_id
stringlengths 16
22
| url
stringlengths 32
65
| title
stringlengths 2
30
| text
stringlengths 100
2.84k
| score
float64 0.5
1
| views
float64 113
18.7k
|
|---|---|---|---|---|---|
20231101.no_113355_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Beltegrad | Beltegrad | I 1883, delte dr. Kano studentene inn i to grupper. Den ene gruppen var de ikke-graderte (mudansha), og den andre gruppen var de graderte (yudansha). Kano startet det moderne graderingssystemet når han utdelte svarte belter (shodan) til to av sine studenter Shiro Saigo og Tsunejiro Tomita i 1883. Selv da var det ikke noe ekstern forskjell på de med sort belte og de uten. Bruk av sort belter for yudansha startet visstnok i 1886. De første beltene var dog ikke like de karate- eller judoutøvere bruker i dag. De brukte ingen judodrakt (judogi), denne ble ikke utviklet av Kano før i 1907, så beltene var av typen man brukte til en vanlig Kimono. Samtidig med utviklingen av judogien kom dagens type belte (obi), men fortsatt ble bare hvite og sorte belter brukt. | 1 | 129.122377 |
20231101.no_113355_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Beltegrad | Beltegrad | Etterhvert har det blitt helt vanlig å symbolisere ferdigheter i judo med et belte. I Japan bruker man vanligvis hvitt belte hele tiden mens man har kyu-grad. Noen steder kan det hende man bruker brunt belte for å markere en høy kyu-grad. Svarte belter bæres tradisjonelt av utøvere som har oppnådd gode resultater i konkurranser, røde og hvite belter får man for innsats for judo, og røde belter er æresgrader. Kvinnene skulle ha en hvite stripe midt på beltet i lengderetning. | 0.5 | 129.122377 |
20231101.no_113355_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Beltegrad | Beltegrad | Fargede belter for de som ikke enda hadde fått sorte belter kom ikke før judo ble bragt utenfor Japan. Mikonosuke Kawaishi regnes ofte som den som introduserte forskjellige fargede belter i Europa i 1935 når han startet med judo i Paris. Han følte at de vestlige studentene ville vise større fremskritt hvis de hadde synlig bevis på fremgangen. Dette systemet innebar hvit, gult, oransje, grønn, blå, lilla før de tradisjonelle brune og sorte beltene. | 0.5 | 129.122377 |
20231101.no_113355_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Beltegrad | Beltegrad | Judodrakten (judogien) og beltegradene spredte seg etterhvert til mange andre moderne kampsporter, som aikido og karate. I gamle dager brukte ikke karateutøvere (karateka) noen form for drakt i det hele tatt, kyu/dan gradene og karategi (modifisert judogi) ble først introdusert av Funakoshi i et forsøk på få karate akseptert av japanerne. I 1924 ble de første karate shodan-gradene delt ut. En egen karategi og beltegrader var noen av kravene Dai-Nippon Butokukai stilte for at de ville anerkjenne karate som en «ekte» kampsport. | 0.5 | 129.122377 |
20231101.no_113355_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Beltegrad | Beltegrad | Etterhvert har mange kampformer fra Asia adoptert deler av eller varianter av beltesystemet til Jigoro Kano. | 0.5 | 129.122377 |
20231101.no_317519_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalbibliotek | Nasjonalbibliotek | Det første nasjonalbibliotek ble grunnlagt i 1753 som en del av det British Museum. Denne nye institusjonen, British Library, var det første i sitt slag – nasjonal, tilhørte verken kirken eller kongen, fritt tilgjengelig for offentligheten og med den målsetning å samle alt. Museets etablering hvilte på testamentet til legen og naturforskeren Hans Sloane som hadde samlet en misunnelsesverdig samling av merkverdigheter i løpet av livet som han testamenterte til den britiske nasjonen for £20 000. | 0.5 | 128.872191 |
20231101.no_317519_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalbibliotek | Nasjonalbibliotek | Sloanes samling omfattet også rundt 40 000 trykte bøker og 7 000 manuskripter, foruten også trykk og tegninger. Den britiske museumsloven av 1753 opptok også Cotton-biblioteket og Harleianbiblioteket, og disse ble sammenslått i 1757 med Royal Library, samlet av ulike britiske monarker. De første utstillingsgalleriene og leserommene for forskere ble åpnet den 15. januar 1759, og i 1757 bevilget kong Georg II av Storbritannia det retten til å kopiere hver eneste bok som ble utgitt i Storbritannia, således sikre at museet bibliotek ville ekspandere i det uendelige. | 0.5 | 128.872191 |
20231101.no_317519_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalbibliotek | Nasjonalbibliotek | Anthony Panizzi ble førstebibliotekar i 1856 og ledet nasjonalbibliotekets modernisering. I løpet av hans tid økte bibliotekets beholdning fra 235 000 til 540 000 bind, noe som gjorde det til det største bibliotek i verden på denne tiden. Det berømte sirkulære leserommet ble åpnet i 1857. Helt fra starten ble det arbeidet med å produsere kataloger over deler eller hele samlingen. Jo flere bøker, jo vanskeligere er det å holde rede på dem; klassifisert eller alfabetisk? Det eksisterte heller ingen standardiserte regler for klassifisering av bøker. Panizzi mente at en klassifisert katalog var unødvendig om man hadde en emneindeks til forfatterkatalogen. Om den klassifiserte katalog mente han at: «De er umulige. Hvert skjema som har blitt forlagt er absurde; de jevnlige oppdagelser i vitenskapen gjør klassifisering meningsløse, og folk som snakker hele tiden om klassifiserte kataloger er de samme folkene som ikke vil bruke dem om de bli anskaffet.» I samarbeid med andre utarbeidet Panizzi de berømte 91 regler for katalogisering som ble presentert for og godkjent av ledelsen i 1839. Reglene ble utgitt i 1841, og de dannet grunnlaget for alle framtidig diskusjoner om katalogiseringsmetodikk. De er opphavet til systemet med ISBD og av digitale katalogiseringselementer som Dublin Core (et sett med standarder for å assosiere metadata med ressurser). | 0.5 | 128.872191 |
20231101.no_317519_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalbibliotek | Nasjonalbibliotek | I Frankrike var Bibliothèque Mazarine det første nasjonalbibliotek. Det hadde utviklet seg fra dets opprinnelse som kongelig bibliotek ved Palais du Louvre av kong Karl V av Frankrike i 1368. Ved Karl VIs død ble denne første samlingen ensidig kjøpt av den engelske regenten av Frankrike, hertugen av Bedford, som overførte den til England i 1424. Den ble tilsynelatende spredt i enkeltdeler ved hans død i 1435. Oppfinnelsen med trykking av bøker førte til opprettelsen av en ny samling ved Louvre som ble arvet av kong Ludvig XI i 1461. Frans I overførte samlingen i 1534 til Fontainebleau og slo den sammen med sitt private bibliotek. | 0.5 | 128.872191 |
20231101.no_317519_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalbibliotek | Nasjonalbibliotek | Utnevnelsen av Jacques Auguste de Thou som bibliotekar på 1600-tallet innledet en utviklingsperiode som gjorde den til den største og rikeste samlingen av bøker i verden. Biblioteket ble åpnet for publikum i 1692 under ledelse av Abbé Louvois, sønn av minister Louvois. Han ble etterfulgt av Abbé Bignon som gjennomførte en fullstendig reform av bibliotekets system. Det ble opprettet kataloger som opptrådte fra 1739–53 i 11 bind. Samlingene økte jevnlig ved kjøp eller donasjoner fram til utbruddet av den franske revolusjon. I den urolige politiske situasjonen sto biblioteket i fare for delvis eller fullstendig ødeleggelse, men takket være inngripen til Antoine-Augustin Renouard og Joseph Van Praet ble det berget uskadd. | 1 | 128.872191 |
20231101.no_317519_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalbibliotek | Nasjonalbibliotek | Bibliotekets samlinger svulmet til over 300 000 bind i løpet av den radikale fase av revolusjonen da private samlinger tilhørende aristokrater og prester ble beslaglagt. Etter etableringen av den første franske republikk i september 1792, erklærte rådet Bibliotheque du Roi til å være nasjonal eiendom og omdøpte institusjonen til Bibliothèque Nationale. Etter fire århundrer underlagt kronen ble dette store biblioteket nå eid av det franske folk. | 0.5 | 128.872191 |
20231101.no_317519_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalbibliotek | Nasjonalbibliotek | I den nydannede amerikanske republikken foreslo James Madison å opprette et bibliotek i tilknytning av kongressen i 1783. Library of Congress, kongressen bibliotek, ble etablert den 24. april 1800 da president John Adams signerte en lov i kongressen som sørget for å overføre regjeringens sete fra Philadelphia og til den nye hovedstaden Washington, D.C. Del av lovgivningen sørget for beskjedne $5 000 «for kjøp av slik bøker som kan være nødvendig for kongressens bruk... og for anbringelse av en egnet leilighet for å inneholde dem...» Bøker ble bestilt fra London, og samlingen, bestående av 740 bøker og 3 kart, ble huset i det nye Capitol. | 0.5 | 128.872191 |
20231101.no_317519_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalbibliotek | Nasjonalbibliotek | Det keiserlige offentlige bibliotek i Tsar-Russland ble etablert i 1795 av Katarina II av Russland av hennes private samlinger som også omfattet de utenlandske bibliotekene til Voltaire og Diderot, som hun hadde kjøpt fra deres arvinger. Voltaires personlige bibliotek er fortsatt et av de fremste høydepunktene i samlingen. Planen om et offentlig bibliotek i Russland ble fremmet for Katarina II i 1766, men keiserinnen godkjente ikke prosjektet for det keiserlige bibliotek før den 27. mai (OS 16. mai) 1795, atten måneder før hun døde. Hjørnesteinen i det utlandskspråklige departementet kom fra det polsk-litauiske samvelde i form av Załuskibiblioteket med 420 000 bind som ble beslaglagt og nasjonalisert av den russiske regjeringen i forbindelse med delingen av Polen. De polskspråklige bøkene fra biblioteket, rundt 55 000 titler, ble sendt tilbake til Polen av en av republikkene i Sovjetunionen i 1921. | 0.5 | 128.872191 |
20231101.no_317519_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalbibliotek | Nasjonalbibliotek | Selv om Tyskland først ble konstituert som en egen stat i 1871 ble det første tyske nasjonalbibliotek satt opp i sammenheng med de tyske revolusjoner i 1848. Forskjellige bokhandlere og utgivere tilbød deres verker til Frankfurtparlamentet for opprettelsen av et parlamentarisk bibliotek. Biblioteket, ledet av Johann Heinrich Plath, ble gitt navnet Reichsbibliothek («Rikets bibliotek»). Etter at revolusjonen feilet ble biblioteket oppgitt og de eksisterende bøkene ble lagret i Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg. I 1912 i byen Leipzig, stedet for det årlige bokfestivalen i byen, ble kongeriket Sachsen og Börsenverein der Deutschen Buchhändler («Foreningen av tyske bokhandlere») enige om å opprette et tysk nasjonalbibliotek i Leipzig, Deutsche Nationalbibliothek. Påbegynnende den 1. januar 1913 ble alle utgivelser i Tyskland systematisk samlet, inkludert tyskspråklig litteratur i Østerrike og Sveits. | 0.5 | 128.872191 |
20231101.no_360126_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Runrig | Runrig | I 2001 forlot gruppas tangentspiller Peter Wishart Runrig da han ble valgt som parlamentsmedlem for Tayside for Skottlands nasjonale parti – Scottish National Party – og i 2005 ble han gjenvalgt. Brian Hurren kom inn som hans erstatter. | 0.5 | 128.704489 |
20231101.no_360126_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Runrig | Runrig | Rory Macdonald (siden 1973, komponist, bass, og sanger) — (født 27. juli 1949, i Dornoch, Skottland) | 0.5 | 128.704489 |
20231101.no_360126_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Runrig | Runrig | Calum Macdonald (siden 1973, komponist og perkusjon) — (født 12. november 1953, i Lochmaddy, North Uist, Skottland) | 0.5 | 128.704489 |
20231101.no_360126_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Runrig | Runrig | Malcolm Jones (siden 1978, gitarer, treblåseinstrument, trekkspill) – (født 7. juli 1959, i Inverness, Skottland) | 0.5 | 128.704489 |
20231101.no_360126_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Runrig | Runrig | Bruce Guthro (siden 1997, førstesanger og gitarist) – (født 31. august 1961, i Cape Breton Island, Nova Scotia, Canada) | 1 | 128.704489 |
20231101.no_360126_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Runrig | Runrig | Runrigs første album ble utgitt i 1978, Play Gaelic, og var banebrytende da alle sangene var på nettopp skotsk gælisk. Musikken er lett, varm og akustisk. Det ble gjenututgitt i 1990 som Play Gaelic, the first legendary recording. Det andre albumet, The Highland Connection, ble utgitt et år senere på gruppas eget plateselskap Ridge Records. Plata var et overgangsalbum som hadde jamrende elektriske gitarer strødd med vakre ballader. Her kom den første utgaven av den tradisjonelle skotske sangen «Loch Lomond». En senere utgave skulle bli Runrigs signatursang og den som avsluttet deres konserter. | 0.5 | 128.704489 |
20231101.no_360126_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Runrig | Runrig | Runrigs kunstneriske gjennombrudd kom med Recovery i 1981, en tematisk innspilling som handlet om framveksten og politikken til Skottlands gælisk samfunn. Musikken er der for å tilsvare ambisjonene og Runrig var nå på veg til forme deres særegne lyd. | 0.5 | 128.704489 |
20231101.no_360126_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Runrig | Runrig | I 1982 utga gruppa sin første singel, en gjeninnspilling av «Loch Lomond», og med denne begynte kjennskapen om Runrig å spre seg utenfor det skotske høylandet og øyene. I 1984 skrev de kontrakt med det lille plateselskapet Simple Records, – en avgjørelse som nesten drepte gruppa. To singler ble utgitt, den første «A Dance Called America», fikk i mikseprosessen ødelagt mastertapen og det fikk lyden til å høres falsk ut, og den andre «Skye», som ble arrangert på en slik måte at den skuffet både publikum som gruppa selv. En lengre versjon av «Skye» ble senere gjenutgitt på samlealbumet fra Alba Records kalt A Feast of Scottish Folk Music, volume 1, sammen med en tidlig versjon av «Lifeline» og den gæliske sangen «Na H-uain as T-Earrach» som først hadde vært B-siden av «A Dance Called America». | 0.5 | 128.704489 |
20231101.no_360126_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Runrig | Runrig | Gruppa frigjorde seg fra plateselskapet og gikk tilbake til sitt eget plateselskap Ridge Label og fikk knyttet til seg musikkprodusenten Chris Harley (også kjent som Chris Rainbow) som løftet deres innspillinger utfra sin erfaringer som solomusiker og som sanger med både The Alan Parsons Project og Camel. Springbrettet til det store markedet kom med albumet Heartland fra 1985 – et sterkt album med sammensveiset gælisk musikk andaktaktig rock, dog preget av samtiden. I 1987 utga de sitt første album for det store plateselskapet Chrysalis Records, The Cutter and the Clan. Heretter fikk gruppa en voksende suksess i Storbritannia og i de neste ti årene, fra 1987 til 1997, var Runrigs mest suksessfulle periode og hvor de hadde en rekke listeplasseringer. | 0.5 | 128.704489 |
20231101.no_1426983_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hubertus | Hubertus | Den hellige Hubertus (født cirka 656 i Toulouse, død 30. mai 727 i Tervueren nær Brussel) var katolsk biskop og misjonær. Hubertusdagen feires årlig den 3. november. | 0.5 | 128.352268 |
20231101.no_1426983_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hubertus | Hubertus | Han ble først biskop i Maastricht (omkring 709), deretter første biskop av Liège 722 og Ardennerområdets apostel. Han ble helligkåret og snart ansett som jegernes vernehelgen. Hubertus ble også anropt som beskyttelse mot rabiessmittede hunders bitt. Hans festdag ble mange steder markeringen av begynnelsen av storjakten. Den ble ofte markert med et parforceritt, den såkalte Hubertusjakten. | 0.5 | 128.352268 |
20231101.no_1426983_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hubertus | Hubertus | Hubertus nedstammet fra en akvitansk hertug; han var eldste sønn av hertug Bertrand av Aquitaine. Det har tidigere vært antatt at Hubertus' farfar var en fransk konge og merovinger, men dette har ikke senere forskning kunnet slå fast. Han var pfalzgreve ved Theuderich IIIs hoff i Paris, og senere i Metz ved Pipin av Herstals hoff - det er ham som det er blitt ment han var i slekt med. | 0.5 | 128.352268 |
20231101.no_1426983_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hubertus | Hubertus | Han giftet seg ung, men hans hustru døde da hun skulle føde parets første barn; også barnet døde. Hubertus trakk seg da bort fra verden til Ardennernes skoger, der han levde et eneboerliv som jeger. | 0.5 | 128.352268 |
20231101.no_1426983_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hubertus | Hubertus | Under 1400-tallet ble den legende som lenge var blitt fortalt om den hellige Eustachius over på Hubertus, nemlig at han en dag han var ute på jakt - det var selveste langfredagen - så et lysende krusifiks i geviret mellom hornene på en hjort, og da bestemte seg for å vie sitt liv til Gud. | 1 | 128.352268 |
20231101.no_1426983_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hubertus | Hubertus | Omkring år 709 ble Hubertus ordinert til biskop av Maastricht, men han valgte å flytte biskopsstolen till Liège, nærmere Ardennene. Der lot han bygge en katedral. Han gikk også for å være en stor velgjører for de fattige og trengende. | 0.5 | 128.352268 |
20231101.no_1426983_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hubertus | Hubertus | I egenskap av biskop viet han all sin tid til å endelig føre kristendommen til Ardennene, og til det området som ble kalt Toxandria lenger vest, som strakk seg Tongeren til samløpet mellom av elvene Rhinen og Waal. | 0.5 | 128.352268 |
20231101.no_1426983_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hubertus | Hubertus | Biografisch-Bibliographisches Kirchenlexikon, Band II (1990), spalt 1108-1109, Förf: Friedrich Wilhelm Bautz (tysk) | 0.5 | 128.352268 |
20231101.no_1426983_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hubertus | Hubertus | Reinhard Abeln: Der heilige Hubertus. Leben – Legenden – Bedeutung. Lahn-Verlag, Kevelaer 2013. ISBN 978-3-8367-0845-6 | 0.5 | 128.352268 |
20231101.no_1688261_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteridning | Hesteridning | Hesteridning er at man sitter (rir) på en hest i bevegelse og forteller den hva den skal gjøre med hjelp av sjenkler, vektfordeling, stemme og hender. Ridning er både en fritidsbeskjeftigelse og en idrett. | 0.5 | 128.177915 |
20231101.no_1688261_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteridning | Hesteridning | Dressur er en sport der hestens lydighet, smidighet i bevegelsene, fysikk og evner bedømmes mens det ris et program i ulike nivåer. Nivåene deles inn i Lett (D,C,B og A), Middels (C,B og A), Vanskelig (B og A). Over dette nivået ligger Kür (egenkomponerte program til musikk), Prix St. Georg og Grand Prix. Dommerne ser også på hvor godt hesten og rytteren går sammen og utfører de ulike øvelsene klassene inneholder. Man får poeng på de ulike øvelsene, hvordan man sitter, hvor gode bevegelser hesten har og hvor lydig hesten fremstår under programmet. | 0.5 | 128.177915 |
20231101.no_1688261_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteridning | Hesteridning | Sprang er når hest og rytter (som kalles en ekvipasje) skal ri feilfritt over hindre på best mulig tid eller ha best teknikk og funke best som et team. Det finnes flere typer bedømmninger i sprang. A-bed, B-bed og C-bed. Den vanligste formen på større internasjonale stevner består av to omganger, hvor den første må være feilfri for at ekvipasjen skal komme videre til neste runde. Der er det om å komme fortest til mål med færrest mulig feil. Det er flere typer stevner inndelt etter ferdighetsnivåer. Klubbstevner er små lokale stevner hvor det ikke er så høye klasser, og beregnet for nyere deltakere. I distrikstevner konkurrerer viderekomne ryttere. Banene er noe vanskeligere, og det stilles større krav. Neste kategori er lands- og elitestevner. Klassene her regnes som vanskelige og teknisk krevende. | 0.5 | 128.177915 |
20231101.no_1688261_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteridning | Hesteridning | Trav er når flere hester konkurrerer mot hverandre ved å trekke en sulky (en type vogn) raskest mulig til mål uten å slå over i galopp eller ned til skritt. | 0.5 | 128.177915 |
20231101.no_1688261_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteridning | Hesteridning | Galopp er når flere hester rir mot hverandre, og det gjelder å ha den raskeste hesten for å komme først i mål. Galopp avholdes over flere lengder. | 1 | 128.177915 |
20231101.no_1688261_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteridning | Hesteridning | Distanseridning er tur-ridning sammen med andre deltagere. Det finnes mange forskjellige distanseturer. Her er det om å gjøre å være førstemann til mål. Dette er krevende for hest og rytter da det kan være lange distanser. | 0.5 | 128.177915 |
20231101.no_1688261_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteridning | Hesteridning | Feltritt er når du deltar på tre forskjellige konkurranser: Sprang en dag, Dressur en annen og Terrengritt en tredje. De er de tre grenene i feltritt. | 0.5 | 128.177915 |
20231101.no_1688261_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteridning | Hesteridning | Polo er en lagsport som spilles på hesteryggen der målet er å score mål mot en motstanderlaget. Spillerne scorer ved å kjøre en ball inn i motstanderens mål med en lang kølle. Den tradisjonelle sporten polo spilles med høy hastighet på en stor gress felt opptil 300 meter lang og 160 meter bred. Hvert pololag består av fire ryttere og deres hester. Polo blir spilt profesjonelt i 16 land. Det var en olympisk sport fra 1900 til 1936. | 0.5 | 128.177915 |
20231101.no_1688261_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteridning | Hesteridning | Innridning vil si å venne hesten til å bære en rytter og lystre rytteren. Selve innridningen bør som regel finne sted når hesten er mellom 3 og 5 år gammel. Prosessen blir lettere dersom man har startet med å venne hesten til bissel, sadel og annet utstyr allerede mens den var føll. Innridningen vil uansett være en tidkrevende prosess. | 0.5 | 128.177915 |
20231101.no_591426_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dsentral | Nødsentral | En nødsentral eller nødmeldesentral er en kommunikasjonssentral som tar imot, tolker og iverksetter utrykning på bakgrunn av nødmeldinger fra publikum via nødnummer. Sentralene bemannes av nød- eller beredskapsfaglig personell, og foretar en faglig vurdering av hver nødmelding. Nødsentralen kan ha utrykningsmannskaper direkte tilknyttet sentralen, men de fleste dekker et større geografisk område med flere utrykningsstasjoner. | 0.5 | 127.971648 |
20231101.no_591426_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dsentral | Nødsentral | I Finland drives nødsentralene av etaten Hätäkeskuslaitos (svensk: Nödcentralsverket), som ble opprettet i 2001. Finland har i alt seks nødsentraler.(Åland har sin egen organisasjon, Landskapsalarmcentralen, som er underlagt Ålands polismyndighet.) | 0.5 | 127.971648 |
20231101.no_591426_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dsentral | Nødsentral | Nødsentralene varsler de myndigheter som behøves for å ta hånd om den akutte nødsituasjonen. På denne måten fungerer Hätäkeskuslaitos som den første unsettende og beskyttende myndighetslenken i den hjelpende kjeden. | 0.5 | 127.971648 |
20231101.no_591426_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dsentral | Nødsentral | I Norge ligger forvaltningsansvaret for nødmeldesentralene under Justis- og beredskapsdepartementet (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet) og Sosial og Helsedepartementet (Helsedirektoratet). Det er tre typer nødmeldesentraler med nødnummer i parentes: | 0.5 | 127.971648 |
20231101.no_591426_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dsentral | Nødsentral | Operativ drift ligger under henholdsvis (inter)kommunalt brannvesen, politidistrikt, og ulike helseforetak. Nødmeldesentralene har avansert digitalt utstyr som kan ta imot og lagre nødmeldinger, og brann-, politi- eller helsepersonell på døgnkontinuerlig vakt som tolker og bedømmer meldingene. Utrykningene kan styres underveis fra nødmeldesentralen ved hjelp av flåtestyring, basert på ytterligere meldinger eller korreksjoner underveis i nødoppdraget. | 1 | 127.971648 |
20231101.no_591426_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dsentral | Nødsentral | Opprinnelig er opprettelse og drift av nødmeldesentraler et (inter)-kommunalt ansvar i Norge, og i dag faller nødsentralene normalt sammen med politidistriktene og enheter under helseregionene. | 0.5 | 127.971648 |
20231101.no_591426_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dsentral | Nødsentral | Det ble diskutert (2008) i Norge hvorvidt de tre typene fagsentraler skulle slås sammen i Norge med opprettelse av ett, felles nødnummer, men dette ble frafalt, bl.a. etter motstand fra deler av helsetjenesten. Det er vedtatt at nødsentralene for brann og politi skal samlokaliseres, men beholde sine respektive nødnummer. | 0.5 | 127.971648 |
20231101.no_591426_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dsentral | Nødsentral | Fra 2009 er det driftsatt et eget digitalt nødnett for nødetatene - et radiobasert, lukket kommunikasjonsnett som er direkte knyttet til nødmeldesentralene og muliggjøre talekommunikasjon mellom nødmeldesentraler, ressurser ute og andre nødetater og nødmannskaper. Dette forvaltes av en avdeling i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap | 0.5 | 127.971648 |
20231101.no_591426_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8dsentral | Nødsentral | Forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (brann- og redningsvesenforskriften) | 0.5 | 127.971648 |
20231101.no_753535_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Horemheb | Horemheb | Etter at Horemheb hadde overtatt tronen satte han i gang en rekke omfattende endringer i maktstrukturen som kom på plass under styret til Akhenaton ved at statens makt som hadde vært plassert hos Amons mektige presteskap ble overført til Akhenatons mynighetspersoner. Horemheb hadde stor vilje til å snu prosessen og fjerne endringene til Akhenaton. Horemheb «utnevnte dommere og regionale tribuner ... gjeninnførte autoriteten til lokale myndighetspersoner» og delte domsmakten «mellom Øvre Egypt og Nedre Egypt» mellom «henholdsvis vesirene i Teben og Memfis.» | 0.5 | 127.967734 |
20231101.no_753535_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Horemheb | Horemheb | Dette ble nedtegnet på en stele som kongen reiste ved foten av hans tiende pylon ved Karnak. Tidvis kalt for «Den store kunngjøring til Horemheb», det er en kopi av den faktiske teksten til kongens påbud for reetablere orden i De to land og tøylet statsautoriteten misligheter. Opprettelsen av stelen og framstående lokalisering framhevet den store viktighet som Horemheb la på de innenrikspolitiske reformer. | 0.5 | 127.967734 |
20231101.no_753535_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Horemheb | Horemheb | Horemheb reformerte også hæren og omorganiserte arbeidsstyrken ved Deir-el-Medineh i hans sjuende regjeringsår mens hans myndighetsperson Maya fornyet graven til Thutmose IV, som hadde blitt vandalisert av gravplyndrere i hans åttende regjeringsår. Mens farao gjenopprettet Amons presteskap, forhindret hans Amons prester å kvele makten ved bevisst å utnevne prester som hovedsakelig kom fra hæren slik han hadde deres personlige lojalitet. Horemheb var en framstående byggherre som reiste tallrike templer og bygninger over hele Egypt. Han bygget andre, niende og tiende pyloner ved den store søylesalen ved Karnak ved å benytte store steinblokker, talatat, fra Akhenatons egne monumenter der som byggematerialer for de første to pyloner. | 0.5 | 127.967734 |
20231101.no_753535_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Horemheb | Horemheb | På grunn av at han uventet tok tronen hadde Horemheb fått bygget to graver for seg selv: den første – før han ble farao – ved Saqqara nær Memfis, og den andre var Kongenes dal i Teben i grav KV57 etter at han var blitt farao. Formgivningen for hans første grav ble endret flere ganger som reflekterte generalens økende betydning ved hoffet. Strukturen er som et lite tempel og dens indre vegger dekorert med relieffer som stilmessig var fortsatt preget av det ekspressive uttrykket til Amarnaperioden. Denne graven ble oppgitt da han ble farao, og som hans forgjengere på Egypts trone bygget han en grav i Kongenes dal. | 0.5 | 127.967734 |
20231101.no_753535_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Horemheb | Horemheb | Hans førstehustru var Mutnedjmet, som muligens var Nefertitis yngre søster. De fikk ikke barn. Det er ikke kjent at han noen gang fikk barn med sin første hustru Amenia, som døde før Horemheb kom til makten. | 1 | 127.967734 |
20231101.no_753535_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Horemheb | Horemheb | Under Horemheb ble Egypts makt og selvtillit igjen opprettet etter indre kaos under Amarnaperioden; denne situasjonen la grunnlaget for veksten til 19. dynasti under ambisiøse faraoer som Seti I og Ramses II. Det er antatt Horemheb uten hell forsøkte å bli far til en arving til tronen ettersom mumien av hans andre hustru ble funnet med et foster i seg. | 0.5 | 127.967734 |
20231101.no_753535_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Horemheb | Horemheb | Geoffrey Martin, som gjorde arkeologiske undersøkelser ved Saqqara, har uttalt at graven til Horemhebs andre hustru Mutnedjmet var lokalisert i bunnen av sjakt til rommene av Horemhebs grav. Han merket seg at «et fragment av en alabastvase hadde inskripsjoner av en gravtekst for salme for Amon og kongens hustru Mutnodjmet, foruten også stykker av en statuett av henne [som ble funnet der]... Gravvasen i særdeleshet ettersom den bærer hennes navn og titler ettersom det knapt ville ha bli brukt i graven til en annen person.» Analyser viste at denne kvinnen hadde født barn flere ganger. Hun hadde dødd mens hun var i midten av førtiårene, kanskje i barsel, og i hennes levninger var det også et foster eller et nyfødt barn. Gravplyndrere hadde dratt ut mumiene og brutt dem opp. Med objektene for hennes navn er det sannsynlig å anta at det var dronningen selv som hadde dødd i forsøket på å gi farao en arving til tronen. | 0.5 | 127.967734 |
20231101.no_753535_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Horemheb | Horemheb | Ettersom Horemheb forble barnløs ble hans vesir Paramesse som etterfulgte ham ved hans død, både som belønning for hans lojalitet, og ettersom han hadde både en sønn og en sønnesønn som ville sikre Egypt en kongelig etterfølgelse. Paramesse tok navnet Ramses I da han kom på tronen og opprettet 19. dynasti til det nye rike. Mens dekorasjonene i Horemhebs grav KV57 var fortsatt uferdig ved hans død, var situasjonen ikke enestående: Amenhotep Iis grav var helle ikke helt ferdigstilt da han ble gravlagt, selv om denne herskeren styrte i 26 år. | 0.5 | 127.967734 |
20231101.no_753535_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Horemheb | Horemheb | Horemhebs grav KV57 ble arkeologisk utgravd på begynnelsen av 1900-tallet av Theodore M. Davis. Den var da i dårlig stand grunnet gravrøvere og jordbevegelser i århundrenes løp. Lokket på sarkofagen var blitt tatt av og knust av gravrøverne. De beinlevningene som ble funnet tilhørte flere graver, og ikke eksklusiv for Horemheb. | 0.5 | 127.967734 |
20231101.no_610340_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Didrikssagaen | Didrikssagaen | Navnet «Vilkinasaga» ble først brukt i Johan Peringskiölds svenske oversettelse fra 1715. Peringskiöld navnga fortellingen etter Vilkinaland som sagaen hevder er det gamle navnet for Sverige og Gøtaland. | 0.5 | 127.180433 |
20231101.no_610340_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Didrikssagaen | Didrikssagaen | I Tyskland har legenden om Dietrich og hans helter oppstått fra andre tradisjoner, fra den opprinnelige østgotiske legenden om Ermanarik og den frankisk-burgundiske legenden om Volsungætten og Nibelungætten slik disse er blitt gjengitt i det tyske eposet Nibelungenlied (og den norrøne Volsungesaga), noe som førte til et forbund mellom den saksiske konge Etzel og hunerkongen Attila. Ermanarik og Volsung-Nibelung-tradisjonene hadde nådd fram til Norden før den ble sammenslått med Dietrich-tradisjonene fra kontinentet, og Dietrich, som Teoderik den store (Þjóðríkr), er nevnt på den svenske runesteinen Röksteinen, og i noen få Eddadikt (som Þjóðrekr) og hvor han kun løslig er knyttet til andre tradisjoner. | 0.5 | 127.180433 |
20231101.no_610340_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Didrikssagaen | Didrikssagaen | Det eldste tyske sporet av Dietrich-tradisjonen er funnet i diktet Hildebrandslied fra 800-tallet hvor det er en tvekamp mellom Dietrichs fremste rådgiver og venn, Hiltibrant og Hadubrant (sønn av Hiltibrant). På 1100-tallet ble det omskrevet og dette var sannsynligvis da en melodi (som fortsatt eksisterer) ble lagt til diktet. En annen antydning på den lange tilstedeværelsen av Dietrich-tradisjonen i nordlige Tyskland, og som sannsynligvis er av en betydelig alder, er balladen «Koninc Ermenrîkes Dôt», som forteller om et hærtokt til Dietrich mot den frankiske kong Ermanarik. Det var sannsynligvis mange kvad og ballader om Dietrich ettersom forfatteren av Didrikssagaen hevder i forordet at hvert eneste saksisk barn kjente til Dietrich og hans helter. | 0.5 | 127.180433 |
20231101.no_610340_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Didrikssagaen | Didrikssagaen | I sørlige Tyskland ble slike dikt og ballader satt sammen til større enheter og mest kjent til «Nibelunge-nôt» (ca. 1140), som er blitt bevart i en utgave fra ca 1210, det vil si Nibelungenlied og hvor Siegfried, den norrøne helt Sigurd Fåvnesbane, er i sentrum av fortellingen sammen med ødeleggelsen av hans drapsmenn fra Nibelungene fra hoffet til deres svoger Etzel. | 0.5 | 127.180433 |
20231101.no_610340_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Didrikssagaen | Didrikssagaen | Det er også andre dikt på gammelhøytysk som tilhører Dietrich-syklusen, blant annet König Ruother, Walther und Hildegund (1200-tallet), diktene om Ortnit og Wolfdietrich, om dvergen Laurin, Der grosse Rosengarten, Die Rabenschlacht, Dietrichs Flucht, og videre. | 1 | 127.180433 |
20231101.no_610340_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Didrikssagaen | Didrikssagaen | Diktene om Dietrich synes å ha nådd Norden på 1100-tallet da de, mest merkbart i Sverige og Danmark, ble blandet med legendene om Sigurd Fåvnesbane og andre norrøne helter. Begge disse tradisjonene førte til ballader hvor en del har blitt bevart, blant annet Vidrik Verlandssons kamp mot Langben Riske og Sivard Snarensvends turnering med sin venn, den unge Humlung. Den norske historikeren Gustav Storm hevdet at disse diktene ble avledet fra det svenske Didrikssagan, men dette forslaget ble sterkt imøtegått av hans norske kollega Sophus Bugge og den danske N.F.S. Grundtvig. | 0.5 | 127.180433 |
20231101.no_610340_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Didrikssagaen | Didrikssagaen | På midten av 1200-tallet satte en ukjent nordmann disse «fortellingene fra tyske menn» sammen og la til egne kjente norske tradisjoner om Sigurd Fåvnesbane og Nibelungene (Gjúkungar), det som ble Didrikssagaen. I Tyskland ble det gjort en lignende, men mindre fargerik og mindre fullstendig samling en gang rundt 1477 som ble kalt for Heldenbuch (Helteboken). | 0.5 | 127.180433 |
20231101.no_610340_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Didrikssagaen | Didrikssagaen | Saga om Didrik av Bern skiller seg fra den øvrige av den samtidige sagalitteraturen. Boken har mest til felles med riddersagaene, men er eldre enn de fleste av disse. I klassifisering av sagalitteraturen blir Didrikssagaen derfor stundom plassert alene i sin egen kategori. | 0.5 | 127.180433 |
20231101.no_610340_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Didrikssagaen | Didrikssagaen | Sagaen var trolig meget populær i samtid, men etter middelalderen tapte interessen seg. I moderne tid er interessen svært liten da den litterært sett har blitt vurdert som mindreverdig. Den er blitt oversatt til engelsk og tysk, men aldri i sin helhet til moderne norsk. Vurderingen fra Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder er typisk for det moderne synet på fortellingen: «De gamle sagn er her popularisert og ofte vulgarisert, det er lite igjen av det tragisk heroiske i Eddakvadene (...) Personskildringen er skjematisk, uten psykologisk innsikt, de mest populære helter er slåsskjemper (...) og frierhistoriene er rene parodier». | 0.5 | 127.180433 |
20231101.no_30151_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Flevoland | Flevoland | I 1932 ble Zuiderzee avstengt fra Nordsjøen og ble til den kunstige innsjøen IJsselmeer. Gjenvinning av land startet. Det som ble til Flevoland ble gjenvunnet i tre steg, først ved Noordoostpolder i 1942, så den østlige delen av hovedlandet Flevopolder i 1957 og deretter den sørlige i 1968. Arbeidet med avstenging av Zuiderzee og gjenvinning av land ble planlagt av Cornelis Lely i 1918. Flevolands hovedstad er oppkalt etter ham. | 0.5 | 126.032807 |
20231101.no_30151_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Flevoland | Flevoland | Landet som ble gjenvunnet til Noordoostpolder hørte fra 1950 under provinsen Overijssel, men ble i 1955 overført til et eget forvaltningsorgan. Utviklingen av næringsliv og bosetning var i 1986 kommet så langt, at Flevoland fra 1. januar dette året fikk status som en egen provins. | 0.5 | 126.032807 |
20231101.no_30151_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Flevoland | Flevoland | Flevoland består av polder, land gjenvunnet fra sjøen. Provinsen grenser i vest til innsjøene IJsselmeer og Markermeer, i nord til Friesland, i nordøst til Overijssel, i øst til Gelderland og i sør til Utrecht og Noord-Holland. | 0.5 | 126.032807 |
20231101.no_30151_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Flevoland | Flevoland | Landskapet i provinsen er nøye planlagt. Provinsen består av to poldere, delt i tre deler. Noordoostpolder i nordøst er adskilt fra Flevopolder, provinsens hoveddel, som igjen er delt i en østlig og en sørlig del. Inndelingen stammer fra prosessen der landet ble gjenvunnet fra innsjøen. | 0.5 | 126.032807 |
20231101.no_30151_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Flevoland | Flevoland | Noordoostpolder er preget av jordbruksland og skogsområder. Bebodde områder er konsentrert i den største byen Emmeloord med ti omliggende landsbyer innenfor korte avstander. | 1 | 126.032807 |
20231101.no_30151_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Flevoland | Flevoland | Flevopolder har to deler. Den østlige delen av provinsen fikk også jordbruksland, men samtidig ble mer land benyttet til boliger og det ble lagt til rette for fritidsfasiliteter og gode vegforbindelser. Hovedstaden Lelystad ble planlagt og reist her og har fått følge av byen Dronten og landsbyene Biddinghuizen og Swifterbant. Den sørlige delen av Flevopolder ligger nært Amsterdam og er sterkest preget av urbanisering, særlig i sørvest der byen Almere ligger. | 0.5 | 126.032807 |
20231101.no_30151_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Flevoland | Flevoland | Større naturområder er Oostvaardersplassen mellom Almere og Lelystad ut mot Markermeer og skogen Horsterwold ved Zeewolde. | 0.5 | 126.032807 |
20231101.no_30151_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Flevoland | Flevoland | Hele provinsen Flevoland utgjør et waterschap, organet som forvalter diker, kanaler, vannforsyning og avløp. Organet heter Waterschap Zuiderzeeland og har ansvar for forvaltning av 1500 km² land, 700 km² innsjø, 265 km diker og 1200 km kanaler. | 0.5 | 126.032807 |
20231101.no_30151_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Flevoland | Flevoland | Flevoland hadde i 2011 et folketall på . Provinsen har en befolkning der 73,1 % er nederlendere og 26,9 % innvandrere. | 0.5 | 126.032807 |
20231101.no_177454_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt | Koboltblått | Koboltblått er en kjølig, lett blek blåfarve, som historisk ble utvunnet fra mineralet kobolt. Blaafarveværket i Norge var under Benjamin Wegners ledelse i første del av 1800-tallet verdens største produsent av koboltblått. Farven ble meget brukt i glass- og porselensmaling og i papirindustrien (til bleking av papir). Allerede på 1700-tallet havnet noe av Blaafarveværkets produksjon og eksport i Kina eller Japan. Koboltblått brukes dessuten meget av kunstnere. | 0.5 | 125.526435 |
20231101.no_177454_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt | Koboltblått | Pigmentet har utmerket lysekthet og har høy motstandskraft mot innvirkning av luft, syre og alkalier. Det tåler også høy varme svært godt og benyttes derfor gjerne til keramikk og porselensglasurer. | 0.5 | 125.526435 |
20231101.no_177454_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt | Koboltblått | På grunn av sin høye pris er fargen etterhvert blitt fortrengt av syntetisk ultramarin, slik at den nå kun benyttes som keramisk farge og i kunstnerfarger. | 0.5 | 125.526435 |
20231101.no_177454_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt | Koboltblått | Ettersom pigmentet utgjøres av krystaller med spinellstruktur, har kobolt her ikke tilstrekkelig biotilgjengelighet for at det skal anses som giftig. | 0.5 | 125.526435 |
20231101.no_177454_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt | Koboltblått | Uttrykket koboltblått benyttes i blant også for andre koboltbaserte pigmenter som coelinblå og smalt. | 1 | 125.526435 |
20231101.no_177454_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt | Koboltblått | Kobolt(II)- og aluminium(III)-oksider inngår i ytterligere noen pigmenter, der man delvis ersstatter dem med sink(II)- respektive krom(III)-oksider før kalsinering i høy temperatur. Også disse er stabile spinellpigmenter. | 0.5 | 125.526435 |
20231101.no_177454_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt | Koboltblått | C.I. Pigment Blue 36 – Co(Al,Cr)2O4En del aluminium er her erstattet av krom. Pigmentet har en tydeligere tendens mot grønt og markedsføres ikke sjelden som coelinblått, selv omn dette ikke er dets originalpigment. | 0.5 | 125.526435 |
20231101.no_177454_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt | Koboltblått | C.I. Pigment Blue 36:1 – (Zn,Co)(Al,Cr)2O4En variant av PB36, der en del kobolt erstattes av sink. Det kan også markedsføres som coelinblått, men det finnes mer rødskiftende varianter. | 0.5 | 125.526435 |
20231101.no_177454_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt | Koboltblått | C.I. Pigment Blue 72 – (Zn,Co)Al2O4En del kobolt er her erstattet av sink. Dette pigmentet har en mer nøytralt blå kulør, ganske mørk masston men lysner raskt i blandinger. Den kan blant annet markedsføres som koboltblått. | 0.5 | 125.526435 |
20231101.no_123633_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Peipus | Peipus | Peipus er en grunn innsjø, med største dybde på 15 meter og gjennomsnittsdybde på 7 meter. Hovedtilløpene er elva Velikaja, som munner ut lengst sør i sjøen, like nordvest for Pskov og Emajõgi, som renner inn i Peipus fra Võrtsjärv i vest. Sjøen har også tilløp fra rundt 30 mindre elver, hvorav de viktigste er Võhandu og Piusa (Pimzja) som renner inn fra sørvest, og Zjetsja som kommer fra øst. Peipus har utløp mot nord gjennom elva Narva, som munner ut i Finskebukta. Øyene i innsjøen er ganske små, de viktigste er Piirissaar, Kolpin og Kamenka. | 0.5 | 125.291998 |
20231101.no_123633_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Peipus | Peipus | Ettersom sjøen er såpass grunn kan den oppvarmes til temperaturer til rundt 22 °C om sommeren. Peipussjøen er derfor svært populær som badesjø. Badeturismen er for det meste i nord, der strendene har brede sanddyner bak vakre skogsbelter – ikke minst mellom de estiske småstedene Kauksi og Vasknarva. Her er det en del enkelt utrustede campingplasser. Men utenfor den lett tilgjengelige nordbredden utnyttes sjøen svært lite i turismeøyemed. | 0.5 | 125.291998 |
20231101.no_123633_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Peipus | Peipus | Om vinteren fryser innsjøen vanligvis over. Den maksimale istykkelsen er som regel i mars, på 50 til 60 cm. | 0.5 | 125.291998 |
20231101.no_123633_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Peipus | Peipus | Snøsmeltingen om våren kan heve vannspeilet med innpå én meter, noe som innebærer en forbigående arealutvidelse på 780 km² med oversvømmelser av den for det meste tynt befolkede strandsonen. | 0.5 | 125.291998 |
20231101.no_123633_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Peipus | Peipus | Fisket i sjøen er rikt. De viktigste fiskeslagene er abbor, brasme, gjørs, mort og sik. Fiskeriet på sjøen oppbringer gjennomsnittlig pr år en fangst på 10 000 tonn fisk. Men sjøen er forurenset etter utslipp av miljøgifter, særlig fra landbruket i Sovjet-tiden. | 1 | 125.291998 |
20231101.no_123633_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Peipus | Peipus | De største byene ved sjøen er Mustvee og Kallaste vest på estisk side av Den store sjø, og Gdov i sør, på russisk side. Den sistnevnte ligger imidlertid ikke helt nede ved sjøen, men ved elva Gdovka to kilometer før dens utløp i innsjøen. Like sør for Mustvee ligger landsbyen Tiheda, som er Europas lengste rekkelandsby. Den strekker seg 7 km langs en hovedvei helt nede langs sjøen – mellom Mustvee og Kasepää. Tiheda ble grunnlagt av russiske Gamle troende, på flukt fra tsarens forfølgelse av denne arkaisk-ortodokse sekten, på slutten av 1600-tallet. | 0.5 | 125.291998 |
20231101.no_123633_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Peipus | Peipus | Historisk er innsjøen best kjent for slaget på isen. Ute på den tilfrosne innsjøen beseiret den 5. april 1242 en russisk hær under Novgorods fyrst Aleksander Nevskij de tyske og danske korsriddere fra Den tyske orden og Sverdbroderordenen og deres estiske allierte. | 0.5 | 125.291998 |
20231101.no_123633_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Peipus | Peipus | Korsridderne hadde gjort et ferskt fremstøt mot Russland, men den ca. 2 000 mann store styrken ble slått tilbake av ca. 6 000 russerne. Slaget sto øst på Den store sjø. | 0.5 | 125.291998 |
20231101.no_123633_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Peipus | Peipus | Slaget har senere inngått i russisk og sovjetisk patriotisk propaganda ettersom det var den siste gang på århundrer at tyskere hadde gått til angrep på Russland. Slaget skildres i Sergej Eisensteins storfilm Aleksandr Nevskij fra 1938, men i filmen ender slaget feilaktig med at isen brast under korsfarerne. De tyske ridderne bærer i filmen hjelmer som minner om datidens tyske militærhjelmer, og var også dekorert med hakekors. | 0.5 | 125.291998 |
20231101.no_449216_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Tydalsdialekt | Tydalsdialekt | Tydalsdialekt finnes i Tydal kommune, sørøst i Trøndelag. Dialekten er i nære slekt med dialekten i Rørosområdet, Holtålen og Selbu, samt Härjedalen i Sverige. Tydalsmålet skiller seg fra «vanlig» trøndersk ved at det ikke har apokope på overvektsord, altså heter det å skrive på tydalsmål, mot å skriv på de fleste andre trøndermåla. Jamvektsord har full utjamning som i å våttå («å vite») og å båkkå («å bake»). | 0.5 | 125.067726 |
20231101.no_449216_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Tydalsdialekt | Tydalsdialekt | Tydalsmålet har kløyvd infinitiv som de fleste trønderske dialekter, men i motsetning til «vanlig» trøndersk blir ikke overvektsorda apokoperte. Jamvektsorda får full utjamning. | 0.5 | 125.067726 |
20231101.no_449216_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Tydalsdialekt | Tydalsdialekt | Et annet særtrekk er den markerte monoftongiseringa. En sier for eksempel en sö om en sau og å steke om å steike. Legg merke til at den monoftongerte ö-lyden skiller seg frå den vanlige ø-lyden vi finner i ord som "øl" og "tør". Ö-lyden uttales lengre inn i munnhula og er "djupare" enn vanlig ø. En kan dermed plassere tydalsmålet i samme kategori som dialekten på Røros, i Selbu og øvre del av Gauldalen (Haltdalen og Ålen). Disse målføre utgjør et overgangsmål fra trøndersk til austlandsk. | 0.5 | 125.067726 |
20231101.no_449216_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Tydalsdialekt | Tydalsdialekt | Hankjønnord bøyes slik: En sækk, sækkinj, fler sækkæ, allje sækkænj. En kar, kar’n, flere kærræ, allje kærrænj. | 0.5 | 125.067726 |
20231101.no_449216_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Tydalsdialekt | Tydalsdialekt | Hunkjønnsord bøyes slik: Svakt: I rute, ruta, flere rutå, allje rutånj. Sterkt: I myr, myra, flere myri, allje myrinj. | 1 | 125.067726 |