_id
stringlengths 16
22
| url
stringlengths 32
65
| title
stringlengths 2
30
| text
stringlengths 100
2.84k
| score
float64 0.5
1
| views
float64 113
18.7k
|
|---|---|---|---|---|---|
20231101.no_43861_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Valdensere | Valdensere | Etterhvert hadde mange av dem knyttet forbindelser med reformasjonskirkene i Sveits og Frankrike. På en synode 1532 vedtok de en bekjennelse og kirkeordning av kalvinsk type. Det ble dannet kirker hvorav flere eksisterer den dag i dag. Noen av de mest kjente kirkene fins i Italia, der de driver en teologiskole i Firenze. | 0.5 | 115.182472 |
20231101.no_599466_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | Gjellebue | Gjellebuer, viceralbuer eller svelgbuer er en struktur i svelget hos alle ryggstrengdyr som stiver opp svelget mellom gjelleåpningene. Hos beinfisk er gjellebuene av beinvev, mens hos mer primitive gruppene (bruskfisk, kjeveløs fisk, lansettfisk og larver av sekkdyr) er gjellebuene av brusk eller bruskliknende materiale. Gjellebuene er best utviklet hos virveldyr, men er tilbakedannet hos firbente virveldyr, slik at bare fisk har slike i voksen alder. Gjellebuene forekommer på fosterstadiet også hos de landlevende virveldyrene, og gir opphav til en rekke strukturer som kjeven, ansiktskjelettet, stemmebånd, skjoldbruskkjertelen og knoklene i mellomøret under fosterutviklingen. | 0.5 | 115.077112 |
20231101.no_599466_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | Gjellebue | Begrepet «viceralbuer» brukes gjerne om hele strukturen som befinner seg mellom to gjelleåpninger, både skjelett, blodårer og muskler. Uttrykket «gjellebuer» henviser vanligvis til selve knokkelen eller knoklene i hver bue, eller til blodåren som går gjennom hele strukturen og forsyner gjellen med blod. Blodårene deles opp i en afferent (til-) del på nedsiden og en efferent (fra-) del på oversiden. I komparativ anatomi har arteriebuene også nummerering fra første arteriebue bak gjellene og bakover. Hver viceralbue har også sin dedikerte nerve. Hos virveldyr springer disse direkte ut fra hjernen og kalles hjernenervene. Disse nummereres også med romertall fra I og bakover, men har ikke sammenfallende nummer med blodårene. | 0.5 | 115.077112 |
20231101.no_599466_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | Gjellebue | De fleste beinfisk har bare tre gjeller omgitt av gjellebuer på hver side, til sammen 4 buer, men lungefisker har 6 buer (men bare tre fuknsjonelle gjeller). Bruskfisk har 6 eller 7, og kjeveløse fisker har fra 6 par hos niøye til 16 par hos enkelte slimåler. Virveldyrenes forfedre hadde trolig enda flere flere par, og lansettfiskene kan ha opptil 50 par med gjeller. Fiskene bruker sine gjeller til å puste med og har frynsete, blodrike gjeller festet til gjellebuene, mens sekkdyr og lansettfisker er filterspisere og har et bånd av slim som løper langs gjellebuene og fører matpartikler som fanges opp i gjellene ned til tarmsystemet som et slags samlebånd. | 0.5 | 115.077112 |
20231101.no_599466_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | Gjellebue | Langs hver gjellebue løper det en arterie. Disse arteriene greiner direkte av fra aorta. Også disse omtales som gjellebuer. Blod fra kroppen pumpes fra hjertet og opp langs dyrets midtakse og greiner ut til hver side. Vann pumpes inn gjennom munnen og presses ut av gjelleåpningene i svelget, slik at friskt vann hele tiden strømmer forbi gjelleåpningene mellom gjellebuene. Blodårene har en rekke utposinger og forgreininger, og hos mange fisker er gjellebueknoklene utstyrt med tannliknende utvekster som gjør at blodårene har størst mulig overflate ut mot vannet for opptak av oksygen og utstilling av karbondioksid og ammoniakk. Hos noen grupper av niøyer, amfibier og enkelte primitive beinfisk (bikirer, lungefisk og knivfisk) har ytre gjeller på larvestadiet. Disse gjellene vokser som utvekster fra de virkelige gjellebuene, og tilbakedannes hos de voksne dyrene. Noen salamandere (for eksempel axolotl og mudpuppy) er neotene og beholdet de ytre gjellene hele livet. | 0.5 | 115.077112 |
20231101.no_599466_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | Gjellebue | På innsiden av gjellebuene, inn mot svelget, har mange arter av beinfisk en serie pigger eller staver som beskytter gjellene når fisken spiser. Antall og lengde på disse avhenger av hva fisken spiser, og stavene brukes som brukes ofte som en måte å identifisere arter ut fra skjelettmateriale. | 1 | 115.077112 |
20231101.no_599466_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | Gjellebue | Hver gjellebue består av en øvre og en nedre del. Disse kan være sammenvokste og utgjøre en enkelt knokkel eller være to separate deler. Hos en del fisk er det hengslet mellom den øverste og nederste delen, slik at svelget har en grad av fleksiblitet. | 0.5 | 115.077112 |
20231101.no_599466_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | Gjellebue | Den evolusjonære sammenhengen mellom gjellebuer og kjever hos virveldyr var en av de første større sammenhengene som ble kartlagt gjennom komparativ anatomi. Den fremste gjellebueparet hos kjeveløs fisk støttet opp tannbærende lepper som tjente som de første kjevene. Leddet mellom øverste og nederste del av gjellebuen tillot disse fiskene å bite med kjeven. Gjellebuene bak ble redusert til bare det øverste elementet, som festet kjeveleddet til hjernekassen. Dette elementet kalles hyoidia hos fisk og omtales som hyoidbuen i embryologi. Den nedre delen utgjør tungebeinet. | 0.5 | 115.077112 |
20231101.no_599466_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | Gjellebue | Tenner i ganen er vanlig hos mange beinfisker, og flere grupper har tenner også på gjellebuer lengre bakover i svelget. Der gjellebuene er hengslet mellom en øvre og nedre del kan disse utgjør en slags «ekstra kjever». Særlig hos ciklider i Malawisjøen har en del arter der de fremste kjevene er spesialiserte fangstredskaper, mens tygging fåregår lengre bak med andre gjellebuer. | 0.5 | 115.077112 |
20231101.no_599466_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Gjellebue | Gjellebue | Strukturen med en løs overkjeve festet fremst i hodeskallen og til hjernekassen via hyoidia finnes hos bruskfisk. Hos beinfisk er den øvre og nedre delen av gjellebuen erstattet av et tannbærende hudbein. De tidlige panserpaddene utviklet et fast skalletak der hudbeina over hjernekassen og hudbeina til overkjeven er en sammenvokst hodeskalle, mens kjeveleddet fortsatt besto av den øvre og nedre elementet av gjellebuen, kalt os quadrate (øverst) og os articulare i underkjeven. Dette systemet finnes finner vi hos amfibier, krypdyr og fugl og fantes hos de pattedyrliknende krypdyrene. Fordi overkjeven var vokst fast i hodeskallen, var ikke lenger hyoidia nødvendig for å stabilisere ansiktsskjelettet til hjernekassa og kunne i stedet overføre vibrasjoner i luft fra sprøytehullet til indreøret og kalles søylebeinet hos amfibier, krypdyr og fugler. Hos de forløperne til pattedyrene overtok overtok tannbeinet i underkjeven og tinningbeinet leddfunksjonen, og de to skjelettelementene som hadde vært kjeveledd endte opp sammen med columella som de tre knoklene i mellomøret som henholdsvis hammeren (os articulare), ambolten ( os quadrate) og stigbøylen (os stapes). | 0.5 | 115.077112 |
20231101.no_1770332_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfabrikk | Trollfabrikk | En trollfabrikk (også kalt løgnfabrikk) er en bedrift som har som mål å påvirke nettbrukere i den retning oppdragsgiverne ønsker. Virksomheten benytter seg særlig av masseproduksjon av «trolling», | 0.5 | 114.995465 |
20231101.no_1770332_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfabrikk | Trollfabrikk | I en rekke land har det blitt avslørt trollfabrikker; herunder også grupperinger som driver aktiv påvirkning og som er støttet av statlige myndigheter. Nedenfor følger noen kjente eksempler. | 0.5 | 114.995465 |
20231101.no_1770332_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfabrikk | Trollfabrikk | Den mest kjente trollfabrikken er Internet Research Agency (IRA) i St. Petersburg i Russland, som har opprettet falske konti på sosiale medier og debattforum for å fremme politikk til støtte for russiske myndigheters strategiske mål. Løgnfabrikken har spredt propaganda og desinformasjon gjennom koordinerte operasjoner og skjulte påvirkningskampanjer. Falske nettsteder, artikler, innlegg, kommentarer og brukerprofiler har forsterket kranglingen om omstridte temaer i vestlige land og skapt uro og tvil blant annet knyttet til Russlands annektering av Krim i 2014, Brexit-avstemningen i Storbritannia i 2016, presidentvalget i USA i 2016, De gule vestene i Frankrike i 2018, vaksinemotstand under koronapandemien fra 2020 og Russlands krig mot Ukraina i 2022. «Den russiske web-brigaden» er en annen trollfabrikk som organiserer kommentatorer i grupper som bidrar på nettforum og blogger og er knyttet til russiske myndigheter. | 0.5 | 114.995465 |
20231101.no_1770332_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfabrikk | Trollfabrikk | I 2005 ble det klart at det kinesiske kommunistpartiet støttet en modell for nettovervåkning utprøvd i Nanjing i Jiangsu-provinsen. Studenter fikk, ifølge utenforstående, 5 mao tilsvarende 50 cent, for hver artikkel de skrev som støttet partiet, og disse ble kjent som «50-cent partiet». Påstanden om 50 cent antas å være feil, men navnet ble stående og gruppen fortsatte som et slags cyberpoliti. Kina har også en «Internett vann-arme», der det kinesiske navnet refererer til «en mengde velorganiserte mennesker som kan oversvømme internett med nyttige kommentarer og artikler." Vann-armeene er finansiert av private og fremmer sine arbeidsgiveres interesser, men bruker tilsvarende metoder som 50-cent partiet. | 0.5 | 114.995465 |
20231101.no_1770332_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfabrikk | Trollfabrikk | Det tyrkiske partiet AKP støtter en gruppe anonyme kommentatorer kalt Aktroller, mer kjent som AK-Trolls, som forsøker å kneble meningsmotstandere ved bruk av trusler og karakterdrap. | 1 | 114.995465 |
20231101.no_1770332_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfabrikk | Trollfabrikk | Vestlige myndigheter har lignende grupper som arbeider mot desinformasjon og terrorisme. I USA hadde Center for Strategic Counterterrorism Communications som oppdrag å motarbeide propaganda og «negativ reklame», og skrev artikler på arabisk, urdu, somali og engelsk. Organisasjonen ble erstattet av Global Engagement Center som har som oppdrag å «gjenkjenne, forstå, avsløre og slå tilbake fremmed statlig og ikkestatlig propaganda». | 0.5 | 114.995465 |
20231101.no_1770332_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfabrikk | Trollfabrikk | Storbritannia hadde Joint Threat Research Intelligence Group (JTRIG) som, ifølge Edward Snowdens avsløringer, brukte «skitne triks» og feilinfomasjon for å bekjempe fiender. I 2011 utførte JTRIG et tjenestenektangrep på Anonymous-nettverket og i 2012 mot Taliban. | 0.5 | 114.995465 |
20231101.no_1770332_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfabrikk | Trollfabrikk | I tiden før mellomvalget i USA i 2022 økte aktiviteten hos Internet Research Agency, og rettet seg særlig mot tjenester som Gab, Parler og Getter, som er tjenester forbeholdt konservative velgere. | 0.5 | 114.995465 |
20231101.no_1770332_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfabrikk | Trollfabrikk | Milton Groups i Kiev ble av en varsler og svenske Dagens Nyheter avslørt som en svindelfabrikk. Bedriften klarte å svindle mer enn 1000 personer i mer enn 50 land. Selskapet brukte AnyDesk og TeamViewer for å «hjelpe» sine kunder til å handle på selskapets egen plattform. Det er rapportert at et offer fikk «hjelp» til å ta opp lån, der pengene ble overført til selskapet. | 0.5 | 114.995465 |
20231101.no_978620_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svingskive | Svingskive | Svingskive er en innretning på jernbanen som kan brukes både til å danne sporforbindelser og til å vende (endre kjøreretningen på) lokomotiver, sneryddingsmaskiner (og enkeltvogner). I jernbaneterminologi er en jernbanesvingskive eller styrehus med en innretning for å dreie rullende jernbanemateriell, vanligvis lokomotiver, slik at de kan flyttes tilbake i retningen de kom fra. Dette gjelder spesielt i områder hvor økonomiske hensyn eller mangel på tilstrekkelig plass har vært veie mot byggingen av en snubane. Betegnelsen «dreieskive» (antagelig etter tysk Drehscheibe) eller «tørn» (avledet engelsk av turntable) benyttes også. «Å gå på tørn» er å kjøre lokomotivet ut på svingskiven. | 0.5 | 114.853968 |
20231101.no_978620_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svingskive | Svingskive | Svingskiver ble som oftest plassert på en lokomotivstasjon og gjerne rett foran lokomotivstallen. Svingskiva ble dermed også en meget plasseffektiv sporveksel for å komme inn til de enkelte sporene i lokomotivstallen (se bildet av stallen i Amstetten). | 0.5 | 114.853968 |
20231101.no_978620_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svingskive | Svingskive | En svingskive består av to hoveddeler: 1) svingskivebro, 2) svingskivegrav. Svingskivebroen er enten hel eller leddet. Er skiven hel kalles den normalt for en «balanseskive». Er den leddet kalles den «leddskive». | 0.5 | 114.853968 |
20231101.no_978620_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svingskive | Svingskive | Svingskivebroen kan forstås som en jernbanebro som er svingbar om midtpunktet. I hver ende av svingskivebroen er det normalt to flensløse hjul som ruller på en tilhørende skinne (sporkrans) langs kanten av svingskivegrava. Midtpunktet kalles «sentertappen», «kongen» eller «pivot» og er en kraftig søyle med passende opplagring som svingskivebroen kan rotere rundt. | 0.5 | 114.853968 |
20231101.no_978620_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svingskive | Svingskive | Når en balanseskive roteres og lokomotivet er plassert vektmessig midt på svingskiven, vil «kongen» bære hele vekta av svingskivebroen med lokomotivet oppå uten at svingskivens hjul er i berøring med sporkransen. Når lokomotivets tyngdepunkt passerer midten vil svingskivebroen «tippe» ned på motsatt side. | 1 | 114.853968 |
20231101.no_978620_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svingskive | Svingskive | Mindre skiver dreies med håndmakt, gjerne ved hjelp av spaker som peker utover slik at de som skal snu lokomotivet går på siden av svingskivegrava. Noen skiver er utstyrt med en sveivemekanisme. Et par mann klarer normalt å snu et lokomotiv på opp mot 100 tonn dersom skiva er godt vedlikeholdt og lokomotivet plassert på balansepunktet. | 0.5 | 114.853968 |
20231101.no_978620_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svingskive | Svingskive | Større skiver eller skiver som var ofte i bruk ble gjerne utstyrt med motor. Motoriserte skiver bygges gjerne leddet på midten, slik at vekten fordeler seg likelig på "kongen" og begge endene og hjulene der. Motoren virker på hjulene som løper på sporkransen. | 0.5 | 114.853968 |
20231101.no_978620_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svingskive | Svingskive | Svingskivegrava består av tre ting: 1) en sirkulær utgravning i terrenget, 2) en "konge" i midten (se over), 3) en kant (eller kum) langs den sirkulære utgravningen som dels danner en kant mot omliggende terreng, dels bærer og fastholder den sirkulære skinnen som svingskivebroens hjul løper på, dels bærer de tilstøtende jernbanespor som man kan kjøre ut på svingskivebroen fra. Kanten (kummen) kan være murt opp av stein eller den kan være støpt i betong. | 0.5 | 114.853968 |
20231101.no_978620_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svingskive | Svingskive | Det fantes/finnes svingskiver i mange størrelser. På bordtomtene på stasjonen i Kristiania fra Hovedbanens eldste tid hadde man korte svingskiver som tok én vogn eller kanskje et kort lok og én vogn, eller en hest og en vogn. Ved hjelp av slike skiver kunne man bygge et effektivt sporarrangement innenfor korte avstander. | 0.5 | 114.853968 |
20231101.no_170313_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Leverikteinfeksjon | Leverikteinfeksjon | I Norge forårsakes denne av to typer ikter, den store leverikten Fasciola hepatica og den vesle leverikten. | 0.5 | 114.71134 |
20231101.no_170313_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Leverikteinfeksjon | Leverikteinfeksjon | Begge finnes i gallegangene i leveren hos sau og andre dyr. Den fører ofte til at leveren blir kassert i kjøttkontrollen. | 0.5 | 114.71134 |
20231101.no_170313_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Leverikteinfeksjon | Leverikteinfeksjon | Den store leverikten, kjent som common liver fluke og sheep liver fluke på engelsk, har fasong som en flyndre, og har derfor fått tilnavnet leverflyndre. Den er ca. 3 cm lang og 1,5 cm brei. Den kjønnsmodne parasitten produserer store mengder egg som kommer ut med avføringen og spres på sumpet, våtlendt beite. En «sump-snegle» med sneglehus er mellomvert før sauen blir smittet av å spise gress med larver på. Sneglen lever i gjørme langs kanten av grøfter og små bekker og dammer. Iktelarvene skilles ut fra sneglen og slår seg ned på gresstrå som står delvis under vann. | 0.5 | 114.71134 |
20231101.no_170313_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Leverikteinfeksjon | Leverikteinfeksjon | ticum) fører sjeldnere til sykdom, men kan likevel gi vantrivsel i flokken og kassering av leveren. Denne ikten har både snegle og maur som mellomvert og finnes helst på tørre beiter. Mot denne ikten er det lite man kan gjøre og det er trolig ikke økonomisk lønnsomt å behandle dyr for denne ikten alene. | 0.5 | 114.71134 |
20231101.no_170313_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Leverikteinfeksjon | Leverikteinfeksjon | Ved sterke angrep vises vantrivsel, anemi, avmagring, 'vasshåka' dvs hevelse mellom kjevegreinene. I alvorlige tilfeller kan dyrene krepere, da spesielt høydrektige dyr i dårlig hold. Dyrene kan også vise tegn til å vere blodfattige, eller mangle tydelige sykdomstegn utenom dårlig tilvekst. | 1 | 114.71134 |
20231101.no_170313_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Leverikteinfeksjon | Leverikteinfeksjon | Symptomene på leverikteinfeksjon kan ellers forstås utfra mengden ikter sauen har fått Hos sau kan symptomene deles i fire typer: | 0.5 | 114.71134 |
20231101.no_170313_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Leverikteinfeksjon | Leverikteinfeksjon | Akutt Type I: Sauen har fått i seg mer enn 5000 ikter. Sauen dør brått uten forutgående tegn. Ascites, blødninger i magen, blekhet og gulsott kan observeres. | 0.5 | 114.71134 |
20231101.no_170313_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Leverikteinfeksjon | Leverikteinfeksjon | Kronisk: 200-800 ikter. Kan utvikle ascites og ødem, bli mager og etterhvert få såkalt bottle jaw som er en hard hevevelse under kjeven. | 0.5 | 114.71134 |
20231101.no_170313_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Leverikteinfeksjon | Leverikteinfeksjon | I blodprøver vil anemi, hypoalbuminemia og eosinophilia observeres. Forhøyet aktivitet kan observeres for leverenzymene glutamate dehydrogenase (GLDH), gamma-glutamyl transferase (GGT), og lactate dehydrogenase (LDH) i subakutt og kronisk leverikteinfeksjon 12-15 uker etter infeksjon. | 0.5 | 114.71134 |
20231101.no_707983_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsgo | Værsgo | Det vites ikke, hvem som opprinnelig har skrevet «Hubertus». Sangen er én av flere traditionals, som er å finne på Værsgo. Ifølge Paul-Jørgen Budtz' bok «Gasolin» fra 1976 skulle teksten være skrevet av dikteren Sigfred Pedersen, som tidligere blant annet hadde skrevet danske viseklassikere, som f.eks. «Nyhavnsnætter». | 0.5 | 114.383964 |
20231101.no_707983_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsgo | Værsgo | «Det er i dag et vejr» er skrevet av Ludvig Holstein i 1895. Melodien er av Poul Schierbeck og er fra 1939. Kim Larsen plystrer et enkelt vers, som derfor ikke synges. | 0.5 | 114.383964 |
20231101.no_707983_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsgo | Værsgo | «Byens hotel» er skrevet av Kim Larsen, Mogens Mogensen, Thomas Grue og Ib Oskar Hansen. Melodien er en engelsk folkesang, «The House Carpenter», som blant andet er innspilt av den amerikanske folkesangerinne Joan Baez. | 0.5 | 114.383964 |
20231101.no_707983_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsgo | Værsgo | «Hvis din far gi'r dig lov» er skrevet av Mogens Mogensen med musikk av Kim Larsen. Den fikk et musikalsk comeback da det danske band Juncker tok fatt i det. | 0.5 | 114.383964 |
20231101.no_707983_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsgo | Værsgo | «Den rige og den fattige pige» er enda en gammel dansk traditional. Musikken dertil er skrevet av sangeren og gitaristen Stig Møller. | 1 | 114.383964 |
20231101.no_707983_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsgo | Værsgo | «De fjorten astronauter» er skrevet av Kim Larsen og Ole Alstrup Frederiksen, kjent som Ole Frø. Vokalen er sunget av Søren Bernbom. | 0.5 | 114.383964 |
20231101.no_707983_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsgo | Værsgo | I «Jacob den Glade» stammer musikken fra en gammel amerikansk musiker, som brukte musikken til teksten «The Bells of Rhymney». The Byrds innspilte en versjon av denne traditional i 1960-årene, som også kom på deres Greatest Hits i 1967. Den danske tekst er skrevet av Kim Larsen. Etter sigende skulle melodien være av den amerikanske folkesanger Pete Seeger. | 0.5 | 114.383964 |
20231101.no_707983_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsgo | Værsgo | «Christianshavn Kanal» er skrevet av Flemming Quist Møller med musikk av Kim Larsen. Sangen var, ifølge Paul-Jørgen Budtz' bok «Gasolin» fra 1976, opprinnelig skrevet til sangeren Povl Dissing. | 0.5 | 114.383964 |
20231101.no_707983_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A6rsgo | Værsgo | I 2005 ble der laget en gjeninnspilling av albumet (Værsgo 2) hvor forskjellige danske kunstnere fortolkede de enkelte numre. | 0.5 | 114.383964 |
20231101.no_912769_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rerdag | Lærerdag | Folk pleier å besøke lærere, eller sende kort til dem, for å takke dem for deres arbeid for elever og hele samfunnet. Utvalgte lærere kan få priser. Dagen blir også markert i konfusianske templer rundt om på øya. Den store Konfutse-seremonien (祭孔大典), utformet av Konfutse-etterkommeren Kung Te-cheng, blir avholdt årlig med seremoniell musikk, dans og ofring. | 0.5 | 114.355793 |
20231101.no_912769_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rerdag | Lærerdag | Beynəlxalq Müəllimlər Günü i Aserbajdsjan blir i dag feiret den 5. oktober, på den internasjonale lærerdagen. Fra 1965 til 1994 falt dagen på første søndag i oktober. | 0.5 | 114.355793 |
20231101.no_912769_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rerdag | Lærerdag | Teachers' day på Filippinene den 5. oktober, men blir feiret på skoler i løpet av september og oktober. | 0.5 | 114.355793 |
20231101.no_912769_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rerdag | Lærerdag | Datoen ble erklært som lærerdag av president Gloria Arroyo i 2003. Elever gir lærerne små orkidebuketter, og opptrer med sketsjer, diktopplesning, sang og dans. | 0.5 | 114.355793 |
20231101.no_912769_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rerdag | Lærerdag | Fra 1965 til 1994 var dagen lagt til første søndag i oktober. Fra 1994 gikk landet over til den nylagede internasjonale lærerdagen. | 1 | 114.355793 |
20231101.no_912769_21 | https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rerdag | Lærerdag | Datoen er til minne om grunnleggingen av Komisja Edukacji Narodowej (Kommisjonen for nasjonal utdanning) i 1773, på ordre av kong Stanisław August Poniatowski. | 0.5 | 114.355793 |
20231101.no_912769_22 | https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rerdag | Lærerdag | I 1975 feiret Chile 10. desember som lærerdag, til minne om tildelingen av Nobelprisen i litteratur til den chilenske dikteren Gabriela Mistral i 1945. I 1977 ble datoen endret til 16. oktober, datoen for grunnleggingen av Colegio de Profesores de Chile (Lærarhøgskulen i Chile). | 0.5 | 114.355793 |
20231101.no_912769_23 | https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rerdag | Lærerdag | Ngày nhà giáo Việt Nam i Vietnam den 20. november. Dagen stammer fra et møte mellom utdannere fra kommunistland i Warszawa i 1957. | 0.5 | 114.355793 |
20231101.no_912769_24 | https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6rerdag | Lærerdag | Elever begynner forberedelsene en uke i forveien. De kan lage kunstverk og tekster til ære for lærerne sine. Andre forbereder mat og blomster til feiringer avholdt ved skolene. Ofte besøker elever og tidligere elever lærerne hjemme, og gir dem blomster og små gaver. Det blir også arrangert utflukter. | 0.5 | 114.355793 |
20231101.no_237066_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A6rierev | Prærierev | Prærierev (Vulpes velox) kalles også swiftrev, sletterev og katterev og tilhører reveslekten, som består av små rovpattedyr i hundefamilien. | 0.5 | 113.873139 |
20231101.no_237066_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A6rierev | Prærierev | Præriereven er blant de minste revene, med sin gjennomsnittsvekt på ca. 2,4 kg. Vekten spenner imidlertid i området 1,5-3 kg. Kroppslengden er ca. 40-55 cm, hodet inkludert. Halen måler ca. 22-35 cm og skulderhøyder ligger på ca. 18-35 cm. Den er svært hurtig og kan nå en toppfart på nærmere 60 km/t. | 0.5 | 113.873139 |
20231101.no_237066_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A6rierev | Prærierev | Vinterpelsen er gråsvart over ryggen og langs sidene, til mer gulrød nedover undersidene og lemmene. Undersiden er mer kremhvit i fargen. Sommerpelsen er kortere og er mer rødlig i toningen. Den har to sorte flekker på siden snuten og sort haletipp, noe som skiller den fra andre amerikanske rever, unntatt kitrev (Vulpes macrotis) som den ligner svært mye på. Disse revene ble faktisk skilt fra hverandre først i 1993, da en studie med såkalt mtDNA slo fast at de var distinkte arter. | 0.5 | 113.873139 |
20231101.no_237066_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A6rierev | Prærierev | Præriereven er utbredt vest i Nord-Amerika, fra Alberta og Saskatchewan i Canada i nord, til New Mexico og Texas i USA i sør. | 0.5 | 113.873139 |
20231101.no_237066_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A6rierev | Prærierev | Præriereven er først og fremst å finne på den gresskledte prærien i Nord-Amerika, der terrenget enten er slett eller svakt bølget. Den habiterer imidlertid også jordbruksarealer, som kornåkrer. | 1 | 113.873139 |
20231101.no_237066_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A6rierev | Prærierev | Den sosiale strukturer er typisk et avlende par og dere valper. Av og til kan familiegruppen bestå av inntil fem voksne dyr; et avlspar og deres medhjelpere. Den jakter alene og er typisk nattaktiv, men kanskje mest aktiv i grålysningen og skumringen. Territoriene er av svært variabel størrelse, men dyret er ikke spesielt territorialt selv om det er registrert territorial atferd mellom dyr av samme kjønn, spesielt innenfor kjerneområdet. | 0.5 | 113.873139 |
20231101.no_237066_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A6rierev | Prærierev | Præriereven er primært monogam, men det har blitt registrert at en hann samme dag har blitt obersevert med to ulike tisper med valper. Paringstiden er avhengig av området, men skjer normalt på ettervinteren (fra desember til mars). Tispa går drektig i ca. 51 dager, hvoretter hun føder et kull som består av 2,4-5,7 valper i snitt. Valpene fødes blinde og åpner øynene etter ca. 10-15 dager. De dier mora til de blir omkring 6-7 uker gamle. Begge foreldre deltar i valpestellet. Valpene blir sammen med foreldrene til de er omkring 4-6 måneder gamle. Præriereven tilhører de revene som er aller mest avhengig av hiet, både sommer og vinter. | 0.5 | 113.873139 |
20231101.no_237066_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A6rierev | Prærierev | Prærierever er opportunistiske sankere som spiser et stort utvalg av små pattedyr, men også fugler, insekter, plantemateriale og kadavere. Viktig byttedyr i deler av utbredelsen er præriehund og jordekorn, men også andre gnagere bidrar til kostholdet. | 0.5 | 113.873139 |
20231101.no_237066_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A6rierev | Prærierev | En rekke underarter er beskrevet, men det er ikke internasjonal enighet omkring hva som er underarter og hva som må regnes som varieteter. Det er imidlertid fastslått at arten har stor variasjon innenfor sitt utbredelsesområde. De som nevnes nedenfor må derfor ikke forstås som endelige. | 0.5 | 113.873139 |
20231101.no_161114_26 | https://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret | Suttungteatret | 1971: Barnemordersken av Henrik Wergeland, regi: Torleif Kippersund. Kristin Lyhmann spilte hovedrollen som Barnemordersken, | 0.5 | 112.944425 |
20231101.no_161114_27 | https://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret | Suttungteatret | 1971: Underveis, montasje om arbeiderbevegelsens historie av I.R.Hagen m.fl., regi: Torleif Kippersund. | 0.5 | 112.944425 |
20231101.no_161114_28 | https://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret | Suttungteatret | 1972: Paa Rindalslegret av Hans E. Kinck, regi Kjell Larsson/Oddvar Halrynjo. Kjell Larsson spilte hovedrollen som Vraal. | 0.5 | 112.944425 |
20231101.no_161114_29 | https://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret | Suttungteatret | 1975: Den siste gjest av Hans E. Kinck, regi Svein Gundersen. Torleiv Kippersund spilte hovedrollen som Pietro Aretino. Forestillingen varte i sju timer. Hovedstadspressen omtalte oppsettingen, og i anmeldelsen ble Suttungteatret kalt «Norges dristigste teater» av Edvard Beyer (Dagbladet 03.11.1975). | 0.5 | 112.944425 |
20231101.no_161114_30 | https://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret | Suttungteatret | 1976: Wullfie & Comp av Jonas Lie, regi: Gudmund Groven. Svein Gundersen spilte hovedrollen som grosserer Wulffie. | 1 | 112.944425 |
20231101.no_161114_31 | https://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret | Suttungteatret | 1977: Tante Ulrikke av Gunnar Heiberg, regi: Sigrid Salen. Hilde Kveim spilte hovedrollen som Tante Ulrikke. | 0.5 | 112.944425 |
20231101.no_161114_32 | https://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret | Suttungteatret | 1979 Faustina Strozzi av Jonas Lie, regi: Gudmund Groven. Beate Lind spilte hovedrollen som Faustina. | 0.5 | 112.944425 |
20231101.no_161114_33 | https://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret | Suttungteatret | 1979 Mot Karneval av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund. Svein Gundersen spilte den krevende hovedrollen som Niccolo Machiavelli i Kincks renessansedrama. Forestillingen varte i sju timer. | 0.5 | 112.944425 |
20231101.no_161114_34 | https://no.wikipedia.org/wiki/Suttungteatret | Suttungteatret | 1983: Driftekaren av Hans E. Kinck, regi: Svein Gundersen. Stykket ble også spilt i 1984. Torleif Kippersund spilte igjen hovedrollen. | 0.5 | 112.944425 |
20231101.no_987702_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneti | Svaneti | Svaneti ligger på den sørlige siden av Den store kaukasiske fjellkjeden og brer seg utover de øvre dalene til elvene Rioni, Enguri og Tskhenistskali. Geografisk og historisk har landsdelen lenge vært delt inn i to – Øvre Svaneti og Nedre Svaneti. Øvre Svaneti tilsvarer i dag Mestia fylke, mens Nedre Svaneti stort sette følger grensene til Lentekhi fylke. Øvre-Svaneti er i dag administrativt en del av regionen Mingrelia-Øvre Svaneti (georgisk: სამეგრელო-ზემო სვანეთი Samegrelo-Zemo Svaneti), mens Nedre Svaneti er en del av regionen Ratsja-Lekhumi-Nedre Svaneti (georgisk: რაჭა-ლეჩხუმი და ქვემო სვანეთი Ratsja-Lekhumi da Kvemo Svaneti). | 0.5 | 112.810894 |
20231101.no_987702_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneti | Svaneti | Historisk inkluderte Svaneti også Kodori-dalen i det som i dag ligger i regionen Abkhasia samt deler av dalene i Kuban og Baksan i Russland. | 0.5 | 112.810894 |
20231101.no_987702_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneti | Svaneti | Landskapet i Svaneti domineres av fjell som er skilt av dype daler og elver. Det meste av landsdelen som ligger under 1800 meter er dekket av skog. Skogsgrensen ligger ofte på nærmere 2500, men fra 1800 – 3000 meter dekkes fjellsidene ofte av vakre blomsterenger og grønne beiteområder. Svaneti er kjent for sine storslagne isbreer og majestetiske fjelltopper. Usjba-toppen på 4710 meter er Svaneti mest sagnomsuste og iøynefallende fjelltopp som kan ses fra store deler av landsdelen. | 0.5 | 112.810894 |
20231101.no_987702_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneti | Svaneti | Klimaet i Svaneti er påvirket av luftmasser som kommer inn fra Svartehavet året rundt. Gjennomsnittemperatur og nedbør varierer kraftig. Området er kjent for snørike vintre med masse sol. Visse steder kan det være 5 meter snø samtidig som gradestokken midtvinters på solrike dager ofte kommer opp i femten plussgrader. På sommerstid kommer temperaturen sjelden opp i mer enn 25 plussgrader. | 0.5 | 112.810894 |
20231101.no_987702_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneti | Svaneti | Svanerne er ofte identifisert som soanes omtalt av den greske geografen Strabo, som plasserte dem mer eller mindre i det området som i dag bebos av svanere. Landsdelen var knyttet til det kolkhiske riket og dets etterfølger, kongedømmet Lazika (Egrisi) inntil 552 AD da svanerne dro nytte av den laziske krigen, forkastet denne forbindelsen og gikk over til perserne. Bysantinerne ønsket området. De visste at dersom de kunne sikre fjellovergangene i området, kunne de avverge persiske angrep på grenseområdene i Lazika. Da krigen var over (562 AD), ble Svaneti igjen en del av Lazika. Deretter ble området med i det abkhasiske kongeriket for så å danne en forent monarki som ble innlemmet i det georgiske kongedømmet tidlig på 1000-tallet. Svaneti ble et hertugdømme (saeristavo) innenfor kongedømmet og ble styrt av en hertug (eristavi). Områdets ortodokse kultur blomstret spesielt i Georgias gullalder under Dronning Tamar (r. 1184-1213), som ble respektert nesten som en gudinne blant svanerne. Legenden sier at hertugdømmet årlig ble beæret med et besøk av Tamar. Svanerne har i århundrer vært kjent for å være tøffe krigere. Deres krigsfane ble kalt Lemi (Løve) grunnet dens form. | 1 | 112.810894 |
20231101.no_987702_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneti | Svaneti | Mongolene nådde aldri Svaneti, og for en tid, ble området en trygg, kulturell oase. Etter den endelige oppløsningen av det georgiske kongedømmet på 1460-tallet, brøt det ut kamper for å få kontroll over området. Deler av Øvre Svaneti dannet et uavhengig rike under prins Dadesjkeliani, en gren av Gelovani-familien, mens Nedre Svaneti, opprinnelig styrt av Gelovani prinsene, ble midlertidig erobret av de mingrelske prinsene Dadiani. Stilt ovenfor indre konflikter undertegnet prins Tsiok Dadesjkeliani av Svaneti en protektoratavtale med det russiske imperiet 26. november 1833. Avtalen betød en betydelig grad av autonomi fram til 1857 da Russland utnyttet en dynastifeide i Svaneti og effektivt gjorde slutt på rikets autonomi. I 1875 strammet russerne grepet om Svaneti ved å innføre ekstra skatter. Det brøt ut protester. Russland satte inn tropper i området. Trass i at den russiske hær led store tap, klarte avdelinger i den russiske hær til slutt å kjempe ned opprørerne og brant i 1876 ned til grunnen bygda Khalde. | 0.5 | 112.810894 |
20231101.no_987702_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneti | Svaneti | Som en del av det russiske guvernementet i Kutaisl, ble Svaneti delt inn i to fylker eller raion – Mestia (tidligere Sethi) og Lentekhi – i sovjettiden. Den antisovjetiske svanske opprøret fant sted i området i 1921 – uten suksess. | 0.5 | 112.810894 |
20231101.no_987702_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneti | Svaneti | I 1987 ødela snøras mange hjem og tok livet av sytti, for det meste skoleelever. I kjølvannet av dette vedtok Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet og den sovjetiske regjeringen å flytte 2500 familier til områder i den østlige delen av Georgia (til Marneuli, Tetritskaro, Bolnisi, Sagarejo, Gardabani, Dmanisi, Kaspi,Tskaltubo, Khoni, Ozurgeti og Lanchkhuti raionene). Sovjetunionens oppløsning og den påfølgende borgerkrigen skapte alvorlige sosio-økonomiske problem i området. Mens den svanske befolkningen i århundrer hadde maktet å takle de tøffe forholdene de levde under høyt til fjells, har de to siste tiår og hyppige naturkatastrofer – oversvømmelser og jordras ført til at mange har flyttet fra fjellområdet. Området ble et sikkert gjemmested for kriminelle som truet lokale innbyggere og reisende. Først etter at større operasjoner utført av georgiske spesialstyrker i mars 2004 kom situasjonen under kontroll. I dag anses Svaneti for å være et trygt sted å bo og feriere. | 0.5 | 112.810894 |
20231101.no_987702_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Svaneti | Svaneti | Svanere, urbefolkningen i Svaneti, anses for å være en etnisk undergruppe av georgierne. Inntil 1930-tallet ble mingrelere og svanere talt separat i folketellinger, men siden er de blitt klassifisert i den bredere kategorien av georgiere. De er georgisk-ortodokse kristne og ble kristnet i det 6. århundre. Likevel fins det fortsatt levninger av førkristen tro. St. Georg (kjent som Jgëræg blant lokale), Georgias skytsengel, er den mest respekterte helgenen. Svanerne har tatt vare på mange gamle tradisjoner. | 0.5 | 112.810894 |
20231101.no_408458_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse | Klimakonferanse | I sin åpningstale henstilte Secretary-General Ban Ki-moon Member States å arbeide sammen, og hevdet at tiden er inne for 'global besluttsomhet', og inviterte til 'samlet enighet under United Nations Framework Convention on Climate Change prosessen som håndterer klimaendring på alle fronter, medregnet adaptation, mitigation, clean technologies, avskogning og ressursmobilisering'. I avslutningsforedraget anmodet General Assembly President Haya Rashed Al-Khalifa om en 'likeverdig, rettferdig og ambisiøs global avtale for å møte utfordringer i fremtiden'. Hun hadde tidligere understreket alvoret i situasjonen, og hevdet at 'desto lenger vi venter, desto dyrere vil dette bli'. | 0.5 | 112.763232 |
20231101.no_408458_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse | Klimakonferanse | Dagen etter sesjonen introduserte FN sin klimaendring web site detailing sine aktiviteter om global oppvarming. | 0.5 | 112.763232 |
20231101.no_408458_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse | Klimakonferanse | En runde med klimasamtaler under United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) konkluderte i Østerrike i 31. august 2007 med enighet om hovedelementer for effektiv internasjonal respons til klimaendring. | 0.5 | 112.763232 |
20231101.no_408458_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse | Klimakonferanse | Et nøkkelelement i samtalene var en FN-rapport, som viste hvordan energisparing kunne gi betydelige kutt i utslippene til lave kostnader. | 0.5 | 112.763232 |
20231101.no_408458_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse | Klimakonferanse | Samtidig med møte i United Nations General Assembly ledet Secretary-General Ban Ki-moon diskusjoner om post-Kyoto treaty den 24. september. Disse ledet til en ny United Nations Climate Change Conference i Bali i desember 2007. | 1 | 112.763232 |
20231101.no_408458_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse | Klimakonferanse | Før 'High-Level-Event' håpet Secretary-General at verdens ledere would 'send a powerful politiske signal to forhandlinger i Bali at “business as usual” will not do og at they are rede til å arbeide sammen with others mot en multilateral ramme for handling. | 0.5 | 112.763232 |
20231101.no_408458_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse | Klimakonferanse | Den 3. august 2007 ble representanter for FN i store industrialiserte og utviklingsland invitert av George Bush til en konferanse i Washington den 27. og 28. september. Land som er invitert, antas å omfatte medlemmer av G8+5 (Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, USA, Brasil, Kina, India, Mexico og Sør-Afrika), sammen med Sør-Korea, Mexico, Australia, Indonesia og Sør-Afrika. Møtet ble arrangert av utenriksminister Condoleezza Rice, og var det første av flere som vil strekke seg over i 2008. | 0.5 | 112.763232 |
20231101.no_408458_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse | Klimakonferanse | Forhandlinger om oppfølging av Kyotoprotokollen vil komme på 2007 FN-konferanse om klimaendring. Et møte mellom miljøvernministre og fagfolk ble holdt i juni der det ble planlagt nytt møte på Bali desember 2007 for å nå en endelig avtale i København i 2009. | 0.5 | 112.763232 |
20231101.no_408458_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse | Klimakonferanse | Møtet endte opp med Bali-kommunikéet som slår fast at klimaet endrer seg som følge av menneskelig aktivitet. | 0.5 | 112.763232 |
20231101.no_797727_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Getere | Getere | Plinius den eldre i hans Naturalis Historia, ca. 77-79 AD, ga et tilsvarende syn: «... selv om ulike folk har okkupert de tilstøtende kystene, ved et sted Getae, som romerne kaller Daci...» | 0.5 | 112.708859 |
20231101.no_797727_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Getere | Getere | Appian, som begynte å skrive sin historie om Romerriket under keiser Antoninus Pius fra 138 til 161, merket seg: «Men bortenfor disse elvene i steder de styrer, noe av kelterne over Rhinen og geterne over Donau, som de kaller dakere.» | 0.5 | 112.708859 |
20231101.no_797727_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Getere | Getere | Junianus Justinus, historiker på 200-tallet e.Kr., skrev i sitt Sammendrag av Pompeius Trogus at dakerne er nevnt som etterkommere av getere: «Daci quoque suboles Getarum sunt» («Dakerne er også ætlinger av getere»). | 0.5 | 112.708859 |
20231101.no_797727_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Getere | Getere | Dio Cassius la til sin Romersk historie en gang rundt 200 e.Kr.: «Jeg kaller folket dakere, navnet som er benyttet av de innfødte på dem selv foruten også av romerne, skjønt jeg er ikke uvitende at noen greske forfattere omtaler dem som getere, enten det er riktig begrep eller ikke...» Han viste også at dakerne levde på begge sidene av nedre Donau; de som er sør for elven (i dagens nordlige Bulgaria) i Moesia, er kalt for moesianere, mens de som levde nord for elven er kalt for dakere. Han argumenterte at dakerne er «getere eller trakere av dakiske stamme». | 0.5 | 112.708859 |
20231101.no_797727_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Getere | Getere | «I oldtiden, det er sant, moesianere og getere okkuperte alt landet mellom Haemus og Ister; men etter hvert som tiden gikk, endret en del av dem navnene sine, og siden den gang har navnet Moesia vært inkludert blant alle stammene som lever overfor Dalmatia, Makedonia, og Thrakia, og er adskilt fra Pannonia av Sava , en sideelv til Ister. To av de mange stammene funnet blant dem er de som tidligere ble kalt for Triballi, og Dardani, som fortsatt beholder sitt gamle navn.» | 1 | 112.708859 |
20231101.no_797727_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Getere | Getere | Det er en diskusjon blant forskere om forholdet mellom getere og dakere, og det omfatter også tolkningen av oldtidens tekstkilder. En del historikere som blant annet Ronald Arthur Crossland hevder at selv antikkens grekere benyttet to betegnelser «gjensidig eller med en del forvirring». Således er det generelt betraktet at de to gruppene var beslektet til en viss grad, men det er ingen enighet om hva det nøyaktige slektskapet besto av. | 0.5 | 112.708859 |
20231101.no_797727_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Getere | Getere | Utstrekningene av dakiske, getiske og moesianske byer som i henhold til navneforskning ender på «dava» eller «deva», dekker Dakia, Moesia, Thrakia og Damatia og viser lingvistisk kontinuitet. | 0.5 | 112.708859 |
20231101.no_797727_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/Getere | Getere | Strabon, foruten også en rekke andre antikke kilder, har fått en del moderne historikere til overveie at om den trakiske etniske gruppen skulle bli delt, må en av disse inndelingene bli «dakisk-getisk». Lingvisten Ivan Duridanov har også identifisert det «dakisk lingvistisk område» i Dakia, Skytia Minor, Nedre Moesia og Øvre Moesia. | 0.5 | 112.708859 |
20231101.no_797727_21 | https://no.wikipedia.org/wiki/Getere | Getere | Rumenske forskere har gått lengre med identifikasjonen, historikeren Constantin C. Giurescu hevder de to var identiske. Arkeologen Mircea Babeş snakker om en «veritabel etnisk-kulturell enhet» mellom geterne og dakerne. I henhold til Glanville Price viser den antikke teksten til geografen Strabon at getere og drakere var ett og det samme folket. Andre som støtter en felles identitet mellom getere og dakere med antikke kilder omfatter forfatterne James Minahan og Catherine B Avery som hevder at folket som grekerne kalt Getae, getere, ble kalt for Daci, dakere, av romerne. Det samme synet ble også fremmet av en del britiske historikere som blant annet Sandler Berkowitz David og Philip Matyszak. Den bulgarske historikeren og spesialist på Thrakia, Alexander Fol, konkluderer med at getere ble kjent som dakere i skriftene til Julius Cæsar, Strabon og Plinius den eldre da romerske observatører benyttet seg av navnet til en dakisk stamme for å referere til alle ikke-erobrete beboere nord for Donau. En del forskere mener at getere og dakere var det samme folket ved ulike stadier av deres historie og diskuterer deres kultur som «getisk-dakisk». | 0.5 | 112.708859 |