Dataset Viewer
url
stringlengths 54
64
| keywords
sequence | text
stringlengths 288
566k
| sentences
sequence | summary
sequence |
|---|---|---|---|---|
https://lovdata.no/dokument/LBSTR/avgjorelse/lb-2020-100220 | [
"Strafferett",
" Uaktsom kjøring",
" Frifinnelse",
" Vegtafikkloven § 3, jamfør § 31",
" Straffeloven § 23 og § 34"
] | Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 8 januar 2020 satt A, født 0/0/1949, under tiltale for overtredelse av: Vegtrafikkloven 31 første ledd, jamfør 3for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Grunnlag: Torsdag 21 juni 2018 klokka 1110 på Rv 7 kjørte han personbil med kjennemerke kjennemerke1 på strekningen mellom Ål og Satakroken i retning Gol uten å være tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom idet han på grunn av sykdom og eller annen uoppmerksomhet ikke klarte å holde kjøreretningen slik at bilen skjenet over i motgående kjørebane og kolliderte med møtende trafikkenhet med kjennemerke kjennemerke2 med B som fører. Det oppstod materielle skader på de involverte kjøretøy og B ble påført livstruende skader som senere medførte at hun døde onsdag 27 juni 2018Hallingdal tingrett avsa 15 juni 2020 dom med slik domsslutning: 1. A, født 0/0/1949, frifinnes etter tiltalebeslutningen2. A, født 0/0/1949, frifinnes for kravet om oppreisningserstatning. Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og rettsanvendelsen. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet er henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling er holdt 17 19 november 2020 på Thon Hotell, Ål. A og 12 vitner har gitt forklaring. Videre har en av de etterlatte gitt en fremstilling etter straffeprosessloven 303 a. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken. Aktor har nedlagt slik påstand: 1. A, født 0/0/1949 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven 31 første ledd, jamfør 3 til fengsel i 30 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år i medhold av straffeloven 34 flg. 2. A, født 0/0/1949 fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en periode på 2 år i medhold av vegtrafikkloven 33 nummer 1, jamfør forskrift om tap av retten til å føre motorvogn 2 4 Han pålegges å ta full ny førerprøve dersom han vil erverve førerkort på ny, jamfør forskrift om tap av retten til å føre motorvogn 8 33A, født 0/0/1949 dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn. Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand: 1. A, født 0049 dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til C etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 125000, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra og med to uker etter dom er avsagt. 2. A, født 0049 dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til D etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 125000, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra og med to uker etter dom er avsagt. 3. A, født 0049 dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til E etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 125000, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra og med to uker etter dom er avsagt. Forsvarer har nedlagt påstand om at A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte. Lagmannsretten ser slik på saken: 1. Skyldspørsmålet Innledning Bakgrunnen for saken er en trafikkulykke som fant sted på Rv 7 mellom Gol og Ål torsdag 21 juni 2018 cirka klokka 1110 Tiltalte kjørte i sin Toyota R AV i retning Gol. I en slak sving litt etter Ål, ved Satakroken, kom han over i motsatt kjørebane og frontkolliderte med fornærmede som kom kjørende fra Gol mot Ål i sin Peugeot 306 Tiltalte selv kom fra ulykken uten fysiske skader, mens fornærmede ble hardt skadet og døde seks dager senere på Ullevål sykehus. Det er ikke tvilsomt at det var tiltalte som forårsaket ulykken. Spørsmålet i saken er om han ved kjøringen uaktsomt har overtrådt vegtrafikkloven 3 Denne vurderingen beror dels på en bevisvurdering, dels på den konkrete rettsanvendelsen. Bevisbedømmelsen Det er i strafferetten et strengt beviskrav. Det må bevises ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte rent faktisk har opptrådt i strid med den straffebestemmelsen tiltalen gjelder og at han har opptrådt med den nødvendige grad av skyld. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden. I denne saken innebærer det at tiltaltes forklaring om hendelsesforløpet må legges til grunn hvis retten ut fra de bevis som er ført, ikke kan se bort fra at forklaringen er riktig. Ved bevisbedømmelsen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, lagdommerne Remen og Ruud og meddommerne Kleven, Olsen, Nerli og Thoen har kommet til samme resultat som tingretten. Etter flertallets syn står saken bevismessig stort sett i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten. Tingrettens redegjørelse for bevisene er i hovedsak dekkende også for bevisførselen for lagmannsretten, og flertallet kan i all hovedsak slutte seg til tingrettens bevisbedømmelse. Hovedtrekkene i hendelsesforløpet frem til selve ulykken er ikke omtvistet for lagmannsretten. Ut fra tiltaltes egen forklaring og øvrig bevisførsel, legger flertallet til grunn at tiltaltes ektefelle var på besøk hos sin sønn (tiltaltes stesønn) og hans to barn torsdag uken før ulykken, og at sønnen og barna hadde omgangssyke med oppkast og diare den ettermiddagen og påfølgende natt. Hun kjørte hjem til sted1, hvor hun bor sammen med tiltalte, fredag eller lørdag. Deres felles sønn var på besøk hos dem den helgen. Mandag fikk tiltaltes ektefelle lette symptomer på omgangssyke i form av urolig mage, men uten oppkast. Det samme fikk sønnen. Tiltalte reiste mandag 19 juni 2018 til hytta på sted2 for å ta imot en elektriker. Han var selv ikke syk da. Han følte seg også frisk under oppholdet på hytta. Torsdag 21 juni 2018 skulle tiltalte reise hjem fra hytta. I følge ham selv hadde han sovet godt om natten etter å ha tatt en sovetablett, og han var uthvilt. Han forklarte at han følte seg urolig i magen, og at han tenkte dette kunne ha sammenheng med omgangssyken i familien. Han spiste derfor en lett frokost. Etter å ha gjort i stand hytta, startet han hjemturen. Tiltalte har forklart at han ringte datteren fra bilen omtrent da han passerte Ål på Rv 7 i retning Gol. I samtalens løp nevnte han for henne at han hadde rumling i magen som hadde utviklet seg, og at han ville kjøre av for å gå på toalettet ved første anledning. Samtalen varte 2 3 minutter og ble ifølge tiltalte avsluttet omtrent ved avkjøringen fra Rv 7 til Vats cirka ett minutt før ulykken skjedde. Han har opplyst at han brukte hands free telefon. I sin forklaring for lagmannsretten bekreftet datteren at de hadde hatt en telefonsamtale ganske kort før ulykken, men hun visste ikke hvor faren befant seg da samtalen fant sted. Hun bekreftet at faren i samtalen hadde nevnt at han var urolig i magen, men at samtalen ellers handlet om hvordan det sto til med de forskjellige familiemedlemmene. Det er ikke fremlagt samtalelogg som kan bekrefte tiden for samtalen eller varigheten av denne, men det er ingen bevisførsel som tilsier at tiltaltes forklaring om telefonsamtalen er uriktig. Også aktor har i sin prosedyre for lagmannsretten lagt til grunn at telefonsamtalen ble avsluttet omtrent ved avkjøringen til Vats. Fra avkjøringen til Vats til ulykkesstedet er det cirka 1, 3 kilometer, en strekning som det tar omtrent ett minutt å kjøre. Fartsgrensen på stedet er 80 km t. Forut for ulykkesstedet er det en ganske lang rett strekning som går over i en slak høyresving sett fra Ål. Ved inngangen til svingen skjente tiltalte ut av sin kjørebane og traff den møtende bilen. Tiltalte har forklart at han holdt fartsgrensen på stedet. Brått fikk han en brekning et surt oppstøt, og han fikk oppkast i munnen. Brekningen førte til at han bøyde seg fremover og så ned. Da han så opp igjen så han den møtende bilen, og han rakk ikke å reagere før det smalt. Tiltalte forklarte at han bare kan ha sett ned et kort øyeblikk og at det hele gikk veldig fort. Tiltalte mente selv at han må ha kjørt rett frem uten å svinge da han fikk oppstøtet og at han ikke gjorde noe brått utfall med rattet. Første berøringspunkt mellom bilene er beregnet til cirka 85 meter fra der svingen begynner. Begge bilene fikk størst skader på høyre side, noe som tyder på at tiltaltes bil har befunnet seg ut mot vegkanten i motsatt kjøreretning da ulykken fant sted. Hvis bilen til A hadde en fart på cirka 80 km t, tilbakela den cirka 22 meter i sekundet. Det innebærer i så fall at tiltaltes bil har befunnet seg i feil kjørebane i 3 4 sekunder før ulykken. Det er freste riller i midten av vegen som tiltalte har passert med hvert av de fire hjulene, og som under normale omstendigheter burde fått ham til å bli oppmerksom på at han krysset midtlinjen. Det kan tyde på at tiltalte har vært uoppmerksom noe lengre enn det han selv har oppfattet. Hvordan tiltaltes bil har beveget seg umiddelbart før sammenstøtet, og hvor lenge han var i feil kjørebane, er det ikke ut fra bevisføringen mulig å fastslå med sikkerhet. F, som kjørte en rød kassevogn et stykke bak tiltalte, forklarte at hun ikke registrerte noe påfallende ved tiltaltes kjøring før bilen skjente ut i svingen. Hun rakk å tenke, eller si til ektemannen som var passasjer, at dette kommer ikke til å gå bra før sammenstøtet. De to som satt i bilen som kjørte bak fornærmedes bil, har gitt litt ulike forklaringer om bevegelsen til tiltaltes bil. Sjåføren kan ikke huske at han la merke til tiltaltes bil før ulykken. Sammenstøtet skjedde veldig brått. Sjåførens far, som var passasjer, hadde sett en rød varebil som kom imot, og oppfattet at tiltaltes bil plutselig skar ut bak varebilen i et forsøk på å kjøre forbi. Også han oppfattet at det hele skjedde veldig fort. Ved de undersøkelser som ble foretatt av Statens vegvesen og av politiets åstedsgransker etter ulykken, ble det ikke funnet bremsespor etter noen av bilene. Det er heller ikke noe som tilsier at fornærmede har foretatt noen unnvikende manøver. Dette tyder på at tiltaltes bil kom så brått over i motsatt kjørebane at fornærmede ikke rakk å reagere. Etter flertallets syn gir bilenes bevegelser umiddelbart forut for ulykken i dette tilfellet ikke noe grunnlag for å si noe om årsaken til ulykken. Heller ikke de undersøkelser vegvesenet og åstedsgranskeren foretok, gir grunnlag for det. Selv om det er usikkerhet knyttet til hendelsesforløpet rett forut for ulykken, er det flertallets syn at det ikke kan ses bort fra at tiltaltes forklaring om årsaken til ulykken er riktig. Han har forklart at han fikk en brekning et surt oppstøt som førte til at han så ned og ikke var oppmerksom på vegen et øyeblikk. Øvrig bevisførsel er ikke uforenlig med et slikt hendelsesforløp. At han fikk et surt oppstøt umiddelbart forut for ulykken er også i samsvar med det han forklarte på ulykkesstedet både til politiet, til føreren av bilen som kom etter fornærmede og til sin ektefelle som han ringte til. Aktor har i prosedyren for lagmannsretten anført at det ikke kan ses bort fra at det er andre årsaker til at tiltalte kom over i motsatt kjørefelt. Det er imidlertid ikke konkretisert eller bevisført andre mulige årsaker. En rekke vanlige årsaker til ulykker er utelukket gjennom etterforskningen. Det var tørt på ulykkesstedet, dagslys og god sikt. Det var ikke tekniske feil ved bilene. Det har ikke vært mistanke om for høy hastighet, og påtalemyndigheten har forkastet mistanke om forbikjøring. Politiet fant tiltaltes mobiltelefon i en sekk i bilen, og har utelukket bruk av håndholdt mobiltelefon. Det er heller ikke mistanke om kjøring i påvirket tilstand. Etter flertallets syn kan det også ses bort fra at tiltalte sovnet. Det gikk bare cirka ett minutt fra han avsluttet telefonsamtalen med datteren til ulykken skjedde, og det er lite sannsynlig at han skal ha rukket å sovne på den tiden. I samsvar med tiltaltes forklaring legger lagmannsretten til grunn at han var uthvilt etter en god natts søvn, og ulykken skjedde tidlig på dagen. At påtalemyndigheten generelt gir uttrykk for at det kan tenkes andre årsaker til ulykken, er klart nok ikke tilstrekkelig grunn til å se bort fra tiltaltes forklaring slik denne saken ligger an. Mindretallet, meddommer Skogvold, har kommet til at det er hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte var uoppmerksom over noe tid forut for ulykken, og at dette ikke kan forklares alene med et surt oppstøt eller en brekning. Det er en lang, oversiktlig vegstrekning før svingen hvor ulykken skjedde. Det var lyst og god sikt på ulykkesstedet. Tiltalte må ha sett svingen komme i god tid og vært forberedt på at den ville komme hvis han var oppmerksom. Han må også ha sett møtende trafikk i god tid. Ulykken skjedde cirka 85 meter inn i svingen, og med en fart på cirka 80 km t gikk det mer enn tre sekunder fra svingen startet til ulykken inntraff. Etter mindretallets syn må tiltalte ha vært uoppmerksom også før svingen begynte. At han kjørte over i motsatt kjørebane, kan etter mindretallets syn helt klart ikke forklares med at han et kort øyeblikk så ned på grunn av surt oppstøt eller brekning, slik tiltalte selv har forklart. Når det er hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte var uoppmerksom i lengre tid forut for ulykken enn det som kan forklares med et surt oppstøt, er det etter mindretallets syn ikke nødvendig å bevise hva som er årsaken til hans uoppmerksomhet. Rettsanvendelsen Vegtrafikkloven 3 pålegger enhver å ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Det er ikke tvilsomt at tiltalte objektivt sett har opptrådt i strid med dette. Han forårsaket ulykken med den følge at fornærmede omkom. Etter vegtrafikkloven 31 er det forsettlig eller uaktsom overtredelse av blant annet 3 som er straffbar. Spørsmålet i denne saken er om tiltalte opptrådte uaktsomt. Det følger av straffeloven 23 første ledd at d en som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. Lagmannsretten tar utgangspunkt i dette. Om aktsomhetsnormen etter vegtrafikkloven 3 uttaler tingretten: Aktsomhetsnormen etter vegtrafikkloven 3 er streng jamfør blant annet Rt 2002 190, L F 2016 203430 og L F 2014 75845 og Bjørn Edvard Engstrøm (red. ), Vegtrafikkloven. Lovkommentar. Det skal lite til av uforsiktighet før denne overtredes, og aktsomhetskravet innebærer blant annet at man må følge godt med og forsikre seg om at egen kjøring er forsvarlig. Likevel er det ikke tale om et objektivt ansvar. Ved vurderingen tar man utgangspunkt i en objektiv norm for forsvarlig opptreden og hva en alminnelig fornuftig og samvittighetsfull person ville ha gjort i en tilsvarende situasjon. Vurderingen skal likevel skje med utgangspunkt i den konkrete situasjonen på hendelsestidspunktet. Etter lagmannsrettens syn er dette et riktig rettslig utgangspunkt. Det tilføyes at sykdom som utgangspunkt ikke fritar for straff etter vegtrafikkloven 3, jamfør også 21 Annerledes vil det etter lagmannsrettens syn kunne stille seg hvis det er snakk om et plutselig sykdomsanfall eller illebefinnende som føreren får uten forvarsel, men det må uansett foretas en konkret vurdering av om føreren i situasjonen er å bebreide. Videre bemerker lagmannsretten at tiltaltes opptreden må sammenliknes med hvordan en forstandig og forsiktig trafikant ville ha opptrådt og ikke nødvendigvis hvordan folk flest ville ha opptrådt, jamfør blant annet Rt 1977 108 I praksis kjører svært mange bilførere på en måte som ikke samsvarer med den streng aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven, men det har ikke betydning for hvordan normen skal praktiseres. I saken er det dels et spørsmål om det var uaktsomt av tiltalte i det hele tatt å kjøre den aktuelle dagen og dels om han burde av avbrutt kjøringen før ulykken skjedde. Ut fra tiltaltes forklaring, som lagmannsretten legger til grunn, følte han seg urolig i magen om morgenen den dagen. Han satte det i sammenheng med at han kunne være smittet av omgangssyke, men fant det likevel ubetenkelig å kjøre bil. Til politiet på stedet hadde han gitt uttrykk for at han hadde følt seg kvalm hele dagen, og av ambulansejournalen fremgår at han hadde følt seg noe kvalm om morgenen. I sin forklaring for lagmannsretten ga han uttrykk for at det var dekkende at han hadde følt seg noe kvalm om morgenen. Han hadde imidlertid ikke noen brekning surt oppstøt før i forbindelse med ulykken. Når det gjelder den konkrete aktsomhetsvurderingen har lagmannsretten delt seg i samme flertall og mindretall som under bevisbedømmelsen. Flertallet anser det ikke uaktsomt av tiltalte å kjøre bil på grunn av de nokså milde sykdomssymptomer han hadde før han startet kjøringen. Det er ikke noe som tilsier at disse var av en slik art at han ikke var skikket til å kjøre bil på en trygg måte, jamfør vegtrafikkloven 21, og at han ikke kunne ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom. Etter flertallets syn var det heller ikke uaktsomt ikke å avbryte kjøringen før ulykken. Flertallet legger til grunn at tiltalte merket at han hadde symptomer på omgangssyke under kjøringen, men at dette var tegn til magesyke som ga seg utslag i behov for å gå på toalettet. Etter det tiltalte forklarte hadde han av den grunn tenkt å stanse ved første anledning. Flertallet kan ikke se at denne vurderingen var uforsvarlig og at det var uaktsomt å kjøre videre. Det er ikke noe som tilsier at trangen til å gå på toalettet var så akutt eller påtrengende at det påvirket hans oppmerksomhet om kjøringen. Ut fra bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at han faktisk heller ikke var på toalettet før han kom til sykehus med ambulanse. Flertallet legger til grunn at brekningen og det sure oppstøtet kom brått og plutselig, og uten forvarsel. Slik saken er opplyst, kan ikke flertallet se at det var noen forutgående sykdomsutvikling eller sykdomstegn som innebærer at tiltalte kan klandres for ikke å ha forutsett muligheten for dette og at han derfor skulle ha avbrutt kjøringen tidligere. Det er heller ikke opplysninger i saken som tilsier at tiltalte kan klandres for ikke å ha opptrådt annerledes da brekningsanfallet kom. Det er derfor flertallets syn at tiltalte selv med den strenge aktsomhetsnormen som følger av vegtrafikkloven 3 ikke har opptrådt uaktsomt. Mindretallet mener tiltalte har opptrådt uaktsom. Som det fremgår av mindretallets bevisvurdering, mener mindretallet at tiltalte var uoppmerksom i lengre tid før ulykken enn det som kan forklares med et plutselig oppstøt eller brekning. Det er dermed ikke en brå og uventet sykdomshendelse som har gjort at tiltalte var uoppmerksom før ulykken inntraff. Mindretallet mener også at det var uaktsomt av tiltalte å fortsette kjøringen da han kjente at han måtte på toalettet. Han hadde selv satt dette i sammenheng med mulig omgangssyke, og behovet var så påtrengende at han nevnte det for sin datter i telefonen. Dette tok hans oppmerksomhet, og etter mindretallets syn tyder det også på at sykdommen hadde utviklet seg fra morgenen. At oppkast og brekninger også er vanlig ved omgangssyke, er noe tiltalte utvilsomt var kjent med og måtte være forberedt på. Selv om det ikke er offentlige toaletter mellom Ål og Gol, er det flere avkjøringsmuligheter. Også etter han avsluttet samtalen med datteren ved avkjøringen til Vats er det en mulighet til å kjøre av vegen før ulykkesstedet. Etter mindretallets syn var det uaktsomt av tiltalte ikke å benytte disse mulighetene om ikke annet for å trekke luft og se hvordan omgangssyken utviklet seg. I samsvar med flertallets syn frifinnes tiltalte. Det er etter dette heller ikke grunnlag for å idømme tap av føreretten. 2. Oppreisningskravene Grunnlaget for oppreisningskravene fra de etterlatte er skadeserstatningsloven 3 5 siste ledd som lyder: Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd. Det er ikke tvilsomt at A har forvoldt Bs død. Det er imidlertid krav om at A har handlet med forsett eller grov uaktsomhet. Det er det siste alternative som er aktuelt i den forliggende saken. A er frifunnet i straffesaken. Flertallet har ikke funnet hans opptreden uaktsom. At A er frifunnet for straff, er som utgangspunkt ikke til hinder for at han dømmes til å betale oppreisning. Beviskravet er lavere ved pådømmelse av de sivile kravene enn i straffesaken. For sivile krav skal som utgangspunkt det bevisresultat som retten finner mest sannsynlig, legges til grunn. I saker hvor kravet er basert på et saksforhold som er særlig belastende, vil riktignok beviskravet skjerpes slik at det kreves klar sannsynlighetsovervekt for bevisresultatet, jamfør blant annet Rt 2005 1322, men det vil uansett ikke gjelde samme strenge beviskrav som for domfellelse i straffesaken. Det er dermed mulig å legge et annet bevisresultat til grunn for oppreisningskravet enn for skyldspørsmålet. Ved avgjørelsen av oppreisningskravene har lagmannsretten delt seg i samme flertall og mindretall som ved avgjørelsen av skyldspørsmålet. Flertallet finner at A må frifinnes også for kravene om oppreisning. I denne saken er det etter flertallets syn ikke ført bevis som sannsynliggjør andre hendelsesforløp enn det som er lagt til grunn for skyldspørsmålet. Når flertallet ikke har funnet As opptreden uaktsom, er det da heller ikke grunnlag for å anse den grovt uaktsom. A må derfor frifinnes for kravene om oppreisning. Mindretallet mener det er grunnlag for oppreisningserstatning til de etterlatte. Slik det er redegjort for mindretallets syn på bevisene under skyldspørsmålet, har A utvilsomt vært uoppmerksom over lenger tid enn bare et kort øyeblikk, og ut over det som bare kan forklares med en brekning et surt oppstøt slik han selv har forklart. Etter mindretallets syn har uoppmerksomheten en slik varighet at den må anses å være et markert brudd på forsvarlig opptreden når det også tas hensyn til at det var en sterkt trafikkert riksveg med fartsgrense på 80 km t. Mindretallet er av det syn at A må anses å ha forvoldt Bs død ved grov uaktsomhet. Etter mindretallets syn skal oppreisningen settes til 125 000 kroner for hver av de etterlatte. I samsvar med flertallets syn frifinnes A for kravene om oppreisning. Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår over. D OM SS LU TN IN G1. Straffesaken: A, født 0/0/1949, frifinnes. 2. Kravene om oppreisning: A frifinnes. Jeg bekrefter at rettens øvrige medlemmer har godkjent avgjørelsens innhold, jamfør midlertidig lov 26 mai 2020 nummer 47 8 andre ledd. Dag Arne Ruud | [
"Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 8 januar 2020 satt A, født 0/0/1949, under tiltale for overtredelse av: Vegtrafikkloven 31 første ledd, jamfør 3for å ha overtrådt bestemmelsen om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.",
"Grunnlag: Torsdag 21 juni 2018 klokka 1110 på Rv 7 kjørte han personbil med kjennemerke kjennemerke1 på strekningen mellom Ål og Satakroken i retning Gol uten å være tilstrekkelig hensynsfull, aktpågivende og varsom idet han på grunn av sykdom og eller annen uoppmerksomhet ikke klarte å holde kjøreretningen slik at bilen skjenet over i motgående kjørebane og kolliderte med møtende trafikkenhet med kjennemerke kjennemerke2 med B som fører.",
"Det oppstod materielle skader på de involverte kjøretøy og B ble påført livstruende skader som senere medførte at hun døde onsdag 27 juni 2018Hallingdal tingrett avsa 15 juni 2020 dom med slik domsslutning: 1.",
"A, født 0/0/1949, frifinnes etter tiltalebeslutningen2.",
"A, født 0/0/1949, frifinnes for kravet om oppreisningserstatning.",
"Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter har anket dommen til Borgarting lagmannsrett.",
"Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og rettsanvendelsen.",
"Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet er henvist til ankeforhandling.",
"Ankeforhandling er holdt 17 19 november 2020 på Thon Hotell, Ål.",
"A og 12 vitner har gitt forklaring.",
"Videre har en av de etterlatte gitt en fremstilling etter straffeprosessloven 303 a.",
"Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.",
"Aktor har nedlagt slik påstand: 1.",
"A, født 0/0/1949 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven 31 første ledd, jamfør 3 til fengsel i 30 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år i medhold av straffeloven 34 flg.",
"A, født 0/0/1949 fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en periode på 2 år i medhold av vegtrafikkloven 33 nummer 1, jamfør forskrift om tap av retten til å føre motorvogn 2 4 Han pålegges å ta full ny førerprøve dersom han vil erverve førerkort på ny, jamfør forskrift om tap av retten til å føre motorvogn 8 33A, født 0/0/1949 dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn.",
"Bistandsadvokaten har nedlagt slik påstand: 1.",
"A, født 0049 dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til C etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 125000, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra og med to uker etter dom er avsagt.",
"A, født 0049 dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til D etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 125000, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra og med to uker etter dom er avsagt.",
"A, født 0049 dømmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisningserstatning til E etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 125000, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra og med to uker etter dom er avsagt.",
"Forsvarer har nedlagt påstand om at A frifinnes, subsidiært anses på mildeste måte.",
"Lagmannsretten ser slik på saken: 1.",
"Skyldspørsmålet Innledning Bakgrunnen for saken er en trafikkulykke som fant sted på Rv 7 mellom Gol og Ål torsdag 21 juni 2018 cirka klokka 1110 Tiltalte kjørte i sin Toyota R AV i retning Gol.",
"I en slak sving litt etter Ål, ved Satakroken, kom han over i motsatt kjørebane og frontkolliderte med fornærmede som kom kjørende fra Gol mot Ål i sin Peugeot 306 Tiltalte selv kom fra ulykken uten fysiske skader, mens fornærmede ble hardt skadet og døde seks dager senere på Ullevål sykehus.",
"Det er ikke tvilsomt at det var tiltalte som forårsaket ulykken.",
"Spørsmålet i saken er om han ved kjøringen uaktsomt har overtrådt vegtrafikkloven 3 Denne vurderingen beror dels på en bevisvurdering, dels på den konkrete rettsanvendelsen.",
"Bevisbedømmelsen Det er i strafferetten et strengt beviskrav.",
"Det må bevises ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte rent faktisk har opptrådt i strid med den straffebestemmelsen tiltalen gjelder og at han har opptrådt med den nødvendige grad av skyld.",
"Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden.",
"I denne saken innebærer det at tiltaltes forklaring om hendelsesforløpet må legges til grunn hvis retten ut fra de bevis som er ført, ikke kan se bort fra at forklaringen er riktig.",
"Ved bevisbedømmelsen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.",
"Flertallet, lagdommerne Remen og Ruud og meddommerne Kleven, Olsen, Nerli og Thoen har kommet til samme resultat som tingretten.",
"Etter flertallets syn står saken bevismessig stort sett i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten.",
"Tingrettens redegjørelse for bevisene er i hovedsak dekkende også for bevisførselen for lagmannsretten, og flertallet kan i all hovedsak slutte seg til tingrettens bevisbedømmelse.",
"Hovedtrekkene i hendelsesforløpet frem til selve ulykken er ikke omtvistet for lagmannsretten.",
"Ut fra tiltaltes egen forklaring og øvrig bevisførsel, legger flertallet til grunn at tiltaltes ektefelle var på besøk hos sin sønn (tiltaltes stesønn) og hans to barn torsdag uken før ulykken, og at sønnen og barna hadde omgangssyke med oppkast og diare den ettermiddagen og påfølgende natt.",
"Hun kjørte hjem til sted1, hvor hun bor sammen med tiltalte, fredag eller lørdag.",
"Deres felles sønn var på besøk hos dem den helgen.",
"Mandag fikk tiltaltes ektefelle lette symptomer på omgangssyke i form av urolig mage, men uten oppkast.",
"Det samme fikk sønnen.",
"Tiltalte reiste mandag 19 juni 2018 til hytta på sted2 for å ta imot en elektriker.",
"Han var selv ikke syk da.",
"Han følte seg også frisk under oppholdet på hytta.",
"Torsdag 21 juni 2018 skulle tiltalte reise hjem fra hytta.",
"I følge ham selv hadde han sovet godt om natten etter å ha tatt en sovetablett, og han var uthvilt.",
"Han forklarte at han følte seg urolig i magen, og at han tenkte dette kunne ha sammenheng med omgangssyken i familien.",
"Han spiste derfor en lett frokost.",
"Etter å ha gjort i stand hytta, startet han hjemturen.",
"Tiltalte har forklart at han ringte datteren fra bilen omtrent da han passerte Ål på Rv 7 i retning Gol.",
"I samtalens løp nevnte han for henne at han hadde rumling i magen som hadde utviklet seg, og at han ville kjøre av for å gå på toalettet ved første anledning.",
"Samtalen varte 2 3 minutter og ble ifølge tiltalte avsluttet omtrent ved avkjøringen fra Rv 7 til Vats cirka ett minutt før ulykken skjedde.",
"Han har opplyst at han brukte hands free telefon.",
"I sin forklaring for lagmannsretten bekreftet datteren at de hadde hatt en telefonsamtale ganske kort før ulykken, men hun visste ikke hvor faren befant seg da samtalen fant sted.",
"Hun bekreftet at faren i samtalen hadde nevnt at han var urolig i magen, men at samtalen ellers handlet om hvordan det sto til med de forskjellige familiemedlemmene.",
"Det er ikke fremlagt samtalelogg som kan bekrefte tiden for samtalen eller varigheten av denne, men det er ingen bevisførsel som tilsier at tiltaltes forklaring om telefonsamtalen er uriktig.",
"Også aktor har i sin prosedyre for lagmannsretten lagt til grunn at telefonsamtalen ble avsluttet omtrent ved avkjøringen til Vats.",
"Fra avkjøringen til Vats til ulykkesstedet er det cirka 1, 3 kilometer, en strekning som det tar omtrent ett minutt å kjøre.",
"Fartsgrensen på stedet er 80 km t. Forut for ulykkesstedet er det en ganske lang rett strekning som går over i en slak høyresving sett fra Ål.",
"Ved inngangen til svingen skjente tiltalte ut av sin kjørebane og traff den møtende bilen.",
"Tiltalte har forklart at han holdt fartsgrensen på stedet.",
"Brått fikk han en brekning et surt oppstøt, og han fikk oppkast i munnen.",
"Brekningen førte til at han bøyde seg fremover og så ned.",
"Da han så opp igjen så han den møtende bilen, og han rakk ikke å reagere før det smalt.",
"Tiltalte forklarte at han bare kan ha sett ned et kort øyeblikk og at det hele gikk veldig fort.",
"Tiltalte mente selv at han må ha kjørt rett frem uten å svinge da han fikk oppstøtet og at han ikke gjorde noe brått utfall med rattet.",
"Første berøringspunkt mellom bilene er beregnet til cirka 85 meter fra der svingen begynner.",
"Begge bilene fikk størst skader på høyre side, noe som tyder på at tiltaltes bil har befunnet seg ut mot vegkanten i motsatt kjøreretning da ulykken fant sted.",
"Hvis bilen til A hadde en fart på cirka 80 km t, tilbakela den cirka 22 meter i sekundet.",
"Det innebærer i så fall at tiltaltes bil har befunnet seg i feil kjørebane i 3 4 sekunder før ulykken.",
"Det er freste riller i midten av vegen som tiltalte har passert med hvert av de fire hjulene, og som under normale omstendigheter burde fått ham til å bli oppmerksom på at han krysset midtlinjen.",
"Det kan tyde på at tiltalte har vært uoppmerksom noe lengre enn det han selv har oppfattet.",
"Hvordan tiltaltes bil har beveget seg umiddelbart før sammenstøtet, og hvor lenge han var i feil kjørebane, er det ikke ut fra bevisføringen mulig å fastslå med sikkerhet.",
"F, som kjørte en rød kassevogn et stykke bak tiltalte, forklarte at hun ikke registrerte noe påfallende ved tiltaltes kjøring før bilen skjente ut i svingen.",
"Hun rakk å tenke, eller si til ektemannen som var passasjer, at dette kommer ikke til å gå bra før sammenstøtet.",
"De to som satt i bilen som kjørte bak fornærmedes bil, har gitt litt ulike forklaringer om bevegelsen til tiltaltes bil.",
"Sjåføren kan ikke huske at han la merke til tiltaltes bil før ulykken.",
"Sammenstøtet skjedde veldig brått.",
"Sjåførens far, som var passasjer, hadde sett en rød varebil som kom imot, og oppfattet at tiltaltes bil plutselig skar ut bak varebilen i et forsøk på å kjøre forbi.",
"Også han oppfattet at det hele skjedde veldig fort.",
"Ved de undersøkelser som ble foretatt av Statens vegvesen og av politiets åstedsgransker etter ulykken, ble det ikke funnet bremsespor etter noen av bilene.",
"Det er heller ikke noe som tilsier at fornærmede har foretatt noen unnvikende manøver.",
"Dette tyder på at tiltaltes bil kom så brått over i motsatt kjørebane at fornærmede ikke rakk å reagere.",
"Etter flertallets syn gir bilenes bevegelser umiddelbart forut for ulykken i dette tilfellet ikke noe grunnlag for å si noe om årsaken til ulykken.",
"Heller ikke de undersøkelser vegvesenet og åstedsgranskeren foretok, gir grunnlag for det.",
"Selv om det er usikkerhet knyttet til hendelsesforløpet rett forut for ulykken, er det flertallets syn at det ikke kan ses bort fra at tiltaltes forklaring om årsaken til ulykken er riktig.",
"Han har forklart at han fikk en brekning et surt oppstøt som førte til at han så ned og ikke var oppmerksom på vegen et øyeblikk.",
"Øvrig bevisførsel er ikke uforenlig med et slikt hendelsesforløp.",
"At han fikk et surt oppstøt umiddelbart forut for ulykken er også i samsvar med det han forklarte på ulykkesstedet både til politiet, til føreren av bilen som kom etter fornærmede og til sin ektefelle som han ringte til.",
"Aktor har i prosedyren for lagmannsretten anført at det ikke kan ses bort fra at det er andre årsaker til at tiltalte kom over i motsatt kjørefelt.",
"Det er imidlertid ikke konkretisert eller bevisført andre mulige årsaker.",
"En rekke vanlige årsaker til ulykker er utelukket gjennom etterforskningen.",
"Det var tørt på ulykkesstedet, dagslys og god sikt.",
"Det var ikke tekniske feil ved bilene.",
"Det har ikke vært mistanke om for høy hastighet, og påtalemyndigheten har forkastet mistanke om forbikjøring.",
"Politiet fant tiltaltes mobiltelefon i en sekk i bilen, og har utelukket bruk av håndholdt mobiltelefon.",
"Det er heller ikke mistanke om kjøring i påvirket tilstand.",
"Etter flertallets syn kan det også ses bort fra at tiltalte sovnet.",
"Det gikk bare cirka ett minutt fra han avsluttet telefonsamtalen med datteren til ulykken skjedde, og det er lite sannsynlig at han skal ha rukket å sovne på den tiden.",
"I samsvar med tiltaltes forklaring legger lagmannsretten til grunn at han var uthvilt etter en god natts søvn, og ulykken skjedde tidlig på dagen.",
"At påtalemyndigheten generelt gir uttrykk for at det kan tenkes andre årsaker til ulykken, er klart nok ikke tilstrekkelig grunn til å se bort fra tiltaltes forklaring slik denne saken ligger an.",
"Mindretallet, meddommer Skogvold, har kommet til at det er hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte var uoppmerksom over noe tid forut for ulykken, og at dette ikke kan forklares alene med et surt oppstøt eller en brekning.",
"Det er en lang, oversiktlig vegstrekning før svingen hvor ulykken skjedde.",
"Det var lyst og god sikt på ulykkesstedet.",
"Tiltalte må ha sett svingen komme i god tid og vært forberedt på at den ville komme hvis han var oppmerksom.",
"Han må også ha sett møtende trafikk i god tid.",
"Ulykken skjedde cirka 85 meter inn i svingen, og med en fart på cirka 80 km t gikk det mer enn tre sekunder fra svingen startet til ulykken inntraff.",
"Etter mindretallets syn må tiltalte ha vært uoppmerksom også før svingen begynte.",
"At han kjørte over i motsatt kjørebane, kan etter mindretallets syn helt klart ikke forklares med at han et kort øyeblikk så ned på grunn av surt oppstøt eller brekning, slik tiltalte selv har forklart.",
"Når det er hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte var uoppmerksom i lengre tid forut for ulykken enn det som kan forklares med et surt oppstøt, er det etter mindretallets syn ikke nødvendig å bevise hva som er årsaken til hans uoppmerksomhet.",
"Rettsanvendelsen Vegtrafikkloven 3 pålegger enhver å ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.",
"Det er ikke tvilsomt at tiltalte objektivt sett har opptrådt i strid med dette.",
"Han forårsaket ulykken med den følge at fornærmede omkom.",
"Etter vegtrafikkloven 31 er det forsettlig eller uaktsom overtredelse av blant annet 3 som er straffbar.",
"Spørsmålet i denne saken er om tiltalte opptrådte uaktsomt.",
"Det følger av straffeloven 23 første ledd at d en som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.",
"Lagmannsretten tar utgangspunkt i dette.",
"Om aktsomhetsnormen etter vegtrafikkloven 3 uttaler tingretten: Aktsomhetsnormen etter vegtrafikkloven 3 er streng jamfør blant annet Rt 2002 190, L F 2016 203430 og L F 2014 75845 og Bjørn Edvard Engstrøm (red.",
"Det skal lite til av uforsiktighet før denne overtredes, og aktsomhetskravet innebærer blant annet at man må følge godt med og forsikre seg om at egen kjøring er forsvarlig.",
"Likevel er det ikke tale om et objektivt ansvar.",
"Ved vurderingen tar man utgangspunkt i en objektiv norm for forsvarlig opptreden og hva en alminnelig fornuftig og samvittighetsfull person ville ha gjort i en tilsvarende situasjon.",
"Vurderingen skal likevel skje med utgangspunkt i den konkrete situasjonen på hendelsestidspunktet.",
"Etter lagmannsrettens syn er dette et riktig rettslig utgangspunkt.",
"Det tilføyes at sykdom som utgangspunkt ikke fritar for straff etter vegtrafikkloven 3, jamfør også 21 Annerledes vil det etter lagmannsrettens syn kunne stille seg hvis det er snakk om et plutselig sykdomsanfall eller illebefinnende som føreren får uten forvarsel, men det må uansett foretas en konkret vurdering av om føreren i situasjonen er å bebreide.",
"Videre bemerker lagmannsretten at tiltaltes opptreden må sammenliknes med hvordan en forstandig og forsiktig trafikant ville ha opptrådt og ikke nødvendigvis hvordan folk flest ville ha opptrådt, jamfør blant annet Rt 1977 108 I praksis kjører svært mange bilførere på en måte som ikke samsvarer med den streng aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven, men det har ikke betydning for hvordan normen skal praktiseres.",
"I saken er det dels et spørsmål om det var uaktsomt av tiltalte i det hele tatt å kjøre den aktuelle dagen og dels om han burde av avbrutt kjøringen før ulykken skjedde.",
"Ut fra tiltaltes forklaring, som lagmannsretten legger til grunn, følte han seg urolig i magen om morgenen den dagen.",
"Han satte det i sammenheng med at han kunne være smittet av omgangssyke, men fant det likevel ubetenkelig å kjøre bil.",
"Til politiet på stedet hadde han gitt uttrykk for at han hadde følt seg kvalm hele dagen, og av ambulansejournalen fremgår at han hadde følt seg noe kvalm om morgenen.",
"I sin forklaring for lagmannsretten ga han uttrykk for at det var dekkende at han hadde følt seg noe kvalm om morgenen.",
"Han hadde imidlertid ikke noen brekning surt oppstøt før i forbindelse med ulykken.",
"Når det gjelder den konkrete aktsomhetsvurderingen har lagmannsretten delt seg i samme flertall og mindretall som under bevisbedømmelsen.",
"Flertallet anser det ikke uaktsomt av tiltalte å kjøre bil på grunn av de nokså milde sykdomssymptomer han hadde før han startet kjøringen.",
"Det er ikke noe som tilsier at disse var av en slik art at han ikke var skikket til å kjøre bil på en trygg måte, jamfør vegtrafikkloven 21, og at han ikke kunne ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom.",
"Etter flertallets syn var det heller ikke uaktsomt ikke å avbryte kjøringen før ulykken.",
"Flertallet legger til grunn at tiltalte merket at han hadde symptomer på omgangssyke under kjøringen, men at dette var tegn til magesyke som ga seg utslag i behov for å gå på toalettet.",
"Etter det tiltalte forklarte hadde han av den grunn tenkt å stanse ved første anledning.",
"Flertallet kan ikke se at denne vurderingen var uforsvarlig og at det var uaktsomt å kjøre videre.",
"Det er ikke noe som tilsier at trangen til å gå på toalettet var så akutt eller påtrengende at det påvirket hans oppmerksomhet om kjøringen.",
"Ut fra bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at han faktisk heller ikke var på toalettet før han kom til sykehus med ambulanse.",
"Flertallet legger til grunn at brekningen og det sure oppstøtet kom brått og plutselig, og uten forvarsel.",
"Slik saken er opplyst, kan ikke flertallet se at det var noen forutgående sykdomsutvikling eller sykdomstegn som innebærer at tiltalte kan klandres for ikke å ha forutsett muligheten for dette og at han derfor skulle ha avbrutt kjøringen tidligere.",
"Det er heller ikke opplysninger i saken som tilsier at tiltalte kan klandres for ikke å ha opptrådt annerledes da brekningsanfallet kom.",
"Det er derfor flertallets syn at tiltalte selv med den strenge aktsomhetsnormen som følger av vegtrafikkloven 3 ikke har opptrådt uaktsomt.",
"Mindretallet mener tiltalte har opptrådt uaktsom.",
"Som det fremgår av mindretallets bevisvurdering, mener mindretallet at tiltalte var uoppmerksom i lengre tid før ulykken enn det som kan forklares med et plutselig oppstøt eller brekning.",
"Det er dermed ikke en brå og uventet sykdomshendelse som har gjort at tiltalte var uoppmerksom før ulykken inntraff.",
"Mindretallet mener også at det var uaktsomt av tiltalte å fortsette kjøringen da han kjente at han måtte på toalettet.",
"Han hadde selv satt dette i sammenheng med mulig omgangssyke, og behovet var så påtrengende at han nevnte det for sin datter i telefonen.",
"Dette tok hans oppmerksomhet, og etter mindretallets syn tyder det også på at sykdommen hadde utviklet seg fra morgenen.",
"At oppkast og brekninger også er vanlig ved omgangssyke, er noe tiltalte utvilsomt var kjent med og måtte være forberedt på.",
"Selv om det ikke er offentlige toaletter mellom Ål og Gol, er det flere avkjøringsmuligheter.",
"Også etter han avsluttet samtalen med datteren ved avkjøringen til Vats er det en mulighet til å kjøre av vegen før ulykkesstedet.",
"Etter mindretallets syn var det uaktsomt av tiltalte ikke å benytte disse mulighetene om ikke annet for å trekke luft og se hvordan omgangssyken utviklet seg.",
"I samsvar med flertallets syn frifinnes tiltalte.",
"Det er etter dette heller ikke grunnlag for å idømme tap av føreretten.",
"Oppreisningskravene Grunnlaget for oppreisningskravene fra de etterlatte er skadeserstatningsloven 3 5 siste ledd som lyder: Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre slik oppreisning som nevnt i første ledd.",
"Det er ikke tvilsomt at A har forvoldt Bs død.",
"Det er imidlertid krav om at A har handlet med forsett eller grov uaktsomhet.",
"Det er det siste alternative som er aktuelt i den forliggende saken.",
"A er frifunnet i straffesaken.",
"Flertallet har ikke funnet hans opptreden uaktsom.",
"At A er frifunnet for straff, er som utgangspunkt ikke til hinder for at han dømmes til å betale oppreisning.",
"Beviskravet er lavere ved pådømmelse av de sivile kravene enn i straffesaken.",
"For sivile krav skal som utgangspunkt det bevisresultat som retten finner mest sannsynlig, legges til grunn.",
"I saker hvor kravet er basert på et saksforhold som er særlig belastende, vil riktignok beviskravet skjerpes slik at det kreves klar sannsynlighetsovervekt for bevisresultatet, jamfør blant annet Rt 2005 1322, men det vil uansett ikke gjelde samme strenge beviskrav som for domfellelse i straffesaken.",
"Det er dermed mulig å legge et annet bevisresultat til grunn for oppreisningskravet enn for skyldspørsmålet.",
"Ved avgjørelsen av oppreisningskravene har lagmannsretten delt seg i samme flertall og mindretall som ved avgjørelsen av skyldspørsmålet.",
"Flertallet finner at A må frifinnes også for kravene om oppreisning.",
"I denne saken er det etter flertallets syn ikke ført bevis som sannsynliggjør andre hendelsesforløp enn det som er lagt til grunn for skyldspørsmålet.",
"Når flertallet ikke har funnet As opptreden uaktsom, er det da heller ikke grunnlag for å anse den grovt uaktsom.",
"A må derfor frifinnes for kravene om oppreisning.",
"Mindretallet mener det er grunnlag for oppreisningserstatning til de etterlatte.",
"Slik det er redegjort for mindretallets syn på bevisene under skyldspørsmålet, har A utvilsomt vært uoppmerksom over lenger tid enn bare et kort øyeblikk, og ut over det som bare kan forklares med en brekning et surt oppstøt slik han selv har forklart.",
"Etter mindretallets syn har uoppmerksomheten en slik varighet at den må anses å være et markert brudd på forsvarlig opptreden når det også tas hensyn til at det var en sterkt trafikkert riksveg med fartsgrense på 80 km t. Mindretallet er av det syn at A må anses å ha forvoldt Bs død ved grov uaktsomhet.",
"Etter mindretallets syn skal oppreisningen settes til 125 000 kroner for hver av de etterlatte.",
"I samsvar med flertallets syn frifinnes A for kravene om oppreisning.",
"Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår over.",
"D OM SS LU TN IN G1.",
"Straffesaken: A, født 0/0/1949, frifinnes.",
"Kravene om oppreisning: A frifinnes.",
"Jeg bekrefter at rettens øvrige medlemmer har godkjent avgjørelsens innhold, jamfør midlertidig lov 26 mai 2020 nummer 47 8 andre ledd."
] | [
"En 68 gammel mann ble tiltalt for brudd på vegtrafikkloven 3 etter en trafikkulykke.",
"Han kom over i motsatt kjørefelt og kolliderte med møtende bil.",
"Føreren i den møtende bilen omkom.",
"Tiltalte ble frifunnet i tingretten, og lagmannsretten kom til samme resultat.",
"Lagmannsrettens flertall la til grunn at det ikke kunne ses bort fra at tiltalte fått en brå og uventet brekning surt oppstøt, og at det var årsaken til at han et øyeblikk var uoppmerksom og kom over i motsatt kjørefelt.",
"Flertallet fant det ikke bevist at tiltalte hadde opptrådt uaktsomt.",
"Mindretallet fant det bevist at tiltalte måtte ha vært uoppmerksom lenger enn det en brekning surt opptøt kunne forklare og at han hadde opptrådt uaktsomt.",
"Under dissens ble tiltalte også frifunnet for krav om oppreisning til de etterlatte.",
"Henvisninger: Vegtrafikkloven 3, 31 Straffeloven 23, 34"
] |
https://lovdata.no/dokument/LGSTR/avgjorelse/lg-2020-137924-2 | [
"Strafferett",
" Voldtektsforsøk",
" Tap av førerett og kjøreseddel",
" Straffeloven § 292, jamfør § 291, jamfør § 16 og straffeloven § 298, jamfør straffeloven § 79 bokstav a",
" Yrkestransportlova § 37 født"
] | Gulating lagmannsrett avsa dom i straffesak 10/02/2021 L G 2020 137924 1 1 med slik domsslutning: 1A, født 0/0/1984, dømmes for overtredelse av straffeloven 292, jamfør 291, jamfør 16 og straffeloven 298 til fengsel i 4 fire år, jamfør straffeloven 79 bokstav a). Varetekt kommer til fradrag med 31 trettien dager jamfør straffeloven 832A, født 0/0/1984, fradømmes retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag for alltid, jamfør yrkestransportlova 37f andre ledd. 3. A, født 0/0/1984, fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en periode på 4 fire år, jamfør vegtrafikkloven 33 nummer 1 jamfør tapsforskriftens 2 64A, født 0/0/1984, dømmes til å betale oppreisingserstatning med kr 130 000 til B innen 2 to uker fra forkynnelsen av dommen. A anket dommen til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg avsa dom 22/04/2021 med slik domsslutning: Lagmannsrettens dom, straffutmålingen for så vidt gjelder domsslutningen punkt 1 og punkt 3, oppheves. Opphevingen omfatter ikke ankeforhandlingen, jamfør strpl. 347 første ledd. Lagmannsretten skal avsi ny dom på de punkter som er opphevet av Høyesteretts ankeutvalg. I den anledning har partene uttalt seg om de punkter som er opphevet. Domfelte ved sin forsvarer advokat Hallvard Gardshol Bjørndal gjør gjeldende: Høyesterett viser til en klar forskjell på dommen fra 2011 og denne saken med hensyn til straffutmåling. Minstestraffen for fullbyrdet voldtekt er fengsel i tre år, jamfør strl. 292 Det er en forutsetning at et forsøk på voldtekt skal behandles mildere enn den fullbyrdede overtredelsen, jamfør N OU 1983: 57 kap 1726 og N OU 1992: 23 kapittel 3 I V 47 side 84 85Straffutmålingen ved forsøk reguleres videre av strl. 80 bokstav b, som sier at ved forsøk kan straffen settes til en mildere straffart og under en eventuell særskilt minstestraff. Det er feil av lagmannsretten å hevde at ved fullbyrdet voldtekt ville straffen vært fengsel i fire år. Det er kun å regne som normal praksis ved voldtekt, og ingen minstestraff. Straffen må individuelt vurderes fra sak til sak, under hensyntagende til skjerpende og formildende omstendigheter, hvilket rettspraksis også viser. Det er domfeltes handlinger som danner utgangspunktet for vurderingen av straffverdigheten. Det er åpenbart feil av påtalemyndigheten å si at domfeltes handlinger er like straffverdig som beskrevet i Rt 2011 1013 Alle elementene i dommen er vesentlig mer alvorlig enn i denne saken. Det foreligger ingen trusler, slag eller bruk av våpen i noen form. Fornærmede beskrev domfelte sine handlinger som intensive, men ikke aggressive og truende. Domfelte hadde ikke kommet så langt i forsøket som i ovennevnte sak. Han fikk ikke av henne klærne. Han gav seg frivillig, det kom ingen vitner til åstedet som hindret ham i fullbyrdelsen. Straffutmålingsmessig kan denne saken ikke sammenlignes. Lagmannsretten hevder at det er straffeskjerpende at handlingen hadde karakter av frihetsberøvelse. Det er ingen utpreget frihetsberøvelse ved denne saken i forhold til en hvilken som helst annen voldtektssak i nedre sjikt. Det må anses som formildende at domfelte kjørte fornærmede hjem etter hendelsen. Han forlot henne ikke alene midt på natten i den fysiske og emosjonelle tilstanden hun var i da, men sørget for at hun kom seg hjem i trygge omgivelser. Det er feil av lagmannsretten å avvise domfeltes familiesituasjon og andre personlige forhold til ikke å være formildende omstendigheter. Det vises til vurderinger i L G 2018 36234 og Rt 2015 943 I forhold til de beskrevne handlingene med hensyn til forsettet og volds og trusselutøvelsen fremstår dommene i L H 2019 139426 og L F 2018 93320 mer sammenlignbare straffutmålingsmessig. Der ble straffen henholdsvis ett år og åtte måneder, og to år og ni måneder. Det er kun i domfeltes yrkessjåførutøvelse at hendelsene har skjedd. Det er en klar sammenheng mellom hans yrkesutøvelse, hvilket er årsaken til at det anerkjennes grunnlag for tap av kjøreløyvet etter yrkestransportloven 37 født Det er ingen tilsvarende sammenheng med hans førerkortinnehav. Inndragning av drosjeløyvet fremstår tilstrekkelig for å oppnå ønsket allmennpreventivt vern. Tapsforskriften 2 6 nummer 2 er en bør regel og ingen skal regel. Domfeltes handlinger er klart i nedre sjikt av forsettet. Han har ved alle hendelsene han er anklaget for trukket seg fra fullbyrding når han har møtt motstand. Han har stor familie som er avhengig av hans kjøreegenskap. Det vil være uforholdsmessig å frata ham førerkortet i tillegg til å frata ham sitt yrke som sjåfør. Uansett må det ved eventuell førekortinndragning vektlegges konsekvensene av at han også har fått yrkesforbud. Dette må tas hensyn til ved den totale straffutmålingen. Det er nedlagt påstand om at domfelte anses på mildeste måte. Domfelte begjærte oppnevnt advokat Knut Lerum som ny forsvarer, ved begjæring innkommet lagmannsretten 26/05/2021. Advokat Lerum er gitt anledning til å uttale seg før lagmannsretten avsier dom i saken. I skriv 31/05/2021 har han meddelt at han har gjennomgått sakens dokumenter og tidligere forsvarers tilsvar, og er kommet til at dette også er dekkende for hans syn. Påtalemyndigheten gjør gjeldende: Etter påtalemyndighetens syn er det ikke tvilsomt at lagmannsretten i sin dom har ment at normalstraffen for fullbyrdet voldtekt er fire års fengsel. Ordlyden i lagmannsrettens dom ( minimumsstraff ) kan synes noe uheldig, men dommen lest i sammenheng, kan etter vårt syn ikke levne noe tvil om dette. Påtalemyndigheten er klar over ankeutvalgets merknader her (avsnitt 12), uten at dette endrer vårt syn. Normalstraff på fire års fengsel for fullbyrdet voldtekt til samleie er riktig utgangspunkt. Det er tilstrekkelig å vise til H R 2020 739 A avsnitt 10 Lagmannsretten har etter dette riktig lagt til grunn fire års fengsel ved fullbyrdet voldtekt til samleie. Påtalemyndighetens syn på straffens utgangspunkt i denne saken dersom voldtekten hadde blitt fullbyrdet: Påtalemyndigheten anfører her at lagmannsretten helt korrekt har lagt til grunn et utgangspunkt på fem års fengsel, for det tilfelle at voldtekten hadde blitt fullbyrdet. I ankeutvalgets dom fremgår det at de har vanskelig for å se at straffens utgangspunkt i vår sak ikke skal ligge lavere enn i 2011 avgjørelsen. Forsøket i den saken var kommet en del lengre enn i vår sak, og voldselementet var mer fremtredende. Domfelte ga heller ikke opp forsøket av eget tiltak, men fordi det kom vitner. Ankeutvalgets merknader har her ikke hensyntatt de straffeskjerpende momentene som gjør seg gjeldende i denne saken. Domfelte har som drosjesjåfør plukket opp en overstadig beruset kvinne, kjørt henne til et for henne fullstendig ukjent sted, trengt seg inn i baksetet hvor hun satt og forsøkt å voldta henne, herunder at han tok tak i bakhodet hennes og presset hodet hennes ned mot hans blottede penis, jamfør dommens side 5Det vurderes som straffeskjerpende at handlingen ble begått av en drosjesjåfør mot en beruset kvinnelig passasjer. Gjennom bevisførselen, og som lagmannsretten har lagt til grunn, fremgikk det også at domfeltes taxi stod parkert i adresse (hvor voldtektsforsøket fant sted) i 20 minutter, jamfør dommens side 8). Dette underbygger at domfelte hadde et fast forbrytersk forsett og at voldtektsforsøket hadde klare elementer av frihetsberøvelse. Voldtektsforsøket har også klar parallell til overfallsvoldtekt. Domfelte har i løpet av drosjeturen (startet i sted sentrum) bestemt seg for å kjøre henne til et ukjent sted (for henne, adresse ), hvorpå han forsøker å voldta fornærmede. Opplevelsen var skremmende for fornærmede. Lagmannsretten har videre lagt til grunn at det var fornærmedes aktive motstand som gjorde at han oppga sitt forsøk. Fornærmedes fysiske (og verbale) motstand mot domfeltes voldtektsforsøk må nødvendigvis ha vedvart over tid. Det vises til at bilen stod parkert i adresse i 20 minutter. Endelig viser påtalemyndigheten til de konsekvenser voldtektsforsøket har hatt for fornærmede i ettertid. Det følger av Rt 2011 1013 avsnitt 20 at det er relevant å legge vekt på dette ved straffutmålingen. Fornærmede forklarte seg utfyllende om dette, og det ble dokumentert lege helseopplysninger som underbygget fornærmedes til dels betydelige problemer i ettertid av voldtektsforsøket. Ovennevnte forhold tilsier at riktig straffenivå for det tilfelle at voldtekten hadde blitt fullbyrdet ville vært fengsel i fem år. Voldselementet er noe mindre i denne saken enn i Rt 2011 1013, men til gjengjeld foreligger det andre betydelige straffeskjerpende momenter. I samsvar med 2011 dommen mener påtalemyndigheten at det bør gjøres en reduksjon på ett år (20 ), idet det var tale om et forsøk, jamfør avsnittene 19 22Påtalemyndigheten viser videre under dette punktet også til domfellelsen for tiltalen post I I. Straffen for dette forholdet isolert sett ville hensyntatt at han begikk dette overgrepet som drosjesjåfør overfor en kvinnelig kunde, nattestid på et øde sted etter påtalemyndighetens syn vært en kortere ubetinget fengselsstraff, anslagsvis fengsel i 16 28 dager. Post I I skal bedømmes som et straffeskjerpende forhold, jamfør straffeloven 79 bokstav a. Samlet utmålt straff på fengsel i fire år er etter påtalemyndighetens syn riktig. Om tapet av kjøreløyvet etter yrkestransportloven 37f andre ledd bør tillegges vekt ved fastsettelsen av fengselsstraffen: Det følger av blant annet H R 2019 2087 A avsnitt 38 og Rt 2012 313 avsnitt 37 at det ved utmåling av fengselsstraffen kan tas hensyn til den belastning som et rettighetstap som idømmes som straff etter straffeloven 56, innebærer. I H R 2019 2087 A fikk rettighetstapet (som var tap av retten til å være daglig leder, å ha ledende stilling eller styreverv i fem år) bare liten betydning ved straffutmålingen, jamfør avsnitt 38 I denne saken står en overfor en drosjesjåfør som gjennom sin yrkesutøvelse er funnet skyldig i forsøk på voldtekt og seksuelt krenkende adferd, begått mot to kvinnelige kunder nattestid. Dertil kommer at lagmannsretten også har funnet bevist at domfelte begikk seksuelt krenkende adferd overfor enda en annen kvinnelige kunde, C. Dette forholdet var ikke en del av tiltalen, ettersom forholdet var foreldet. Lagmannsretten har likefullt funnet de faktiske omstendigheter bevist, jamfør dommen side 6 At det er anledning til å legge vekt på beviste forhold som ikke er en del av tiltalebeslutningen, fremgår av H R 2019 440 A, avsnitt 21, jamfør Rt 2013 287 avsnitt 21, med videre henvisning til Matningsdal, Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom, Jussens Venner 2002 side 89 132 Påtalemyndigheten kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at rettighetstapet i denne saken kan tillegges betydning ved straffutmålingen, i straffreduserende retning. Det er i denne saken ikke grunnlag for å vurdere saken annerledes enn i H R 2019 2087 A. Om tap av føreretten er påkrevet av allmenne hensyn for å beskytte samfunnet, har påtalemyndigheten fremholdt: Drosjen er benyttet som hjelpemiddel til domfeltes seksuallovbrudd. Han har gjennom sin yrkesutøvelse forgrepet seg på berusede kvinnelige passasjerer. Da domfelte kjørte fornærmede hjem i sin private bil (post I), gjentok han sine ønsker om å ha sex med henne. Hun avviste han og dyttet han vekk, dommen side 5 Av tapsforskriftens 2 6 fremgår det at: Når retten domfeller person med førerett for straffbare handlinger, skal det vurderes tap av føreretten når dette anses påkrevet av allmenne hensyn for å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det kan ha om vedkommende fortsatt tillates å føre motorvogn. Det må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av om allmenne hensyn ut fra de konkrete forhold i saken krever fastsettelse av tap av førerett, herunder også forholdsmessigheten av det inngrep tap av førerett vil innebære. Et vilkår for fastsettelse av tap av førerett etter denne bestemmelsen er at det er klar sammenheng mellom bruken av motorvogn og den straffbare handling. For det tilfelle at bil er benyttet som hjelpemiddel, gjelder følgende: Dersom person med førerett domfelles for drap, voldtekt eller andre volds eller seksuallovbrudd, og motorvogn er benyttet som hjelpemiddel ved utførelse av handlingen, bør tap av føreretten fastsettes for flere år eller for alltid. Det vises til tapsforskriften 2 6 nummer 2 Den korreksjonen som ankeutvalgets dom gir anvisning på (avsnitt 18 og 19), endrer ikke den konkrete vurderingen av tapstidens lengde i saken. Lagmannsrettens dom viser at domfelte gjentatt har begått seksuelt grenseoverskridende adferd, også når privat bil har blitt benyttet, jamfør dommen side 5Hvilken betydning tapet av kjøreseddelen har å si for vurderingen tapstiden for førerkortet: Påtalemyndighetens kan ikke se at tapet av drosjeløyvet alene her gir tilstrekkelig samfunnsbeskyttelse. Det vises til ovennevnte. Dertil kommer også at hensynet til likebehandling tilsier tapstid som fastsatt av lagmannsretten. Etter det påtalemyndigheten har fått opplyst fra politiet utgjør varetektsfradraget per 300421 totalt 91 dager. Det er nedlagt slik påstand: 1. A, født 0/0/1984, dømmes for overtredelse av straffeloven 292, jamfør 291, jamfør l6 og straffeloven 298 til fengsel i 4 fire år, jamfør straffeloven 79 bokstav a). Varetekt kommer til fradrag med 91 trettien dager jamfør straffeloven 832A, født 0/0/1984, fradømmes retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag for alltid, jamfør yrkestransportlova 37 f andre ledd. 3. A, født 0/0/1984, fradømmes retten til å føre førerkortpliktigmotorvogn for en periode på 4 fire år, jamfør vegtrafikkloven 33 nummer I jamfør tapsforskriftens 2 6Lagmannsretten bemerker: Lagmannsretten vil innledningsvis bemerke at når det gjelder rettens henvisning til en minimumsstraff på fire år, er dette feil. Det som var ment, var at normalstraffen ved en fullbyrdet voldtekt til samleie er fire år. Dette er det gitt anvisning på i lovforarbeidene, og det er fulgt opp i rettspraksis. Høyesteretts ankeutvalg har begrunnet opphevelsen av straffutmålingen blant annet som følger: Flertallet i lagmannsretten viser videre til at de ved straffutmålingen har funnet veiledning i Rt 2011 1013 I den avgjørelsen heter det at det ved forsøk på voldtekt skal tas utgangspunkt i hva straffen ville blitt dersom voldtekten hadde blitt fullbyrdet. Det skal deretter gjøres et fradrag. I dommen, som gjaldt forsøk på overfallsvoldtekt, ble det tatt utgangspunkt i en straff av fengsel i fem år ved fullbyrdet voldtekt, og gjort fradrag med ett år fordi det kun var tale om forsøk. Ankeutvalget har vanskelig for å se at straffens utgangspunkt i vår sak ikke skal ligge lavere enn i 2011 avgjørelsen. Forsøket i den saken var kommet en del lengre enn i vår sak, og voldselementet var mer fremtredende. Domfelte ga heller ikke opp forsøket av eget tiltak, men fordi det kom vitner. Som del av straffen ble A videre idømt tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag for alltid, jamfør yrkestransportlova 37f andre ledd. Det følger av blant annet H R 2019 2087 A avsnitt 38 at det ved utmåling av fengselsstraffen kan tas hensyn til den belastning som et rettighetstap som idømmes som straff etter straffeloven 56 innebærer. Lagmannsretten har ikke foretatt en vurdering av om rettighetstapet etter yrkestransportlova 37f andre ledd på tilsvarende måte bør tillegges betydning for fengselsstraffen. Lagmannsretten forstår dommen fra Høyesteretts ankeutvalg slik at lagmannsretten har tatt feil utgangspunkt ved straffutmålingen, og at det som påtalemyndigheten anfører om straffutmålingen, og som lagmannsrettens flertall var enig i, ikke kan legges til grunn. Lagmannsretten forstår dommen fra ankeutvalget slik at saksforholdet i denne saken bør bedømmes mildere, fordi forsøket i Rt 2011 1013 var kommet en del lengre, og voldselementet var mer fremtredende. Domfelte ga heller ikke opp forsøket av eget tiltak, men fordi det kom vitner til. Dette uavhengig av de straffeskjerpende omstendigheter som lagmannsretten har lagt til grunn, og som påtalemyndigheten påpeker, jamfør foran. Lagmannsretten tar dette til etterretning. I Rt 2011 1013 la Høyesterett til grunn at utgangspunktet for straffen for forsøket på voldtekt bør være om lag fire år, før det ses hen til virkningene av tilståelsen. Lagmannsretten tar som et utgangspunkt at straffen for forholdene i denne saken ligger noe lavere, fengsel i området rundt tre år og seks måneder. Det er da også tatt i betraktning de straffeskjerpende momenter som lagmannsretten har vektlagt, og som lagmannsretten oppfatter at Høyesterett ankeutvalg mener er av mindre alvorlig karakter enn det som var forholdet i Rt 2011 1013 I tillegg kommer overtredelsen av strl. 298, som anses som en straffeskjerpende omstendighet, jamfør strl. 79Lagmannsretten skulle ifølge dommen også vurdert hvilken vekt idømt tap av retten til å føre motorvogn mot vederlag for alltid ved straffutmålingen. Det er vist til H R 2019 2087 A. I avsnitt 38 heter det følgende: Det følger av Rt 2012 313 avsnitt 37 at det ved utmåling av fengselsstraffen kan tas hensyn til den belastning som et rettighetstap innebærer. I den saken synes imidlertid belastningen å ha vært adskillig mer følbar enn den i praksis vil være i saken her. Når dette bare førte til at man tok noe hensyn til rettighetstapet, kan rettighetstapet her bare få liten betydning. Med bakgrunn i at dette ikke er vurdert, og at Høyesteretts ankeutvalg mener dette skulle vært vurdert i en sak av denne karakter, legger lagmannsretten til grunn at belastningen ved tap av yrket, kan få betydning for fastsettelsen av straffen. Domfelte hadde arbeidet som drosjesjåfør i to til tre år. Domfelte har fagbrev som renholder og jobbet som det i sted kommune på tidspunktet for ankeforhandlingen. Han vil således ikke bli stående utenfor yrkeslivet, selv om han er idømt tap av retten til å føre motorvogn mot vederlag for alltid. Belastningen med å bli utestengt fra yrket må likevel få betydning ved fastsettelsen av straffen, slik at det innrømmes et fradrag på tre måneder. Lagmannsretten finner ikke grunn til å redusere straffen på grunn av domfeltes personlige forhold og familiesituasjon. Det vises for øvrig til lagmannsrettens premisser i dommen av 10/02/2021. Straffen settes etter dette til fengsel i 3 år og 3 måneder. Til fradrag i straffen går 125 dager for utholdt varetektsfengsel. Om tap av føreretten har Høyesteretts ankeutvalg uttalt: Vilkårene for idømmelse av tap av føreretten i en sak som dette går frem av vegtrafikkloven 33 nr. 1 første ledd, jamfør tapsforskriften 2 6 første ledd. I forskriften heter det blant annet at det skal vurderes tap av førerretten når dette anses påkrevet av allmenne hensyn for å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det kan ha om vedkommende fortsatt tillates å føre motorvogn. Det må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av om allmenne hensyn ut fra de konkrete forhold i saken krever fastsettelse av tap av førerett, herunder også forholdsmessigheten av det inngrep tap av førerett vil innebære. Verken tingretten eller lagmannsretten har drøftet om tap av førerett her er påkrevet av allmenne hensyn for å beskyttete samfunnet. Lagmannsretten har vist til tingrettens begrunnelse, som igjen vektlegger allmennpreventive grunner. Det sentrale etter ordlyden i 2 6 er imidlertid behovet samfunnsbeskyttelse basert på de skadevirkninger det kan ha om vedkommende beholder førerretten. Domfelte har i denne saken som nevnt blitt dømt til tap av kjøreseddelen for alltid, jamfør yrkestransportlova 37f. Det betyr i utgangspunktet at domfelte ikke vil arbeide som taxisjåfør igjen, og dermed aldri vil settes i posisjon til å utføre den typen overgrep han nå er dømt for å ha forsøkt seg på. Etter utvalgets syn skulle lagmannsretten ha drøftet vilkårene for tap av føreretten i lys av dette, herunder hvilken ytterligere samfunnsbeskyttelse tap av føreretten etter vegtrafikkloven 33 eventuelt vil gi. I forholdsmessighetsvurderingen knyttet til tapstiden, som tingretten foretar og lagmannsretten viser til, hadde det også vært naturlig å se hen til tapet av kjøreseddelen. Manglene ved begrunnelsen knyttet til fastsettelsen av tap av førerrett utgjør etter utvalgets syn en saksbehandlingsfeil som medfører at også denne delen av lagmannsrettens reaksjonsfastsettelse må oppheves, jamfør straffeprosessloven 343 første ledd nummer 8 Med bakgrunn i de føringer som ankeutvalget her gir, blir spørsmålet om tap av føreretten er påkrevet av allmenne hensyn, for å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det vil ha om vedkommende fortsatt skulle tillates å føre motorvogn. Domfelte er dømt til tap av kjøreseddelen for alltid. Det innebærer som påpekt av ankeutvalget at han dermed ikke vil ha muligheten til å komme i posisjon til denne typen overgrep som han er dømt for å ha forsøkt seg på. Det er drosjen som har vært et hjelpemiddel ved utførelsen av handlingene. Lagmannsretten ser det slik at siden han ikke lenger kan jobbe som drosjesjåfør, innebærer det at han heller ikke kommer i kontakt med utenforstående til persontransport. Tap av føreretten anses da ikke påkrevet for å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det kan ha, om han fortsatt tillates å føre motorvogn. Lagmannsretten er enig med påtalemyndigheten i at det er et moment i vurderingen at han gjorde tilnærmelser mot fornærmede da han kjørte henne hjem i sin private bil. Det må imidlertid ses i sammenheng med at han fikk kontakt med fornærmede ved bruk av drosjen, og ikke ved bruk av sin private bil. Det er ikke opplysninger om, eller andre holdepunkter for, at han ved bruk av sin private bil har gjort forsøk på tilsvarende handlinger han er dømt for. At han fortsatt kan kjøre familie, venner og bekjente, kan ikke begrunne tap av føreretten for å beskytte samfunnet. Tap av førerett idømmes etter dette ikke. Dommen er enstemmig. D OM SS LU TN IN G1 A, født 0/0/1984, dømmes for overtredelse av straffeloven 292, jamfør 291, jamfør 16 og straffeloven 298 til fengsel i 3 tre år og 3 tre måneder, jamfør straffeloven 79 bokstav a). Varetekt kommer til fradrag med 125 etthundreogtjuefem dager. 2 Tap av føreretten idømmes ikke. 1 Tilføyd av Lovdata. | [
"Gulating lagmannsrett avsa dom i straffesak 10/02/2021 L G 2020 137924 1 1 med slik domsslutning: 1A, født 0/0/1984, dømmes for overtredelse av straffeloven 292, jamfør 291, jamfør 16 og straffeloven 298 til fengsel i 4 fire år, jamfør straffeloven 79 bokstav a).",
"Varetekt kommer til fradrag med 31 trettien dager jamfør straffeloven 832A, født 0/0/1984, fradømmes retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag for alltid, jamfør yrkestransportlova 37f andre ledd.",
"A, født 0/0/1984, fradømmes retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en periode på 4 fire år, jamfør vegtrafikkloven 33 nummer 1 jamfør tapsforskriftens 2 64A, født 0/0/1984, dømmes til å betale oppreisingserstatning med kr 130 000 til B innen 2 to uker fra forkynnelsen av dommen.",
"A anket dommen til Høyesterett.",
"Høyesteretts ankeutvalg avsa dom 22/04/2021 med slik domsslutning: Lagmannsrettens dom, straffutmålingen for så vidt gjelder domsslutningen punkt 1 og punkt 3, oppheves.",
"Opphevingen omfatter ikke ankeforhandlingen, jamfør strpl.",
"Lagmannsretten skal avsi ny dom på de punkter som er opphevet av Høyesteretts ankeutvalg.",
"I den anledning har partene uttalt seg om de punkter som er opphevet.",
"Domfelte ved sin forsvarer advokat Hallvard Gardshol Bjørndal gjør gjeldende: Høyesterett viser til en klar forskjell på dommen fra 2011 og denne saken med hensyn til straffutmåling.",
"Minstestraffen for fullbyrdet voldtekt er fengsel i tre år, jamfør strl.",
"292 Det er en forutsetning at et forsøk på voldtekt skal behandles mildere enn den fullbyrdede overtredelsen, jamfør N OU 1983: 57 kap 1726 og N OU 1992: 23 kapittel 3 I V 47 side 84 85Straffutmålingen ved forsøk reguleres videre av strl.",
"80 bokstav b, som sier at ved forsøk kan straffen settes til en mildere straffart og under en eventuell særskilt minstestraff.",
"Det er feil av lagmannsretten å hevde at ved fullbyrdet voldtekt ville straffen vært fengsel i fire år.",
"Det er kun å regne som normal praksis ved voldtekt, og ingen minstestraff.",
"Straffen må individuelt vurderes fra sak til sak, under hensyntagende til skjerpende og formildende omstendigheter, hvilket rettspraksis også viser.",
"Det er domfeltes handlinger som danner utgangspunktet for vurderingen av straffverdigheten.",
"Det er åpenbart feil av påtalemyndigheten å si at domfeltes handlinger er like straffverdig som beskrevet i Rt 2011 1013 Alle elementene i dommen er vesentlig mer alvorlig enn i denne saken.",
"Det foreligger ingen trusler, slag eller bruk av våpen i noen form.",
"Fornærmede beskrev domfelte sine handlinger som intensive, men ikke aggressive og truende.",
"Domfelte hadde ikke kommet så langt i forsøket som i ovennevnte sak.",
"Han fikk ikke av henne klærne.",
"Han gav seg frivillig, det kom ingen vitner til åstedet som hindret ham i fullbyrdelsen.",
"Straffutmålingsmessig kan denne saken ikke sammenlignes.",
"Lagmannsretten hevder at det er straffeskjerpende at handlingen hadde karakter av frihetsberøvelse.",
"Det er ingen utpreget frihetsberøvelse ved denne saken i forhold til en hvilken som helst annen voldtektssak i nedre sjikt.",
"Det må anses som formildende at domfelte kjørte fornærmede hjem etter hendelsen.",
"Han forlot henne ikke alene midt på natten i den fysiske og emosjonelle tilstanden hun var i da, men sørget for at hun kom seg hjem i trygge omgivelser.",
"Det er feil av lagmannsretten å avvise domfeltes familiesituasjon og andre personlige forhold til ikke å være formildende omstendigheter.",
"Det vises til vurderinger i L G 2018 36234 og Rt 2015 943 I forhold til de beskrevne handlingene med hensyn til forsettet og volds og trusselutøvelsen fremstår dommene i L H 2019 139426 og L F 2018 93320 mer sammenlignbare straffutmålingsmessig.",
"Der ble straffen henholdsvis ett år og åtte måneder, og to år og ni måneder.",
"Det er kun i domfeltes yrkessjåførutøvelse at hendelsene har skjedd.",
"Det er en klar sammenheng mellom hans yrkesutøvelse, hvilket er årsaken til at det anerkjennes grunnlag for tap av kjøreløyvet etter yrkestransportloven 37 født Det er ingen tilsvarende sammenheng med hans førerkortinnehav.",
"Inndragning av drosjeløyvet fremstår tilstrekkelig for å oppnå ønsket allmennpreventivt vern.",
"Tapsforskriften 2 6 nummer 2 er en bør regel og ingen skal regel.",
"Domfeltes handlinger er klart i nedre sjikt av forsettet.",
"Han har ved alle hendelsene han er anklaget for trukket seg fra fullbyrding når han har møtt motstand.",
"Han har stor familie som er avhengig av hans kjøreegenskap.",
"Det vil være uforholdsmessig å frata ham førerkortet i tillegg til å frata ham sitt yrke som sjåfør.",
"Uansett må det ved eventuell førekortinndragning vektlegges konsekvensene av at han også har fått yrkesforbud.",
"Dette må tas hensyn til ved den totale straffutmålingen.",
"Det er nedlagt påstand om at domfelte anses på mildeste måte.",
"Domfelte begjærte oppnevnt advokat Knut Lerum som ny forsvarer, ved begjæring innkommet lagmannsretten 26/05/2021.",
"Advokat Lerum er gitt anledning til å uttale seg før lagmannsretten avsier dom i saken.",
"I skriv 31/05/2021 har han meddelt at han har gjennomgått sakens dokumenter og tidligere forsvarers tilsvar, og er kommet til at dette også er dekkende for hans syn.",
"Påtalemyndigheten gjør gjeldende: Etter påtalemyndighetens syn er det ikke tvilsomt at lagmannsretten i sin dom har ment at normalstraffen for fullbyrdet voldtekt er fire års fengsel.",
"Ordlyden i lagmannsrettens dom ( minimumsstraff ) kan synes noe uheldig, men dommen lest i sammenheng, kan etter vårt syn ikke levne noe tvil om dette.",
"Påtalemyndigheten er klar over ankeutvalgets merknader her (avsnitt 12), uten at dette endrer vårt syn.",
"Normalstraff på fire års fengsel for fullbyrdet voldtekt til samleie er riktig utgangspunkt.",
"Det er tilstrekkelig å vise til H R 2020 739 A avsnitt 10 Lagmannsretten har etter dette riktig lagt til grunn fire års fengsel ved fullbyrdet voldtekt til samleie.",
"Påtalemyndighetens syn på straffens utgangspunkt i denne saken dersom voldtekten hadde blitt fullbyrdet: Påtalemyndigheten anfører her at lagmannsretten helt korrekt har lagt til grunn et utgangspunkt på fem års fengsel, for det tilfelle at voldtekten hadde blitt fullbyrdet.",
"I ankeutvalgets dom fremgår det at de har vanskelig for å se at straffens utgangspunkt i vår sak ikke skal ligge lavere enn i 2011 avgjørelsen.",
"Forsøket i den saken var kommet en del lengre enn i vår sak, og voldselementet var mer fremtredende.",
"Domfelte ga heller ikke opp forsøket av eget tiltak, men fordi det kom vitner.",
"Ankeutvalgets merknader har her ikke hensyntatt de straffeskjerpende momentene som gjør seg gjeldende i denne saken.",
"Domfelte har som drosjesjåfør plukket opp en overstadig beruset kvinne, kjørt henne til et for henne fullstendig ukjent sted, trengt seg inn i baksetet hvor hun satt og forsøkt å voldta henne, herunder at han tok tak i bakhodet hennes og presset hodet hennes ned mot hans blottede penis, jamfør dommens side 5Det vurderes som straffeskjerpende at handlingen ble begått av en drosjesjåfør mot en beruset kvinnelig passasjer.",
"Gjennom bevisførselen, og som lagmannsretten har lagt til grunn, fremgikk det også at domfeltes taxi stod parkert i adresse (hvor voldtektsforsøket fant sted) i 20 minutter, jamfør dommens side 8).",
"Dette underbygger at domfelte hadde et fast forbrytersk forsett og at voldtektsforsøket hadde klare elementer av frihetsberøvelse.",
"Voldtektsforsøket har også klar parallell til overfallsvoldtekt.",
"Domfelte har i løpet av drosjeturen (startet i sted sentrum) bestemt seg for å kjøre henne til et ukjent sted (for henne, adresse ), hvorpå han forsøker å voldta fornærmede.",
"Opplevelsen var skremmende for fornærmede.",
"Lagmannsretten har videre lagt til grunn at det var fornærmedes aktive motstand som gjorde at han oppga sitt forsøk.",
"Fornærmedes fysiske (og verbale) motstand mot domfeltes voldtektsforsøk må nødvendigvis ha vedvart over tid.",
"Det vises til at bilen stod parkert i adresse i 20 minutter.",
"Endelig viser påtalemyndigheten til de konsekvenser voldtektsforsøket har hatt for fornærmede i ettertid.",
"Det følger av Rt 2011 1013 avsnitt 20 at det er relevant å legge vekt på dette ved straffutmålingen.",
"Fornærmede forklarte seg utfyllende om dette, og det ble dokumentert lege helseopplysninger som underbygget fornærmedes til dels betydelige problemer i ettertid av voldtektsforsøket.",
"Ovennevnte forhold tilsier at riktig straffenivå for det tilfelle at voldtekten hadde blitt fullbyrdet ville vært fengsel i fem år.",
"Voldselementet er noe mindre i denne saken enn i Rt 2011 1013, men til gjengjeld foreligger det andre betydelige straffeskjerpende momenter.",
"I samsvar med 2011 dommen mener påtalemyndigheten at det bør gjøres en reduksjon på ett år (20 ), idet det var tale om et forsøk, jamfør avsnittene 19 22Påtalemyndigheten viser videre under dette punktet også til domfellelsen for tiltalen post I I.",
"Straffen for dette forholdet isolert sett ville hensyntatt at han begikk dette overgrepet som drosjesjåfør overfor en kvinnelig kunde, nattestid på et øde sted etter påtalemyndighetens syn vært en kortere ubetinget fengselsstraff, anslagsvis fengsel i 16 28 dager.",
"Post I I skal bedømmes som et straffeskjerpende forhold, jamfør straffeloven 79 bokstav a.",
"Samlet utmålt straff på fengsel i fire år er etter påtalemyndighetens syn riktig.",
"Om tapet av kjøreløyvet etter yrkestransportloven 37f andre ledd bør tillegges vekt ved fastsettelsen av fengselsstraffen: Det følger av blant annet H R 2019 2087 A avsnitt 38 og Rt 2012 313 avsnitt 37 at det ved utmåling av fengselsstraffen kan tas hensyn til den belastning som et rettighetstap som idømmes som straff etter straffeloven 56, innebærer.",
"I H R 2019 2087 A fikk rettighetstapet (som var tap av retten til å være daglig leder, å ha ledende stilling eller styreverv i fem år) bare liten betydning ved straffutmålingen, jamfør avsnitt 38 I denne saken står en overfor en drosjesjåfør som gjennom sin yrkesutøvelse er funnet skyldig i forsøk på voldtekt og seksuelt krenkende adferd, begått mot to kvinnelige kunder nattestid.",
"Dertil kommer at lagmannsretten også har funnet bevist at domfelte begikk seksuelt krenkende adferd overfor enda en annen kvinnelige kunde, C.",
"Dette forholdet var ikke en del av tiltalen, ettersom forholdet var foreldet.",
"Lagmannsretten har likefullt funnet de faktiske omstendigheter bevist, jamfør dommen side 6 At det er anledning til å legge vekt på beviste forhold som ikke er en del av tiltalebeslutningen, fremgår av H R 2019 440 A, avsnitt 21, jamfør Rt 2013 287 avsnitt 21, med videre henvisning til Matningsdal, Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom, Jussens Venner 2002 side 89 132 Påtalemyndigheten kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at rettighetstapet i denne saken kan tillegges betydning ved straffutmålingen, i straffreduserende retning.",
"Det er i denne saken ikke grunnlag for å vurdere saken annerledes enn i H R 2019 2087 A.",
"Om tap av føreretten er påkrevet av allmenne hensyn for å beskytte samfunnet, har påtalemyndigheten fremholdt: Drosjen er benyttet som hjelpemiddel til domfeltes seksuallovbrudd.",
"Han har gjennom sin yrkesutøvelse forgrepet seg på berusede kvinnelige passasjerer.",
"Da domfelte kjørte fornærmede hjem i sin private bil (post I), gjentok han sine ønsker om å ha sex med henne.",
"Hun avviste han og dyttet han vekk, dommen side 5 Av tapsforskriftens 2 6 fremgår det at: Når retten domfeller person med førerett for straffbare handlinger, skal det vurderes tap av føreretten når dette anses påkrevet av allmenne hensyn for å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det kan ha om vedkommende fortsatt tillates å føre motorvogn.",
"Det må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av om allmenne hensyn ut fra de konkrete forhold i saken krever fastsettelse av tap av førerett, herunder også forholdsmessigheten av det inngrep tap av førerett vil innebære.",
"Et vilkår for fastsettelse av tap av førerett etter denne bestemmelsen er at det er klar sammenheng mellom bruken av motorvogn og den straffbare handling.",
"For det tilfelle at bil er benyttet som hjelpemiddel, gjelder følgende: Dersom person med førerett domfelles for drap, voldtekt eller andre volds eller seksuallovbrudd, og motorvogn er benyttet som hjelpemiddel ved utførelse av handlingen, bør tap av føreretten fastsettes for flere år eller for alltid.",
"Det vises til tapsforskriften 2 6 nummer 2 Den korreksjonen som ankeutvalgets dom gir anvisning på (avsnitt 18 og 19), endrer ikke den konkrete vurderingen av tapstidens lengde i saken.",
"Lagmannsrettens dom viser at domfelte gjentatt har begått seksuelt grenseoverskridende adferd, også når privat bil har blitt benyttet, jamfør dommen side 5Hvilken betydning tapet av kjøreseddelen har å si for vurderingen tapstiden for førerkortet: Påtalemyndighetens kan ikke se at tapet av drosjeløyvet alene her gir tilstrekkelig samfunnsbeskyttelse.",
"Det vises til ovennevnte.",
"Dertil kommer også at hensynet til likebehandling tilsier tapstid som fastsatt av lagmannsretten.",
"Etter det påtalemyndigheten har fått opplyst fra politiet utgjør varetektsfradraget per 300421 totalt 91 dager.",
"Det er nedlagt slik påstand: 1.",
"A, født 0/0/1984, dømmes for overtredelse av straffeloven 292, jamfør 291, jamfør l6 og straffeloven 298 til fengsel i 4 fire år, jamfør straffeloven 79 bokstav a).",
"Varetekt kommer til fradrag med 91 trettien dager jamfør straffeloven 832A, født 0/0/1984, fradømmes retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag for alltid, jamfør yrkestransportlova 37 f andre ledd.",
"A, født 0/0/1984, fradømmes retten til å føre førerkortpliktigmotorvogn for en periode på 4 fire år, jamfør vegtrafikkloven 33 nummer I jamfør tapsforskriftens 2 6Lagmannsretten bemerker: Lagmannsretten vil innledningsvis bemerke at når det gjelder rettens henvisning til en minimumsstraff på fire år, er dette feil.",
"Det som var ment, var at normalstraffen ved en fullbyrdet voldtekt til samleie er fire år.",
"Dette er det gitt anvisning på i lovforarbeidene, og det er fulgt opp i rettspraksis.",
"Høyesteretts ankeutvalg har begrunnet opphevelsen av straffutmålingen blant annet som følger: Flertallet i lagmannsretten viser videre til at de ved straffutmålingen har funnet veiledning i Rt 2011 1013 I den avgjørelsen heter det at det ved forsøk på voldtekt skal tas utgangspunkt i hva straffen ville blitt dersom voldtekten hadde blitt fullbyrdet.",
"Det skal deretter gjøres et fradrag.",
"I dommen, som gjaldt forsøk på overfallsvoldtekt, ble det tatt utgangspunkt i en straff av fengsel i fem år ved fullbyrdet voldtekt, og gjort fradrag med ett år fordi det kun var tale om forsøk.",
"Ankeutvalget har vanskelig for å se at straffens utgangspunkt i vår sak ikke skal ligge lavere enn i 2011 avgjørelsen.",
"Forsøket i den saken var kommet en del lengre enn i vår sak, og voldselementet var mer fremtredende.",
"Domfelte ga heller ikke opp forsøket av eget tiltak, men fordi det kom vitner.",
"Som del av straffen ble A videre idømt tap av retten til å føre motorvogn ved persontransport mot vederlag for alltid, jamfør yrkestransportlova 37f andre ledd.",
"Det følger av blant annet H R 2019 2087 A avsnitt 38 at det ved utmåling av fengselsstraffen kan tas hensyn til den belastning som et rettighetstap som idømmes som straff etter straffeloven 56 innebærer.",
"Lagmannsretten har ikke foretatt en vurdering av om rettighetstapet etter yrkestransportlova 37f andre ledd på tilsvarende måte bør tillegges betydning for fengselsstraffen.",
"Lagmannsretten forstår dommen fra Høyesteretts ankeutvalg slik at lagmannsretten har tatt feil utgangspunkt ved straffutmålingen, og at det som påtalemyndigheten anfører om straffutmålingen, og som lagmannsrettens flertall var enig i, ikke kan legges til grunn.",
"Lagmannsretten forstår dommen fra ankeutvalget slik at saksforholdet i denne saken bør bedømmes mildere, fordi forsøket i Rt 2011 1013 var kommet en del lengre, og voldselementet var mer fremtredende.",
"Domfelte ga heller ikke opp forsøket av eget tiltak, men fordi det kom vitner til.",
"Dette uavhengig av de straffeskjerpende omstendigheter som lagmannsretten har lagt til grunn, og som påtalemyndigheten påpeker, jamfør foran.",
"Lagmannsretten tar dette til etterretning.",
"I Rt 2011 1013 la Høyesterett til grunn at utgangspunktet for straffen for forsøket på voldtekt bør være om lag fire år, før det ses hen til virkningene av tilståelsen.",
"Lagmannsretten tar som et utgangspunkt at straffen for forholdene i denne saken ligger noe lavere, fengsel i området rundt tre år og seks måneder.",
"Det er da også tatt i betraktning de straffeskjerpende momenter som lagmannsretten har vektlagt, og som lagmannsretten oppfatter at Høyesterett ankeutvalg mener er av mindre alvorlig karakter enn det som var forholdet i Rt 2011 1013 I tillegg kommer overtredelsen av strl.",
"298, som anses som en straffeskjerpende omstendighet, jamfør strl.",
"79Lagmannsretten skulle ifølge dommen også vurdert hvilken vekt idømt tap av retten til å føre motorvogn mot vederlag for alltid ved straffutmålingen.",
"Det er vist til H R 2019 2087 A.",
"I avsnitt 38 heter det følgende: Det følger av Rt 2012 313 avsnitt 37 at det ved utmåling av fengselsstraffen kan tas hensyn til den belastning som et rettighetstap innebærer.",
"I den saken synes imidlertid belastningen å ha vært adskillig mer følbar enn den i praksis vil være i saken her.",
"Når dette bare førte til at man tok noe hensyn til rettighetstapet, kan rettighetstapet her bare få liten betydning.",
"Med bakgrunn i at dette ikke er vurdert, og at Høyesteretts ankeutvalg mener dette skulle vært vurdert i en sak av denne karakter, legger lagmannsretten til grunn at belastningen ved tap av yrket, kan få betydning for fastsettelsen av straffen.",
"Domfelte hadde arbeidet som drosjesjåfør i to til tre år.",
"Domfelte har fagbrev som renholder og jobbet som det i sted kommune på tidspunktet for ankeforhandlingen.",
"Han vil således ikke bli stående utenfor yrkeslivet, selv om han er idømt tap av retten til å føre motorvogn mot vederlag for alltid.",
"Belastningen med å bli utestengt fra yrket må likevel få betydning ved fastsettelsen av straffen, slik at det innrømmes et fradrag på tre måneder.",
"Lagmannsretten finner ikke grunn til å redusere straffen på grunn av domfeltes personlige forhold og familiesituasjon.",
"Det vises for øvrig til lagmannsrettens premisser i dommen av 10/02/2021.",
"Straffen settes etter dette til fengsel i 3 år og 3 måneder.",
"Til fradrag i straffen går 125 dager for utholdt varetektsfengsel.",
"Om tap av føreretten har Høyesteretts ankeutvalg uttalt: Vilkårene for idømmelse av tap av føreretten i en sak som dette går frem av vegtrafikkloven 33 nr. 1 første ledd, jamfør tapsforskriften 2 6 første ledd.",
"I forskriften heter det blant annet at det skal vurderes tap av førerretten når dette anses påkrevet av allmenne hensyn for å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det kan ha om vedkommende fortsatt tillates å føre motorvogn.",
"Det må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av om allmenne hensyn ut fra de konkrete forhold i saken krever fastsettelse av tap av førerett, herunder også forholdsmessigheten av det inngrep tap av førerett vil innebære.",
"Verken tingretten eller lagmannsretten har drøftet om tap av førerett her er påkrevet av allmenne hensyn for å beskyttete samfunnet.",
"Lagmannsretten har vist til tingrettens begrunnelse, som igjen vektlegger allmennpreventive grunner.",
"Det sentrale etter ordlyden i 2 6 er imidlertid behovet samfunnsbeskyttelse basert på de skadevirkninger det kan ha om vedkommende beholder førerretten.",
"Domfelte har i denne saken som nevnt blitt dømt til tap av kjøreseddelen for alltid, jamfør yrkestransportlova 37f.",
"Det betyr i utgangspunktet at domfelte ikke vil arbeide som taxisjåfør igjen, og dermed aldri vil settes i posisjon til å utføre den typen overgrep han nå er dømt for å ha forsøkt seg på.",
"Etter utvalgets syn skulle lagmannsretten ha drøftet vilkårene for tap av føreretten i lys av dette, herunder hvilken ytterligere samfunnsbeskyttelse tap av føreretten etter vegtrafikkloven 33 eventuelt vil gi.",
"I forholdsmessighetsvurderingen knyttet til tapstiden, som tingretten foretar og lagmannsretten viser til, hadde det også vært naturlig å se hen til tapet av kjøreseddelen.",
"Manglene ved begrunnelsen knyttet til fastsettelsen av tap av førerrett utgjør etter utvalgets syn en saksbehandlingsfeil som medfører at også denne delen av lagmannsrettens reaksjonsfastsettelse må oppheves, jamfør straffeprosessloven 343 første ledd nummer 8 Med bakgrunn i de føringer som ankeutvalget her gir, blir spørsmålet om tap av føreretten er påkrevet av allmenne hensyn, for å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det vil ha om vedkommende fortsatt skulle tillates å føre motorvogn.",
"Domfelte er dømt til tap av kjøreseddelen for alltid.",
"Det innebærer som påpekt av ankeutvalget at han dermed ikke vil ha muligheten til å komme i posisjon til denne typen overgrep som han er dømt for å ha forsøkt seg på.",
"Det er drosjen som har vært et hjelpemiddel ved utførelsen av handlingene.",
"Lagmannsretten ser det slik at siden han ikke lenger kan jobbe som drosjesjåfør, innebærer det at han heller ikke kommer i kontakt med utenforstående til persontransport.",
"Tap av føreretten anses da ikke påkrevet for å beskytte samfunnet mot de skadevirkninger det kan ha, om han fortsatt tillates å føre motorvogn.",
"Lagmannsretten er enig med påtalemyndigheten i at det er et moment i vurderingen at han gjorde tilnærmelser mot fornærmede da han kjørte henne hjem i sin private bil.",
"Det må imidlertid ses i sammenheng med at han fikk kontakt med fornærmede ved bruk av drosjen, og ikke ved bruk av sin private bil.",
"Det er ikke opplysninger om, eller andre holdepunkter for, at han ved bruk av sin private bil har gjort forsøk på tilsvarende handlinger han er dømt for.",
"At han fortsatt kan kjøre familie, venner og bekjente, kan ikke begrunne tap av føreretten for å beskytte samfunnet.",
"Tap av førerett idømmes etter dette ikke.",
"D OM SS LU TN IN G1 A, født 0/0/1984, dømmes for overtredelse av straffeloven 292, jamfør 291, jamfør 16 og straffeloven 298 til fengsel i 3 tre år og 3 tre måneder, jamfør straffeloven 79 bokstav a).",
"Varetekt kommer til fradrag med 125 etthundreogtjuefem dager.",
"2 Tap av føreretten idømmes ikke.",
"1 Tilføyd av Lovdata."
] | [
"Etter ny behandling i lagmannsretten ble taxisjåfør dømt til fengsel i 3 år og 3 måneder for forsøk på voldtekt og seksuelt krenkende atferd overfor passasjer.",
"Høyesterett viste til Rt 2011 1013 og lagmannsretten utmålte straff i lys av denne.",
"Lagmannsretten fant at tap av førerett ikke skulle idømmes.",
"Det var ikke holdepunkter ved at privatbilen ville kunne brukes til tilsvarende handlinger.",
"Henvisninger: Yrkestransportlova 37f Straffeloven 16, 291, 292, 298"
] |
https://lovdata.no/dokument/TRSTR/avgjorelse/tosl-2021-138696 | [
"Strafferett",
" Pålegg",
" Menneskerettigheter",
" Ytringsfrihet",
" Forsamlingsfrihet",
" Politiloven § 30, jamfør § 5"
] | A er født 00/00/1995 og bor i Sverige. Ved forelegg utferdiget av Politimesteren i Oslo den 23 august 2021, som trer istedenfor tiltalebeslutning, er hun satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av: Politiloven 30 nr 1, jamfør 5 for å ha unnlatt straks å rette seg etter pålegg, tegn eller øvrige signaler gitt av politiet. Grunnlag: Mandag 23 august 2021 cirka klokka 1405 i Majorstuenkrysset i Oslo unnlot hun å etterkomme politiets pålegg å fjerne seg fra krysset vegbanen. Ved nytt forelegg utferdiget av Politimesteren i Oslo den 28 august 2021, som trer istedenfor tiltalebeslutning, er hun også satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av: Politiloven 30 nr 1, jamfør 5 for å ha unnlatt straks å rette seg etter pålegg gitt av politiet. Grunnlag: Fredag 27 august 2021 klokka 1915 i krysset Hausmanns gate Torggata i Oslo unnlot hun å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra området. Hovedforhandling ble holdt 25 oktober 2021 A møtte ikke, og hadde i forkant av saken samtykket til at den kunne gjennomføres i hennes fravær. Hun har sendt inn skriftlig kommentarer til saken. Retten besluttet at vilkårene for å fremme saken i As fravær var til stede. Beslutningen er inntatt i rettsboken. Retten har i medhold av straffeprosessloven 276 første ledd funnet det ubetenkelig å sette rett uten meddommere. Retten mottok forklaring fra tre vitner, og det ble avspilt flere videoer, samt foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken. Aktor la ned påstand om at A dømmes i samsvar med foreleggene til en bot på 14 000 kroner, subsidiært 24 dager fengsel om boten ikke betales med fradrag av fire dager for utholdt varetekt. Rettens vurdering Skyldspørsmålet Innledning Retten mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at A har forholdt seg slik som beskrevet i begge forelegg, og at hun har handlet med nødvendig grad av skyld. Etter rettens syn påvirker ikke ytrings og demonstrasjonsfriheten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonens (E MK) gyldigheten av bortvisningspåleggene og foreleggene. Sakens bakgrunn I perioden 23 27 august 2021 arrangerte klimaaktevistgruppen Extinction Rebellion arrangementet Nordic Rebellion, og det bestod av demonstrasjonstog, markeringer, plakater bannere, sang og kostymer, klimabrøl foran Stortinget, og andre former for samlinger. Det er ubestridt at hensikten var å markere motstand mot Norges klimapolitikk og oljeengasjement, samt å rette oppmerksomhet mot de alvorlige klimautfordringene aktivistene mener at verden står overfor. Noen av markeringene var varslet på forhånd til politiet, mens andre ikke var det. De forskjellige markeringene samlet mange deltagere, spesielt fra Sverige. Politiet foretok cirka 170 pågripelser denne uken av rundt 120 personer. Noen ble pågrepet flere ganger, deriblant A. A er i denne saken anklaget for to forhold, herunder at hun ikke etterkom politiets pålegg om bortvisning ved demonstrasjonen mandag 23 august 2021 i Majorstuenkrysset i Oslo og demonstrasjonen fredag 27 august 2021 i krysset Hausmanns gate Torggata i Oslo. Det var flere enn A som ble pågrepet, plassert i arresten og bøtelagt. Det har allerede vært gjennomført flere rettssaker i Oslo tingrett vedrørende demonstrasjonene som fant sted i Oslo i perioden 23 27 august 2021, inkludert Majorstuenkrysset og Hausmanns gate Torggata da flere ikke vedtok foreleggene for brudd på politiloven 30 nummer 1 jamfør 5Majorstuenkrysset mandag 23 august 2021 Når det gjelder det nærmere hendelsesforløpet ved Majorstuenkrysset den 23 august 2021 har retten funnet følgende bevist utover enhver rimelig tvil etter å ha lagt avgjørende vekt på forklaringen til politibetjent Henrik Kløvstad Aas og flere videoer som er fremvist i retten: Aas forklarte at patruljen fikk melding rundt klokka 1400 denne dagen fra operasjonssentralen om å kjøre til Majorstua i Oslo, hvor et stort antall klimaaksjonister fra Extinction Rebellion hadde samlet seg i Majorstuenkrysset. Aas forklarte at politiet observerte rundt 30 40 personer som satt eller sto i veibanen i Majorstuenkrysset da politiet ankom stedet. Aas forklarte at demonstrantene skapte store trafikkproblemer idet aktivistene ikke slapp til noen trafikanter og skapte en blokade. Trafikken gjennom Kirkeveien og oppover mot Ullevål sykehus ble rammet, med store kødannelse i retning sykehuset, samt at busser som vanligvis kjører gjennom krysset fra ulike retninger måtte stoppe opp. Det dannet seg en lang kø av busser, i tillegg til kødannelse av øvrig trafikk. Aas forklarte at Majorstuenkrysset utgjør et viktig trafikalt knutepunkt, og at det raskt får virkning flere steder i indre bysentrum dersom trafikken først stanser der. Trafikkpolitiet kom etter hvert til stedet for å dirigere trafikken og forsøke å få kollektivtrafikken gjennom krysset, men da måtte de stoppe de øvrige endene i krysset, blant annet fra Valkyrien siden slik at det ble kø der. Politiet valgte etter hvert å bortvise aktivistene fra stedet som følge av at de trafikale problemene var blitt for store og fordi demonstrantene da hadde fått ytret seg i cirka en time. Aas og hans kollega henvendte seg til hver enkelt av aksjonistene, som alle fikk et pålegg om å fjerne seg innen to minutter. De ble samtidig gjort kjent med at dersom de ikke etterkom pålegget, var det risiko for å bli pågrepet av politiet med videre innbringelse til sentralarresten. De som ønsket å få pålegget på engelsk fikk dette. Dette ble filmet, og retten viser til videoen hvor A i denne saken fikk bortvisningspålegget. A bekreftet at hun forstod hva politiets pålegg innebar. Noen av aksjonistene valgte å etterkomme politiets pålegg om bortvisning, men de fleste ble værende på stedet. Aas forklarte at alle aktivistene ble gitt mulighet til å flytte seg før politiet gikk til pågripelse. Totalt 29 personer, hvorav også A, ble pågrepet som følge av at pålegget ikke ble etterkommet. De ble deretter kjørt til sentralarresten i Oslo, hvor de ble bøtelagt for overtredelse av politiloven 5 Ifølge Aas gikk innbringelsen til arresten greit, og aktivistene virket fornøyd med sin egen aksjon. Demonstrantene ble pågrepet på ettermiddagen og de ble fysisk løslatt fra arresten på natten dagen etter slik at de hadde sittet rundt 10 12 timer i arresten. Fire dager senere var A involvert i en ny demonstrasjon i Hausmanns gate Torggata. Hausmanns gate Torggata fredag 27 august 2021 Basert på forklaringene til politibetjent Andre Røkås, innsatsleder Kristoffer Bang og videoene som er fremvist i retten, legger retten følgende faktum som bevist utover enhver rimelig tvil: Politiet fikk like før klokka 1800 melding om en lastebil som var parkert i veikrysset Hausmanns gate Torggata. Da Røkås ankom stedet var det mye folk. Det var flere personer som hadde lenket seg fast på lastebilen og under, slik det fremgår av videoene fra stedet. De var lenket fast med lim, metallrør og metalltråd som politiet til slutt måtte skjære igjennom med vinkelsliper, samt vann andre midler. Hausmanns gate var sperret av med bannere og aktivister. Videoene viser at demonstranter spilte musikk på diverse instrumenter, noen sto på lastebilens tak og forkynte sitt budskap via megafon, noen danset og sang, mens andre satt på bakken i området rundt lastebilen. Ifølge Bang var det helt kaos der da de først ankom stedet. Biler stod blokkert langt tilbake. Politiet satte opp sperringer med blant annet sine egne biler, deretter med sperrebånd for å forhindre biler i å forsøke å presse seg forbi og for demonstrantenes egen sikkerhet. Trafikken ble også omdirigert. Ifølge Bang lå legevakten like i nærheten, og etter hans syn må dette åpenbart påvirket fremkomsten til legevakta. Ifølge politibetjentene er Hausmannsgate en hovedferdselsåre i Oslo og et trafikkert kryss. Det ble på et tidspunkt i aksjonen brukt 40 betjenter 20 patruljer, og ifølge Bang tok dette store ressurser fra Oslo politidistrikt og medførte at de ikke kunne ta andre oppdrag. Litt før klokka 1845 brukte politiet megafon for å be aktivistene fjerne seg fra krysset innen klokka 1845 Retten viser til videoene og forklaringen til Røkås. Budskapet ble også gjentatt på et tidspunkt musikken var noe dempet. Rundt klokka 1915 gikk politiet i gang med å gi de gjenværende demonstrantene individuelle pålegg om å fjerne seg fra krysset, inkludert A. Dette ble gjort både på engelsk og norsk. Ifølge Bang var denne aksjonen den mest krevende i løpet av uken Extinction Rebellion hadde aksjoner rundt om i Oslo. Forholdet til E MK og ytrings og demonstrasjonsfriheten Det sentrale spørsmålet i forbindelse med gjennomføringen av rettsprosessene i Oslo tingrett mot aksjonistene etter Nordic Rebellion uka i perioden 23 27 august 2021, er om aksjonene var vernet av ytrings og demonstrasjonsfriheten, slik at bortvisningspåleggene er ugyldig, og foreleggene A er ilagt er ulovlig. Fredelige aksjoner er beskyttet av både ytrings og forsamlingsfriheten etter Grunnloven 100 og 101, samt E MK artikkel 10 og 11 Retten kan i denne saken ikke se at Grunnloven gir noe ytterligere vern enn E MK. Det er særlig E MK artikkel 11 som er aktuell idet Den europeiske menneskerettsdomstolen (E MD) har vurdert E MK artikkel 11 som lex specialis i forhold til artikkel 10 om ytringsfriheten, slik at forhold som dekkes av artikkel 11 ikke er gjenstand for selvstendig vurdering etter artikkel 10, jamfør Kudrevicius m. fl. mot Litauen avsnitt 85Følgende fremgår av E MK artikkel 11: Art 11 Forsamlings og foreningsfrihet1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre, herunder rett til å danne og slutte seg til fagforeninger for å verne sine interesser. 2. Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Denne artikkel skal ikke hindre at lovlige innskrenkninger blir pålagt utøvelsen av disse rettigheter for medlemmene av de væpnede styrker, av politiet og av statsforvaltningen. Det er ikke bestridt fra påtalemyndighetens side at politiets bortvisningspålegg, påfølgende pågripelse og bøteleggelse av aksjonistene på Majorstuen og Hausmanns gate Torggata utgjorde et inngrep i aksjonistenes frihet til fredelig forsamling etter E MK artikkel 11 Også fysiske demonstrasjoner som blokkerer trafikk er en beskyttet aksjonsform, selv om slike veiblokader ikke er ansett å ligge i kjernen av artikkel 11, jamfør Kudrevicius m. fl. mot Litauen avsnitt 97 og avsnitt 156 Slik retten oppfatter det, bestrider ikke påtalemyndigheten at saken gjelder to fredelige demonstrasjoner som i utgangspunktet har vern etter nevnte bestemmelsen. For at politiets inngrep skal være lovlig, må inngrepet ha hjemmel i lov, ivareta et legitimt hensyn og være nødvendig i et demokratisk samfunn, jamfør E MK artikkel 11 nummer 2Retten mener at politiets pålegg og bøteleggelse var lovhjemlet. Det er ikke tvilsomt. Retten viser til politiloven 30 nummer 1, jamfør 5 og 7 For pågripelsen vises det til straffeprosessloven 173Det er heller ikke tvilsomt at formålet med inngrepet ivaretakelse av offentlig ro, orden og sikkerhet er legitime hensyn, jamfør E MK artikkel 11 nummer 2 og va Moln r mot Ungarn avsnitt 34Det sentrale spørsmålet er om inngrepet var nødvendig i et demokratisk samfunn. Vilkåret innebærer et krav om at restriksjonene må være nødvendige, og at det er proporsjonalitet mellom formålet og restriksjonene. Det sentrale vurderingstemaet er om staten har oppnådd en rimelig balanse mellom de hensyn som kan begrunne inngrep på den ene siden, og beskyttelse av forsamlingsfriheten etter artikkel 11 på den andre siden. Retten mener basert på bevisførselen at den samlede inngripen mot A den 23 august 2021 og 27 august 2021, herunder bortvisningen, pågripelsen, innbringelsen og utstedelsen av bøtene, var nødvendig og proporsjonal reaksjon gitt omstendighetene i saken. Retten viser til det trafikkaoset markeringene skapte i Majorstuenkrysset og særlig i Hausmanns gate Torggata. Markeringene skapte et uoversiktlig trafikkbilde og en uholdbar situasjon, hvor også utrykningskjøretøy fort kunne blitt forhindret. Retten viser videre til at A og de øvrige aktivistene hadde fått holde på med markeringene oppimot en time før politiet så seg nødt til å gripe inn ved begge tilfeller. Det var heller ikke slik at A var blitt nektet å ytre seg eller å demonstrere. Retten legger til grunn at A hadde full anledning til å utøve sin ytringsfrihet og forenings og forsamlingsfrihet andre steder i byen og i andre former. Retten kan derfor ikke se at de aktuelle påbud med senere innbringelser og bøteleggelser har en uheldig nedkjølende effekt på samfunnsdebatten og Extinction Rebellion sin mulighet til å fremme sine synspunkter, slik A har vist til. I tillegg viser retten til at A ikke ble ilagt foreleggene for deltakelse i demonstrasjonene som sådan, men for ikke å etterkomme politiets pålegg om å forlate Majorstuenkrysset og Hausmanns gate Torggata. Etter rettens syn synes det som om politiet ved begge anledninger har søkt å sanksjonere As handlinger proporsjonalt og ikke mer omfattende enn nødvendig, og begrenset bruk av tvangsmidler så langt det lot seg gjøre. As fikk mulighet til å fjerne seg frivillig flere ganger, både ved hendelsen i Majorstuenkrysset og Hausmanns gate Torggata, før hun fikk bortvisningspålegget som hun valgte å ikke etterkomme. At aktivistene ble sittende flere timer i arresten må ses på bakgrunn av at politiet skulle utferdige og forkynne flere forelegg, samt stevne demonstrantene til hovedforhandling, da de i all hovedsak var svenske statsborgere. Det var flere i arresten, og det lange oppholdet i arresten må ses på bakgrunn av det. Etter rettens syn har politiet ved dette forsøkt å sanksjonere A handlinger proporsjonalt og ikke mer omfattende enn nødvendig. Retten kan dermed ikke se at reaksjonene samlet sett var uforholdsmessige og unødvendige. Retten viser for øvrig til at demonstrasjonen i Majorstuenkrysset den 23 august 2021 og i krysset Hausmanns gate Torggata den 27 august 2021 har vært behandlet i Oslo tingrett flere ganger denne høsten. Alle sakene har etter det retten kjenner til endt med domfellelse hva gjelder demonstrasjonen i Majorstuenkrysset og i krysset Hausmanns gate Torggata, og inngrepene ble ikke ansett for å være i strid med E MK. Saken til A skiller seg ikke fra de nevnte sakene. Det vises til følgende dommer: Majorstuenkrysset: Oslo tingretts dom av 24 september 2021 (21 121419 ME D T OS L 06) Oslo tingretts dom av 28 september 2021 (21 121413 ME D T OS L 05) Oslo tingretts dom av 18 oktober 2021 (21 128863 ME D T OS L 07)Hausmanns gata Torggata: Oslo tingretts dom av 15 oktober 2021 (21 130871 ME D T OS L 07) Oslo tingretts dom av 18 oktober 2021 (21 131195 ME D T OS L 02) Oslo tingretts dom av 18 oktober 2021 (21 128863 ME D T OS L 07) Oslo tingretts dom av 20 oktober 2021 (21 133495 ME D T OS L 07)På bakgrunn av ovennevnte er det rettens syn at politiets inngripen i As demonstrasjoner ikke strider mot Grunnloven 100 og 101 eller mot E MK artikkel 10 og 11, slik at politiets bortvisningspålegg og foreleggene må anses lovlig. Objektive og subjektive vilkår for domfellelse Etter rettens syn er det ikke tvil om at politiet alle de aktuelle dagene ga pålegg på stedet om at A måtte flytte seg. Det er heller ikke tvilsomt at dette er pålegg etter politiloven 7 nummer 1, som gir politiet hjemmel til å gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser uavhengig av om det foreligger noen underliggende straffbar handling. Retten mener det er åpenbart at A unnlot å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg den 23 og 27 august 2021, i strid med politiloven 5 Retten viser til vitneforklaringene fra politibetjentene i saken og videoopptakene. A har i sin skriftlige forsvarstale heller ikke bestridt de faktiske forholdene, og fremhevet at hun ved å bli arrestert med vilje skaper oppmerksomhet og at hun tar klimakrisen på alvor. Det er heller ikke tvilsomt at A handlet forsettlig. Hun forstod hvilken beskjed hun hadde fått ved begge aksjoner, og hun valgte med viten og vilje å ikke etterkomme politiets bortvisningspålegg. Både de objektive og subjektive straffbarhetsvilkårene er derfor oppfylt. A skal dermed domfelles for to overtredelse av politiloven 30 nummer 1 jamfør 5 idet hun har har forholdt seg som beskrevet i foreleggene og handlet forsettlig ved begge anledninger. Straffutmåling Det skal utmåles straff for to overtredelser av politiloven 30 nummer 1 jamfør 5 Straffeloven 79 bokstav a) kommer til anvendelse. Opprinnelig fikk A et forelegg på 12 000 kroner, subsidiært fengsel i 21 dager for forholdet den 23 august 2021 i Majorstuenkrysset. Hun ble deretter ilagt et nytt forelegg på 6000 kroner, subsidiært fengsel i 12 dager for forholdet den 27 august 2021 i krysset Hausmanns gate Torggata. Ved sistnevnte forelegg ble det tatt hensyn til at hun allerede var ilagt et forelegg for forholdet den 23 august 2021, slik at bøtesummen ble lavere i forelegget av 28 august 2021 A er ikke tidligere straffet i Norge. I Oslo tingretts dom av 10 desember 2020 (20 158144 ME D O TI R 01), som omhandlet en noe lignende demonstrasjon fra Extinction Rebellion, ble boten satt til 13 000 kroner, subsidiært fengsel i 23 dager, for overtredelse av straffeloven 181 første ledd jamfør 15 og politiloven 30 nummer 1 jamfør 5 Saken hadde sin bakgrunn i en planlagt aksjon som førte til trafikkforstyrrelser i en hovedferdselsåre i Oslo sentrum over 1, 5 time. Etter anke over straffutmålingen uttalte Borgarting lagmannsrett i dom av 16 september 2021 (L B 2021 24968 ikke rettskraftig) følgende: Det er lite rettspraksis som gir veiledning for bøtenivået ved den type politiske aksjoner som den foreliggende. (... )Lagmannsretten har ikke innvendinger mot at det tas utgangspunkt i standardiserte satser for fastsettelse av bøter for ordensforstyrrelser og unnlatelse av å etterkomme pålegg fra politiet. De aktuelle overtredelsene er lovbrudd som forekommer hyppig, og bruk av standardiserte satser sikrer at like tilfeller blir behandlet likt, hvilket er et viktig hensyn ved reaksjoner mot typiske masseovertredelser. Den enkeltes individuelle økonomiske forhold får mindre betydning, jamfør til sammenlikning L B 2012 185937, L B 2013 11372 og H R 2013 2052 U. Lagmannsretten har heller ikke som utgangspunkt noe å innvende mot nivået på de satser som politiet benytter. Når det først tas utgangspunkt i de standardiserte satsene, er det etter lagmannsrettens syn kunstig å ta utgangspunkt i satsene for helger når handlingene er begått på en hverdag. Om bruken av disse satsene fremgår følgende av politiets bøtedirektiv: Sakene er forskjellige hva angår alvorlighetsgrad. Reaksjonen må ta hensyn til det. Reaksjon for ordensforstyrrelse i forbindelse med arrangementer og masseslagsmål bør være markert. I konkurrens med straffeloven 271 gis høyere bot. Med helg menes mellom fredag klokka 1800 og søndag klokka 1000 Helgesatsen bør også nyttes ved helligdager hvor ordensmessige utfordringer gjør seg gjeldende. Lagmannsretten er enig med tingretten i at det naturlige er å ta utgangspunkt i satsene for hverdager som er 8 000 kroner for hver av overtredelsene. Det må deretter vurderes om det er skjerpende eller formildende omstendigheter som tilsier en strengere eller mildere reaksjon enn normalnivået. På bakgrunn av det ovennevnte legger retten til grunn at riktig utgangspunkt for botens størrelse i saken her er 8000 kroner for hver av overtredelsene, dersom forelegget ble vedtatt, slik det også er lagt til grunn i flere av sakene for Oslo tingrett denne høsten hva gjelder både Majorstuenkrysset og Hausmanns gate Torggata. Der forelegget ikke blir vedtatt, slik som situasjonen er i denne saken, er det ikke rom for strafferabatt. Retten mener derfor at riktig utgangspunkt er 9600 kroner isolert sett for hver overtredelse. I Borgartings dom av 16 september 2021 mente lagmannsretten at bøtenivået burde være høyere enn bøtedirektivets normalnivå. Det ble vist til at denne typen aksjoner er ressurskrevende for politiet, at de potensielt kan skape farlige trafikksituasjoner og at allmennpreventive hensyn tilsier en markert og følbar reaksjon. Videre fremhevet lagmannsretten at det generelt er skjerpende at handlingen er organisert og begått av flere i fellesskap. De forhold som Borgarting lagmannsrett fremhever som straffeskjerpende grunner har overføringsverdi også i saken til A. På denne bakgrunn mener retten at botens størrelse skal forhøyes til 11 000 kroner. I lys av straffeloven 79 bokstav a) har retten kommet til at en passende samlet fellesstraff for begge forhold kan settes til aktors påstand om 14 000 kroner, subsidiært fengsel i 24 dager. Dette er en reduksjon i bøtenivået sammenlignet med foreleggene som følge av de øvrige sakene som har vært iretteført i domstolen denne høsten. I bøtestraffen er det trukket fra et varetekstfradrag på 2000 kroner som A har krav på etter å ha sittet i arresten ved to anledninger utover fire timer. Ved en eventuell soning av den subsidiære fengselsstraffen kommer 4 dager til fradrag, jamfør straffeloven 83 sjette ledd. Det er ikke påstått sakskostnader, og i likhet med de øvrige sakene som har vært behandlet i dette sakskomplekset, ilegges dette heller ikke i denne saken, idet straffen innebærer en reduksjon sammenlignet med beløpene i foreleggene. D OM SS LU TN IN G A, født 00/00/1995, dømmes for overtredelse av politiloven 30 nummer 1, jamfør 5 (to tilfeller) sammenholdt med straffeloven 79 bokstav a), til en bot på 14 000 fjortentusen kroner. Dersom boten ikke betales er den subsidiære fengselsstraffen 24 tjuefire dager, jamfør straffeloven 55 Ved eventuell soning av den subsidiære fengselsstraffen kommer 4 fire dager til fradrag for utholdt varetekt, jamfør straffeloven 83 | [
"A er født 00/00/1995 og bor i Sverige.",
"Ved forelegg utferdiget av Politimesteren i Oslo den 23 august 2021, som trer istedenfor tiltalebeslutning, er hun satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av: Politiloven 30 nr 1, jamfør 5 for å ha unnlatt straks å rette seg etter pålegg, tegn eller øvrige signaler gitt av politiet.",
"Grunnlag: Mandag 23 august 2021 cirka klokka 1405 i Majorstuenkrysset i Oslo unnlot hun å etterkomme politiets pålegg å fjerne seg fra krysset vegbanen.",
"Ved nytt forelegg utferdiget av Politimesteren i Oslo den 28 august 2021, som trer istedenfor tiltalebeslutning, er hun også satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av: Politiloven 30 nr 1, jamfør 5 for å ha unnlatt straks å rette seg etter pålegg gitt av politiet.",
"Grunnlag: Fredag 27 august 2021 klokka 1915 i krysset Hausmanns gate Torggata i Oslo unnlot hun å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra området.",
"Hovedforhandling ble holdt 25 oktober 2021 A møtte ikke, og hadde i forkant av saken samtykket til at den kunne gjennomføres i hennes fravær.",
"Hun har sendt inn skriftlig kommentarer til saken.",
"Retten besluttet at vilkårene for å fremme saken i As fravær var til stede.",
"Beslutningen er inntatt i rettsboken.",
"Retten har i medhold av straffeprosessloven 276 første ledd funnet det ubetenkelig å sette rett uten meddommere.",
"Retten mottok forklaring fra tre vitner, og det ble avspilt flere videoer, samt foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.",
"Aktor la ned påstand om at A dømmes i samsvar med foreleggene til en bot på 14 000 kroner, subsidiært 24 dager fengsel om boten ikke betales med fradrag av fire dager for utholdt varetekt.",
"Rettens vurdering Skyldspørsmålet Innledning Retten mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at A har forholdt seg slik som beskrevet i begge forelegg, og at hun har handlet med nødvendig grad av skyld.",
"Etter rettens syn påvirker ikke ytrings og demonstrasjonsfriheten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonens (E MK) gyldigheten av bortvisningspåleggene og foreleggene.",
"Sakens bakgrunn I perioden 23 27 august 2021 arrangerte klimaaktevistgruppen Extinction Rebellion arrangementet Nordic Rebellion, og det bestod av demonstrasjonstog, markeringer, plakater bannere, sang og kostymer, klimabrøl foran Stortinget, og andre former for samlinger.",
"Det er ubestridt at hensikten var å markere motstand mot Norges klimapolitikk og oljeengasjement, samt å rette oppmerksomhet mot de alvorlige klimautfordringene aktivistene mener at verden står overfor.",
"Noen av markeringene var varslet på forhånd til politiet, mens andre ikke var det.",
"De forskjellige markeringene samlet mange deltagere, spesielt fra Sverige.",
"Politiet foretok cirka 170 pågripelser denne uken av rundt 120 personer.",
"Noen ble pågrepet flere ganger, deriblant A.",
"A er i denne saken anklaget for to forhold, herunder at hun ikke etterkom politiets pålegg om bortvisning ved demonstrasjonen mandag 23 august 2021 i Majorstuenkrysset i Oslo og demonstrasjonen fredag 27 august 2021 i krysset Hausmanns gate Torggata i Oslo.",
"Det var flere enn A som ble pågrepet, plassert i arresten og bøtelagt.",
"Det har allerede vært gjennomført flere rettssaker i Oslo tingrett vedrørende demonstrasjonene som fant sted i Oslo i perioden 23 27 august 2021, inkludert Majorstuenkrysset og Hausmanns gate Torggata da flere ikke vedtok foreleggene for brudd på politiloven 30 nummer 1 jamfør 5Majorstuenkrysset mandag 23 august 2021 Når det gjelder det nærmere hendelsesforløpet ved Majorstuenkrysset den 23 august 2021 har retten funnet følgende bevist utover enhver rimelig tvil etter å ha lagt avgjørende vekt på forklaringen til politibetjent Henrik Kløvstad Aas og flere videoer som er fremvist i retten: Aas forklarte at patruljen fikk melding rundt klokka 1400 denne dagen fra operasjonssentralen om å kjøre til Majorstua i Oslo, hvor et stort antall klimaaksjonister fra Extinction Rebellion hadde samlet seg i Majorstuenkrysset.",
"Aas forklarte at politiet observerte rundt 30 40 personer som satt eller sto i veibanen i Majorstuenkrysset da politiet ankom stedet.",
"Aas forklarte at demonstrantene skapte store trafikkproblemer idet aktivistene ikke slapp til noen trafikanter og skapte en blokade.",
"Trafikken gjennom Kirkeveien og oppover mot Ullevål sykehus ble rammet, med store kødannelse i retning sykehuset, samt at busser som vanligvis kjører gjennom krysset fra ulike retninger måtte stoppe opp.",
"Det dannet seg en lang kø av busser, i tillegg til kødannelse av øvrig trafikk.",
"Aas forklarte at Majorstuenkrysset utgjør et viktig trafikalt knutepunkt, og at det raskt får virkning flere steder i indre bysentrum dersom trafikken først stanser der.",
"Trafikkpolitiet kom etter hvert til stedet for å dirigere trafikken og forsøke å få kollektivtrafikken gjennom krysset, men da måtte de stoppe de øvrige endene i krysset, blant annet fra Valkyrien siden slik at det ble kø der.",
"Politiet valgte etter hvert å bortvise aktivistene fra stedet som følge av at de trafikale problemene var blitt for store og fordi demonstrantene da hadde fått ytret seg i cirka en time.",
"Aas og hans kollega henvendte seg til hver enkelt av aksjonistene, som alle fikk et pålegg om å fjerne seg innen to minutter.",
"De ble samtidig gjort kjent med at dersom de ikke etterkom pålegget, var det risiko for å bli pågrepet av politiet med videre innbringelse til sentralarresten.",
"De som ønsket å få pålegget på engelsk fikk dette.",
"Dette ble filmet, og retten viser til videoen hvor A i denne saken fikk bortvisningspålegget.",
"A bekreftet at hun forstod hva politiets pålegg innebar.",
"Noen av aksjonistene valgte å etterkomme politiets pålegg om bortvisning, men de fleste ble værende på stedet.",
"Aas forklarte at alle aktivistene ble gitt mulighet til å flytte seg før politiet gikk til pågripelse.",
"Totalt 29 personer, hvorav også A, ble pågrepet som følge av at pålegget ikke ble etterkommet.",
"De ble deretter kjørt til sentralarresten i Oslo, hvor de ble bøtelagt for overtredelse av politiloven 5 Ifølge Aas gikk innbringelsen til arresten greit, og aktivistene virket fornøyd med sin egen aksjon.",
"Demonstrantene ble pågrepet på ettermiddagen og de ble fysisk løslatt fra arresten på natten dagen etter slik at de hadde sittet rundt 10 12 timer i arresten.",
"Fire dager senere var A involvert i en ny demonstrasjon i Hausmanns gate Torggata.",
"Hausmanns gate Torggata fredag 27 august 2021 Basert på forklaringene til politibetjent Andre Røkås, innsatsleder Kristoffer Bang og videoene som er fremvist i retten, legger retten følgende faktum som bevist utover enhver rimelig tvil: Politiet fikk like før klokka 1800 melding om en lastebil som var parkert i veikrysset Hausmanns gate Torggata.",
"Da Røkås ankom stedet var det mye folk.",
"Det var flere personer som hadde lenket seg fast på lastebilen og under, slik det fremgår av videoene fra stedet.",
"De var lenket fast med lim, metallrør og metalltråd som politiet til slutt måtte skjære igjennom med vinkelsliper, samt vann andre midler.",
"Hausmanns gate var sperret av med bannere og aktivister.",
"Videoene viser at demonstranter spilte musikk på diverse instrumenter, noen sto på lastebilens tak og forkynte sitt budskap via megafon, noen danset og sang, mens andre satt på bakken i området rundt lastebilen.",
"Ifølge Bang var det helt kaos der da de først ankom stedet.",
"Biler stod blokkert langt tilbake.",
"Politiet satte opp sperringer med blant annet sine egne biler, deretter med sperrebånd for å forhindre biler i å forsøke å presse seg forbi og for demonstrantenes egen sikkerhet.",
"Trafikken ble også omdirigert.",
"Ifølge Bang lå legevakten like i nærheten, og etter hans syn må dette åpenbart påvirket fremkomsten til legevakta.",
"Ifølge politibetjentene er Hausmannsgate en hovedferdselsåre i Oslo og et trafikkert kryss.",
"Det ble på et tidspunkt i aksjonen brukt 40 betjenter 20 patruljer, og ifølge Bang tok dette store ressurser fra Oslo politidistrikt og medførte at de ikke kunne ta andre oppdrag.",
"Litt før klokka 1845 brukte politiet megafon for å be aktivistene fjerne seg fra krysset innen klokka 1845 Retten viser til videoene og forklaringen til Røkås.",
"Budskapet ble også gjentatt på et tidspunkt musikken var noe dempet.",
"Rundt klokka 1915 gikk politiet i gang med å gi de gjenværende demonstrantene individuelle pålegg om å fjerne seg fra krysset, inkludert A.",
"Dette ble gjort både på engelsk og norsk.",
"Ifølge Bang var denne aksjonen den mest krevende i løpet av uken Extinction Rebellion hadde aksjoner rundt om i Oslo.",
"Forholdet til E MK og ytrings og demonstrasjonsfriheten Det sentrale spørsmålet i forbindelse med gjennomføringen av rettsprosessene i Oslo tingrett mot aksjonistene etter Nordic Rebellion uka i perioden 23 27 august 2021, er om aksjonene var vernet av ytrings og demonstrasjonsfriheten, slik at bortvisningspåleggene er ugyldig, og foreleggene A er ilagt er ulovlig.",
"Fredelige aksjoner er beskyttet av både ytrings og forsamlingsfriheten etter Grunnloven 100 og 101, samt E MK artikkel 10 og 11 Retten kan i denne saken ikke se at Grunnloven gir noe ytterligere vern enn E MK.",
"Det er særlig E MK artikkel 11 som er aktuell idet Den europeiske menneskerettsdomstolen (E MD) har vurdert E MK artikkel 11 som lex specialis i forhold til artikkel 10 om ytringsfriheten, slik at forhold som dekkes av artikkel 11 ikke er gjenstand for selvstendig vurdering etter artikkel 10, jamfør Kudrevicius m. fl.",
"mot Litauen avsnitt 85Følgende fremgår av E MK artikkel 11: Art 11 Forsamlings og foreningsfrihet1.",
"Enhver har rett til fritt å delta i fredelige forsamlinger og til frihet til forening med andre, herunder rett til å danne og slutte seg til fagforeninger for å verne sine interesser.",
"Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli undergitt andre innskrenkninger enn de som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.",
"Denne artikkel skal ikke hindre at lovlige innskrenkninger blir pålagt utøvelsen av disse rettigheter for medlemmene av de væpnede styrker, av politiet og av statsforvaltningen.",
"Det er ikke bestridt fra påtalemyndighetens side at politiets bortvisningspålegg, påfølgende pågripelse og bøteleggelse av aksjonistene på Majorstuen og Hausmanns gate Torggata utgjorde et inngrep i aksjonistenes frihet til fredelig forsamling etter E MK artikkel 11 Også fysiske demonstrasjoner som blokkerer trafikk er en beskyttet aksjonsform, selv om slike veiblokader ikke er ansett å ligge i kjernen av artikkel 11, jamfør Kudrevicius m. fl.",
"mot Litauen avsnitt 97 og avsnitt 156 Slik retten oppfatter det, bestrider ikke påtalemyndigheten at saken gjelder to fredelige demonstrasjoner som i utgangspunktet har vern etter nevnte bestemmelsen.",
"For at politiets inngrep skal være lovlig, må inngrepet ha hjemmel i lov, ivareta et legitimt hensyn og være nødvendig i et demokratisk samfunn, jamfør E MK artikkel 11 nummer 2Retten mener at politiets pålegg og bøteleggelse var lovhjemlet.",
"Det er ikke tvilsomt.",
"Retten viser til politiloven 30 nummer 1, jamfør 5 og 7 For pågripelsen vises det til straffeprosessloven 173Det er heller ikke tvilsomt at formålet med inngrepet ivaretakelse av offentlig ro, orden og sikkerhet er legitime hensyn, jamfør E MK artikkel 11 nummer 2 og va Moln r mot Ungarn avsnitt 34Det sentrale spørsmålet er om inngrepet var nødvendig i et demokratisk samfunn.",
"Vilkåret innebærer et krav om at restriksjonene må være nødvendige, og at det er proporsjonalitet mellom formålet og restriksjonene.",
"Det sentrale vurderingstemaet er om staten har oppnådd en rimelig balanse mellom de hensyn som kan begrunne inngrep på den ene siden, og beskyttelse av forsamlingsfriheten etter artikkel 11 på den andre siden.",
"Retten mener basert på bevisførselen at den samlede inngripen mot A den 23 august 2021 og 27 august 2021, herunder bortvisningen, pågripelsen, innbringelsen og utstedelsen av bøtene, var nødvendig og proporsjonal reaksjon gitt omstendighetene i saken.",
"Retten viser til det trafikkaoset markeringene skapte i Majorstuenkrysset og særlig i Hausmanns gate Torggata.",
"Markeringene skapte et uoversiktlig trafikkbilde og en uholdbar situasjon, hvor også utrykningskjøretøy fort kunne blitt forhindret.",
"Retten viser videre til at A og de øvrige aktivistene hadde fått holde på med markeringene oppimot en time før politiet så seg nødt til å gripe inn ved begge tilfeller.",
"Det var heller ikke slik at A var blitt nektet å ytre seg eller å demonstrere.",
"Retten legger til grunn at A hadde full anledning til å utøve sin ytringsfrihet og forenings og forsamlingsfrihet andre steder i byen og i andre former.",
"Retten kan derfor ikke se at de aktuelle påbud med senere innbringelser og bøteleggelser har en uheldig nedkjølende effekt på samfunnsdebatten og Extinction Rebellion sin mulighet til å fremme sine synspunkter, slik A har vist til.",
"I tillegg viser retten til at A ikke ble ilagt foreleggene for deltakelse i demonstrasjonene som sådan, men for ikke å etterkomme politiets pålegg om å forlate Majorstuenkrysset og Hausmanns gate Torggata.",
"Etter rettens syn synes det som om politiet ved begge anledninger har søkt å sanksjonere As handlinger proporsjonalt og ikke mer omfattende enn nødvendig, og begrenset bruk av tvangsmidler så langt det lot seg gjøre.",
"As fikk mulighet til å fjerne seg frivillig flere ganger, både ved hendelsen i Majorstuenkrysset og Hausmanns gate Torggata, før hun fikk bortvisningspålegget som hun valgte å ikke etterkomme.",
"At aktivistene ble sittende flere timer i arresten må ses på bakgrunn av at politiet skulle utferdige og forkynne flere forelegg, samt stevne demonstrantene til hovedforhandling, da de i all hovedsak var svenske statsborgere.",
"Det var flere i arresten, og det lange oppholdet i arresten må ses på bakgrunn av det.",
"Etter rettens syn har politiet ved dette forsøkt å sanksjonere A handlinger proporsjonalt og ikke mer omfattende enn nødvendig.",
"Retten kan dermed ikke se at reaksjonene samlet sett var uforholdsmessige og unødvendige.",
"Retten viser for øvrig til at demonstrasjonen i Majorstuenkrysset den 23 august 2021 og i krysset Hausmanns gate Torggata den 27 august 2021 har vært behandlet i Oslo tingrett flere ganger denne høsten.",
"Alle sakene har etter det retten kjenner til endt med domfellelse hva gjelder demonstrasjonen i Majorstuenkrysset og i krysset Hausmanns gate Torggata, og inngrepene ble ikke ansett for å være i strid med E MK.",
"Saken til A skiller seg ikke fra de nevnte sakene.",
"Det vises til følgende dommer: Majorstuenkrysset: Oslo tingretts dom av 24 september 2021 (21 121419 ME D T OS L 06) Oslo tingretts dom av 28 september 2021 (21 121413 ME D T OS L 05) Oslo tingretts dom av 18 oktober 2021 (21 128863 ME D T OS L 07)Hausmanns gata Torggata: Oslo tingretts dom av 15 oktober 2021 (21 130871 ME D T OS L 07) Oslo tingretts dom av 18 oktober 2021 (21 131195 ME D T OS L 02) Oslo tingretts dom av 18 oktober 2021 (21 128863 ME D T OS L 07) Oslo tingretts dom av 20 oktober 2021 (21 133495 ME D T OS L 07)På bakgrunn av ovennevnte er det rettens syn at politiets inngripen i As demonstrasjoner ikke strider mot Grunnloven 100 og 101 eller mot E MK artikkel 10 og 11, slik at politiets bortvisningspålegg og foreleggene må anses lovlig.",
"Objektive og subjektive vilkår for domfellelse Etter rettens syn er det ikke tvil om at politiet alle de aktuelle dagene ga pålegg på stedet om at A måtte flytte seg.",
"Det er heller ikke tvilsomt at dette er pålegg etter politiloven 7 nummer 1, som gir politiet hjemmel til å gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser uavhengig av om det foreligger noen underliggende straffbar handling.",
"Retten mener det er åpenbart at A unnlot å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg den 23 og 27 august 2021, i strid med politiloven 5 Retten viser til vitneforklaringene fra politibetjentene i saken og videoopptakene.",
"A har i sin skriftlige forsvarstale heller ikke bestridt de faktiske forholdene, og fremhevet at hun ved å bli arrestert med vilje skaper oppmerksomhet og at hun tar klimakrisen på alvor.",
"Det er heller ikke tvilsomt at A handlet forsettlig.",
"Hun forstod hvilken beskjed hun hadde fått ved begge aksjoner, og hun valgte med viten og vilje å ikke etterkomme politiets bortvisningspålegg.",
"Både de objektive og subjektive straffbarhetsvilkårene er derfor oppfylt.",
"A skal dermed domfelles for to overtredelse av politiloven 30 nummer 1 jamfør 5 idet hun har har forholdt seg som beskrevet i foreleggene og handlet forsettlig ved begge anledninger.",
"Straffutmåling Det skal utmåles straff for to overtredelser av politiloven 30 nummer 1 jamfør 5 Straffeloven 79 bokstav a) kommer til anvendelse.",
"Opprinnelig fikk A et forelegg på 12 000 kroner, subsidiært fengsel i 21 dager for forholdet den 23 august 2021 i Majorstuenkrysset.",
"Hun ble deretter ilagt et nytt forelegg på 6000 kroner, subsidiært fengsel i 12 dager for forholdet den 27 august 2021 i krysset Hausmanns gate Torggata.",
"Ved sistnevnte forelegg ble det tatt hensyn til at hun allerede var ilagt et forelegg for forholdet den 23 august 2021, slik at bøtesummen ble lavere i forelegget av 28 august 2021 A er ikke tidligere straffet i Norge.",
"I Oslo tingretts dom av 10 desember 2020 (20 158144 ME D O TI R 01), som omhandlet en noe lignende demonstrasjon fra Extinction Rebellion, ble boten satt til 13 000 kroner, subsidiært fengsel i 23 dager, for overtredelse av straffeloven 181 første ledd jamfør 15 og politiloven 30 nummer 1 jamfør 5 Saken hadde sin bakgrunn i en planlagt aksjon som førte til trafikkforstyrrelser i en hovedferdselsåre i Oslo sentrum over 1, 5 time.",
"Etter anke over straffutmålingen uttalte Borgarting lagmannsrett i dom av 16 september 2021 (L B 2021 24968 ikke rettskraftig) følgende: Det er lite rettspraksis som gir veiledning for bøtenivået ved den type politiske aksjoner som den foreliggende.",
"(... )Lagmannsretten har ikke innvendinger mot at det tas utgangspunkt i standardiserte satser for fastsettelse av bøter for ordensforstyrrelser og unnlatelse av å etterkomme pålegg fra politiet.",
"De aktuelle overtredelsene er lovbrudd som forekommer hyppig, og bruk av standardiserte satser sikrer at like tilfeller blir behandlet likt, hvilket er et viktig hensyn ved reaksjoner mot typiske masseovertredelser.",
"Den enkeltes individuelle økonomiske forhold får mindre betydning, jamfør til sammenlikning L B 2012 185937, L B 2013 11372 og H R 2013 2052 U.",
"Lagmannsretten har heller ikke som utgangspunkt noe å innvende mot nivået på de satser som politiet benytter.",
"Når det først tas utgangspunkt i de standardiserte satsene, er det etter lagmannsrettens syn kunstig å ta utgangspunkt i satsene for helger når handlingene er begått på en hverdag.",
"Om bruken av disse satsene fremgår følgende av politiets bøtedirektiv: Sakene er forskjellige hva angår alvorlighetsgrad.",
"Reaksjonen må ta hensyn til det.",
"Reaksjon for ordensforstyrrelse i forbindelse med arrangementer og masseslagsmål bør være markert.",
"I konkurrens med straffeloven 271 gis høyere bot.",
"Med helg menes mellom fredag klokka 1800 og søndag klokka 1000 Helgesatsen bør også nyttes ved helligdager hvor ordensmessige utfordringer gjør seg gjeldende.",
"Lagmannsretten er enig med tingretten i at det naturlige er å ta utgangspunkt i satsene for hverdager som er 8 000 kroner for hver av overtredelsene.",
"Det må deretter vurderes om det er skjerpende eller formildende omstendigheter som tilsier en strengere eller mildere reaksjon enn normalnivået.",
"På bakgrunn av det ovennevnte legger retten til grunn at riktig utgangspunkt for botens størrelse i saken her er 8000 kroner for hver av overtredelsene, dersom forelegget ble vedtatt, slik det også er lagt til grunn i flere av sakene for Oslo tingrett denne høsten hva gjelder både Majorstuenkrysset og Hausmanns gate Torggata.",
"Der forelegget ikke blir vedtatt, slik som situasjonen er i denne saken, er det ikke rom for strafferabatt.",
"Retten mener derfor at riktig utgangspunkt er 9600 kroner isolert sett for hver overtredelse.",
"I Borgartings dom av 16 september 2021 mente lagmannsretten at bøtenivået burde være høyere enn bøtedirektivets normalnivå.",
"Det ble vist til at denne typen aksjoner er ressurskrevende for politiet, at de potensielt kan skape farlige trafikksituasjoner og at allmennpreventive hensyn tilsier en markert og følbar reaksjon.",
"Videre fremhevet lagmannsretten at det generelt er skjerpende at handlingen er organisert og begått av flere i fellesskap.",
"De forhold som Borgarting lagmannsrett fremhever som straffeskjerpende grunner har overføringsverdi også i saken til A.",
"På denne bakgrunn mener retten at botens størrelse skal forhøyes til 11 000 kroner.",
"I lys av straffeloven 79 bokstav a) har retten kommet til at en passende samlet fellesstraff for begge forhold kan settes til aktors påstand om 14 000 kroner, subsidiært fengsel i 24 dager.",
"Dette er en reduksjon i bøtenivået sammenlignet med foreleggene som følge av de øvrige sakene som har vært iretteført i domstolen denne høsten.",
"I bøtestraffen er det trukket fra et varetekstfradrag på 2000 kroner som A har krav på etter å ha sittet i arresten ved to anledninger utover fire timer.",
"Ved en eventuell soning av den subsidiære fengselsstraffen kommer 4 dager til fradrag, jamfør straffeloven 83 sjette ledd.",
"Det er ikke påstått sakskostnader, og i likhet med de øvrige sakene som har vært behandlet i dette sakskomplekset, ilegges dette heller ikke i denne saken, idet straffen innebærer en reduksjon sammenlignet med beløpene i foreleggene.",
"D OM SS LU TN IN G A, født 00/00/1995, dømmes for overtredelse av politiloven 30 nummer 1, jamfør 5 (to tilfeller) sammenholdt med straffeloven 79 bokstav a), til en bot på 14 000 fjortentusen kroner.",
"Dersom boten ikke betales er den subsidiære fengselsstraffen 24 tjuefire dager, jamfør straffeloven 55 Ved eventuell soning av den subsidiære fengselsstraffen kommer 4 fire dager til fradrag for utholdt varetekt, jamfør straffeloven 83"
] | [
"En person ble dømt til å betale en bot på 14 000 kroner etter tiltale om å ikke ha fulgt pålegg gitt av politiet.",
"Pålegg ble gitt i forbindelse med miljødemonstrasjoner diverse steder i Oslo."
] |
https://lovdata.no/dokument/LASIV/avgjorelse/la-2022-78208 | [
"Trygderett",
" Årsakssammenheng",
" Trygderettsloven § 26",
" Folketrygdloven § 13-14"
] | Saken gjelder overprøving av kjennelse truffet av Trygderetten, jamfør trygderettsloven 26 Saksøkeren er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (P TS D). Forholdet ble meldt til N AV som yrkesskade lenge etter utløpet av lovens meldefrist, jamfør folketrygdloven 13 14 fjerde ledd. Det springende punktet er om det er tilstrekkelig klar årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden til at den likevel kan godkjennes som yrkesskade, jamfør folketrygdloven 13 14 femte ledd. Sakens bakgrunn Saksøkeren, A, er født i 1970 Han arbeidet fra ung alder som vogntogsjåfør i firmaet virksomhet i sted. Firmaet ble drevet av As far, men den daglige ledelsen ble senere overtatt av As bror. Den 22/05/1998 ble A utsatt for et ran mens han drev med lasting av varer hos en kunde i Oslo. I Trygderettens kjennelse er As egen beskrivelse av hendelsen i saksdokumentene gjengitt slik: Jeg hadde denne dagen lastet tax free varer hos B i adresse. Jeg ble stoppet i et smug med en bil som var stoppet. Plutselig ble fører dør revet opp og jeg ble slått ned med balltre. Jeg ble presset stoppet ned på i et gulvet ved passasjersetet og slått mange ganger med balltre. Høyre hånd ble brukket på tre plasser.. Så kjørte ranerne lastebilden til Skytta, hvor de kastet med ut på bakken og skulle skye meg. Jeg ble spart fordi jeg ikke hadde vært vanskelig. Så satt de meg inne i kapellet på hengeren og stripset meg fast. Jeg kom meg løs ved å kutte av en av stripsene på en skarp stålvaier og var oppkuttet og blodig. Så kom jeg meg ut av hengeren og så at det var lys i en bedriftsbygning like ved. Jeg fikk hjelp til å ringe politiet og Oslo politiet kom. Jeg ble kjørt til Oslo politikammer hvor jeg satt i avhør i mange timer med stygge skader uten hjelp. Først etter mange timers avhør så kjørte politiet meg til legevakta. Siden de hadde tatt klærne mine til bevis, så måtte jeg sitte på legevakta i fangedrakt som giorde at dagen min ikke ble noe bedre. Etter endt behandling på legevakta ble jeg kjørt hjem av en politietterforsker. Arbeidsgiver brydde seg aldri med å komme innover for å hjelpe meg eller komme med klær eller kjøre meg hjem. Jeg satt igien med vondt i hele kroppen og redsel for mørket og traumer etter ranet. Dagen etter at jeg var tilbake fra sykmelding etter ranet så presset arbeidsgiver med til å kjære samme ruta som jeg ble ranet. Jeg svettet og kastet opp og følte meg dårlig, men turte ikke annet i redsel for å miste jobben min. Jeg fikk A LD RI hjelp og arbeidsgiver rneldte A LD RI det grove ranet med bortføring og skader til arbeidstilsynet. Jeg sliter i dag med utredning for P TS og store problenmer psykisk for å klare meg gjennom dagen. (... )Tre personer ble senere tiltalt og dømt for ranet. En fjerde person som var mistenkt, døde før saken kom for retten. A forklarte seg som vitne ved behandlingen i tingretten og lagmannsretten. I Borgarting lagmannsretts dom av 09/01/2001 framgår det at A hadde forklart at han i ettertid har vært en del plaget, blant annet med søvnforstyrrelser, som følge av det han ble utsatt for. En tid var han ute av stand til å ta tilsvarende kjøreoppdrag. A gjenopptok arbeidet som sjåfør etter en kort sykemelding. I 2008 2009 var han sykemeldt en lengre periode etter en arbeidsulykke hvor han fikk en palle med varer over seg, som resulterte i ryggproblemer. Han sa opp jobben i 2010, angivelig fordi arbeidsgiveren virksomhet, under ledelse av hans bror, ikke tok hensyn til de helsemessige begrensningene han var blitt påført etter ulykken. Han gjeninntrådte senere i arbeidsforholdet, men ble sykmeldt i januar 2012 Etter dette har han ikke vært i arbeid, og er etter det opplyste nå innvilget uførepensjon. Den 29/06/2017 ble A henvist av fastlegen til D PS Vestfold for utredning av psykiske helseplager. Utredningen har konkludert med at han fyller kriteriene for diagnosen F43. 1 Posttraumatisk stresslidelse. Det utløsende traumet er vurdert å være ranet han ble utsatt for i 1998Samtidig som A ble henvist til utredning for en mulig posttraumatisk stresslidelse, meldte han 30/06/2017 forholdet til N AV som en yrkesskade. Som symptomer på lidelsen oppga han redsel, angst, hukommelsestap, frykt for trange rom og å lukke øynene, søvnmangel og flashbacks. Han opplyste at han hadde vært syk siden ranet. N AV avslo i vedtak 22/03/2018 å godkjenne As plager som en yrkesskade. N AV la til grunn at A hadde vært utsatt for en arbeidsulykke da han ble ranet mens han var på jobb, og stilte ikke spørsmålstegn ved hans nåværende psykiske plager. N AV viste imidlertid til at skademeldingen var inngitt etter meldefristen i folketrygdloven 13 14 fjerde ledd på ett år, og at vilkårene for å dispensere fra fristen ikke var oppfylt, jamfør bestemmelsens femte ledd. Som begrunnelse viste N AV til at fraværet av dokumentasjon for psykiske helseplager hos A i de første 19 årene etter ranet, medførte at en eventuell årsakssammenheng mellom ranet og plagene ikke kunne fastslås med tilstrekkelig grad av sikkerhet. A innga klage over avgjørelsen. Klagen ble forkastet i vedtak av N AV Klageinstans 14/08/2019. A anket saken inn for Trygderetten, som 03/12/2021 avsa kjennelse med slik slutning1. Vedtak truffet av Nav Klageinstans 14 august 2019 stadfestes. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke. Ved stevning til lagmannsretten den 11/05/2022 har A brakt Trygderettens kjennelse inn for domstolene til rettslig prøving i samsvar med trygderettsloven 26 Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet har i tilsvar datert 27/06/2022 tatt til motmæle og nedlagt påstand om frifinnelse. Rettsmøte til behandling av saken ble avholdt i Skien 22/11/2022. A møtte med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Lagmannsretten mottok forklaring fra tre vitner. Øvrig bevisførsel framgår av rettsboken. As påstand og anførsler1. Trygderettens kjennelse med ankenummer 21 00101 er ugyldig. 2. A tilkjennes sakens omkostninger. Tryderetten har lagt for stor vekt på fraværet av tidsnær dokumentasjon for As psykiske plager, og har lagt bevisterskelen etter folketrygdloven 13 14 femte ledd for høyt. Det er uomtvistet at ranet utgjorde et alvorlig traume som kunne utløse en P TS D lidelse. A opplevde at han var i livsfare; noe han antakelig også var. As symptomer er typiske for P TS D. A forklarte seg om ettervirkninger av ranet da han forklarte seg i straffesaken mot ranerne. Fastlegen sa at han måtte ta tiden til hjelp, og unnlot å føre journal, slik han hadde plikt til. Den medisinske utredningen ved D PS fastslår at det er overveiende sannsynlig at As plager er utløst av ranet. Psykolog C, som har gjennomført utredningen, har forklart at en ikke har funnet andre traumer i As livshistorie som plagene kan relateres til. Det samme målbæres av As fastlege. Det foreligger derfor en klar årsakssammenheng mellom ranet og P TS D lidelsen, slik folketrygdloven 13 14 femte ledd krever når skaden er meldt etter utløpet av meldefristen. Dersom lagmannsretten ikke finner å kunne legge til grunn at ranet er hovedårsaken til P TS D lidelsen, er det uansett klart at ranet er en medvirkende årsak til den. Subsidiært anføres derfor at det er grunnlag for en gradert godkjenning av skaden som en yrkesskade i tråd med fordelingslæren. Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratets påstand og anførsler1. Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet frifinnes. 2. Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet tilkjennes saksomkostninger Kravet til bevis for årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og en skade skjerpes når skaden meldes etter utløpet av meldefristen, jamfør folketrygdloven 13 14 fjerde og femte ledd. Det er saksøkeren som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. A har ikke dokumentert at det er tilstrekkelig klar årsakssammenheng mellom P TS D lidelsen og ranet. Bevisvurderingen må skje i samsvar med etablerte prinsipper som er utviklet i rettspraksis, og hvor betydningen av tidsnære bevis står sentralt, jamfør Rt 1998 1565Det bestrides ikke at ranshendelsen kunne medføre P TS D, slik at vilkåret om skadeevne er oppfylt. Det sentrale i bevisvurderingen er imidlertid at det i de første 19 årene etter ranet mangler medisinsk dokumentasjon som kan kaste lys over As symptomutvikling. A forklarer selv at han ikke oppsøkte hjelp etter hendelsen, ut over at han hadde kontakt med fastlegen. Det er beklagelig at fastlegen ikke førte journal, men dette gir ikke grunnlag for å spekulere hva som ville ha stått i journalen dersom den var blitt ført. Erklæringene fra D PS Vestfold som er avgitt i 2019 og 2021 er basert på As egne beskrivelser av forhold som ligger langt tilbake i tid. Sakens opplysninger viser at A i den lange perioden fram til han meldte skaden også har opplevd andre belastninger i sitt liv som kan ha innvirket på symptomutviklingen. Det kan heller ikke utelukkes at det i denne perioden har oppstått forhold som ikke er belyst i saken. Fraværet av medisinsk dokumentasjon gjennom 19 år medfører at det ikke er mulig å fastslå om og i hvilken grad ranshendelsen har gitt et bestemt, mindre årsaksbidrag til As P TS D lidelse. Lagmannsrettens vurdering Etter trygderettsloven 26 tredje ledd kan lagmannsretten prøve lovligheten av trygderettens kjennelse. Prøvingen må skje etter de ordinære reglene for domstolskontroll med forvaltningsvedtak, og innebærer at lagmannsretten fullt ut kan prøve trygderettens saksbehandling, bevisvurdering og rettsanvendelse. Selv om folketrygdloven 13 14 femte ledd om godkjenning av yrkesskader som er meldt etter utløpet av meldefristen er formulert som en kan regel, er det gjennom langvarig praksis slått fast at godkjenningsspørsmålet hviler på et rettsanvendelsesskjønn som domstolene kan prøve fullt ut. Det følger videre av langvarig praksis at lovens krav om særlige grunner ikke tillegges betydning dersom bestemmelsens krav til klar årsakssammenheng først er oppfylt. Folketrygdlovens regler om yrkesskadedekning er innrettet med sikte på å gi utvidede rettigheter for personer som blir skadet mens de er på jobb, jamfør folketrygdloven 13 1 og 13 2Yrkesskadebegrepet er definert i folketrygdloven 13 3 Bestemmelsens første ledd stiller krav om årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og en etterfølgende skade eller sykdom. Det rettslige kravet til årsakssammenheng bygger på hovedårsakslæren, jamfør Rt 2005 495, som innebærer at arbeidsulykken må ha gitt et dominerende bidrag til utviklingen av skaden eller sykdommen. Dersom det største bidraget til skaden kommer fra andre forhold, kan det likevel i henhold til langvarig praksis gis en gradert godkjenning for den delen av skaden som er yrkesrelatert, jamfør Rt 2005 495 avs. 50 51For å få rett til yrkesskadedekning må yrkesskaden være meldt til N AV innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde, jamfør folketrygdloven 13 14 fjerde ledd. Det kan gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade, jamfør folketrygdloven 13 14 femte ledd. Uttrykket klart peker i retning av at andre mulige skadeårsaker må kunne utelukkes, og innebærer et skjerpet krav til sannsynliggjøringen av årsakssammenheng, sammenlignet med kravet til alminnelig sannsynlighetsovervekt som ellers gjelder. Slik er bestemmelsen også forstått i praksis, jamfør eksempelvis L G 2020 145347 med videre henvisninger. Norsk rett bygger på prinsippet om fri bevisvurdering. I saker om erstatning etter personskade har imidlertid Høyesterett gitt føringer for domstolenes bevisvurdering av årsaksspørsmålet, jamfør Rt 1998 1565 (Nakkesleng I), hvorfra gjengis: Såkalte whiplash eller nakkeslengsaker som kommer for domstolene, er ikke sjelden preget av et uklart årsaks og symptombilde. Det kan være uklarhet om hvilke skader som er oppstått, når de forskjellige symptomer har inntrådt og i det hele om og i tilfelle hvilke deler av en foreliggende helsesvikt som kan tilbakeføres til den aktuelle påkjørsel som skal ha medført nakkesleng. Det foreliggende bevismateriale vil gjerne være sammensatt, og opplysningene kan trekke i forskjellige retninger. Ved en slik bevisbedømmelse er det viktig å ha for øye at bevisene vil kunne ha forskjellig kvalitet og tyngde. Særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges, og da spesielt beskrivelser foretatt av fagfolk nettopp for å få klarlagt en tilstand. Dette vil gjelde blant annet nedtegnelser i legejournaler om funn og om de symptomer pasienten har ved undersøkelsen eller behandlingen. Svakere bevisverdi vil for eksempel opplysninger fra pasient til lege ha hvis opplysningene gjelder pasientens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjon. Opplysninger fra parter eller vitner med binding til partene som er gitt etter at tvisten er oppstått, og som står i motstrid eller endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir, vil det oftest være grunn til å legge mindre vekt på, jf her om bevisbedømmelsen på et annet rettsområde Rt 1995 821Saken gjaldt årsaksvurderingen i en sak om nakkeslengskade, men de generelle merknadene knyttet til betydningen av tidsnære bevis for skaden og symptomforløpet, har i praksis blitt retningsgivende i personskadeerstatningsretten i sin alminnelighet. Skader av psykisk art har det til felles med nakkeslengskader at det ikke kan påvises objektive medisinske funn som kan bekrefte årsakssammenhengen med et bakenforliggende traume. Psykiske plager vil ofte være multifaktorielle, og muligheten for et sammensatt årsaksbilde tilsier derfor at de generelle prinsippene for bevisvurderingen må følges i slike saker. Høyesterett framholder i Nakkesleng I dommen at slutninger om årsakssammenheng må foretas i lys av allment akseptert medisinsk viten. Bevisvurderingen kan trekke veksler på den trinnvise tilnærmingen til årsaksspørsmålet som ble oppstilt i dommen, men må tilpasses det man vet om den aktuelle skademekanismen, jamfør Rt 2007 1370 avs. 38 Det sentrale i en medisinskfaglig skadebiologisk forklaringsmodell vil være 1) om den skadevoldende hendelsen kunne medføre den aktuelle skaden (skadeevne), 2) om symptomene med hensyn til debut, art og utvikling er typiske og i samsvar med det som kan forventes, og 3) om det er andre, mer sannsynlige forklaringer på plagene. A framsatte kravet om godkjenning av yrkesskade 30/06/2017. Den aktuelle arbeidsulykken ranet fant sted 22/05/1998. Skaden ble altså meldt inn mer enn 19 år etter at arbeidsulykken fant sted, og mer enn 18 år etter utløpet av meldefristen. Det er ikke omtvistet at ranshendelsen i 1998 tilfredsstiller kriteriene for en arbeidsulykke. Detaljene rundt ranet er godt dokumentert gjennom dommene fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett i straffesaken mot ranerne. Som trygderetten også viser til, var det snakk om et meget brutalt ran som medførte en ikke ubetydelig risiko for utvikling av en posttraumatisk stresslidelse. Vilkåret om skadeevne er således utvilsomt oppfylt. Det følger av diagnosekriteriene for P TS D at de posttraumatiske symptomene må foreligge innen seks måneder etter hendelsen. A søkte først hjelp for sine psykiske plager etter 19 år. Det foreligger ingen medisinsk dokumentasjon for hva slags reaksjoner hendelsen utløste hos ham, hverken umiddelbart etter ranet eller i de påfølgende årene. Spørsmålet er om det likevel er klart at ranshendelsen er årsaken til hans psykiske plager. Lagmannsretten skal bemerke at P TS D, i motsetning til de fleste andre psykiatriske diagnoser, er en årsaksdiagnose. Diagnosen bygger på en forutsetning om årsakssammenheng mellom plagene og et konkret bakenforliggende traume. Det første kriteriet for å stille diagnosen er i henhold til diagnosemanualen I CD 10 at pasienten må ha vært utsatt for en svært belastende hendelse eller situasjon som er kjennetegnet ved å være usedvanlig truende eller katastrofal, og som høyst sannsynlig hos nesten enhver ville forårsake omfattende og sterkt ubehagelige reaksjoner. Det er på det rene at spesialisthelsetjenesten har gitt A en P TS D diagnose på grunnlag av ranet som utløsende traume. Psykolog C har i sin vitneforklaring opplyst at en under utredningen har søkt å kartlegge om A har opplevd andre alvorlige traumer som P TS D symptomene kunne relateres til, men at en ikke har funnet dette. C kunne ikke bekrefte at symptomene har vært vedvarende siden 1998, men har valgt å sette diagnosen fordi de kliniske manifestasjonene framstod som tydelige, samtidig som ingen andre forklaringer framstod som sannsynlige. Bevisførselen gir ikke grunnlag for å sette spørsmålstegn ved at D PS har vektlagt As symptombilde og opplysningene om ranet som sentralt for valg av diagnostisk forståelse og behandlingsbehov. Det er likevel klart at denne vurderingen ikke er bindende for trygdemyndighetenes vurdering, som skal hensynta andre formål, og som i vår sak også bygger på andre beviskrav. Lagmannsretten skal likevel bemerke at Trygderetten i sin kjennelse ikke har stilt spørsmål ved om A faktisk har P TS D, men har lagt til grunn at dette er ubestridt. Tilsvarende har staten i sine anførsler for lagmannsretten gitt uttrykk for at P TS D diagnosen ikke bestrides. Det kan derfor stilles spørsmålstegn ved om ikke Trygderetten og staten dermed også må sies å ha akseptert årsakssammenhengen, i og med at den er en forutsetning for diagnosen. Ut fra sammenhengen med statens øvrige anførsler, finner lagmannsretten imidlertid å måtte legge til grunn at statens syn som Trygderetten har gitt sin tilslutning til er at A faktisk har psykiske helseplager som kan være symptomer på P TS D, men at det ikke er klart om og eventuelt i hvilken grad disse plagene kan tilskrives ranet i 1998 I den forbindelse bemerker lagmannsretten at hverken N AV eller N AV Klageinstans synes å ha tatt stilling til spørsmålet om As diagnose under sin behandling av saken. Lagmannsretten er enig med Trygderetten i at det er sannsynlig at ranet i det minste har vært en medvirkende årsak til As psykiske helseplager. Lagmannsretten er likevel kommet til at fraværet av medisinsk dokumentasjon over en så vidt lang periode som 19 år medfører at det strenge beviskravet til sannsynliggjøring av årsakssammenhengen ikke kan anses oppfylt. A har framhevet at hans tidligere fastlege gjennom mange år ble fratatt autorisasjonen i 2017, og at vedkommendes journalføring var mangelfull. A fikk imidlertid ny fastlege i 2011, men tok ikke opp sine psykiske helseproblemer med han før i 2017 Selv om lagmannsretten ikke betviler at A kan ha tatt opp problemene med den tidligere fastlegen, etterlater hans langvarige unnlatelse av å søke hjelp betydelig tvil med hensyn til hvor sterkt og hyppig P TS D symptomene gjorde seg gjeldende forut for meldetidspunktet i 2017Trygderetten uttaler i sin kjennelse at det fremstår som sannsynlig at A har opplevd annet som kan ha virket inn på at han har utviklet P TS D. Etter lagmannsrettens syn er det ikke opplysninger i saken om at A har opplevd andre traumer som oppfyller diagnosekriteriene for P TS D. Men som lagmannsretten har vært inne på, kjennetegnes psykiske lidelser av at de gjerne beror på sammensatte forhold, hvor også andre typer belastninger enn akutte og alvorlige traumer kan være relevante, enten som utløsende eller medvirkende årsaker. Når det er gått 19 år før skaden ble meldt inn, og utfyllende og tidsnær dokumentasjon mangler, blir det etter lagmannsrettens syn tilnærmet umulig å få klarhet i om og eventuelt i hvilken grad andre traumer og belastninger kan ha spilt inn og bidratt til å forme sykdomsbildet. Bevisførselen viser at A i etterkant av ranet også har han opplevd en del belastninger, som særlig synliggjøres gjennom hans nedtegnelser til Arbeidstilsynet om forholdene på arbeidsplassen. Det er videre på det rene at det ikke var de psykiske plagene som førte ham ut av arbeidslivet, men derimot fysiske plager i kjølvannet av arbeidsulykken i 2008 Etter det lagmannsretten forstår, har A fortsatt smerter som følge av denne skaden. Trygderetten har også vist til ektefellens spontanabort i 2009 Lagmannsretten oppfatter imidlertid ikke trygderettens begrunnelse dithen at det anses mer sannsynlig at det er disse forholdene som utgjør hovedårsaken til plagene. Det som etter lagmannsrettens syn har vært og må være avgjørende, er at det i mangel av tidsnær dokumentasjon gjennom en periode på 19 år, ikke er mulig å se bort fra at det kan være andre kjente eller ukjente årsaker til As psykiske helseplager. Den svært lange tiden som er gått, gjør det vanskelig å etablere klarhet i alle relevante faktiske forhold som kan ha hatt betydning for utviklingen av plagene, og medfører at lovens strenge krav for sannsynliggjøring av årsakssammenheng ikke er oppfylt. Lagmannsretten tilføyer at hensynet til å få brakt klarhet i de faktiske forholdene utgjør en viktig del av begrunnelsen for at folketrygdloven 13 14 fjerde ledd angir meldefristen til ett år fra arbeidsulykken. Subsidiært har A anført at det i hvert fall er klart at hans P TS D plager delvis må tilskrives ranet, og at vilkårene for en gradert godkjenning i samsvar med fordelingslæren er oppfylt. Lagmannsretten har i likhet med Trygderetten funnet spørsmålet vanskelig, men er kommet til samme resultat. Problemstillingen i saken er ikke hvorvidt det er sannsynlighetsovervekt for en årsakssammenheng, men om årsakssammenhengen er klar. Ut fra den samme begrunnelse som er gitt ovenfor, finner ikke lagmannsretten å kunne legge til grunn at det strenge beviskravet er oppfylt, heller ikke for en delvis årsakssammenheng. Det lange tidsforløpet og mangelen på helseopplysninger om As psykiske helse i tidsrommet 1998 2017, gjør det også tilnærmet umulig å fastslå størrelsen av det eventuelle årsaksbidraget som kan knyttes til ranet A ble utsatt for i 1998Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet må etter dette frifinnes. Sakskostnader Staten har vunnet saken, og har krevd seg tilkjent sakskostnader i samsvar med hovedregelen i tvisteloven 20 2 første ledd. Lagmannsretten finner at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita A fra å erstatte statens sakskostnader, jamfør tvisteloven 20 2 tredje ledd bokstav a og c. Saken har budt på tvil, og er av velferdsmessig betydning for A. D OM SS LU TN IN G1. Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet frifinnes. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke. | [
"Saken gjelder overprøving av kjennelse truffet av Trygderetten, jamfør trygderettsloven 26 Saksøkeren er diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse (P TS D).",
"Forholdet ble meldt til N AV som yrkesskade lenge etter utløpet av lovens meldefrist, jamfør folketrygdloven 13 14 fjerde ledd.",
"Det springende punktet er om det er tilstrekkelig klar årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden til at den likevel kan godkjennes som yrkesskade, jamfør folketrygdloven 13 14 femte ledd.",
"Sakens bakgrunn Saksøkeren, A, er født i 1970 Han arbeidet fra ung alder som vogntogsjåfør i firmaet virksomhet i sted.",
"Firmaet ble drevet av As far, men den daglige ledelsen ble senere overtatt av As bror.",
"Den 22/05/1998 ble A utsatt for et ran mens han drev med lasting av varer hos en kunde i Oslo.",
"I Trygderettens kjennelse er As egen beskrivelse av hendelsen i saksdokumentene gjengitt slik: Jeg hadde denne dagen lastet tax free varer hos B i adresse.",
"Jeg ble stoppet i et smug med en bil som var stoppet.",
"Plutselig ble fører dør revet opp og jeg ble slått ned med balltre.",
"Jeg ble presset stoppet ned på i et gulvet ved passasjersetet og slått mange ganger med balltre.",
"Høyre hånd ble brukket på tre plasser..",
"Så kjørte ranerne lastebilden til Skytta, hvor de kastet med ut på bakken og skulle skye meg.",
"Jeg ble spart fordi jeg ikke hadde vært vanskelig.",
"Så satt de meg inne i kapellet på hengeren og stripset meg fast.",
"Jeg kom meg løs ved å kutte av en av stripsene på en skarp stålvaier og var oppkuttet og blodig.",
"Så kom jeg meg ut av hengeren og så at det var lys i en bedriftsbygning like ved.",
"Jeg fikk hjelp til å ringe politiet og Oslo politiet kom.",
"Jeg ble kjørt til Oslo politikammer hvor jeg satt i avhør i mange timer med stygge skader uten hjelp.",
"Først etter mange timers avhør så kjørte politiet meg til legevakta.",
"Siden de hadde tatt klærne mine til bevis, så måtte jeg sitte på legevakta i fangedrakt som giorde at dagen min ikke ble noe bedre.",
"Etter endt behandling på legevakta ble jeg kjørt hjem av en politietterforsker.",
"Arbeidsgiver brydde seg aldri med å komme innover for å hjelpe meg eller komme med klær eller kjøre meg hjem.",
"Jeg satt igien med vondt i hele kroppen og redsel for mørket og traumer etter ranet.",
"Dagen etter at jeg var tilbake fra sykmelding etter ranet så presset arbeidsgiver med til å kjære samme ruta som jeg ble ranet.",
"Jeg svettet og kastet opp og følte meg dårlig, men turte ikke annet i redsel for å miste jobben min.",
"Jeg fikk A LD RI hjelp og arbeidsgiver rneldte A LD RI det grove ranet med bortføring og skader til arbeidstilsynet.",
"Jeg sliter i dag med utredning for P TS og store problenmer psykisk for å klare meg gjennom dagen.",
"(... )Tre personer ble senere tiltalt og dømt for ranet.",
"En fjerde person som var mistenkt, døde før saken kom for retten.",
"A forklarte seg som vitne ved behandlingen i tingretten og lagmannsretten.",
"I Borgarting lagmannsretts dom av 09/01/2001 framgår det at A hadde forklart at han i ettertid har vært en del plaget, blant annet med søvnforstyrrelser, som følge av det han ble utsatt for.",
"En tid var han ute av stand til å ta tilsvarende kjøreoppdrag.",
"A gjenopptok arbeidet som sjåfør etter en kort sykemelding.",
"I 2008 2009 var han sykemeldt en lengre periode etter en arbeidsulykke hvor han fikk en palle med varer over seg, som resulterte i ryggproblemer.",
"Han sa opp jobben i 2010, angivelig fordi arbeidsgiveren virksomhet, under ledelse av hans bror, ikke tok hensyn til de helsemessige begrensningene han var blitt påført etter ulykken.",
"Han gjeninntrådte senere i arbeidsforholdet, men ble sykmeldt i januar 2012 Etter dette har han ikke vært i arbeid, og er etter det opplyste nå innvilget uførepensjon.",
"Den 29/06/2017 ble A henvist av fastlegen til D PS Vestfold for utredning av psykiske helseplager.",
"Utredningen har konkludert med at han fyller kriteriene for diagnosen F43.",
"Det utløsende traumet er vurdert å være ranet han ble utsatt for i 1998Samtidig som A ble henvist til utredning for en mulig posttraumatisk stresslidelse, meldte han 30/06/2017 forholdet til N AV som en yrkesskade.",
"Som symptomer på lidelsen oppga han redsel, angst, hukommelsestap, frykt for trange rom og å lukke øynene, søvnmangel og flashbacks.",
"Han opplyste at han hadde vært syk siden ranet.",
"N AV avslo i vedtak 22/03/2018 å godkjenne As plager som en yrkesskade.",
"N AV la til grunn at A hadde vært utsatt for en arbeidsulykke da han ble ranet mens han var på jobb, og stilte ikke spørsmålstegn ved hans nåværende psykiske plager.",
"N AV viste imidlertid til at skademeldingen var inngitt etter meldefristen i folketrygdloven 13 14 fjerde ledd på ett år, og at vilkårene for å dispensere fra fristen ikke var oppfylt, jamfør bestemmelsens femte ledd.",
"Som begrunnelse viste N AV til at fraværet av dokumentasjon for psykiske helseplager hos A i de første 19 årene etter ranet, medførte at en eventuell årsakssammenheng mellom ranet og plagene ikke kunne fastslås med tilstrekkelig grad av sikkerhet.",
"A innga klage over avgjørelsen.",
"Klagen ble forkastet i vedtak av N AV Klageinstans 14/08/2019.",
"A anket saken inn for Trygderetten, som 03/12/2021 avsa kjennelse med slik slutning1.",
"Vedtak truffet av Nav Klageinstans 14 august 2019 stadfestes.",
"Ved stevning til lagmannsretten den 11/05/2022 har A brakt Trygderettens kjennelse inn for domstolene til rettslig prøving i samsvar med trygderettsloven 26 Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet har i tilsvar datert 27/06/2022 tatt til motmæle og nedlagt påstand om frifinnelse.",
"Rettsmøte til behandling av saken ble avholdt i Skien 22/11/2022.",
"A møtte med sin prosessfullmektig og avga forklaring.",
"Lagmannsretten mottok forklaring fra tre vitner.",
"Øvrig bevisførsel framgår av rettsboken.",
"As påstand og anførsler1.",
"Trygderettens kjennelse med ankenummer 21 00101 er ugyldig.",
"A tilkjennes sakens omkostninger.",
"Tryderetten har lagt for stor vekt på fraværet av tidsnær dokumentasjon for As psykiske plager, og har lagt bevisterskelen etter folketrygdloven 13 14 femte ledd for høyt.",
"Det er uomtvistet at ranet utgjorde et alvorlig traume som kunne utløse en P TS D lidelse.",
"A opplevde at han var i livsfare; noe han antakelig også var.",
"As symptomer er typiske for P TS D.",
"A forklarte seg om ettervirkninger av ranet da han forklarte seg i straffesaken mot ranerne.",
"Fastlegen sa at han måtte ta tiden til hjelp, og unnlot å føre journal, slik han hadde plikt til.",
"Den medisinske utredningen ved D PS fastslår at det er overveiende sannsynlig at As plager er utløst av ranet.",
"Psykolog C, som har gjennomført utredningen, har forklart at en ikke har funnet andre traumer i As livshistorie som plagene kan relateres til.",
"Det samme målbæres av As fastlege.",
"Det foreligger derfor en klar årsakssammenheng mellom ranet og P TS D lidelsen, slik folketrygdloven 13 14 femte ledd krever når skaden er meldt etter utløpet av meldefristen.",
"Dersom lagmannsretten ikke finner å kunne legge til grunn at ranet er hovedårsaken til P TS D lidelsen, er det uansett klart at ranet er en medvirkende årsak til den.",
"Subsidiært anføres derfor at det er grunnlag for en gradert godkjenning av skaden som en yrkesskade i tråd med fordelingslæren.",
"Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratets påstand og anførsler1.",
"Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet frifinnes.",
"Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet tilkjennes saksomkostninger Kravet til bevis for årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og en skade skjerpes når skaden meldes etter utløpet av meldefristen, jamfør folketrygdloven 13 14 fjerde og femte ledd.",
"Det er saksøkeren som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt.",
"A har ikke dokumentert at det er tilstrekkelig klar årsakssammenheng mellom P TS D lidelsen og ranet.",
"Bevisvurderingen må skje i samsvar med etablerte prinsipper som er utviklet i rettspraksis, og hvor betydningen av tidsnære bevis står sentralt, jamfør Rt 1998 1565Det bestrides ikke at ranshendelsen kunne medføre P TS D, slik at vilkåret om skadeevne er oppfylt.",
"Det sentrale i bevisvurderingen er imidlertid at det i de første 19 årene etter ranet mangler medisinsk dokumentasjon som kan kaste lys over As symptomutvikling.",
"A forklarer selv at han ikke oppsøkte hjelp etter hendelsen, ut over at han hadde kontakt med fastlegen.",
"Det er beklagelig at fastlegen ikke førte journal, men dette gir ikke grunnlag for å spekulere hva som ville ha stått i journalen dersom den var blitt ført.",
"Erklæringene fra D PS Vestfold som er avgitt i 2019 og 2021 er basert på As egne beskrivelser av forhold som ligger langt tilbake i tid.",
"Sakens opplysninger viser at A i den lange perioden fram til han meldte skaden også har opplevd andre belastninger i sitt liv som kan ha innvirket på symptomutviklingen.",
"Det kan heller ikke utelukkes at det i denne perioden har oppstått forhold som ikke er belyst i saken.",
"Fraværet av medisinsk dokumentasjon gjennom 19 år medfører at det ikke er mulig å fastslå om og i hvilken grad ranshendelsen har gitt et bestemt, mindre årsaksbidrag til As P TS D lidelse.",
"Lagmannsrettens vurdering Etter trygderettsloven 26 tredje ledd kan lagmannsretten prøve lovligheten av trygderettens kjennelse.",
"Prøvingen må skje etter de ordinære reglene for domstolskontroll med forvaltningsvedtak, og innebærer at lagmannsretten fullt ut kan prøve trygderettens saksbehandling, bevisvurdering og rettsanvendelse.",
"Selv om folketrygdloven 13 14 femte ledd om godkjenning av yrkesskader som er meldt etter utløpet av meldefristen er formulert som en kan regel, er det gjennom langvarig praksis slått fast at godkjenningsspørsmålet hviler på et rettsanvendelsesskjønn som domstolene kan prøve fullt ut.",
"Det følger videre av langvarig praksis at lovens krav om særlige grunner ikke tillegges betydning dersom bestemmelsens krav til klar årsakssammenheng først er oppfylt.",
"Folketrygdlovens regler om yrkesskadedekning er innrettet med sikte på å gi utvidede rettigheter for personer som blir skadet mens de er på jobb, jamfør folketrygdloven 13 1 og 13 2Yrkesskadebegrepet er definert i folketrygdloven 13 3 Bestemmelsens første ledd stiller krav om årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og en etterfølgende skade eller sykdom.",
"Det rettslige kravet til årsakssammenheng bygger på hovedårsakslæren, jamfør Rt 2005 495, som innebærer at arbeidsulykken må ha gitt et dominerende bidrag til utviklingen av skaden eller sykdommen.",
"Dersom det største bidraget til skaden kommer fra andre forhold, kan det likevel i henhold til langvarig praksis gis en gradert godkjenning for den delen av skaden som er yrkesrelatert, jamfør Rt 2005 495 avs.",
"50 51For å få rett til yrkesskadedekning må yrkesskaden være meldt til N AV innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde, jamfør folketrygdloven 13 14 fjerde ledd.",
"Det kan gjøres unntak fra fristen når det er klart at forholdet er en yrkesskade, jamfør folketrygdloven 13 14 femte ledd.",
"Uttrykket klart peker i retning av at andre mulige skadeårsaker må kunne utelukkes, og innebærer et skjerpet krav til sannsynliggjøringen av årsakssammenheng, sammenlignet med kravet til alminnelig sannsynlighetsovervekt som ellers gjelder.",
"Slik er bestemmelsen også forstått i praksis, jamfør eksempelvis L G 2020 145347 med videre henvisninger.",
"Norsk rett bygger på prinsippet om fri bevisvurdering.",
"I saker om erstatning etter personskade har imidlertid Høyesterett gitt føringer for domstolenes bevisvurdering av årsaksspørsmålet, jamfør Rt 1998 1565 (Nakkesleng I), hvorfra gjengis: Såkalte whiplash eller nakkeslengsaker som kommer for domstolene, er ikke sjelden preget av et uklart årsaks og symptombilde.",
"Det kan være uklarhet om hvilke skader som er oppstått, når de forskjellige symptomer har inntrådt og i det hele om og i tilfelle hvilke deler av en foreliggende helsesvikt som kan tilbakeføres til den aktuelle påkjørsel som skal ha medført nakkesleng.",
"Det foreliggende bevismateriale vil gjerne være sammensatt, og opplysningene kan trekke i forskjellige retninger.",
"Ved en slik bevisbedømmelse er det viktig å ha for øye at bevisene vil kunne ha forskjellig kvalitet og tyngde.",
"Særlig viktig ved bevisbedømmelsen vil være nedtegnelser foretatt i tid nær opp til den begivenhet eller det forhold som skal klarlegges, og da spesielt beskrivelser foretatt av fagfolk nettopp for å få klarlagt en tilstand.",
"Dette vil gjelde blant annet nedtegnelser i legejournaler om funn og om de symptomer pasienten har ved undersøkelsen eller behandlingen.",
"Svakere bevisverdi vil for eksempel opplysninger fra pasient til lege ha hvis opplysningene gjelder pasientens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjon.",
"Opplysninger fra parter eller vitner med binding til partene som er gitt etter at tvisten er oppstått, og som står i motstrid eller endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir, vil det oftest være grunn til å legge mindre vekt på, jf her om bevisbedømmelsen på et annet rettsområde Rt 1995 821Saken gjaldt årsaksvurderingen i en sak om nakkeslengskade, men de generelle merknadene knyttet til betydningen av tidsnære bevis for skaden og symptomforløpet, har i praksis blitt retningsgivende i personskadeerstatningsretten i sin alminnelighet.",
"Skader av psykisk art har det til felles med nakkeslengskader at det ikke kan påvises objektive medisinske funn som kan bekrefte årsakssammenhengen med et bakenforliggende traume.",
"Psykiske plager vil ofte være multifaktorielle, og muligheten for et sammensatt årsaksbilde tilsier derfor at de generelle prinsippene for bevisvurderingen må følges i slike saker.",
"Høyesterett framholder i Nakkesleng I dommen at slutninger om årsakssammenheng må foretas i lys av allment akseptert medisinsk viten.",
"Bevisvurderingen kan trekke veksler på den trinnvise tilnærmingen til årsaksspørsmålet som ble oppstilt i dommen, men må tilpasses det man vet om den aktuelle skademekanismen, jamfør Rt 2007 1370 avs.",
"38 Det sentrale i en medisinskfaglig skadebiologisk forklaringsmodell vil være 1) om den skadevoldende hendelsen kunne medføre den aktuelle skaden (skadeevne), 2) om symptomene med hensyn til debut, art og utvikling er typiske og i samsvar med det som kan forventes, og 3) om det er andre, mer sannsynlige forklaringer på plagene.",
"A framsatte kravet om godkjenning av yrkesskade 30/06/2017.",
"Den aktuelle arbeidsulykken ranet fant sted 22/05/1998.",
"Skaden ble altså meldt inn mer enn 19 år etter at arbeidsulykken fant sted, og mer enn 18 år etter utløpet av meldefristen.",
"Det er ikke omtvistet at ranshendelsen i 1998 tilfredsstiller kriteriene for en arbeidsulykke.",
"Detaljene rundt ranet er godt dokumentert gjennom dommene fra Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett i straffesaken mot ranerne.",
"Som trygderetten også viser til, var det snakk om et meget brutalt ran som medførte en ikke ubetydelig risiko for utvikling av en posttraumatisk stresslidelse.",
"Vilkåret om skadeevne er således utvilsomt oppfylt.",
"Det følger av diagnosekriteriene for P TS D at de posttraumatiske symptomene må foreligge innen seks måneder etter hendelsen.",
"A søkte først hjelp for sine psykiske plager etter 19 år.",
"Det foreligger ingen medisinsk dokumentasjon for hva slags reaksjoner hendelsen utløste hos ham, hverken umiddelbart etter ranet eller i de påfølgende årene.",
"Spørsmålet er om det likevel er klart at ranshendelsen er årsaken til hans psykiske plager.",
"Lagmannsretten skal bemerke at P TS D, i motsetning til de fleste andre psykiatriske diagnoser, er en årsaksdiagnose.",
"Diagnosen bygger på en forutsetning om årsakssammenheng mellom plagene og et konkret bakenforliggende traume.",
"Det første kriteriet for å stille diagnosen er i henhold til diagnosemanualen I CD 10 at pasienten må ha vært utsatt for en svært belastende hendelse eller situasjon som er kjennetegnet ved å være usedvanlig truende eller katastrofal, og som høyst sannsynlig hos nesten enhver ville forårsake omfattende og sterkt ubehagelige reaksjoner.",
"Det er på det rene at spesialisthelsetjenesten har gitt A en P TS D diagnose på grunnlag av ranet som utløsende traume.",
"Psykolog C har i sin vitneforklaring opplyst at en under utredningen har søkt å kartlegge om A har opplevd andre alvorlige traumer som P TS D symptomene kunne relateres til, men at en ikke har funnet dette.",
"C kunne ikke bekrefte at symptomene har vært vedvarende siden 1998, men har valgt å sette diagnosen fordi de kliniske manifestasjonene framstod som tydelige, samtidig som ingen andre forklaringer framstod som sannsynlige.",
"Bevisførselen gir ikke grunnlag for å sette spørsmålstegn ved at D PS har vektlagt As symptombilde og opplysningene om ranet som sentralt for valg av diagnostisk forståelse og behandlingsbehov.",
"Det er likevel klart at denne vurderingen ikke er bindende for trygdemyndighetenes vurdering, som skal hensynta andre formål, og som i vår sak også bygger på andre beviskrav.",
"Lagmannsretten skal likevel bemerke at Trygderetten i sin kjennelse ikke har stilt spørsmål ved om A faktisk har P TS D, men har lagt til grunn at dette er ubestridt.",
"Tilsvarende har staten i sine anførsler for lagmannsretten gitt uttrykk for at P TS D diagnosen ikke bestrides.",
"Det kan derfor stilles spørsmålstegn ved om ikke Trygderetten og staten dermed også må sies å ha akseptert årsakssammenhengen, i og med at den er en forutsetning for diagnosen.",
"Ut fra sammenhengen med statens øvrige anførsler, finner lagmannsretten imidlertid å måtte legge til grunn at statens syn som Trygderetten har gitt sin tilslutning til er at A faktisk har psykiske helseplager som kan være symptomer på P TS D, men at det ikke er klart om og eventuelt i hvilken grad disse plagene kan tilskrives ranet i 1998 I den forbindelse bemerker lagmannsretten at hverken N AV eller N AV Klageinstans synes å ha tatt stilling til spørsmålet om As diagnose under sin behandling av saken.",
"Lagmannsretten er enig med Trygderetten i at det er sannsynlig at ranet i det minste har vært en medvirkende årsak til As psykiske helseplager.",
"Lagmannsretten er likevel kommet til at fraværet av medisinsk dokumentasjon over en så vidt lang periode som 19 år medfører at det strenge beviskravet til sannsynliggjøring av årsakssammenhengen ikke kan anses oppfylt.",
"A har framhevet at hans tidligere fastlege gjennom mange år ble fratatt autorisasjonen i 2017, og at vedkommendes journalføring var mangelfull.",
"A fikk imidlertid ny fastlege i 2011, men tok ikke opp sine psykiske helseproblemer med han før i 2017 Selv om lagmannsretten ikke betviler at A kan ha tatt opp problemene med den tidligere fastlegen, etterlater hans langvarige unnlatelse av å søke hjelp betydelig tvil med hensyn til hvor sterkt og hyppig P TS D symptomene gjorde seg gjeldende forut for meldetidspunktet i 2017Trygderetten uttaler i sin kjennelse at det fremstår som sannsynlig at A har opplevd annet som kan ha virket inn på at han har utviklet P TS D.",
"Etter lagmannsrettens syn er det ikke opplysninger i saken om at A har opplevd andre traumer som oppfyller diagnosekriteriene for P TS D.",
"Men som lagmannsretten har vært inne på, kjennetegnes psykiske lidelser av at de gjerne beror på sammensatte forhold, hvor også andre typer belastninger enn akutte og alvorlige traumer kan være relevante, enten som utløsende eller medvirkende årsaker.",
"Når det er gått 19 år før skaden ble meldt inn, og utfyllende og tidsnær dokumentasjon mangler, blir det etter lagmannsrettens syn tilnærmet umulig å få klarhet i om og eventuelt i hvilken grad andre traumer og belastninger kan ha spilt inn og bidratt til å forme sykdomsbildet.",
"Bevisførselen viser at A i etterkant av ranet også har han opplevd en del belastninger, som særlig synliggjøres gjennom hans nedtegnelser til Arbeidstilsynet om forholdene på arbeidsplassen.",
"Det er videre på det rene at det ikke var de psykiske plagene som førte ham ut av arbeidslivet, men derimot fysiske plager i kjølvannet av arbeidsulykken i 2008 Etter det lagmannsretten forstår, har A fortsatt smerter som følge av denne skaden.",
"Trygderetten har også vist til ektefellens spontanabort i 2009 Lagmannsretten oppfatter imidlertid ikke trygderettens begrunnelse dithen at det anses mer sannsynlig at det er disse forholdene som utgjør hovedårsaken til plagene.",
"Det som etter lagmannsrettens syn har vært og må være avgjørende, er at det i mangel av tidsnær dokumentasjon gjennom en periode på 19 år, ikke er mulig å se bort fra at det kan være andre kjente eller ukjente årsaker til As psykiske helseplager.",
"Den svært lange tiden som er gått, gjør det vanskelig å etablere klarhet i alle relevante faktiske forhold som kan ha hatt betydning for utviklingen av plagene, og medfører at lovens strenge krav for sannsynliggjøring av årsakssammenheng ikke er oppfylt.",
"Lagmannsretten tilføyer at hensynet til å få brakt klarhet i de faktiske forholdene utgjør en viktig del av begrunnelsen for at folketrygdloven 13 14 fjerde ledd angir meldefristen til ett år fra arbeidsulykken.",
"Subsidiært har A anført at det i hvert fall er klart at hans P TS D plager delvis må tilskrives ranet, og at vilkårene for en gradert godkjenning i samsvar med fordelingslæren er oppfylt.",
"Lagmannsretten har i likhet med Trygderetten funnet spørsmålet vanskelig, men er kommet til samme resultat.",
"Problemstillingen i saken er ikke hvorvidt det er sannsynlighetsovervekt for en årsakssammenheng, men om årsakssammenhengen er klar.",
"Ut fra den samme begrunnelse som er gitt ovenfor, finner ikke lagmannsretten å kunne legge til grunn at det strenge beviskravet er oppfylt, heller ikke for en delvis årsakssammenheng.",
"Det lange tidsforløpet og mangelen på helseopplysninger om As psykiske helse i tidsrommet 1998 2017, gjør det også tilnærmet umulig å fastslå størrelsen av det eventuelle årsaksbidraget som kan knyttes til ranet A ble utsatt for i 1998Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet må etter dette frifinnes.",
"Sakskostnader Staten har vunnet saken, og har krevd seg tilkjent sakskostnader i samsvar med hovedregelen i tvisteloven 20 2 første ledd.",
"Lagmannsretten finner at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita A fra å erstatte statens sakskostnader, jamfør tvisteloven 20 2 tredje ledd bokstav a og c.",
"Saken har budt på tvil, og er av velferdsmessig betydning for A.",
"D OM SS LU TN IN G1.",
"Staten ved Arbeids og velferdsdirektoratet frifinnes."
] | [
"En tidligere vogntogsjåfør hadde blitt diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse etter et ran han var blitt utsatt for 19 år tidligere.",
"Han krevde skaden godkjent som yrkesskade, jamfør folketrygdloven 13 3 N AV avslo kravet under henvisning til at folketrygdloven 13 14 femte ledd stiller krav om klar årsakssammenheng for yrkesskader som er meldt etter utløpet av lovens meldefrist på ett år.",
"Lagmannsretten kom til samme resultat, og fant at fraværet av medisinsk dokumentasjon for søkerens psykiske helseplager de første 19 årene etter ranet, tilsa at lovens skjerpede krav til sannsynliggjøring av årsakssammenheng ikke var oppfylt.",
"Henvisninger: Trygderettsloven 26 Folketrygdloven 13 3, 13 14"
] |
https://lovdata.no/dokument/LBSTR/avgjorelse/lb-2020-149609 | [
"Utlendingsrett",
" Utenlandsk arbeidskraft",
" Utlendingsloven § 108"
] | "Politimesteren i Oslo har ved forelegg av 26 februar 2020 satt virksomhet1 A S, organisasjonsnummer(...TRUNCATED) | ["Politimesteren i Oslo har ved forelegg av 26 februar 2020 satt virksomhet1 A S, organisasjonsnumme(...TRUNCATED) | ["Lagmannsrettens flertall kom som tingretten til at et foretak hadde gjort bruk av utenlandsk arbei(...TRUNCATED) |
https://lovdata.no/dokument/LBSIV/avgjorelse/lb-2020-157602 | [
"Arbeidsrett",
" Rett til lønn og provisjon"
] | "Saken gjelder krav om lønn og bonus i arbeidsforhold. A ble ansatt i Mimir Consulting A S ( Mimir (...TRUNCATED) | ["Saken gjelder krav om lønn og bonus i arbeidsforhold.","A ble ansatt i Mimir Consulting A S ( Mim(...TRUNCATED) | ["Etter avsluttet arbeidsforhold oppsto tvist om lønn rett til provisjon.","Lagmannsretten kom til (...TRUNCATED) |
https://lovdata.no/dokument/LGSTR/avgjorelse/lg-2020-54115 | ["Strafferett"," Grov kroppsskade"," Nødverge"," Oppreisningserstatning","Straffeloven § 274 førs(...TRUNCATED) | "Saken gjelder bevisanke. Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Hordaland, Sogn og F(...TRUNCATED) | ["Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Hordaland, Sogn og Fjordane den 21 september(...TRUNCATED) | ["Mann med kampsporterfaring dømt til fengsel i 1 år og 2 måneder for i sterkt beruset tilstand, (...TRUNCATED) |
https://lovdata.no/dokument/LGSIV/avgjorelse/lg-2022-4474 | ["Erstatning"," Tilbakebetaling"," Hacking av kryptovaluta"," Gruppesøksmål"," Skadeserstatningslo(...TRUNCATED) | "Saken gjelder et gruppesøksmål hvor det er fremmet krav om tilbakebetaling og erstatning etter at(...TRUNCATED) | ["Saken gjelder et gruppesøksmål hvor det er fremmet krav om tilbakebetaling og erstatning etter a(...TRUNCATED) | ["Saken gjelder et gruppesøksmål med krav om tilbakebetaling og erstatning fra en rekke kunder mot(...TRUNCATED) |
https://lovdata.no/dokument/LBSIV/avgjorelse/lb-2021-87985 | [
"Arverett",
" Skifte",
" Skifteattest",
" Skifteloven (1930) § 124",
" Tvisteloven § 29-3"
] | "Saken gjelder anke over tingrettens beslutning om ikke å rette utstedt skifteattest. Sakens bakgru(...TRUNCATED) | ["Saken gjelder anke over tingrettens beslutning om ikke å rette utstedt skifteattest.","Sakens bak(...TRUNCATED) | ["Tingretten utstedte skifteattest til tre arvinger, og den avslo å rette skifteattesten slik at sk(...TRUNCATED) |
https://lovdata.no/dokument/LBSIV/avgjorelse/lb-2022-64395 | ["Immaterialrett"," Varemerkerett"," Registrering av foretaksnavn"," Beskrivende merke"," Særpreg",(...TRUNCATED) | "Saken gjelder gyldigheten av vedtak fattet av Klagenemnda for industrielle rettigheter om ikke å g(...TRUNCATED) | ["Saken gjelder gyldigheten av vedtak fattet av Klagenemnda for industrielle rettigheter om ikke å (...TRUNCATED) | ["Saken gjelder gyldigheten av vedtak fattet av Klagenemnda for industrielle rettigheter om ikke å (...TRUNCATED) |
End of preview. Expand
in Data Studio
- Downloads last month
- 38