_id
stringlengths 16
22
| url
stringlengths 32
65
| title
stringlengths 2
30
| text
stringlengths 100
2.84k
| score
float64 0.5
1
| views
float64 113
18.7k
|
|---|---|---|---|---|---|
20231101.no_449216_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Tydalsdialekt | Tydalsdialekt | Intetkjønnsord bøyes slik: I skåpp (skap), skåppe, flere skåpp, allje skåppa. I bord, borde, fler bord, allje borda. | 0.5 | 125.067726 |
20231101.no_449216_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Tydalsdialekt | Tydalsdialekt | I likhet med andre gamle trøndermål har tydalsmålet kasusbøying av substativ i bestemt form. Det er da dativforma som skiller seg ut fra de oblike kasus. | 0.5 | 125.067726 |
20231101.no_449216_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Tydalsdialekt | Tydalsdialekt | Entall: Hankjønnsord får -a-ending i dativ. Gubbinj drekk vatn, mens me servere kaffe åt gubba. Hunkjønnsord får inj-ending eller ånj-ending i dativ. Kjærringa va lita og Kanna e tom, mens det heiter gubbinj gjekk bortåt kjærringinj og Det e kaffe neppå kanjånj. Intetkjønnsord får a-ending i dativ: Det står smør oppi skåppa. | 0.5 | 125.067726 |
20231101.no_449216_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Tydalsdialekt | Tydalsdialekt | Flertall: Både hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord får endinga -øm i dativ. Hankjønn: Gardænj låg oppå en høg. Dativ: Det bodde my følk på gardøm. Hokjøn: Ho slo dørinj nerr ho gjekk. Dativ: Det va fire glasrutå ti allje dørøm | 0.5 | 125.067726 |
20231101.no_33150_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kumasi | Kumasi | Ifølge ashantienes legender var det i Kumasi Okomfo Anokye mottok Den gylne stol fra gudene, som et symbol på ashantifolkets sjel. Byens største sykehus heter Komfo Anokye Teaching Hospital, og ligger ved stedet hvor han skal ha mottatt stolen. | 0.5 | 124.951071 |
20231101.no_33150_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kumasi | Kumasi | I 1874 ble deler av byen, inkludert det kongelige palasset, ødelagt av britiske styrker. Med unntak av opprørstider ble ashantienes konge tolerert av britene, og hadde en viss makt i regionen. Byen er fortsatt sete for ashantienes konge, som siden Ghana ble selvstendig i 1957 først og fremst har hatt en seremoniell rolle. | 0.5 | 124.951071 |
20231101.no_33150_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kumasi | Kumasi | Den største etniske gruppen er ashanti, men på grunn av tilflytting fra andre deler av landet har andre grupper vokst. | 0.5 | 124.951071 |
20231101.no_33150_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kumasi | Kumasi | Omkring 84 % av befolkningen er kristne og omkring 11 % muslimer; et lite antall mennesker tilhører den tradisjonelle religionen. Byen er anglikansk bispesete og katolsk erkebispesete. | 0.5 | 124.951071 |
20231101.no_33150_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kumasi | Kumasi | På grunn av rike gullårer i området er Kumasi blant de rikeste byene i Ghana. Andre viktige varer er tømmer og kakao. 50 % av Ghanas tømmerindustri er lokalisert i Kumasi, med mer enn 4000 ansatte. | 1 | 124.951071 |
20231101.no_33150_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kumasi | Kumasi | Kumasi har ett offentlig sykehus, Komfo Anokye Teaching Hospital, med 736 senger (1992). I tillegg var det pr. 1992 fem offentlige klinikker og 57 private klinikker. | 0.5 | 124.951071 |
20231101.no_33150_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kumasi | Kumasi | Kwame Nkrumah University of Science and Technology of Ghana (tidligere Kumasi College of Technology) ligger i Kumasi. | 0.5 | 124.951071 |
20231101.no_33150_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kumasi | Kumasi | National Cultural Centre er et museum viet til byens og ashantifolkets historie og kultur. Det har utstillinger av samtidskunst, museumsgjenstander og en rekonstruksjon av en tradisjonell landsby. Senteret ble åpnet i 1951 som Ashanti Cultural Center. I 1963 la president Kwame Nkrumah det under regjeringens ansvar, og ga det nytt navn. | 0.5 | 124.951071 |
20231101.no_33150_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Kumasi | Kumasi | Den lokale fotballklubben er Kumasi Asante Kotoko, som har vunnet flere nasjonale og internasjonale turneringer. De har et stadion som bygget i 1959 og renovert i 1978. Med 100 000 sitteplasser er det landets største idrettsarena. | 0.5 | 124.951071 |
20231101.no_360505_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Juvikingar | Juvikingar | Juvikingar er en roman av Olav Duun, utgitt i 1918. Romanen er det første bindet i seksbindsverket Juvikfolket (1918–1923). | 0.5 | 124.845711 |
20231101.no_360505_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Juvikingar | Juvikingar | Per Anders som er hovedpersonen i første del av boka introduseres etter fire sider. Han lever i overgangen fra 1700-tallet til 1800-tallet, og dør omkring 1814. Etter ham følger de veikere sønnene Jens og Per, før ætta får en oppsving med Pers sønn Anders, som introduseres mot slutten av boka. | 0.5 | 124.845711 |
20231101.no_360505_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Juvikingar | Juvikingar | De første kapitlene åpner med sagn og anekdoter om de eldste av slekten: «Den første juvikingen dei veit å fortele om» var Per. Deretter «Bjønn-Anders» og sønnen «Stor-Per». «Blå-Per var ein av dei siste av gammalkarane». Hans sønn Anders nevnes også summarisk før romanen tar til med Per Anders som den første hovedpersonen, i det første bindet. Per Anders dør omkring 1814. | 0.5 | 124.845711 |
20231101.no_360505_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Juvikingar | Juvikingar | Per Anders representerer gammeltida og den gamle ættekulturen. «De gamle juvikingene har 'den blinde farten' i seg, lever på instinkt, refekterer lite, grubler ikke, angrer aldri. Det bor mye gammel hedendom i dem. Ættens krav er eneste rettesnor.», oppsummerer litteraturhistorikeren Harald Beyer. Per Anders representerer et ideal for forfatteren, og er «et fritt og sterkt menneske», ifølge litteraturhistorikeren Bjarte Birkeland. | 0.5 | 124.845711 |
20231101.no_360505_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Juvikingar | Juvikingar | Arnulf Øverland, som skrev ei bok om Duun i 1926, mener at hovedpersonen «er altfor mønstergyldig som menneske, han kommer aldri i noen situasjon, som han ikke greier.» Per Anders er på sitt vis en rasjonalist og opplysningsmann, med tillit til egne krefter og stor skepsis til hemmende overtro. Han er «konservativ og radikal, rasjonalist og gudfryktig på samme tid.» Dessto sterkere virker den viktige scenen i det andre kapitlet, «Løssi Langnatt», hvor han overnatter i naustet og blir hjemsøkt av noe som han først avfeier som tilfeldige lyder og mørkeredsel, men etter hvert erkjenner at er selve Djevelen, som han overvinner. | 1 | 124.845711 |
20231101.no_360505_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Juvikingar | Juvikingar | Største delen av romanen handler om neste generasjon – sønnene Per og Jens og døtrene Ane og Åsel. Per Anders hadde to barn til; odelsgutten Anders og dattera Beret. De dør tidlig, og spiller ingen særlig rolle i romanen. Når Per Anders dør, prøver sønnene Per og Jens sammen å drive slektsgården videre, men etterhvert viser det seg at ingen av dem lykkes. Per og Jens er svært ulike av sinn. Jens er lite dugende til det daglige slitet på garden; han beskrives som en uvøren galning, med «skryt og gutteaktighet». Samholdet på garden blir satt på prøve når det viser seg at Jens først har satt barn på husmannsjenta Marja, og deretter på tjenestejenta Dåret i Juvika. Jens ordner sjøl opp med det første forholdet, når han dels truer, dels smigrer husmannsgutten Morten Aune til å ta over jenta. Selv om Dåret blir husmor på gården, blir hun ikke møtt med respekt. Heller ikke fra Jens, han forlater henne og gården for å dra på fiske. | 0.5 | 124.845711 |
20231101.no_360505_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Juvikingar | Juvikingar | Per er blitt gift med Valborg, som faren har funnet til han. «Hun er hentet dit, ikke som kone til Per, for han har aldri kjent henne, men som gardkjerring til Juvika.» Hun har en ættestolthet og forpliktelse til gården som er på høyde med den hos svigerfaren. Per lever ikke opp til farens forventninger. Dels er ættestoltheten i ferd med å bli relativisert: «i Per er den tanken begynt å murre at andre mennesker kanskje har en slags rett til å leve, selv om de ikke er født i Juvika.» Dels begynner han å «plagast med noko som liknar samvit, men som like mykje er redsle for magisk gjengjeld.» Per kjøper den nedslitte gården Håberg, som søstera Ane sitter som enke på, og med det flytter slekta og romanserien fra Juvika til Håberg. | 0.5 | 124.845711 |
20231101.no_360505_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Juvikingar | Juvikingar | Romanen slutter med at Per dør, og at den unge sønnen Anders framstår med troverdig voksen autoritet i gravølet. | 0.5 | 124.845711 |
20231101.no_360505_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Juvikingar | Juvikingar | Naturskildringene og naturlyrikken i boka viser til en personifisering av naturen, «i samsvar med slik folk opplevde den i en tid da overtroen hadde sterk makt over menneskesinnet.» | 0.5 | 124.845711 |
20231101.no_524016_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Encomienda | Encomienda | Encomienda-systemet var et formynderskapsystem under den spanske koloniseringen av Amerika, som ble satt i verk av dronning Isabella I av Castilla i 1493 for å gi trygghet til de innfødte og indoktrinere de i den katolske tro. «Encomienda» ble en av de mest ødeleggende institusjoner som ble satt i verk i den nye verden. Systemet fikk en avgjørende rolle i undertrykkingen og utnyttingen av de innfødte, selv om det ikke ble gjort med overlegg fra den spanske kronens side. I dag er historien og kulturen i Latin-Amerika dypt forankret i «encomienda». | 0.5 | 124.49349 |
20231101.no_524016_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Encomienda | Encomienda | Ordene encomienda (verne) og encomendero (agent) kommer av det Spanske verbet encomendar, å overlate/tiltro. «Encomienda» har og vært kalt «repartimiendo-systemet», som betyr fordelingssystemet. | 0.5 | 124.49349 |
20231101.no_524016_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Encomienda | Encomienda | Det skal ha vært Christofer Columbus som selv startet med å praktisere «encomienda». Columbus var en mann av handelstradisjoner. Når han ikke fant politiske enheter å handle med i det han trodde var India, måtte han etablere enhetene selv. | 0.5 | 124.49349 |
20231101.no_524016_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Encomienda | Encomienda | Etableringen av «encomiendas gikk for seg på den måten at de «encomenderos» som hadde tillatelse fra kronen, fordelte de innfødte mellom seg, ofte etter geografisk avgrensning. En slik gruppe ble da en enhet, eller en «encomienda» som en «encomendero» (forpakter) skulle verne om og kristne. De innfødte skulle fortsatt eie jordene sin, men måtte betale for vernet med pliktarbeid til «encomendero». Avtalen kunne gjelde for to eller tre år. Det var ikke snakk om slavearbeid, tvert i mot så hadde kronen lagt ned forbud mot å bruke innfødte som slaver. Selv om det ikke var snakk om slaveri i vanlig forstand var byttehandelen mellom de innfødte og «encomendero» preget av urett. De innfødte «mottok» et nytt livssyn de ikke hadde bedt om i bytte mot overgrep fra andre conquistadorer og mot å utføre et umenneskelig arbeid. | 0.5 | 124.49349 |
20231101.no_524016_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Encomienda | Encomienda | Et hovedformål, for Castilla og senere Spania, med å være i (Vest-)India var å få inn gull. Etter hvert betydde ofte pliktarbeid det samme som gruvearbeid, men pliktarbeid kunne også være arbeide med jorda som «encomendero» rådde over. | 1 | 124.49349 |
20231101.no_524016_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Encomienda | Encomienda | På Hispaniola registrerte en snart at den innfødte befolkningen døde ut. I realiteten ble de innfødte nådeløst utnyttet av «los encomenderos». Conquistadorene utnyttet makten sin som landforpaktere til å ta råderett over mer land fra de innfødte, øke skatter og til slutt tvinge de innfødte over i slaveri. Systemet spredte seg raskt, og det ble raskt slik at når nye spanske arbeidere kom til «den nye verden», skaffet de seg rett til å være «encomendero» istedenfor å arbeide selv. | 0.5 | 124.49349 |
20231101.no_524016_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Encomienda | Encomienda | «Indianernes apostel», dominikanerpresten Bartolomé de las Casas, fordømte oppførselen til de spanske conquistadorene, og fikk i stand et moralfilosofisk ordskifte i Spania som endte med «de nye lovene» i 1542. Tilbakeslaget i systemet begynte da den første visekongen av Peru, Blasco Núñez Vela, forsøkte å tvinge gjennom «de nye lovene». Mange «encomenderos» var uvillige til å rette seg etter «de nye lovene» og gjorde opprør mot Vela. | 0.5 | 124.49349 |
20231101.no_524016_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Encomienda | Encomienda | Over hele Karibien visnet «encomienda-systemet» bort av seg selv allerede etter én generasjon på grunn av fall i befolkningen. Det er derimot uenighet om i hvilken grad «de nye lovene» avskaffet «encomienda-systemet» i andre spanske kolonier i Amerika. Styresmaktene klarte aldri å tvinge «los encomenderos» til å respektere «de nye lovene» fullt ut. Mange hevder likevel at «encomienda» ble avskaffet i siste halvdel av 1500-tallet. | 0.5 | 124.49349 |
20231101.no_524016_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Encomienda | Encomienda | Finn Fuglestad, Latin-Amerika og Karibiens Historie, Cappelen Akademiske Forlag (1994) ISBN 82-456-0000-8 | 0.5 | 124.49349 |
20231101.no_28733_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nikobarene | Nikobarene | Danmark-Norge gjorde et første koloniseringsfremstøt i 1750-årene, under kong Frederik V. I 1755 ble det sendt en ekspedisjon med 82 mann om bord i skipene Kongen af Danmark og Ebenezer fra Trankebar med ordre om å besette Nikobarene. Man gikk i land på "Store Nikobar" (Grand Nicobar) der de fant en god havn ved utløpet av en liten elv i St. Jørgens Kanal. Noen hytter og en liten skanse ble oppført og nyttårsdag 1756 innviet de kolonien Ny Danmark på det de skulle kalle Frederiksøerne. | 0.5 | 123.618021 |
20231101.no_28733_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nikobarene | Nikobarene | Det uvante klimaet krevde hurtig sine ofre. Forsterkningene på 61 mann som kom fra Trankebar den følgende august, fant bare 35 kolonister i live i Ny Danmark. Ti mann ble etterlatt der, og man dro så nordover til en annen av øyene, Nancowry. En ny koloni, Ny Sjælland, ble så anlagt nær dagens Kanlaha på den nærliggende øya Kamorta. Men også her gikk det galt. Noe skyldes at de febersyke kolonistene man hadde etterlatt i Ny Danmark ble evakuert og flyttet til Ny Sjælland, der de smittet de som ennå var friske der. Den lokale befolkning inntok etterhvert en såpass truende holdning at de fleste av de gjenværende gav opp og flyktet til Aceh på Sumatra. Derfra prøvde de senere å vende tilbake, men skipet strandet på Store Nikobar. De av folkene som ikke døde, slapp bort på fremmede skip. De siste overlevende evakuerte med et engelsk skip i april 1759. | 0.5 | 123.618021 |
20231101.no_28733_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nikobarene | Nikobarene | I august 1768 sendte danskene herrnhutermisjonærer fra Trankebar til Nikobarene, ledsaget av en liten tropp soldater. De slo seg ned på Nancowry, men like etter ankomsten tok regntiden riktig fatt og feberen krevde straks sine ofre. Takket være disiplin og fornuftig levevis klarte herrnhuterbrødrene seg bedre enn de første kolonistene. De bygde hus og anla haver og plantasjer og begynte dyrking av kaffe og bomull. | 0.5 | 123.618021 |
20231101.no_28733_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nikobarene | Nikobarene | I juli 1778 ankom en østerriksk fregatt ved Nancowrys havn for å ta Nikobarerne i besittelse. Østerrike hadde fått med seg at Det danske ostindiske kompani i 1772 hadde avsluttet sitt engasjement der, men ikke at den danske statsmakt hadde overtatt ansvaret for kolonien i 1777. Østerrikerne etablerte seg på Kamorta, hvor tidligere Ny Sjælland lå, og kalte den bosetningen de etablerte Kaiserhügel. Kolonien ble oppgitt i 1784. | 0.5 | 123.618021 |
20231101.no_28733_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nikobarene | Nikobarene | Danmark-Norge hadde hele tiden opprettholdt sitt krav. I 1787 oppgav misjonærene sitt arbeide, men den danske militærmakt holdt det gående frem til 1809. | 1 | 123.618021 |
20231101.no_28733_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nikobarene | Nikobarene | I 1831 gjorde Danmark imidlertid et nytt forsøk på å få noe ut av sin koloni. En liten flokk kolonister gikk i land først Nancowry og senere på Kamorta og anla en bosetning der Ny Sjælland og Kaiserhügel hadde vært. De kalte den nye kolonibosetningen Frederikshavn. I 1833 flyttet man bosettingen til et annet sted på øya. Den danske interesse for prosjektet var imidlertid ikke særlig sterk, og i 1837 ble det bestemt å avslutte det hele og hente folket tilbake til Trankebar. | 0.5 | 123.618021 |
20231101.no_28733_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nikobarene | Nikobarene | Men Danmark oppgav ikke sine krav på Nikobarene. I 1845–46 ble det foretatt et nytt og mislykket bosettingsforsøk, på øya Pulomilo ved Lille Nikobar. I 1848 var det hele over. | 0.5 | 123.618021 |
20231101.no_28733_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nikobarene | Nikobarene | I 1868 gav Christian IX avkall på øyene, og i 1869 gikk britene i land og tok øyene i besittelse som en del av Britisk India. Da India senere ble selvstendig, fulgte Nikobarene med. | 0.5 | 123.618021 |
20231101.no_28733_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nikobarene | Nikobarene | I 1991 bestod befolkningen av rundt 65 % egentlige nikobaresere og 35 % innflyttere fra India eller Sri Lanka. | 0.5 | 123.618021 |
20231101.no_1266834_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maquis | Maquis | Store deler av kystområdene ved Middelhavet er dekket av maquis. Denne vegetasjonen er best utviklet i det vestre middelhavsbassenget, spesielt langs kyster mot vest eller sørvest. Den finnes som regel opp til 600 moh, men på noen steder, som Kreta, går den helt opp til 1000 moh. Flere av plantene, som trelyng og jordbærtre, tåler godt brann og spirer etterpå raskt fra stubben. | 0.5 | 122.87901 |
20231101.no_1266834_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maquis | Maquis | Under vårblomstringen er maquisen fargerik med rosa og hvit Cistus, gul Genista, hvit trelyng og blå rosmarin og Teucrium fruticans. Resten av året danner den mørkegrønne maquisen i åssidene kontrast til nakne klipper og uttørkede sletter. Mange av plantene i maquisen inneholder eteriske oljer som dufter sterkt i sommerheten. | 0.5 | 122.87901 |
20231101.no_1266834_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maquis | Maquis | Blader og vekstform hos planteartene i maquisen er tilpasset minst mulig tap av vann i den tørre og hete sommeren. Mange planter har sklerofylle blader som er stive med tykk kutikula og dype spalteåpninger, som er beskyttet av hår. Andre, som trevortemelk og torngyvel, mister bladene før den varmeste årstiden. Maquisplantene tåler ikke mye frost, og snø fører både til frostskader og til at greiner knekker. | 0.5 | 122.87901 |
20231101.no_1266834_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maquis | Maquis | De flerårige plantene starter å vokse igjen samtidig med det første høstregnet. Veksten fortsetter til desember, men stanser i den kaldeste perioden. I de mildeste områdene er det ingen vinterpause. Den viktigste tiden for vekst og blomstring er om våren og inn i begynnelsen av tørketiden, og midt på sommeren stanser veksten helt. Ettårige planter spirer enten om høsten eller våren. De vokser og blomstrer om vinteren og våren, mens fruktmodning og spredning av frø skjer i den tørre årstiden. | 0.5 | 122.87901 |
20231101.no_1266834_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maquis | Maquis | En skiller ofte mellom «høy maquis» og «lav maquis». Høy maquis består av opptil 4–5 m høye trær som jordbærtre, Arbutus andrachne, steineik, kermeseik, fønikiaeiner, judastre, oliven og aleppofuru, samt busker som myrt, trelyng, parykkbusk og spansk gyvel. Lav maquis består av 1,5–2 m høye busker, og vanlige arter er mastikstre, rosmarin, Phlomis fruticosa, Ruscus, Erica, Globularia alypum, Paliurus spina-christi og Cistus. Maquisen består hovedsakelig av vedaktige planter, men i lysninger finnes det både flerårige og ettårige urter, blant annet mange knoll- og løkplanter. | 1 | 122.87901 |
20231101.no_1266834_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maquis | Maquis | Andre vanlige busker og trær er Rhamnus alaternus, laurbærkrossved, Phillyrea latifolia, Daphne gnidium og korkeik. Maquisen har også mange klatreplanter, som eføy, Asparagus acutifolius, Rubia peregrina, Lonicera implexa, Smilax aspera og Rosa sempervirens. De to sistnevnte har kvasse torner og bidrar sterkt til å gjøre maquisen nesten ugjennomtrengelig. | 0.5 | 122.87901 |
20231101.no_1266834_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maquis | Maquis | På de kjøligste stedene finner en laurbær og de løvfellende trærne terpentintre og mannaask, mens typiske arter for de varmeste områdene er trevortemelk, Juniperus macrocarpa, johannesbrødtre, Phillyrea angustifolia, Anthyllis barba-jovis og dvergpalme. Noen steder er dominert av gulblomstrede busker i erteblomstfamilien, som Calicotome, Cytisus og spansk gyvel. Cistus er typisk for steder der det ofte brenner. | 0.5 | 122.87901 |
20231101.no_1266834_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maquis | Maquis | I de supra- og submediterrane sonene, høyere til fjells, eller lenger mot nord, med lavere temperatur og mer nedbør, finnes det vegetasjon som ligner på maquis, men som ikke hører under definisjonen. Her er det en blanding av eviggrønne og løvfellende busker. Typiske arter på Balkan er kermeseik, middelhavseiner, makedoniaeik, orientagnbøk, europahumlebøk, terpentintre, buksbom, Berberis cretica, Paliurus spina-christi, Pyrus spinosa og rosearter. | 0.5 | 122.87901 |
20231101.no_1266834_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Maquis | Maquis | I Italia er det to hovedtyper av denne pseudo-maquisen. Den ene typen er dominert av buksbom sammen med steineik, terpentintre, middelhavseiner, torngyvel, vintersar og arter i solrosefamilien. Den andre typen danner en overgang til de vesteuropeiske heiene med gulltorn som den viktigste arten. Vanlige arter i pseudomaquis på Den iberiske halvøy er prydblåhegg, portugalhegg og kristtorn. | 0.5 | 122.87901 |
20231101.no_104498_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moesia | Moesia | Moesia (latin: Mœsia, gresk: Μοισία) var i antikken en oldtidsregion og senere en romersk provins som lå på Balkan, begrenset av Balkanfjellene (Haemus) og Šar (Scardus, Scordus, Scodrus) i sør, elven Drina (Drinus) i vest, elven Donau i nord og Svartehavet i øst. Det omfattet områdene av dagens sørlige Serbia (Moesia Superior), den nordlige delen av republikken Makedonia, nordlige Bulgaria, rumenske Dobrudsja, sørlige Moldova og Budjak (Nedre Moesia). I antikken var det for det meste befolket av trakiske folkeslag, og hadde navn etter moeserne, en trakisk stamme som bodde der. | 0.5 | 122.295137 |
20231101.no_104498_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moesia | Moesia | I henhold til de geografiske kildene i antikken var Moesia grenset i sør av fjellene Haemus (Balkan) og Scardus (Šar), i vest av elven Drinus (Drina), i nord av elven Donaris (Donau) og i øst av Euxine (Svartehavet). | 0.5 | 122.295137 |
20231101.no_104498_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moesia | Moesia | Denne store regionen var befolket vekselvis av trakere, dakere, («trakiske dakere»), illyrere og trakisk-illyriske folkeslag. Navnet på regionen, Moesia, kommer fra moesi, moesiere, et trakisk-dakisk folk eller stamme som levde i området før den romerske erobringen. | 0.5 | 122.295137 |
20231101.no_104498_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moesia | Moesia | Deler av Moesia tilhørte herredømmet til Burebista, en getisk konge som etablerte sitt styre over en større del av nordlige Balkan mellom 82 og 44 f.Kr. Han ledet et plyndring og erobringstokt over sentrale og sørøstlige Europa, og underkastet de fleste av nabostammene. Etter at han ble myrdet av en sine egne, ble riket delt opp i en rekke mindre småstater. | 0.5 | 122.295137 |
20231101.no_104498_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moesia | Moesia | I 75 f.Kr. ledet Gaius Scribonius Curio, prokonsul av Makedonia, en romersk hær så langt av sted som til Donau og fikk en militær seier over innbyggerne som ble endelig underkastet av Marcus Licinius Crassus, sønnesønn av triumvir og senere også prokonsul av Makedonia under styret til Augustus ca. 29 f.Kr. Regionen ble imidlertid ikke anerkjent som en romersk provins før i de siste årene av Augustus' styre; i 6 e.Kr., nevnt av dens guvernør, Aulus Caecina Severus. Som provins var Moesia underlagt en keiserlig konsulær legat (som antagelig også hadde kontroll over Akhaia og Makedonia). | 1 | 122.295137 |
20231101.no_104498_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moesia | Moesia | I år 86 e.Kr. beordret den dakiske kongen Duras sine tropper til angripe romerske Moesia. Etter dette angrepet kom den romerske keiseren Domitian personlig til Moesia og reorganiserte landet i 87 til to provinser, delt av elvene Cebrus (Ciabrus): i vest til Moesia Superior (Øvre Moesia) og i øst til Moesia Inferior (Nedre Moesia), også kalt for Ripa Thracia. Hver av styrt av en keiserlig konsulær legat og prokurator. | 0.5 | 122.295137 |
20231101.no_104498_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moesia | Moesia | Fra Moesia begynte Domitian å planlegge framtidige hærtokt mot Dakia og ved 87 begynte han en sterk offensiv ved å beordre general Cornelius Fuscus til å angripe. Sommeren 87 ledet Fuscus fem eller seks legioner over Donau. Krigen mot Dakia endte uten et endelige resultat, og Decebalus (død 106), den dakiske kongen, inngikk fredsbetingelsene i 89 som partene ble enige om ved krigens slutt, og som han raskt brøt. | 0.5 | 122.295137 |
20231101.no_104498_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moesia | Moesia | Keiser Trajan kom senere til Moesia, og hans lanserte sin første militære kampanje mot det dakiske kongedømme i mars-mai 101. Han krysset over til nordbredden av Donau og beseiret den dakiske hæren ved Tapae, et fjellpass i Karpatene (se Andre slag ved Tapae). Trajans tropper beseiret i andre møte, og keiseren avsto fra ytterligere krigføring for et år slik at hans soldater kunne leges, foresterkes og omgrupperes. | 0.5 | 122.295137 |
20231101.no_104498_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Moesia | Moesia | Trajan dro tilbake til Roma i triumf og ble gitt tittelen Dacicus Maximus. Seieren ble feiret med minnemonumentet Tropaeum Traiani. Imidlertid angrep Decebalus i 105 mot romersk territorium ved å forsøke å utløse et opprør blant en del av stammene nord for elven mot Romerriket. Trajan måtte dra ut i krigen igjen og etter å ha byggingen av sin store bro over Donau, formgitt av den gresksyriske arkitekten Apollodoros fra Damaskus, erobret han deler av Dakia i 106 (se også Andre dakiske krig). | 0.5 | 122.295137 |
20231101.no_1134302_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/E-Boks | E-Boks | e-Boks er en dansk webapplikasjon. Produktet er en digital postkasse, hvor personer og virksomheter med et dansk CPR- eller CVR-nummer kan velge å motta og deretter lagre post fra danske virksomheter, kommuner og offentlige institusjoner som er tilsluttet produktet. Typiske dokumenter er utskrifter fra kommunen, kontoutskrifter og lønnsslipper. Dokumentene gjøres tilgjengelig for brukerne i PDF-format. | 0.5 | 122.178482 |
20231101.no_1134302_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/E-Boks | E-Boks | Systemet ble opprinnelig oppfunnet i år 2000 av to ansatte i KMD. KMD var en del av eierkretsen inntil mars 2009. I dag er e-Boks AS et selvstendig selskap som er eiet av Nets og PostNord. | 0.5 | 122.178482 |
20231101.no_1134302_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/E-Boks | E-Boks | e-Boks' kjerneydelse er å tilby gratis mottagelse og oppbevaring av post fra tilsluttede avsendere. Avsendere betaler porto for forsendelsene, som er lavere enn omkostningene ved å utskrive og sende et tilsvarende dokument med brevpost. | 0.5 | 122.178482 |
20231101.no_1134302_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/E-Boks | E-Boks | e-Boks hadde ultimo 2009 mer end 2,4 millioner danske brukere og er dermed en av Danmarks mere utbredte digitale selvbetjeningsløsninger. | 0.5 | 122.178482 |
20231101.no_1134302_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/E-Boks | E-Boks | De virksomheter og myndigheter som har tilsluttet seg e-Boks som avsendere, er blant de som utsender flest vinduskonvolutter i Danmark. Utsendelsen av post via e-Boks sparte således miljøet for et CO2-utslipp på ca. 1 650 tonn i 2008 ifølge en undersøkelse foretatt av rådgivningsvirksomheten FORCE Technology. | 1 | 122.178482 |
20231101.no_1134302_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/E-Boks | E-Boks | De danske kommuner tilbød tidlig å sende dokumenter via e-Boks, og en lang rekke aktører i finanssektoren tilsluttet seg umiddelbart etter, i hvilken forbindelse Nets ble medeier av virksomheten og produktet. | 0.5 | 122.178482 |
20231101.no_1134302_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/E-Boks | E-Boks | I 2005 gjennomførte Økonomistyrelsen, som driver statens lønnssystem, prosjektet Digitale lønsedler i staten, hvoretter 215 000 statsansatte utelukkende mottok deres lønnsslipper i e-Boks. Prosjektet fordret en endring av reglene på området, så arbeidsgivere ble fritatt for ansvaret for å levere en papirlønnsslipp når lønnsslippen i stedet ble stilt til rådighet i digital form. Denne regelendring har åpnet opp for at andre arbeidsgivere kan velge utelukkende å tilby lønnsslipper i e-Boks. | 0.5 | 122.178482 |
20231101.no_1134302_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/E-Boks | E-Boks | I mai 2009 valgte Økonomistyrelsen e-Boks til å utvikle og drive en fellesoffentlig digital dokumentboks, som tillater alle myndigheter å kommunisere med borgere og virksomheter gjennom én kanal. Løsningen forventes å kunne tas i bruk av noen myndigheter i 2010. | 0.5 | 122.178482 |
20231101.no_1134302_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/E-Boks | E-Boks | e-Boks har spilt en vesentlig rolle i utbredelse av begge de konkurrerende login-produkter digital signatur og net-ID. | 0.5 | 122.178482 |
20231101.no_25474_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilombudet | Sivilombudet | at embets- og tjenestemenn og andre som virker i forvaltningens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter, samt | 0.5 | 121.837556 |
20231101.no_25474_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilombudet | Sivilombudet | Sivilombudet har med mandat fra FN ansvar som nasjonal forebyggende mekanisme mot tortur. En egen enhet ved sivilombudsmannens kontor besøker steder hvor folk er berøvet friheten, som fengsler og psykisk helse-institusjoner. | 0.5 | 121.837556 |
20231101.no_25474_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilombudet | Sivilombudet | Arbeidet med torturforebygging er lovfestet i Sivilombudsmannsloven § 3 c. og med henvisning til FNs torturkonvensjon av 1984 og tilhørende valgfri protokoll av 2002. | 0.5 | 121.837556 |
20231101.no_25474_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilombudet | Sivilombudet | Ombudet kan ta saker opp til behandling etter klage eller av eget tiltak; i første fall gjelder en klagefrist av ett år. | 0.5 | 121.837556 |
20231101.no_25474_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilombudet | Sivilombudet | Ombudet har rett til å kreve utlevert alle typer opplysninger. Saksbehandlingen kan ende med at Sivilombudet avgir en uttalelse, f.eks. om forvaltningen har brutt lovverket, om det bør ytes erstatning osv. Fordi Sivilombudet er Stortingets tillitsmann og dermed ikke selv en del av forvaltningen er ikke Sivilombudets uttalelser automatisk juridisk bindende. Stortinget har imidlertid forutsatt at forvaltningen skal rette seg etter Sivilombudets uttalelser, noe som tilnærmet alltid blir gjort. De sakene Sivilombudet tar til behandling kan i mange tilfeller eventuelt bringes inn for domstolene om nødvendig for å få en rettslig bindende avgjørelse. Dersom Sivilombudet anbefaler en privat part å anlegge søksmål, vil vedkommende få innvilget fri sakførsel uten behovsprøving. | 1 | 121.837556 |
20231101.no_25474_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilombudet | Sivilombudet | avgjørelser truffet av kommunestyre eller fylkesting – men bare for avgjørelser som etter bestemmelser i lov bare kan treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv. Ombudsmannen kan da likevel ta opp saken til behandling av eget tiltak hvis han finner at hensynet til rettssikkerheten eller andre særlige grunner tilsier det. | 0.5 | 121.837556 |
20231101.no_25474_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilombudet | Sivilombudet | Tidligere var også saker som hørte under Ombudsmannen for Forsvaret og Ombudsmannen for sivile vernepliktige unntatt, men det er endret fra 1. oktober 2021. | 0.5 | 121.837556 |
20231101.no_25474_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilombudet | Sivilombudet | Sivilombudet har ingen formell kompetanse til å overprøve eller tilsidesette forvaltningens avgjørelser. Ombudet «kan hos offentlige tjenestemenn og hos alle andre som virker i forvaltningens tjeneste, kreve de opplysninger han trenger for å kunne utføre sitt verv» (§ 7 første setning), men kan bare «påpeke at det er gjort feil eller utvist forsømmelig forhold i den offentlige forvaltning» (§ 10, andre avsnitt, første setning). | 0.5 | 121.837556 |
20231101.no_25474_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Sivilombudet | Sivilombudet | Men i forarbeidene til denne bestemmelsen (Ot.pr. nr. 30, 1959-1960, merknad til § 10) uttales at «det er en grunnleggende forutsetning for hele ordningen at både klageren og vedkommende forvaltningsmyndighet i alminnelighet vil godta og bøye seg for hans oppfatning». Som nasjonal forebyggende mekanisme kan Ombudet gi anbefalinger med sikte på å bedre behandlingen av og forholdene for frihetsberøvede og forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (§ 10 siste avsnitt). | 0.5 | 121.837556 |
20231101.no_1140694_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsformidling | Forskningsformidling | Forskningsformidling er å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger fra spesialisert vitenskap til personer utenfor faget. Forskningsformidling inkluderer bidrag til samfunnsdebatt med argumentasjon hentet fra forskningen. Det kan både dreie seg om formidling av etablerte innsikter i faget og resultater fra nyere forskning. Tidligere var det vanligere å bruke ordet folkeopplysning, men har også vært kjent som popularisering av forskning. | 0.5 | 121.64394 |
20231101.no_1140694_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsformidling | Forskningsformidling | Dagens lov om universiteter og høyskoler §1-3 (§1-3 om institusjonenes virksomhet) gjør det klart at universiteter og høyskoler skal bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Mange forskningsinstitusjoner overlater ansvar for formidling av forskning til andre enn forskerne selv, så som informasjonskonsulenter, kommunikasjonstab og forskningsjournalister. Det er derfor foreslått å bruke det utvidede begrepet forskningskommunikasjon om formidling av forskningsbasert kunnskap til allmenheten. | 0.5 | 121.64394 |
20231101.no_1140694_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsformidling | Forskningsformidling | Norges forskningsråd har en videre definisjon av forskningsformidling, og regner også forskeres formidling til andre forskere som en del av forskningsformidlingen. «Forskningsformidling og -kommunikasjon kan defineres ut fra målgruppene aktivitetene er rettet mot. Den kan være allmennrettet mot det brede publikum, brukerrettet mot forvaltning, næringsliv, offentlig sektor og andre som har bruk for kunnskapen i utøvelsen av sitt yrke eller sin profesjon, eller forskerrettet, det vil si fra forskere rettet mot andre forskere i form av vitenskapelig publisering, fagbøker, forelesninger etc.» | 0.5 | 121.64394 |
20231101.no_1140694_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsformidling | Forskningsformidling | Nettstedet forskning.no driver mest forskningsjournalistikk, men legger også ut artikler og innlegg av forskere som ikke er skrevet av journalister. | 0.5 | 121.64394 |
20231101.no_1140694_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsformidling | Forskningsformidling | Mange forskere blogger om faget sitt. I noen eksempler er naturvitenforskningsformidlingsbloggen kollokvium.no og geoforskning.no | 1 | 121.64394 |
20231101.no_1140694_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsformidling | Forskningsformidling | Audun Farbrot Forskningskommunikasjon : praktisk håndbok for forskere og kommunikasjonsrådgivere Cappelen Damm akademisk, 2014 ISBN 978-82-02-41179-4 | 0.5 | 121.64394 |
20231101.no_1140694_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsformidling | Forskningsformidling | Finn Wisløff, Sigbjørn Fossum Forskning viser at- ? : vurdering og formidling av medisinske forskningsresultater, 2012 ISBN 978-82-05-42551-4 | 0.5 | 121.64394 |
20231101.no_1140694_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsformidling | Forskningsformidling | Sara Brinch og Gunnar Iversen Populær vitenskap: fjernsynet i kunnskapssamfunnet (om hvordan formidles forskningsresultater og kunnskap i norsk fjernsyn) Høyskoleforlaget 2010 ISBN 978-82-7634-845-3 | 0.5 | 121.64394 |
20231101.no_1140694_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Forskningsformidling | Forskningsformidling | Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling (den første norske strategien for forskningsformdiling fra 1996 | 0.5 | 121.64394 |
20231101.no_742410_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Folegandros | Folegandros | Fra 1912 til 1998 ble øya delt inn i de to samfunnene Khora og Ano Meria, men fra den kommunale reformen i 1997 ble de slått sammen og dannet to kommunale distrikter. Det bor 667 innbyggere i de tre største landsbyene hele året, fordelt på 374 i Khora og 293 i Ano Meria. | 0.5 | 121.367552 |
20231101.no_742410_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Folegandros | Folegandros | Khora, som egentlig heter for Folegandros (Χώρα Φολεγάνδρου) som øya, er hovedstaden og sete for de lokale myndighetene. Den er lokalisert rundt 3,5 km nordvest for havnebyen Karavostasis, og ligger dramatisk på kanten av en 200 meter klippe over havet. Marco Sañudo var i Khora i 1212 med på å bygge byen som en befestet lokalisering som beskyttelse mot piratangrep. De ytterste husene er eksempelvis bygget sammen og har ingen vinduer vendt utover som en forsvarsmur. Stedet er tilgjengelig gjennom kun to porter. Frøst på slutten av 1700-tallet ebbet faren for angrep ut. | 0.5 | 121.367552 |
20231101.no_742410_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Folegandros | Folegandros | Ano Meria, den nest største byen på Folegandros, og ligger 6 km fra Khora i den vestlige delen av øya. Ano Meria har ikke egentlig sentrum og husene spredt over mer enn 2 km langs en fjellrygg. Livene til beboerne var fram til noen år siden i stor grad innrettet på selvforsyning i landbruksprodukter og husdyr. | 0.5 | 121.367552 |
20231101.no_742410_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Folegandros | Folegandros | Folkeminnemuseet (Οικολογικό Λαογραφικό Μουσείο Φολεγάνδρου) ble etablert i 1988 i Ano Meria i et typisk gårdshus fra 1800-tallet. Med økonomisk støtte fra det greske kulturdepartement ble det i 1985 kjøpt en gammel, forlatt gård med 1200 m² med eiendom. Hensikten er å vise fram det tradisjonelle greske øylivet fra middelalderen og fram til midten av 1900-tallet da livet var preget av mangel på skipsfart og handel, stadig utsatt for piratangrep og sterkt begrenset levestandard. | 0.5 | 121.367552 |
20231101.no_742410_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Folegandros | Folegandros | Kirken Panagia ligger rett under det gamle akropolis, som nå heter Paliokastro, og er bygget på ruinene av et gammelt tempel for gudene Artemis og Apollon. Kirken ble reist for et nonnekloster, og av en inskripsjon i marmor ble kirken renovert i 1687. Basilikaen har flere kupler og klokketårnet står ved siden av. I sin nåværende form er kirken et resultat av renovering i årene 1816-1821. | 1 | 121.367552 |
20231101.no_742410_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Folegandros | Folegandros | Krysosfilia (Χρυσοσπηλιά, «Gullgrotten») er som navnet antyder en grotte som ligger rundt 30 meter over havet og er mer enn 300 meter dyp. Den består av to kamre som er knyttet sammen av en korridor. I det første kammeret, 100 ganger 50 meter, var det en sisterne i romersk tid. Her det funnet et levninger av et menneske. Bakken er strødd med skjell. I det andre kammeret, rundt 70 meter langt, er det stalaktitter. Det spesielle med grotten er at det funnes mer enn 400 inngraverte navn fra 300-tallet f.Kr. De fleste er mannsnavn og uten etternavn, og de tolkes som opprinnelig fra øyene i sørlige Egeerhavet og fra Kreta. Det kan tolkes at som at grotten ble oppfattet som viktig i en rituell mysteriekult, noe som også finnes antydet hos den antikke historikeren Eforos fra Kyme. Det er ankomst fra sjøkanten i godt vær og det er hogd ut en trapp ved inngangen, men grotten kan ikke besøkes så lenge det foregår arkeologiske og speleologiske undersøkelser. | 0.5 | 121.367552 |
20231101.no_742410_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Folegandros | Folegandros | Øya er gold, tørr og bratt, og det er bygget terrasser i den kuperte østlige delen av den. Jordbruk er fortsatt en viktig næring, men i dag drives det hovedsakelig for selvhushold. Det dyrkes korn, belgfrukter, grønnsaker, og løk, foruten vinranker, oliven- og fikentrær. Beitende geiter gir både kjøtt og melk til osteproduksjon. Siden 1980-tallet har også turisme fått en liten betydning, men sysselsetter fortsatt kun noen få personer. | 0.5 | 121.367552 |
20231101.no_742410_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Folegandros | Folegandros | Folegandros er kun tilgjengelig med båt, men grunnet værforholdene og den ubeskyttede havnen kan det tidvis være forsinkelser. Det finnes ferjebindelser som knytter øya til Milos og Pireus, samt Sikinos og Ios. | 0.5 | 121.367552 |
20231101.no_742410_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Folegandros | Folegandros | Folegandros er et viktig stoppested for trekkfugler. Den ekstreme vest- og sørsiden av øya er utpekt som et Natura 2000-område: Folegandros øst til Sikinos vest (Φολέγανδρος ανατολική μέχρι δυτική Σίκινο) GR 4220004, og som et IBA («Viktig fugleområde»), klassifisert som GR 157 øygruppen Ios, Sikinos og Folegandros. | 0.5 | 121.367552 |
20231101.no_1351087_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/MDPI | MDPI | Fosso og Nøland skriver at «MDPI er kjent for å lansere himmelvide tidsskrifter, ofte basert på vage og korte navn, som kan bety hva som helst. Eksempler på slike sekkeposter er tidsskriftene 'oppfinnelser', 'teknologier', 'systemer' og 'utfordringer'. Dette minner mer om forretningsutvikling enn om forskning», at «MDPIs strategi er å bombardere akademikere med e-poster og lokkemidler», at «det brukes kinesiske assistentredaktører uten vitenskapelig trening. Hovedredaktørene er kun figurative navn i skyggen – de slipper å ta seg av vurderingsprosessen og slipper å velge ut andre som skal vurdere manuskriptene. MDPI forteller ingenting om sine interne rutiner eller algoritmer. Dessuten er fagfellevurdering en 'plage' som reduserer deres inntekter». De konkluderer med at «MDPI er en pengemaskin som drives av det totale antallet aksepterte artikler, ikke av kvalitet». | 0.5 | 120.588522 |
20231101.no_1351087_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/MDPI | MDPI | I 2021 skrev Fosso og Nøland at MDPIs vekst «kan nesten alene forklares av forlagets aggressive fokus på spesialutgivelser, eller såkalte 'special issues'» og at «taktikken er å oversvømme markedet med hastepubliserte spesialnumre for ren profitt. Du som forsker kan oppfattes som en brikke i et større spill om penger og markedsandeler.» Forskerne Anders Skyrud Danielsen og Lars Mølgaard Saxhaug uttalte at MDPI har «beveget seg bort fra rollen som en seriøs vitenskapelig forlegger og over i en slags pengemaskinsvindel». | 0.5 | 120.588522 |
20231101.no_1351087_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/MDPI | MDPI | MDPI har publisert flere kontroversielle artikler som har blitt beskrevet som pseudovitenskap. Ifølge Martin Haspelmath er MDPIs forretningsmodell å «starte et stort antall nye tidsskrifter og håpe at noen av dem lykkes og tjener inn penger. For eksempel har MDPIs tidsskrift Languages ikke engang en redaktør ennå. Dette minner selvfølgelig om søppelpost-forretningsmodellen». Faktisk.no nevnte i 2020 MDPI i forbindelse med spredning av konspirasjonsteorier om Bill Gates og vaksiner, og beskrev det som et omstridt forlag. | 0.5 | 120.588522 |
20231101.no_1351087_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/MDPI | MDPI | Simen Ådnøy Ellingsen har kritisert tilhengere av publisering med forfatterbetaling for å «[gå] rett i garnet til kommersielle og like grådige OA-forlag» som MDPI, og skrevet om sin erfaring med MDPI: «Som gratisarbeidende ekspert ga de meg én uke (!) til jobben. Det vanlige er minst en måned. Det tar flere timer å lese en artikkel grundig og skrive rapport, så åpenbart har journalen ingen interesse av gode rapporter. Jeg gjorde imidlertid en grundig jobb, og anbefalte refusjon. Etter to revisjoner der jeg fortsatt hadde innvendinger, ble artikkelen ganske enkelt publisert uten noen kommentar. Noen faktisk redaktør var jeg ikke i kontakt med». | 0.5 | 120.588522 |
20231101.no_1351087_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/MDPI | MDPI | I 2017 skrev Jeffrey Beall at MDPI var et av forlagene som hadde trakassert hans arbeidsgiver og tvunget ham til å nedlegge listen over røverforlag; ifølge Beall hadde MDPI «prøvd å være så plagsom som mulig» i håp om at universitetsledelsen ville bli så lei av alle henvendelsene at de bragte ham til taushet. | 1 | 120.588522 |
20231101.no_1351087_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/MDPI | MDPI | I 2018 fratrådte ti redaktører i tidsskriftet Nutrients i protest mot at de ble tvunget til å publisere «søppelforskning». Ifølge Fosso og Nøland velger mange norske forskere å «boikotte fagfelleevaluering eller redaktørarbeid for forlagets tidsskrifter». | 0.5 | 120.588522 |