Datasets:

rasdani

/

cohere-wikipedia-2023-11-no-1.5k-articles

like 0

20231101.no_728_37

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge

Norge

Det finnes om lag insektarter i Norge, og 1163 av dem er listet som truet, men langt fra alle er vurdert.

20231101.no_728_38

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge

Norge

Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av Golfstrømmen i nord til Barentshavet. Ingen steder på jorden har helt likt klima, det sørlige Chile, deler av New Zealand og Canadas stillehavskyst har klima som til en viss grad ligner det norske. Dette er den nordligste tempererte sone i verden, det er varmere i Norge enn noen andre steder på samme breddegrad. Kysten fra Stad til Nordkapp har januar-temperaturer på i gjennomsnitt 20 °C høyere enn tilsvarende nordlig bredde, mens juli-temperaturen er tilsvarer andre områder like langt nord. Innlandet er noen grader varmere i juli enn tilsvarende nordlige områder. Det er heller ingen land på samme breddegrad som får så mye nedbør som Norge.

20231101.no_728_39

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge

Norge

En stor del av Norge ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.

20231101.no_728_40

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge

Norge

Norges topografi og utstrekning nord-sør gjør at landet har flere klimatyper og Norge har større forskjeller i klima innenfor landet enn for eksempel Danmark og det sentrale Sverige. Det er generelt moderate forskjeller i temperaturen i nord-sør-retningen, og store forskjeller mellom kyst og innland. På kysten av Vestlandet er årsmiddel opp mot 8 °C, mens den i fjellområdene er under 0 °C. I Finnmark er årsmiddel under 0 °C også i lavtliggende steder og den laveste temperaturen er målt i Karasjok med −51 °C. Den varmeste perioden er i midten av juli i store deler av landet, mens i fjellet og på kysten er begynnelsen av august den varmeste tiden. Den kaldeste tiden er midten av januar til tidlig februar. På Svalbard er mars den kaldeste perioden. Indre Finnmark har de fleste kulderekordene. Varmerekordene om sommeren er på Østlandet, mens varmerekordene om vinteren er i Møre og Romsdal. Været i Norge er preget stor variasjon fra år til år, særlig de nordligste delene av fastlandet som ligger i utkanten av den tempererte sonen.

20231101.no_728_41

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge

Norge

Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Det er store forskjeller mellom klima ved kysten og inne i landet. Mest nedbør faller litt innenfor kysten av Vestlandet der fuktige luftmasser fra havet løftes av fjellene. Vest for vannskillet ved Jotunheimen kan det være en årsnedbør på  mm, mens i regnskyggen noen kilometer øst for vannskillet kan være så lite som 300 mm. Mye nedbør i fjellet gjør at gjennomsnitt nedbør for hele landet er  mm. På Svalbard faller det bare 100 eller 200 mm nedbør i skjermede fjordstrøk. Generelt er det mest nedbør høsten og minst om våren. Kysten er preget av milde vintre, mens innlandet, særlig på Østlandet og i Finnmark, har kalde vintre og varme somre. Finnmarksvidda og det indre Østlandet har mer kontinentalt klima enn avstand fra havet tilsier. Om vinteren er det ofte fralandsvind, mens om sommeren blåser det ofte inn fra havet. Utfallsvinden om vinteren i indre fjordstrøk kan bli meget sterk, særlig der vinden får tilførsel fra et stort avkjølingsområde. På kysten er vindstyrkene langt større enn i innlandet der det svært sjelden når storm styrke. Tordenvær er vanligst om sommeren på Østlandet og kan på Vestlandet være vanlig om vinteren. Klimaet er også avhengig av høyde over havet ved at temperaturen i gjennomsnitt faller med 0,6 °C ved 100 meter økning i høyden samtidig som tynnere luft gjør at innstrålingen øker 2–3 %.

20231101.no_728_42

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge

Norge

Kilde: Eklima.no, snitt av observasjoner 2009–2013 for målestasjoner, samt normaler 1961-1990 for Vardø, Bodø og Tromsø.

20231101.no_728_43

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge

Norge

Øya Jan Mayen (377 km2) i nordvest er administrert som en del av hovedlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard (61022 km2) er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men er i likhet med Jan Mayen en del av kongeriket. Bouvetøya i Sør-Atlanteren (49 km2) er et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy (156 km2) i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land (2,74 millioner km2) i Antarktis. Begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som legger territoriale krav i Antarktis på is.

20231101.no_728_44

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge

Norge

Norges folketall passerte 5 millioner i mars 2012, den første millionen ble passert i 1822. Kjønnsfordelingen var ved inngangen til 2012 på 50,1 % menn og 49,9 % kvinner. Dette var første gang det er mannsoverskudd i Norge siden det ble gjort folketelling fordelt på kjønn første gang i 1769. Aldersfordelingen er 25 % fra 0 til 20 år, 62 % fra 20 til 66 år, og 13 % fra 66 år og oppover. Fruktbarheten i 2012 var 1,85 sammenlignet med 1,99 i USA, 2,04 i Island, 1,5 i Sveits og 1,32 i Spania. Forventet levealder i 2012 var 84 år for kvinner og 80 år for menn. De vanligste dødsårsakene var ondartet svulst (26 %) og hjert-/karsykdom (29 %). Den gjennomsnittlige husholdning var i 2014 på 2,2 personer, mot 3,3 i 1960.

20231101.no_728_45

https://no.wikipedia.org/wiki/Norge

Norge

Omkring 34 % av landets befolkning bor i de fire små Oslofjord-landskapene Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo, som kun dekker 3,6 % av landets areal. Spredt bosetning på landsbygda har historisk vært det vanlige i Norge. I 1801 sto byene for mindre enn 10 % av befolkningen. Byene vokste særlig fra midten av 1800-tallet og omkring andre verdenskrig var halvparten av innbyggerne bosatt i byer og tettsteder. I 2019 bodde 82 % av i byer og andre tettsteder. Andel av befolkningen bosatt i byer og tettsteder er lavest i Sogn og Fjordane, Hordaland, Oppland og Troms. Endringer i befolkningsutvikling i ulike deler av landet skyldes i hovedsak flytting og ikke forskjeller i naturlig tilvekst. Fra 1801 har særlig andelen bosatt i Oslo/Akershus økt (fra 7,5 % til 24,4 %), mens andelen bosatt i indre deler av Østlandet har falt. Andelen bosatt i Sogn og Fjordane har falt fra 6 % i 1801 til 2 % i 2019. Befolkningstettheten er størst langs kysten. I tettstedene, som i 2019 omfattet 82 % av befolkningen, var folketettheten nær per km2. I Kautokeino kommune med omkring innbyggere innenfor  km2 er folketettheten om lag 0,3. Tettstedet Oslo passerte 1 million innbyggere i slutten av 2018.

20231101.no_493970_56

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark

Danmark

Venstre er Danmarks største parti, og har siden 2001 hatt regjeringsmakten i samarbeid med Det Konservative Folkeparti. Førstnevnte er et sentrum-høyre-parti, og er det klart ledende partiet på ikke-sosialistisk side. Det ledes av tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen. Det Konservative Folkeparti er som navnet antyder basert på konservatisme, og ledes av Lene Espersen.

20231101.no_493970_57

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark

Danmark

Det største partiet på venstresiden er Socialdemokraterne, ledet av Helle Thorning-Schmidt. I perioden 1924-2001 var Socialdemokraterne Danmarks største parti, og hadde også de fleste regjeringene. Partiet har sterke historiske bånd til Landsorganisationen i Danmark, selv om disse ikke lenger formelt har tilknytning.

20231101.no_493970_58

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark

Danmark

Til venstre i Folketinget står Socialistisk Folkeparti, ledet av Villy Søvndal. Disse tilsvarer omtrent det norske SV. Enda lenger til venstre i Folketinget er Enhedslisten, et valgsamarbeid mellom Danmarks Kommunistiske Parti, Venstresocialisterne og Socialistisk Arbejderparti.

20231101.no_493970_59

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark

Danmark

De to sentrumspartiene representert i Folketinget er Liberal Alliance og Det Radikale Venstre. På den høyreradikale siden står Dansk Folkeparti, ledet av Pia Kjærsgaard. Sistnevnte springer ut av Fremskridtspartiet, som tidligere hadde tilsvarende rolle i dansk politikk.

20231101.no_493970_60

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark

Danmark

Danmark er delt inn i fem regioner og 98 kommuner. Regionene ble dannet i 2007, og erstattet 13 fylker (dansk: «amt»). Til samme tid foregikk det en omfattende kommunesammenslåing der 270 kommuner ble slått sammen til 98 større enheter.

20231101.no_493970_61

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark

Danmark

Hver region styres av et 41 medlemmer stort regionsråd, hvis politiske leder har tittelen regionsrådsformand. Den klart viktigste oppgaven til regionene er å organisere helse- og sosialvesenet. Regionene driver ikke inn skatt på egen hånd, men er finansiert via staten og kommunene.

20231101.no_493970_62

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark

Danmark

Danmarks kommuner fikk tildelt flere ansvarsområder i reformen i 2007, og de aller fleste kommunene har over innbyggere. Hver kommune ledes av et kommunestyre (dansk: «kommunalbestyrelse»), som velges hvert fjerde år. Kommunestyrene ledes av en ordfører (dansk: «borgmester»), som enten velges direkte av velgerne eller av kommunestyret. Kommuneadministrasjonene ledes av en kommunaldirektør.

20231101.no_493970_63

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark

Danmark

I tillegg er Færøyene og Grønland en del av kongeriket Danmark. Disse har begge utstrakt selvstyre i Det danske Riksfellesskap, men har ikke en selvstendig utenrikspolitikk.

20231101.no_493970_64

https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark

Danmark

I tillegg til det Danmark som ligger i Skandinavia hører også de to selvstyrte områdene Grønland og Færøyene til gjennom Riksfellesskapet. Områdene hører ifølge grunnlovens §1 til Kongeriket Danmark og deler derfor grunnlov og statsoverhode med Danmark. De to områdene har imidlertid begge sin egen regjering ledet av henholdsvis en Landsstyreformann (Grønland) og en Lagmann (Færøyene). Færøyene fikk indre selvstyre i 1948 og Grønland i 1979. De to områdene er imidlertid ikke fullt ut uavhengige, for eksempel skal folkeskolene i tillegg til det lokale språket undervise i dansk, begge områder mottar subsidier (blokktilskudd) fra Danmark og utenriksforhold ivaretas som hovedregel av regjeringen i København.

20231101.no_3090_8

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits

Sveits

Store deler av det opprinnelige plantelivet i Sveits er spist ned på grunn av omfattende dyrebeite. Det er kun i nasjonalparken i Graubünden at den naturlige vegetasjonen er blitt bevart. Enkelte rester finnes imidlertid fortsatt andre steder i landet, som nasjonalplanten edelweiss, som finnes enkelte steder på over 2 000 meters høyde.

20231101.no_3090_9

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits

Sveits

De sveitsiske skogområdene er dominert av bartrær og lønn, men nederst i dalbunnene finnes også kastanje og eik.

20231101.no_3090_10

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits

Sveits

Det finnes 40 000 dyrearter i Sveits, der omtrent 30 000 er forskjellige typer insekter. Dyrelivet i Sveits er i hovedsak felles med resten av Sentral-Europa. Her finnes rødrev, ekorn, hare og grevling, i tillegg til typiske fjelldyr som steinbukk. Sveits hadde tidligere klovdyr som elg og visent, men disse har forsvunnet i nyere tid.

20231101.no_3090_11

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits

Sveits

Sveits har et rikt fugleliv. Sveitsiske elver og innsjøer er viktige overvintringsområder for mange fugler, slik som sothøne, laksand og toppdykker. Av rovfugler er spesielt tårnfalken og musvåken viktige.

20231101.no_3090_12

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits

Sveits

Klimaet i Sveits er generelt sett kontinentalt, men kan variere mye mellom de forskjellige delene av landet. De høyeste delene av Alpene er kontinuerlig dekket av snø, is og isbreer, mens man i de sydlige dalene i Sveits har et middelhavsklima. Mittelland har også varme somre.

20231101.no_3090_13

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits

Sveits

Sveits har et jevnt nivå av nedbør året igjennom. Somrene har også relativt kraftige tordenbyger. I høylandet veksler vintrene mellom snø og sol, men lavlandet har mye tåke. Alpene er også kjent for fønvind, varme vinder som plutselig kan føre til nedbør og kraftige temperaturøkninger.

20231101.no_3090_14

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits

Sveits

Flere av de store vesteuropeiske kontinentale kulturene møtes i Sveits, og landet består av en blanding av sveitsisk tysk, fransk, italiensk og retoromansk språk og kultur. Sveits har fire offisielle språk: tysk, som tales av 64 prosent av befolkningen, fransk, som tales av 23 prosent av befolkningen, italiensk, som tales av 8 prosent av befolkningen og retoromansk, som tales av 0,5 prosent av befolkningen. Resten er uoffisielle språk. De etniske skillelinjene følger i stor grad de språklige skillene. De fransktalende bor vest i Sveits, de sveitsisk tysktalende i nord, sentrum og øst, og de italiensktalende i syd. Den retoromanske minoriteten bor i et par sammenhengende daler øst i landet. De tysktalende snakker sveitsisk tysk på hverdagen. Standard tysk brukes til skrevne og formelle ting og er språket det undervises i på skolen.

20231101.no_3090_15

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits

Sveits

Utenlandske statsborgere utgjør omtrent en femtedel av landets totale innbyggertall, og er i stor grad konsentrert i enkelte kantoner. Antallet utenlandske statsborgere har økt kraftig de senere femten årene, spesielt med flyktninger fra krigene i det tidligere Jugoslavia.

20231101.no_3090_16

https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits

Sveits

Fjellstrøkene preges av rural bebyggelse, med karakteristiske alpelandsbyer i åssidene. De fleste landbyer har lange tradisjoner som selvstendige kommuner, spesielt i avsidesliggende deler av landet. Landkommunene er som regel små, men har utstrakt selvstyre. Kommunegrenser går typisk fra én fjelltopp til neste. I etterkrigstiden har mange landsbyer hatt ukontrollert vekst, noe som førte til ny føderal lovgivning i 1979, for å regulere og begrense utvidelsen av tettbygde strøk.

20231101.no_913_4

https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall

Romertall

2 – Et symbol av lavere verdi til venstre for et symbol med høyere verdi blir trukket fra den høyere verdien:

20231101.no_913_5

https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall

Romertall

4 – Symboler med så høy verdi som mulig er i bruk, for eksempel X istedenfor VV eller IX istedenfor VIV og VIIII:

20231101.no_913_6

https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall

Romertall

4.2 – Andre symboler (V, L, D) kan ikke følge et likedan symbol. (Det vil si at verken D, L eller V kan brukes mer enn én gang i hvert tall.):

20231101.no_913_7

https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall

Romertall

Romerne hadde ikke så mye standardisering innen romertall. VIIII ble ofte foretrukket fremfor IX og IIII for IV. Romerne unngikk i stor grad subtraksjon, og XL, XC ser ut til å være de mest brukte subtraksjoner fra den tiden. Overgangen har vært gradvis, og det forekommer IIII blant annet i tekster som også inneholder IX, men sjelden motsatt. Det har også blitt registrert IIX for 8; IIM (det vil si IICIƆ) for 998, IIXX for 18 og IXX for 19. På en milesten fra ca. 130 f.Kr. stod det XXCIIII for 84, og fra Colosseum kan man lese XLIIII og XXVIIII over inngangene. Ved den italienske kirken Sant'Agnese fuori le Mura kan man lese MCCCCCCVI på en tekst fra 1606. Fra perioden 1492 – 1503 (eller muligens noe senere) kan man lese MCCCCLXXXXV på et av tårnene ved Sant Angelo. I Vatikanmuseet kan man lese XXXX → XXXXIX. Standardisering med formelle regler ser ut til å ha skjedd i middelalderen. Romerne brukte opprinnelig heller ikke M, de brukte noe som lignet på CIƆ. For de eldste romerne i ville det antagelig vært mer naturlig å skrive 49 som XXXXVIIII, etter hvert ble det mer vanlig med XLVIIII; og ikke XLIX som ble vanlig i middelalderen. L ble opprinnelig skrevet som en V med en vertikal strek gjennom midten, M ble brukt sent i keisertiden og utviklingen var gradvis.

20231101.no_913_8

https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall

Romertall

Blant annet på grunn av denne utviklingen av romertallene har det oppstått uvisshet om hvordan man bør skrive større tall, som for eksempel 1999 (ikke MIM) eller 1995 (ikke MVM). Subtraksjonens store utbredelse kom først i middelalderen, men romerne brukte det også. For små tall, 9 og i særdeleshet 4, brukte romerne sjelden subtraksjon, mens det ble brukt en del for større tall, spesielt i den senere tiden. Fra den tidlige middelalder finnes det også eksempler der man trekker fra med mer enn et tall. For eksempel IIC for 98. Tallene skulle bare bli forstått av leserne og det var ingen som laget standarder for hvordan man skrev tallene, så en rekke diverse utgaver kan finnes i eldre tekster. Utbredelsen til mange av disse formene har vært veldig liten og kan ha vært forkortelser som en forfatter har benyttet noen få ganger. I dag regner man med at subtraksjonen kun gjelder i følgende tilfeller (se forøvrig regel 3): IV, IX, XL, XC, CD og CM.

20231101.no_913_9

https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall

Romertall

I gamle skrifter vanligvis skrevet med minuskler kan man finne vm (eller v.m) der det står for V*M altså 5000 og tilsvarende for vic (eller vi.c) for VI*C, altså 600. Man kan også se i St. Pauls katedral CCIIIIXXI (for å tydeliggjøre: CC IIII.XX I; 200+4*20+1) for 281, og tilsvarende i et fransk skriv fra 1388 som skrev IIIIXX for 88. I en engelsk bok fra 1400-tallet står det vixx (6 snes) vxx (5 snes) og xM (10 000). Ofte må man se ut ifra sammenhengen hva som skal ganges, IICL alene vil ikke entydig gi 250 om man ikke overholder «tiergruppe»-regelen (se regel 3 ovenfor). I slike skrifter brukes også relativt ofte «j» istedenfor «i» i slutten av et tall, for eksempel xviij istedenfor XVIII. Istedenfor V (eller v) finner man ofte U (eller u) i eldre tekster. I slike tekster kan man også finne xm der det menes XIII; tilsvarende trykkfeil finner man også en del der det står II istedenfor V. Relativt sjelden har slike skrifter (men da spesielt latinske) xvI med stor «i» på slutten, denne brukes da etter en latinsk konvensjon om å skrive to i-er etter hverandre med en stor «I». Det vil si at xvI da betyr XVII.

20231101.no_913_10

https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall

Romertall

For store tall ser det ut til å ha vært i bruk flere beslektede varianter: en er å gange tallet med eller ; en annen er skrive I for 1000; en strek over tallet kunne også bety at det skulle ganges med 1000; en sammenhengende strek over og på begge sider av tallet (men ikke under) har også vært brukt istedenfor å gange med ; og følgende system har vært i utstrakt bruk:

20231101.no_913_11

https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall

Romertall

C blir da det samme i begge systemer, med verdien hundre (latin, centum). D kommer av IƆ og tilsvarende for M med CIƆ. (Mille betyr forøvrig tusen på latin, uten at det er påvist noen sammenheng). Det er en del usikkerhet om opprinnelsen til en del av symbolene og det finnes forskjellige teorier. Man kan uansett se likheten mellom romertall, etruskiske tall og hittitiske tall. Etruskerne leste fra høyre mot venstre, så deres tall må ses i det lys. IƆ er halvparten av CIƆ (det gjelder også IƆƆ osv.), og det samme er mulig at er tilfelle for V vs. X (bare vertikalt, istedenfor horisontal). I 1850 foreslo Theodor Mommsen, en tysk historiker at V kunne være kommet fra en hånd, ved å trekke en linje fra lillefinger til håndledd og derfra opp til tommelen.

20231101.no_913_12

https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall

Romertall

Origin of the Latin Numerals 1 to 1000 av Paul Keyser, i American Journal of Archaeology, Vol. 92, No. 4 (Oct., 1988), pp. 529-546

20231101.no_3103_11

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia

Kroatia

Vestligste punkt: Rt Lako, Bašanija, Grad Umag (som ligger i Istarska županija), – 45°29′n.br. 13°30′ø.l.

20231101.no_3103_12

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia

Kroatia

På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte angis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.

20231101.no_3103_13

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia

Kroatia

Landet omfatter tilsammen 1 185 øyer, holmer og skjær. 47 av øynene er bebodd (med tilsammen innbyggere iht. folketellingen 2001). Det er 651 ubebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene er i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Brač (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Korčula (273 km²).

20231101.no_3103_14

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia

Kroatia

Landets lengste elver er Sava som løper 562 kilometer gjennom Kroatia (total lengde er 947 kilometer), Drava på 505 (med en total lengde på 707 kilometer), Mura 438 kilometer, Kupa 296 kilometer og Donau (kroatisk Dunav) som løper 188 kilometer gjennom Kroatia (elvens totale lengde er km)

20231101.no_3103_15

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia

Kroatia

Kroatia er bebodd i hovedsak av kroater (89,6 %). De viktigste minoritetsgruppene er serbere, bosniere, ungarere og italienere.

20231101.no_3103_16

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia

Kroatia

De største religionene i Kroatia er Den romersk-katolske kirke (86,28 %), ortodoks kristendom (4,44 %), protestantisme (0,34 %), andre kristne retninger (0,30 %) og islam (1,47 %).

20231101.no_3103_17

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia

Kroatia

På 300-tallet f. Kr. koloniserte grekere kystområdet og keltere de nordlige områdene. Til 168 f.Kr. var Illyria et eget kongerike som romerne la under seg og omdannet til provinsen Illyricum. I år 10 ble denne provinsen delt i to : provinsene Pannonia og Dalmatia.

20231101.no_3103_18

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia

Kroatia

Landet ble befolket av de slavisktalende kroater, som innvandret på 500-tallet e.Kr. De ble omvendt til romersk-katolsk kristendom på 600-tallet.

20231101.no_3103_19

https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia

Kroatia

Fra 910 til 1091 var Kroatia et selvstendig kongerike. Tomislav, som regjerte fra 910, forente pannoniske og dalmatiske hertugdømmer og ble kronet til den første konge i Kroatia i 925 (kildene varierer mellom 923 og 928).

20231101.no_21872_14

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

Ved årsskiftet 1963-1964 besluttet Nord-Vietnam å utnytte den kaotiske situasjonen i Sør for å trappe opp angrepet mot den sørvietnamesiske regjeringen. Målet var å tilintetgjøre den sørvietnamesiske hæren. Innad renset kommunistpartiet for de moderate medlemmene. Beslutningen om opptrappingen førte til en drastisk økning i antall angrep i Sør.

20231101.no_21872_15

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

For å hindre at Sør-Vietnam skulle kunne risikere å falle, trappet også USA opp i årene 1964–1966 med regulære militære enheter som engasjerte seg direkte i kampene. Amerikanerne ble trukket inn i en utmattelses- og geriljakrig mot den nordvietnamesiske hæren og geriljabevegelsen FNL som ifølge den øverstkommanderende for FNL, Trần Văn Trà, var en enhetlig militær styrke som tok sine ordre fra politbyrået i Hanoi. Et omfattende nettverk av stier og veier gjennom særlig Laos, men også Kambodsja, den såkalte Ho Chi Minh-stien sikret forsyningslinjene til de nordvietnamesiske styrkene og FNL i sør.

20231101.no_21872_16

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

Et foreløpig klimaks kom ved Tết-offensiven under den vietnamesiske nyttårsfeiringen Tết i februar 1968 og slaget om Huế som varte til begynnelsen av mars og slaget ved Khe Sanh som ikke endte før i april samme år. De nordvietnamesiske styrkene ble til slutt slått tilbake og oppnådde nok ikke de militære målene. Flere i Sør-Vietnam, spesielt de som hadde sittet på gjerdet, tok avstand fra kommunistene. Men i Vesten ble Tet-offensiven en stor politisk seier for Nord-Vietnam. Tết-offensiven hadde flyttet krigen inn i byer og i områder som amerikanerne hadde erklært som sikre og det ble nå klart, særlig for den amerikanske opinionen, at krigen ikke ville la seg vinne innenfor de økonomiske, menneskelige og militære midler de var villige til å ofre. I tillegg ble Vietnamkrigen den første krigen med en intens mediedekning, særlig via TV, og krigens redsler kom hjem i de amerikanske stuene. My Lai-massakren, som i et krigshistorisk perspektiv dessverre ikke er så spesiell og ble overskygget av Huế-massakren i antall drepte, ble allikevel for alle krigsmotstandere i Vesten en symbolsak for meningsløs nedslakting av mennesker i en unødvendig krig. Den politiske belastningen, både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk ble for stor. I 1969 ble en av kuppmakerne mot Diệm, Nguyen Van Thieu president og det ble satset på å vinne folkelig støtte, men uten særlig hell.

20231101.no_21872_17

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

President Lyndon Johnson, som nettopp hadde startet primærvalgene som en del av nominasjonsprosessen for det kommende presidentvalget i USA 1968, erklærte at han trakk seg fra presidentvalget, noe som ble forklart med de manglende utsiktene til løsning i Vietnam. Republikanernes Richard M. Nixon vant valget i 1968, og da han gikk til gjenvalg i presidentvalget i USA 1972 mot demokratenes George McGovern, hadde Nixon tatt slagordet Peace With Honor og vant en overveldende seier. Slagordet indikerte at tanken om militær seier var gitt opp og at det gjaldt å komme seg ut med æren i behold. Da Nixon tiltrådte som president, sto det hele 536 100 amerikanske soldater i Vietnam.

20231101.no_21872_18

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

Oppfatningen om at militær seier ikke var mulig festet seg da det stadig ble tydelig at Nord-Vietnam, etterhvert sterkt økonomisk og militært støttet av særlig Sovjetunionen, hadde krefter og vilje til å fortsette kampen i uforminsket styrke. Krigen hadde etterhvert endret karakter fra geriljakrig til en mer klassisk konvensjonell krigføring med regulere nordvietnamesiske enheter. I denne situasjonen var FNLs rolle mer som en politisk overbygning.

20231101.no_21872_19

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

Etter at general William Westmorelands strategi med utmattelseskrig mot Nord-Vietnam viste seg mislykket etter Tết-offensiven i 1968, endret den nye amerikanske øverstkommanderende Creighton Abrams den amerikanske taktikken til beskyttelsen av den sørvietnamesiske befolkningen ved å drive fiendene ut av befolkede områder og å ødelegge fiendens politiske apparater. Videre førte kritikken etter disposisjonene under slaget om Hamburger Hill til behov for at styrkene ble disponert på en annen måte.

20231101.no_21872_20

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

Den amerikanske strategien ble videre lagt om til at ansvaret for særlig bakkekampene skulle ivaretas av Sør-Vietnams hær (ARVN), etter hvert alene. De amerikanske styrkene langsomt ble trukket ut av aktiv kamp og overlot disse til ARVN, noe som særlig ble en realitet under den nordvietnamesiske påskeoffensiven i 1972. De amerikanske styrkene hovedoppgave ble mer rådgivende, og var trukket helt ut av Vietnam 29. mars 1973. Denne strategien viste seg imidlertid ikke å være tilstrekkelig vellykket, og ARVN ble mer svekket av svak koordinering og til dels lav moral, samtidig som Nord-Vietnam, gjennom stadig tettere forbindelser med Sovjetunionen, ble rustet opp militært, særlig med tungt artilleri og stridsvogner. Dette videreførte en prosess som hadde vært gjennom hele krigen, med overgang fra geriljakrigføring til mer moderne krigføring i form av en konvensjonell, mekanisert manøverkrigføring, støttet av tungt skyts.

20231101.no_21872_21

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

I 1970 ga Nixon en kunngjøring, «I kveld annonserer jeg planer for uttak av ytterligere 150.000 amerikanske soldater som skal være ferdig i løpet av våren neste år. Dette vil gi en samlet reduksjon på 265,500 menn i våre væpnede styrker i Vietnam under nivået som eksisterte da vi overtok 15 måneder siden.»

20231101.no_21872_22

https://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen

Vietnamkrigen

Nixon startet tilbaketrekking av soldater, men bombingen av nordvietnamesisk infrastruktur og forsyningslinjer via Ho Chi Minh-stien gjennom Laos og Kambodsja fortsatte med uforminsket styrke. Under Abrams ble det amerikanske militære engasjementet redusert fra 535 000 soldater i desember 1968 til 30 000 soldater mot slutten av 1972. Nixon gjorde store politiske poeng av reduksjonen av den amerikanske militære tilstedeværelsen.

20231101.no_517_11

https://no.wikipedia.org/wiki/Jorden

Jorden

For 3,8 milliarder år siden ble jorden (og månen) antatt utsatt for et nytt, kraftig meteoritt-bombardement som sammen med solvind rev bort den første atmosfæren. Bombardementet skapte intens varmeutvikling og vulkanisme, som nok en gang frigjorde nitrogen, karbondioksid og vanndamp. Disse elementene ble nå nedbrutt av ultrafiolett lys fra sola og omdannet til hydrogen, oksygen og ozon i en relativt oksygenfattig, ny atmosfære. Vanndampen kondenserte og dannet havene for kanskje 4 milliarder år siden, godt hjulpet av is og flytende vann fra asteroider, protoplaneter, kometer og transneptunske objekt. Til tross for at solen utstrålte om lag 30 % mindre energi enn den gjør i dag, viser forskning at havene forble flytende, en selvmotsigelse formulert i den svake sols paradoks. En kombinasjon av drivhusgasser og økt solaktivitet bidro til økning av jordens overflatetemperatur, og forhindret at havene frøs over. Utviklingen av liv i havene etter relativt kort tid, avga oksygen som lagret seg i den nye atmosfæren.

20231101.no_517_12

https://no.wikipedia.org/wiki/Jorden

Jorden

Etter at havet oppstod for 4 milliarder år siden, var det etter hvert lite eller ingen landmasser på jorden. De første spor etter organismer (blågrønn- eller lignende bakterier) er ca. 3,6 milliarder år gamle. For 3,5 milliarder år siden ble jordens magnetfelt dannet, noe som forhindret solvind fra å bryte ned jordens nye atmosfære. I proterozoikum, før utviklingen av større dyr, var de grunne havområdene sannsynligvis dekket av matter dannet av mikroorganismer, ifølge professor David Bottjer. Da liv med evne til fotosyntese oppstod for mer enn 3,5 milliarder år siden,

20231101.no_517_13

https://no.wikipedia.org/wiki/Jorden

Jorden

ble det avgitt store mengder oksygen fra blant annet blågrønnbakterier, og dette bidro gradvis til å øke oksygeninnholdet i atmosfæren.

20231101.no_517_14

https://no.wikipedia.org/wiki/Jorden

Jorden

Den danske geologiprofessor Minik T. Rosing og kolleger ved Stanford University mener kontinentalskorpene oppstod i takt med anaerobt liv. Mangelen på landmasser skapte vesentlig sedimentære bergarter som skifer, konglomerat og kvartsitt i sen arkeikum. Når lava steg opp til overflaten gjennom basaltskorpen, ville den normalt avkjøles og størkne til tung basalt og gradvis synke ned i magmaen igjen, smelte ved 1100–1200 °C og stige opp for å størkne på ny, i en kontinuerlig geologisk prosess. Basalten gjennomgikk nå en økende oksidasjonsprosess og forvitret.

20231101.no_517_15

https://no.wikipedia.org/wiki/Jorden

Jorden

Basalt som er blitt forvitret av oksygen vil smelte ved «kun» 650 °C, utskilles og stige opp til overflaten der den størkner til langt lettere granitt, som finnes på samtlige kontinenter, men er uhyre sjelden ellers i solsystemet. Relativt lett granitt la seg oppå den tyngre basalten og lot basaltsyklusen fortsetter under dekket av granitt, som forble stabilt og flytende. Vi har grunnfjell fra denne tiden i Norge, rester av en arkeisk fjellkjede finner vi i Lofoten med aldre opptil 3,3 milliarder år. Urbergarten granitt opptar for øvrig svært lite oksygen i friluft, og dette bidro derfor til stadig mer fritt oksygen i atmosfæren.

20231101.no_517_16

https://no.wikipedia.org/wiki/Jorden

Jorden

Overgangen til proterozoikum for ca. 2,5 mrd år siden virker dramatisk – atmosfæren ble oksygenrik, land-hav-fordelingen ble omtrent som i dag, og historiens første istid oppstod. Områder som Karelia (Karelidene), Kola (Saamidene) og Slave-platen fløt trolig rundt løsrevet fra hnhv Baltica og Laurentia.

20231101.no_517_17

https://no.wikipedia.org/wiki/Jorden

Jorden

med betydelig fjellkjededannelse (orgoenese) som omfattet nær sagt alle dagens landmasser. Alle konkurrerende modeller antyder at Nord-Amerika (Laurentia) og Nord-Europa (Baltica) hang sammen i nord via Grønland slik det også skjedde siden.

20231101.no_517_18

https://no.wikipedia.org/wiki/Jorden

Jorden

Kontinentaldrift og havbunnsspredning med subduksjon skapte samtidig vulkansk aktivitet langs et større belte av den samlede kontinentalkysten, og magmatiske fjellkjeder oppstod i ytterkantene — Amazonas, Laurentia, Grønland og Baltica. Columbia brakk opp i en lang fragmenteringsprosess som varte fra kanskje 1,4–1,1 milliarder år siden. Etterhvert rev enkelte kontinentbiter seg løs, slik som «Telemarkøya» i Sør-Norge, og i den sterke vulkanske prosessen omkfing 1,25 milliarder år siden som ga oppsplitting av Columbia, ble det dannet store mengder granitt, charnoktitt, mangeritt og anortositt.

20231101.no_517_19

https://no.wikipedia.org/wiki/Jorden

Jorden

De tidlige havene inneholdt store mengder oppløst jern. Oksygenet som ble produsert gjennom fotosyntesen av mikroorganismene reagerte med jernet og ble felt ut som jernoksid. Dette foregikk over hundretalls millioner år, og et eksempel på sedimentær avsetning av lagvis kvartsitt og jern på havbunnen fra denne tiden er jernfeltene i Sør-Varanger. Da alt jernet var felt ut for ca. 2,2 milliarder år siden, lå det igjen er skorpe av rust på bunnen av verdenshavene som inneholder 20 ganger mer bundet oksygen enn hva vi i dag finner i fri form. Først nå kunne det produseres et reelt overskudd av oksygen.

20231101.no_3503_15

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

Hellas

I den greske bronsealderen vokste det frem sivilisasjoner rundt Egeerhavet. Fra 3600 til 1000 f.Kr. var det rike kulturer knyttet til minoiske Kreta og det mykenske Peloponnes. Rundt 800 f.Kr. oppstod flere bystater. Polisene grunnla flere kolonier rundt Middelhavet. De stod mot flere persiske invasjonsforsøk og la grunnlaget for den hellenistiske sivilisasjonen. Aleksander den store spredte hellenismen over store deler av den da kjente verdenen.

20231101.no_3503_16

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

Hellas

Romerriket erobret Hellas i 168 f.Kr. Gresk kultur hadde da lenge hatt innflytelse på romerne. De østlige delene av det romerske imperiet ble dominert av gresk kultur. Da det romerske riket ble delt i to, havnet Hellas i sentrum for de østlige delene. Med Konstantinopel som sentrum spredte Østromerriket gresk kultur. Konstantinopel falt i 1453, og området ble dominert av Det osmanske riket.

20231101.no_3503_17

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

Hellas

Hellas var del av Det osmanske riket frem til 1820-tallet. Grekerne gjorde da opprør og etter undertegnelsen av Konstantinopel-traktaten i 1832 ble Hellas anerkjent som selvstendig stat.

20231101.no_3503_18

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

Hellas

Etter andre verdenskrig brøt det ut en borgerkrig som varte i to år. Det ble gjennomført militærkupp i 1967, og monarkiet ble avskaffet i 1973. I 1974, etter å ha stått bak et statskupp på Kypros, brøt militærjuntaen sammen. Året etter ble Hellas erklært som republikk, med et demokratisk styresett. Hellas ble medlem av EU i 1981.

20231101.no_3503_19

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

Hellas

Viktige varer som blir eksportert fra Hellas er mat- og drikkevarer, petroleum, stål, olivenolje og tobakk. Viktige importvarer er olje, forskjellige maskiner blant annet til industri og transport, plastprodukter. Viktige handelspartnere er Frankrike, Tyskland og Italia.

20231101.no_3503_20

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

Hellas

Gresk litteratur er litteratur skrevet på gresk språk. Man skiller mellom litteraturen i antikken (inntil 300-tallet e. Kr.), i bysantinsk (300-1100-tallet) og i moderne tid (etter 1100-tallet). Gresk litteratur refererer også til de litterære skrifter av innfødte i områder under gresk innflytelse, og til hele perioden hvor gresktalende mennesker har eksistert. Gresk litteratur representerer den første betydelige litteratur i Europa, og dens forfattere, verker, poetikk og sjangrer har vært dominerende for europeisk litteratur opp til moderne tid.

20231101.no_3503_21

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

Hellas

Det greske kjøkken er karakterisert av sunn middelhavsmat, noe som er særlig framhevet av deres velkjente matretter. Gresk kjøkken benytter friske ingredienser i et mangfold av lokale matretter som moussaka, stifado, gresk salat, fasolada, spanakopita og souvlaki. En del matretter har historie som går tilbake til antikkens Hellas, som skordalia (en tykk puré bestående valnøtter, mandel, opphakket løk og olivenolje), linsesuppe, retsina (hvitvin eller rosévin forseglet med furuharpiks) og pasteli (en dessert med sesamfrø bakt med honning). Gjennomgående liker grekere ofte småretter som meze med ulike former for dip som tzatziki, grillet blekksprut og små fisker, fetaost, dolma (grønnsaksrett med ris, solbær, og pinjekjerner pakket inn i vinblader), poltos, med oliven og ost. Olivenolje benyttes til nær enhver rett.

20231101.no_3503_22

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

Hellas

Søte desserter som galaktoboureko (pudding gjort av semule og filodeig), og drikke som ouzo, metaxa og et mangfold av viner, inkludert retsina (en særegen gresk harpikssmakende hvit- eller rosévin). Gresk kjøkken varierer stort mellom det greske fastlandet og fra øy til øy. Den bruker ofte mer smakstilsetninger enn andre kjøkken langs Middelhavet: bergmynte (oregano), mynte, hvitløk, løk, dill, og laurbærblader. Andre vanlige urter og krydder er basilikum, timian, og fennikelfrø. Mange greske matretter, særlig i de nordlige delene av landet benyttet såkalte ‘søte’ kryddersorter i kombinasjon med kjøtt, eksempelvis kanel og kryddernellik i sine matretter.

20231101.no_3503_23

https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas

Hellas

Et av de største øyeblikkene i gresk idrettshistorie kom i 2004 da Hellas mot alle odds ble europamestere i fotball. Per juli 2008 ligger de på en 18.-plass på FIFAs verdensranking.

20231101.no_5975_70

https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina

Ukraina

Etter oppløsningen av Sovjetunionen var Ukraina den tredje største atomvåpenmakt i verden. I 1994 ga Ukraina fra seg atomvåpene mot at Russland, USA og Storbritannia garanterte landets grenser.

20231101.no_5975_71

https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina

Ukraina

Høsten 2004 ble det avholdt presidentvalg i Ukraina. Beskyldninger om valgfusk førte til en politisk krise i landet, og hendelsene fikk raskt navnet oransjerevolusjonen. De fredelige demonstrasjonene tvang gjennom omvalg. Viktor Janukovytsj tapte presidentvalget etter omvalg, og Viktor Jusjtsjenko ble ny president. Janukovytsj vant det neste presidentvalget, i 2010, og styrte landet frem til februar 2014, da han ble avsatt etter omfattende demonstrasjoner hvor flere titalls mennesker ble drept.

20231101.no_5975_72

https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina

Ukraina

USAs politikk gikk fra midten av 1990-årene ut på å hindre russisk dominans over Ukraina, mens Russlands politikk etterhvert handlet om å hindre at Ukraina nærmet seg de vestlige landene for eksempel gjennom NATO-medlemskap. Ifølge Zbigniew Brzezinski gjør Ukrainas beliggenhet landet til et av fem nøkkelområder i verden. Ukrainas selvstendighet gjør ifølge Brzezinski Russland til en overveiende asiatisk stat med få strategiske muligheter i vest og sør. For mange russere var Ukrainas selvstendighet det mest problematiske ved oppløsningen av Sovjetunionen blant annet fordi Ukraina ble ansett en naturlig del av Russland. Vladimir Putin, Russlands president, har argumentert med at Ukraina av historiske grunner hører sammen med Russland og at ukrainere er en slags russere og ikke et eget folk. Russlands ledelse frykter at NATO-medlemskap kan føre til at USA bygger opp baser eller annet militært nærvær i Ukraina (raketter nord i Ukraina vil kunne nå Moskva på 10 minutter). Ukrainske myndigheter ønsket i de første årene etter oppløsningen av Sovjetunionen å motstå russisk press og dominans blant annet gjennom samarbeid med Tyrkia og med Moldova om å hindre russisk dominans i Transnistria.

20231101.no_5975_73

https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina

Ukraina

Det russiske perspektivet er preget av fortid som imperium. Hviterussland, Ukraina og Russland har samme historiske utgangspunkt i Kyiv-riket og russiske historikere på bakgrunn av dette hevdet at Moskva-riket (Russlands forløper) er Kyiv-rikets rettmessige arvtaker. De tre landene har nære språklige, kulturelle og religiøse forbindelser. Hviterussisk og ukrainsk språk har blitt betraktet som dialekter av russisk. Fra russisk perspektiv er det vanskelig å akseptere de to andre landene som egne stater, særlig for Ukraina som betraktes som Russlands opphav. Før 1991 hadde Ukraina to korte perioder (1648–1654 og 1918–1922) som selvstendig statsdannelse.

20231101.no_5975_74

https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina

Ukraina

Professor Jo Jakobsen ved NTNU sier russiske myndigheter under Putin har et geopolitisk perspektiv. Putins prioriteringer handler om innflytelse over naboland og overlevelse for hans eget regime. Fra regimets perspektiv kan vellykkede demokratier i naboland som Ukraina smitte over på russerne som kan bli inspirert til å gjør opprør og true regimet. Dette er ifølge Jakobsen bakgrunnen for at Putin finner Ukrainas «vestvending» (for eksempel gjennom EU-medlemskap) uakseptabel. Det russiske regimet ønsker kontroll over sin tradisjonelle innflytelsessfære ved en reversering av utviklingen etter slutten av den kalde krigen.

20231101.no_5975_75

https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina

Ukraina

Forestillingen om Ukraina som en del av det historiske Russland har historisk bakgrunn. Det russiske imperiet har vært ikke ett Russland, men tre Russland: «Lillerussland» - «malorossy» (Ukraina), Hviterussland - «belorusy» (Belarus) og Storrussland - «velikorossy» (Russland selv). «Russkie» var en større kategori som omfattet alle tre gruppene. Sammen utgjorde de tre gruppene det som offisielt ble kalt «det treenige russiske folket» (triednyj russkij narod).» «Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet.» – og ukrainere utsatt for en massiv russifisering, ifølge Pål Kolstø.

20231101.no_5975_76

https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina

Ukraina

Den russiske statsviteren Andriy Okara (i en bokanmeldelse av to bøker om emnet) har beskrevet graden av russiskhet eller ukrainskhet som avgjørende for (bøkenes) syn på områder i Ukraina. Med en ironisk religiøs retorikk, hvor Ukraina deles i minst fire soner basert på graden av «renhet», og hvor Det Hellige Russland «(i en Moskva-sentrisk betydning)» er idealet, blir Krim satt høyest som «opprinnelig russisk land», sett som et «rent» område uten ukrainsk tilstedeværelse av betydning. Så, i forhold til logikken av denne «hellige geografi», kommer Donbas sammen med Luhansk-regionen. Syd («Novorossiya»), Kharkiv, Sumy, Chernihiv regionene som allerede er litt «forurenset» av «Ukrainskhet», men ikke «dødelig». Så kommer det sentrale Ukraina - (Det Kossakkiske) Hetmanate eller Lillerussland i original smal betydning, som uavklart men ikke åpent fiendlig. Som et bilde på «helvete på jord» kommer det vestlige Ukraina og framfor alle Galicia.

20231101.no_5975_77

https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina

Ukraina

Ved folketellingen i Ukraina i 2001 oppga 77,8 % av folketallet i Ukraina at de var av ukrainsk etnisitet. 14,8 % av de som oppga ukrainsk etnisitet oppga at morsmålet deres var russisk, resten oppga ukrainsk som morsmål. Forståelsen av et etablert russisk hegemoni over Ukraina og områder i Ukraina, er under press av nasjonalistbevegelser, ukrainsk identitet og vestlig innflytelse.

20231101.no_5975_78

https://no.wikipedia.org/wiki/Ukraina

Ukraina

21. november 2013 med offentlige protester i Majdan Nezalezjnosti i Kyiv. Protesten var opprinnelig studentledet og skjedde på bakgrunn av Viktor Janukovitsjs og hans regjerings beslutning om å utsette signeringen av en tilknytningsavtale med Den europeiske union og i stedet velge tettere bånd til Russland og Den eurasiske økonomiske union. Omkring 100 demonstranter og 15–20 politifolk døde i urolighetene. Viktor Janukovitsj forlot presidentpalasset i Kyiv 22. februar 2014.

20231101.no_4280_12

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund

Ålesund

Det kjøres togbusser fra Ålesund til og fra de fleste togavgangene i Åndalsnes for reise videre med Raumabanen mot Dombås, Oslo og Trondheim.

20231101.no_4280_13

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund

Ålesund

Statens vegvesen og Bypakke Ålesund skal bygge ny tunnel mellom Lerstad og Breivika, og nye gang- og sykkelveger for å legge til rette for myke trafikanter (E136 Breivika - Lerstad). Reguleringsplanen for byggeprosjektet ble godkjent av bystyret i Ålesund 4. september 2014. Veiutbyggingen tilknyttet E136 Breivika - Lerstad er estimert å koste 2,0 mrd. norske kroner er tilknyttet arbeidet med ny E136 fra Breivika til Lerstad, i tillegg til 1,9 mrd. norske kroner som er tilknyttet trafikksikring, kollektivtiltak, og sykkelveger. Veien skal delvis finansieres av bompenger gjennom bypakken, og har som mål å gjøre reisehverdagen lettere og tryggere for alle som ferdes på vegene i området.

20231101.no_4280_14

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund

Ålesund

7. mai 2020 var Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet, Statens vegvesen og konsulenter samla til oppstart av arbeidet med ekstern kvalitetssikring av E136 Breivika-Lerstad og Bypakke Ålesund. Strekningen E136 Breivika-Lerstad har i dag mye kø i rushtrafikken. Veiprosjektet innebærer en ny firefelts innfartsvei som vil avlaste dagens Lerstadveg og E136 gjennom Moa og Åse. Det skal også bygges ny gang- og sykkelvei fra kjøpesenteret Amfi Moa Nord til Meny Lerstad, som følger Lerstadvegen nord for Lerstad skole. Utbyggingen av prosjektet kan starte allerede i 2021, ifølge Tore Johan Øvstebø fra KrF.

20231101.no_4280_15

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund

Ålesund

Ålesund har fem offentlige videregående skoler samt en privat med et ganske komplett tilbud av studieretninger: Ålesund videregående skole (Også kalt «Latinskolen»), Fagerlia videregående skole, Nørve videregående skole, Borgund videregående skole, Spjelkavik videregående skole og Akademiet Ålesund

20231101.no_4280_16

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund

Ålesund

Det lokale næringslivet er både lokalt, nasjonalt og internasjonalt orientert. Ålesund er «bygd» på fiske og fangst. Fortsatt er det maritime svært viktig. Flere av landets største fiskebedrifter og oppdrettsselskaper holder til i byen.

20231101.no_4280_17

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund

Ålesund

Ålesund er Norges største fiskerihavn, Norges tredje største containerhavn, Norges fjerde største eksporthavn og kommer som nummer tre etter registrert flåte av landets byer etter Oslo og Bergen.

20231101.no_4280_18

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund

Ålesund

Ålesund er sete for Kystverket, Fiskeridirektoratets regionkontor for Region Midt, Helse Møre og Romsdal, Møre og Romsdal politidistrikt, Sunnmøre Tingrett, Nordre Sunnmøre Prosti og regionskontor for Sjøfartsdirektoratet.

20231101.no_4280_19

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund

Ålesund

Av større bedrifter kan man nevne blant andre Rolls-Royce Marine, Vard, Farstad Shipping, Bunker Oil, K. Sperre, Aalesund Enterprises, Hexagon, Fjordlaks, Brødr. Sunde, som er kjent for å produsere Sunpack og Sundolitt, Sparebanken Møre, Norway Pelagic, Tafjord Kraft, Nettbuss Møre, NCE Maritime, Spilka, Laader Berg, Porolon, Stokke AS.

20231101.no_4280_20

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85lesund

Ålesund

Ålesund og Borgund kommuner gikk selv inn i med midler i det interkommunale kraftverket i Tafjord fra 1917.

20231101.no_1122_39

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

Tønsberg

Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane.

20231101.no_1122_40

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

Tønsberg

Til tross for at Vestfold er en provins som svært sjeldent får besøk av cruiseskip så kan derimot Tønsberg skilte seg som en «cruiseby» da Tønsberg ved flere anledninger har fått besøk av cruiseskip som har lagt til ved kai i byen. Bl.a. har Hurtigrutens cruiseskip MS «Trollfjord» lagt til ved kai i Tønsberg flere ganger, seinest i 2014. I tillegg har det kombinerte skole- og cruiseskipet MS «Gann» som går i cruisetrafikk hver sommer også flere ganger lagt til ved kai i byen.

20231101.no_1122_41

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

Tønsberg

Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg.

20231101.no_1122_42

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

Tønsberg

Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915.

20231101.no_1122_43

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

Tønsberg

Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.

20231101.no_1122_44

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

Tønsberg

Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og var i 2015 Norges tredje mest populære turistby i følge Nettavisen, kun slått av Bergen og Kristiansand.

20231101.no_1122_45

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

Tønsberg

Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største.

20231101.no_1122_46

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

Tønsberg

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner.

20231101.no_1122_47

https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg

Tønsberg

I 2011 bygges en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip står bak, og arbeidet foregår på Lindahlplan, nær ved Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i januar 2011, og sjøsettingen skal etter planen foregå høsten 2011. Skipet skal brukes i forskning og formidling av vikingtiden i Vestfold.

20231101.no_283_11

https://no.wikipedia.org/wiki/Finnmark

Finnmark

Tross sin beliggenhet langt mot nord, er ikke Finnmark så kald som man skulle tro, noe som skyldes Golfstrømmen. På kysten er temperaturene moderate om vintrene, og forholdsvis lave om sommeren. Vardø, lengst i nordøst, ligger i den arktiske klimasonen, siden årets varmeste måned har en snittemperatur på under 10 ℃. Innlandet har derimot langt mer ekstreme utslag, med svært kalde vintre. Norges kulderekord er målt i Karasjok 1. januar 1886, −51,4 ℃. Derimot er somrene varmere, og spesielt i innlandet og i Øst-Finnmark går temperaturene av og til opp i over 30 ℃.