File size: 249,206 Bytes
f1e5b38 |
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 796 797 798 799 800 801 802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824 825 826 827 828 829 830 831 832 833 834 835 836 837 838 839 840 841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 851 852 853 854 855 856 857 858 859 860 861 862 863 864 865 866 867 868 869 870 871 872 873 874 875 876 877 878 879 880 881 882 883 884 885 886 887 888 889 890 891 892 893 894 895 896 897 898 899 900 901 902 903 904 905 906 907 908 909 910 911 912 913 914 915 916 917 918 919 920 921 922 923 924 925 926 927 928 929 930 931 932 933 934 935 936 937 938 939 940 941 942 943 944 945 946 947 948 949 950 951 952 953 954 955 956 957 958 959 960 961 962 963 964 965 966 967 968 969 970 971 972 973 974 975 976 977 978 979 980 981 982 983 984 985 986 987 988 989 990 991 992 993 994 995 996 997 998 999 1000 1001 1002 1003 1004 1005 1006 1007 1008 1009 1010 1011 1012 1013 1014 1015 1016 1017 1018 1019 1020 1021 1022 1023 1024 1025 1026 1027 1028 1029 1030 1031 1032 1033 1034 1035 1036 1037 1038 1039 1040 1041 1042 1043 1044 1045 1046 1047 1048 1049 1050 1051 1052 1053 1054 1055 1056 1057 1058 1059 1060 1061 1062 1063 1064 1065 1066 1067 1068 1069 1070 1071 1072 1073 1074 1075 1076 1077 1078 1079 1080 1081 1082 1083 1084 1085 1086 1087 1088 1089 1090 1091 1092 1093 1094 1095 1096 1097 1098 1099 1100 1101 1102 1103 1104 1105 1106 1107 1108 1109 1110 1111 1112 1113 1114 1115 1116 1117 1118 1119 1120 1121 1122 1123 1124 1125 1126 1127 1128 1129 1130 1131 1132 1133 1134 1135 1136 1137 1138 1139 1140 1141 1142 1143 1144 1145 1146 1147 1148 1149 1150 1151 1152 1153 1154 1155 1156 1157 1158 1159 1160 1161 1162 1163 1164 1165 1166 1167 1168 1169 1170 1171 1172 1173 1174 1175 1176 1177 1178 1179 1180 1181 1182 1183 1184 1185 1186 1187 1188 1189 1190 1191 1192 1193 1194 1195 1196 1197 1198 1199 1200 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 1215 1216 1217 1218 1219 1220 1221 1222 1223 1224 1225 1226 1227 1228 1229 1230 1231 1232 1233 1234 1235 1236 1237 1238 1239 1240 1241 1242 1243 1244 1245 1246 1247 1248 1249 1250 1251 1252 1253 1254 1255 1256 1257 1258 1259 1260 1261 1262 1263 1264 1265 1266 1267 1268 1269 1270 1271 1272 1273 1274 1275 1276 1277 1278 1279 1280 1281 1282 1283 1284 1285 1286 1287 1288 1289 1290 1291 1292 1293 1294 1295 1296 1297 1298 1299 1300 1301 1302 1303 1304 1305 1306 1307 1308 1309 1310 1311 1312 1313 1314 1315 1316 1317 1318 1319 1320 1321 1322 1323 1324 1325 1326 1327 1328 1329 1330 1331 1332 1333 1334 1335 1336 1337 1338 1339 1340 1341 1342 1343 1344 1345 1346 1347 1348 1349 1350 1351 1352 1353 1354 1355 1356 1357 1358 1359 1360 1361 1362 1363 1364 1365 1366 1367 1368 1369 1370 1371 1372 1373 1374 1375 1376 1377 1378 1379 1380 1381 1382 1383 1384 1385 1386 1387 1388 1389 1390 1391 1392 1393 1394 1395 1396 1397 1398 1399 1400 1401 1402 1403 1404 1405 1406 1407 1408 1409 1410 1411 1412 1413 1414 1415 1416 1417 1418 1419 1420 1421 1422 1423 1424 1425 1426 1427 1428 1429 1430 1431 1432 1433 1434 1435 1436 1437 1438 1439 1440 1441 1442 1443 1444 1445 1446 1447 1448 1449 1450 1451 1452 1453 1454 1455 1456 1457 1458 1459 1460 1461 1462 1463 1464 1465 1466 1467 1468 1469 1470 1471 1472 1473 1474 1475 1476 1477 1478 1479 1480 1481 1482 1483 1484 1485 1486 1487 1488 1489 1490 1491 1492 1493 1494 1495 1496 1497 1498 1499 1500 1501 1502 1503 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 1511 1512 1513 1514 1515 1516 1517 1518 1519 1520 1521 1522 1523 1524 1525 1526 1527 1528 1529 1530 1531 1532 1533 1534 1535 1536 1537 1538 1539 1540 1541 1542 1543 1544 1545 1546 1547 1548 1549 1550 1551 1552 1553 1554 1555 1556 1557 1558 1559 1560 1561 1562 1563 1564 1565 1566 1567 1568 1569 1570 1571 1572 1573 1574 1575 1576 1577 1578 1579 1580 1581 1582 1583 1584 1585 1586 1587 1588 1589 1590 1591 1592 1593 1594 1595 1596 1597 1598 1599 1600 1601 1602 1603 1604 1605 1606 1607 1608 1609 1610 1611 1612 1613 1614 1615 1616 1617 1618 1619 1620 1621 1622 1623 1624 1625 1626 1627 1628 1629 1630 1631 1632 1633 1634 1635 1636 1637 1638 1639 1640 1641 1642 1643 1644 1645 1646 1647 1648 1649 1650 1651 1652 1653 1654 1655 1656 1657 1658 1659 1660 1661 1662 1663 1664 1665 1666 1667 1668 1669 1670 1671 1672 1673 1674 1675 1676 1677 1678 1679 1680 1681 1682 1683 1684 1685 1686 1687 1688 1689 1690 1691 1692 1693 1694 1695 1696 1697 1698 1699 1700 1701 1702 1703 1704 1705 1706 1707 1708 1709 1710 1711 1712 1713 1714 1715 1716 1717 1718 1719 1720 1721 1722 1723 1724 1725 1726 1727 1728 1729 1730 1731 1732 1733 1734 1735 1736 1737 1738 1739 1740 1741 1742 1743 1744 1745 1746 1747 1748 1749 1750 1751 1752 1753 1754 1755 1756 1757 1758 1759 1760 1761 1762 1763 1764 1765 1766 1767 1768 1769 1770 1771 1772 1773 1774 1775 1776 1777 1778 1779 1780 1781 1782 1783 1784 1785 1786 1787 1788 1789 1790 1791 1792 1793 1794 1795 1796 1797 1798 1799 1800 1801 1802 1803 1804 1805 1806 1807 1808 1809 1810 1811 1812 1813 1814 1815 1816 1817 1818 1819 1820 1821 1822 1823 1824 1825 1826 1827 1828 1829 1830 1831 1832 1833 1834 1835 1836 1837 1838 1839 1840 1841 1842 1843 1844 1845 1846 1847 1848 1849 1850 1851 1852 1853 1854 1855 1856 1857 1858 1859 1860 1861 1862 1863 1864 1865 1866 1867 1868 1869 1870 1871 1872 1873 1874 1875 1876 1877 1878 1879 1880 1881 1882 1883 1884 1885 1886 1887 1888 1889 1890 1891 1892 1893 1894 1895 1896 1897 1898 1899 1900 1901 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 2046 2047 2048 2049 2050 2051 2052 2053 2054 2055 2056 2057 2058 2059 2060 2061 2062 2063 2064 2065 2066 2067 2068 2069 2070 2071 2072 2073 2074 2075 2076 2077 2078 2079 2080 2081 2082 2083 2084 2085 2086 2087 2088 2089 2090 2091 2092 2093 2094 2095 2096 2097 2098 2099 2100 2101 2102 2103 2104 2105 2106 2107 2108 2109 2110 2111 2112 2113 2114 2115 2116 2117 2118 2119 2120 2121 2122 2123 2124 2125 2126 2127 2128 2129 2130 2131 2132 2133 2134 2135 2136 2137 2138 2139 2140 2141 2142 2143 2144 2145 2146 2147 2148 2149 2150 2151 2152 2153 2154 2155 2156 2157 2158 2159 2160 2161 2162 2163 2164 2165 2166 2167 2168 2169 2170 2171 2172 2173 2174 2175 2176 2177 2178 2179 2180 2181 2182 2183 2184 2185 2186 2187 2188 2189 2190 2191 2192 2193 2194 2195 2196 2197 2198 2199 2200 2201 2202 2203 2204 2205 2206 2207 2208 2209 2210 2211 2212 2213 2214 2215 2216 2217 2218 2219 2220 2221 2222 2223 2224 2225 2226 2227 2228 2229 2230 2231 2232 2233 2234 2235 2236 2237 2238 2239 2240 2241 2242 2243 2244 2245 2246 2247 2248 2249 2250 2251 2252 2253 2254 2255 2256 2257 2258 2259 2260 2261 2262 2263 2264 2265 2266 2267 2268 2269 2270 2271 2272 2273 2274 2275 2276 2277 2278 2279 2280 2281 2282 2283 2284 2285 2286 2287 2288 2289 2290 2291 2292 2293 2294 2295 2296 2297 2298 2299 2300 2301 2302 2303 2304 2305 2306 2307 2308 2309 2310 2311 2312 2313 2314 2315 2316 2317 2318 2319 2320 2321 2322 2323 2324 2325 2326 2327 2328 2329 2330 2331 2332 2333 2334 2335 2336 2337 2338 2339 2340 2341 2342 2343 2344 2345 2346 2347 2348 2349 2350 2351 2352 2353 2354 2355 2356 2357 2358 2359 2360 2361 2362 2363 2364 2365 2366 2367 2368 2369 2370 2371 2372 2373 2374 2375 2376 2377 2378 2379 2380 2381 2382 2383 2384 2385 2386 2387 2388 2389 2390 2391 2392 2393 2394 2395 2396 2397 2398 2399 2400 2401 2402 2403 2404 2405 2406 2407 2408 2409 2410 2411 2412 2413 2414 2415 2416 2417 2418 2419 2420 2421 2422 2423 2424 2425 2426 2427 2428 2429 2430 2431 2432 2433 2434 2435 2436 2437 2438 2439 2440 2441 2442 2443 2444 2445 2446 2447 2448 2449 2450 2451 2452 2453 2454 2455 2456 2457 2458 2459 2460 2461 2462 2463 2464 2465 2466 2467 2468 2469 2470 2471 2472 2473 2474 2475 2476 2477 2478 2479 2480 2481 2482 2483 2484 2485 2486 2487 2488 2489 2490 2491 2492 2493 2494 2495 2496 2497 2498 2499 2500 2501 2502 2503 2504 2505 2506 2507 2508 2509 2510 2511 2512 2513 2514 2515 2516 2517 2518 2519 2520 2521 2522 2523 2524 2525 2526 2527 2528 2529 2530 2531 2532 2533 2534 2535 2536 2537 2538 2539 2540 2541 2542 2543 2544 2545 2546 2547 2548 2549 2550 2551 2552 2553 2554 2555 2556 2557 2558 2559 2560 2561 2562 2563 2564 2565 2566 2567 2568 2569 2570 2571 2572 2573 2574 2575 2576 2577 2578 2579 2580 2581 2582 2583 2584 2585 2586 2587 2588 2589 2590 2591 2592 2593 2594 2595 2596 2597 2598 2599 2600 2601 2602 2603 2604 2605 2606 2607 2608 2609 2610 2611 2612 2613 2614 2615 2616 2617 2618 2619 2620 2621 2622 2623 2624 2625 2626 2627 2628 2629 2630 2631 2632 2633 2634 2635 2636 2637 2638 2639 2640 2641 2642 2643 2644 2645 2646 2647 2648 2649 2650 2651 2652 2653 2654 2655 2656 2657 2658 2659 2660 2661 2662 2663 2664 2665 2666 2667 2668 2669 2670 2671 2672 2673 2674 2675 2676 2677 2678 2679 2680 2681 2682 2683 2684 2685 2686 2687 2688 2689 2690 2691 2692 2693 2694 2695 2696 2697 2698 2699 2700 2701 2702 2703 2704 2705 2706 2707 2708 2709 2710 2711 2712 2713 2714 2715 2716 2717 2718 2719 2720 2721 2722 2723 2724 2725 2726 2727 2728 2729 2730 2731 2732 2733 2734 2735 2736 2737 2738 2739 2740 2741 2742 2743 2744 2745 2746 2747 2748 2749 2750 2751 2752 2753 2754 2755 2756 2757 2758 2759 2760 2761 2762 2763 2764 2765 2766 2767 2768 2769 2770 2771 2772 2773 2774 2775 2776 2777 2778 2779 2780 2781 2782 2783 2784 2785 2786 2787 2788 2789 2790 2791 2792 2793 2794 2795 2796 2797 2798 2799 |
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<?xml-stylesheet type="text/xsl" href="https://prometheus.statsbiblioteket.dk/gvData/xslt/txtEditXSLT.xsl"?>
<?xml-model type="application/relax-ng-compact-syntax" href="https://prometheus.statsbiblioteket.dk/gvData/rnc/txtRNC.rnc"?>
<TEI xmlns:TEI="http://www.tei-c.org/ns/1.0" xmlns="http://www.tei-c.org/ns/1.0">
<teiHeader>
<fileDesc>
<titleStmt>
<title rend="main">Det Danske Fiir-Kløver eller Danskheden partisk betragtet</title>
<title rend="shortForm">Det Danske Fiir-Kløver</title>
<author>Nicolai Frederik Severin Grundtvig</author>
<editor role="philologist">Henrik Yde</editor>
<editor role="student1">Jesper Lorenzen</editor>
<editor role="student2">Frederik Dreiøe Seidelin</editor>
</titleStmt>
<editionStmt>
<edition>
<idno type="firstUpload">1.0</idno>
<idno type="content">1.1</idno>
<idno type="technic">1.3.1</idno>
<idno type="changeVersion">1.17</idno>
<idno type="changeVersion">1.18</idno>
<idno type="changeVersion">1.20</idno>
<idno type="changeVersion">1.25</idno>
</edition>
</editionStmt>
<extent>9 KB</extent>
<publicationStmt>
<availability status="restricted"><p>© Grundtvig Centeret, Aarhus Universitet</p></availability>
<publisher>Aarhus Universitet, Kulturvidenskab</publisher>
<distributor>Grundtvig Centeret, Vartov</distributor>
<date when="2013-10-01">www.grundtvigsværker.dk, version 1.3, 1. oktober 2013</date>
</publicationStmt>
<notesStmt>
<note xml:id="thisFile" type="txt" target="1836_563_txt.xml">Læsetekst</note>
<note type="com" target="1836_563_com.xml">Punktkommentar</note>
<note type="intro" target="1836_563_intro.xml">Indledning</note>
<note type="txr" target="1836_563_txr.xml">Tekstredegørelse</note>
<note type="minusVar">Variant</note>
</notesStmt>
<sourceDesc>
<bibl>
<title type="main">Det Danske Fiir-kløver
</title>
<title type="part">eller</title>
<title type="part">Danskheden</title>
<title type="part">partisk betragtet</title>
<title type="part">af</title>
<author>Nik. Fred. Sev. Grundtvig, <note>Historie-Skriver.</note>
</author>
<pubPlace>Kiøbenhavn, 1836</pubPlace>
<publisher>Forlagt af den Wahlske Boghandel. <note>Trykt hos C. Græbe
& Søn.</note>
</publisher>
<date>1836</date>
</bibl>
<listWit xml:id="emendation">
<witness xml:id="A" n="563"><desc>Førstetrykket</desc><num>1836</num></witness>
<witness xml:id="B" n="563">
<desc>Anden udgave</desc><num>1872</num></witness>
</listWit>
<listWit xml:id="pageNumber">
<witness xml:id="VU">
<desc>Værker i Udvalg</desc> <num>4</num></witness>
<witness xml:id="Gskv">
<desc>Grundtvigs skoleverden</desc> <num>2</num></witness>
</listWit>
</sourceDesc>
</fileDesc>
<profileDesc>
<textClass>
<classCode scheme="http://grundtvigsværker.dk/genre.xml">
<term>prosa</term>
<term>afhandlinger</term>
</classCode>
<keywords scheme="http://grundtvigsværker.dk/emneord.xml">
<term>skolen</term>
<term>folket</term>
</keywords>
</textClass>
</profileDesc>
<encodingDesc>
<projectDesc>
<p>Grundtvig Centeret er oprettet den 1. januar 2009.</p>
<p>Grundtvig Centeret arbejder med:</p>
<p>1. En digital og kommenteret udgave af Grundtvigs værker</p>
<p>2. En forskningsindsats på de felter, hvor Grundtvig særligt markerede sig</p>
<p>2.a. Teologi og kirke</p>
<p>2.b. Demokrati og folkelighed</p>
<p>2.c. Pædagogik og folkeoplysning</p>
<p>3. Videnudveksling, undervisning og formidling</p>
</projectDesc>
<editorialDecl xml:id="comGuideLines.xml" n="1.0">
<p>Retningslinjer for punktkommentarer til Grundtvigs Værker</p>
</editorialDecl>
<editorialDecl xml:id="introGuideLines.xml" n="1.0">
<p>Retningslinjer for indledninger til Grundtvigs Værker</p>
</editorialDecl>
<editorialDecl xml:id="msGuideLines.xml" n="1.0">
<p>Retningslinjer for transskribering af manuskripter til Grundtvigs Værker</p>
</editorialDecl>
<editorialDecl xml:id="refGuideLines.xml" n="1.0">
<p>Retningslinjer for litteraturhenvisninger til Grundtvigs Værker</p>
</editorialDecl>
<editorialDecl xml:id="typoGuideLines.xml" n="1.0">
<p>Retningslinjer for gengivelse af typografiske hierarkier i Grundtvigs Værker</p>
</editorialDecl>
<editorialDecl xml:id="txrGuideLines.xml" n="1.0">
<p>Retningslinjer for tekstredegørelser til Grundtvigs Værker</p>
</editorialDecl>
<editorialDecl xml:id="txtGuideLines.xml" n="1.0">
<p>Tekstkritiske retningslinjer for Grundtvigs Værker</p>
</editorialDecl>
<editorialDecl xml:id="xmlGuideLines.xml" n="1.0">
<p>Retningslinjer for XML-mærkning af Grundtvigs Værker</p>
</editorialDecl>
</encodingDesc>
<revisionDesc>
<change who="JEL" when="2011-07-11" xml:id="JEL">påbegyndt rettelser</change>
<change who="JEL" when="2011-07-29">rettelser</change>
<change who="JEL" when="2011-08-01">rettelser</change>
<change who="JEL" when="2011-08-03">rettelser</change>
<change who="JEL" when="2011-08-05">rettelser færdig</change>
<change who="HY" when="2011-08-12" xml:id="HY">læst 2. korrektur til og med side
15</change>
<change who="HY" when="2011-08-15">læst 2. korrektur til og med side 42</change>
<change who="HY" when="2011-08-16">læst 2. korrektur til og med side 57</change>
<change who="HY" when="2011-08-17">læst 2. korrektur til og med side 66</change>
<change who="HY" when="2011-08-18">læst 2. korrektur færdig. Lemmatisering
til og med com13</change>
<change who="HY" when="2011-08-19">Lemmatisering til og med com31</change>
<change who="HY" when="2011-08-22">Lemmatisering til og med com123</change>
<change who="HY" when="2011-08-23">Lemmatisering til og med com206</change>
<change who="HY" when="2011-08-24">Lemmatisering færdig (til og med
com303)</change>
<change who="HY" when="2011-08-26">FS's 3. kollation til og med s. 36
indført</change>
<change who="HY" when="2011-08-31">Enkelte rettelser. Påbegyndt opmærkning af
myth, pers, pace og title.</change>
<change who="HY" when="2011-09-01">Enkelte rettelser.</change>
<change who="HY" when="2011-09-01">Opmærkning af myth, pers, pace og title til s.
15/linje 489. FDS's 3. kollation til og med s. 41 indført.</change>
<change who="HY" when="2011-09-05">Opmærkning af myth, pers, pace og title
fortsat. FDS's 3. kollation til og med s. 57 indført.</change>
<change who="HY" when="2011-09-07">Opmærkning af myth, pers, pace og title
færdig. Det sidste af FDS's 3. kollation fra side s. 57ff
indført.</change>
<change who="FDS" when="2011-09-07" xml:id="FDS">Begyndt erstatningen af særtegn
med unicodes.</change>
<change who="HY" when="2011-09-08">Indført FDS's unicodes af ". Korrigeret
com-numre.</change>
<change who="FDS" when="2011-09-08">Gennemset for “ og ” samt
ikke-kursiverede kommaer. Rettelser heraf.</change>
<change who="HY" when="2011-09-09">Fjernet fejlagtig tekstrettelse.</change>
<change who="HY" when="2011-09-09"> tekstrettelse side 11.</change>
<change who="FDS" when="2011-09-13">Indsat paginering fra 'Værker i
Udvalg'</change>
<change who="HY" when="2011-09-15">Skrevet 6 corrNote's, indsat unicodes for æ, ø, Æ og
Ø. Hermed er teksten etableret.</change>
<change who="HY" when="2011-09-19">Efterkontrol af rettelser.</change>
<change who="HY" when="2011-09-28">Tilføjet wittnesses.</change>
<change who="HY" when="2011-10-06">indsat unicode for omvendt m.</change>
<change who="HY" when="2011-10-14">vær opmærksom på tekstrettelser, der ikke er
gennemført!.</change>
<change who="HY" when="2011-10-18">indført tekstrettelse nr. 7.</change>
<change who="HY" when="2011-10-25">kommet til note 136.</change>
<change who="HY" when="2011-11-04">Rettet tei-header efter evne. Kommet til note
249.</change>
<change who="HY" when="2011-11-10">Sidste noter. Påbegyndt indføresel af Frederiks
korrektur.</change>
<change who="HY" when="2011-11-11"> Frederiks og egen korrektur indført.</change>
<change who="HY" when="2011-11-14"> Rettet til efter indførsler af Bugges rettelser i
com.xml.</change>
<change who="HY" when="2011-11-17">Rettet til version 0.9.</change>
<change who="HY" when="2011-11-30">Rettelser efter NHBs redaktion.</change>
<change who="JEL" when="2012-01-03">sideskift til GSV indsat</change>
<change who="FDS" when="2012-06-28">Tilretning af edition-pb-elementer.</change>
<change who="HY" when="2012-08-16">Ændret versionsnummer til 1.1</change>
<change who="HY" when="2012-10-24">Ændret GSV til Gskv</change>
<change who="JMR" when="2012-10-30">Flyttet pb-elementer samt rettet kolofon</change>
<change who="HY" when="2013-05-03">PÅ KNs initiativ flyttet et punktum og mellemrum ift. note 1 og næste sætning. Rettet fejlopmærkninger af Chr. 4 og Fr. 3.</change>
<change xml:id="AP" who="AP" when="2013-10-10">indsat korrekt fax-nr.</change>
<change who="HY" when="2013-11-21">indsat manglende type=edition</change>
<change who="auto" when="2013-12-12">Omorganiseret teiHeader</change>
<change who="auto" when="2013-12-19">Omorganiseret teiHeader, 2</change>
<change who="HY" when="2014-10-02">Fjernet mæsling.</change>
<change who="HY" when="2015-03-20">Fjernet mæslinger i titel.</change>
<change who="HY" when="2016-04-06">Udfyldt tom titeopmærkning (Bjarke-Maal)</change>
<change who="KV" when="2017-04-28">indsat comStart+End ved com der går over et pb-element</change>
<change who="KV" when="2018-10-30">flyttet pb-elementer</change>
<change who="KN" when="2018-10-31" xml:id="KN">tilpasset kodning af com og txt-fil ift. com2, com3, com326 og com243</change>
<change who="KSR" when="2021-10-29">changeVersion; se comfil 2021-10-29</change>
<change who="KSR" when="2021-12-20">rettelser af kollationsfejl</change>
<change when="2022-09-12" who="KSR">Fiir-kløver rettet til Fiir-Kløver på begge titelblade</change>
<change who="KSR" when="2025-04-08">rettet opmærkning omkring pb</change>
</revisionDesc>
</teiHeader>
<text type="txt">
<front rend="[Titelblad]">
<titlePage type="first">
<pb type="text" facs="1836_563_fax001.jpg" ed="A" n="i"/>
<docTitle>
<titlePart type="part">Det Danske Fiir-Kløver</titlePart>
<titlePart type="part">eller</titlePart>
<titlePart type="part">Danskheden</titlePart>
<titlePart type="part">partisk betragtet</titlePart></docTitle>
<byline>af</byline>
<docAuthor>Nik. Fred. Sev. Grundtvig.</docAuthor>
</titlePage>
<titlePage type="second"> <pb type="periText" facs="1836_563_fax002.jpg"/>
<pb type="periText" facs="1836_563_fax003.jpg"/>
<pb type="periText" facs="1836_563_fax004.jpg"/>
<pb type="text" facs="1836_563_fax005.jpg" ed="A" n="I"/>
<docTitle>
<titlePart type="main">Det Danske Fiir-Kløver</titlePart>
<titlePart type="main">eller</titlePart>
<titlePart type="main">Danskheden</titlePart>
<titlePart type="main">partisk betragtet</titlePart>
</docTitle>
<byline>af</byline>
<docAuthor>Nik. Fred. Sev. Grundtvig, Historie-Skriver.</docAuthor>
<fw type="longLine" />
<docImprint>
<pubPlace>Kiøbenhavn.</pubPlace>
<date>1836</date>
<publisher>Forlagt af den Wahlske Boghandel.</publisher>
<publisher>Trykt hos <seg type="com" n="com5">C. Græbe & Søn</seg>.</publisher>
</docImprint></titlePage>
</front>
<body>
<div type="[Imprimatur]">
<pb type="text" rend="supp" facs="1836_563_fax006.jpg" ed="A" n="II"/>
<p rend="firstIndent"><hi rend="italic"><seg type="com" n="com4">Maa trykkes</seg>.</hi></p>
<p rend="secondIndentRight"><persName key="pe516">C. Reiersen</persName>.</p>
</div>
<div type="Fortale">
<pb type="text" rend="supp" facs="1836_563_fax007.jpg" n="III" ed="A"/>
<pb n="145" ed="VU" type="edition"/>
<pb n="7" ed="Gskv" type="edition"/>
<head rend="2">Fortale.</head>
<fw type="shortLine"/>
<lg>
<l>Med Ørnen i Følge,</l>
<l>Som skabt anden Gang,</l>
<l>Opdukker af Bølge,</l>
<l>Den græsgrønne Vang!</l>
</lg>
<p rend="secondIndentRight">
<seg n="com5" type="com">
<rs key="title144" type="title">
<rs key="myth82" type="myth">Volas</rs> Spaadom</rs>
</seg>.</p>
<fw type="shortLine"/>
<p rend="noIndent">
<hi rend="initial">N</hi>aar jeg nu selv kalder min <hi rend="italic">Forkiærlighed</hi> for alt ægte <hi rend="italic">Dansk “partisk”,</hi> da er det hverken for
Løiers Skyld eller fordi jeg finder mig overbeviist om at denne min
noksom lastede Forkærlighed virkelig er overdreven; men ene fordi Alderen
tager paa mig, ligesom paa andre Mennesker, saa jeg bliver daglig mere
koldsindig og finder det altsaa lettere end før at være <hi rend="italic">
<seg n="com7" type="com">billig</seg>,</hi> og finder det
gavnligt for Ingen, men meget skadeligt for Skribenten selv, at ville
føre sine <hi rend="italic">Følelser</hi> til Bogs og bevise deres
Rigtighed med en <hi rend="italic">Tanke-Streg,</hi> som, hvad den end for ham
selv kan have at <hi rend="italic">betyde,</hi> dog kun støder de fleste
Læsere. En Undtagelse synes det vel at maatte være, naar
Skriverens Forkiærlighed netop er faldet paa hans Læsere, og hvis
jeg, som <hi rend="italic">Tydsk</hi> eller <hi rend="italic">Engelsk</hi> eller
<hi rend="italic">Norsk</hi> Skribent fandt mig indtaget af mine
Læseres <hi rend="italic">hele</hi> Natur, hvad dog efter mine Tanker
vilde være stor “<hi rend="italic">partiskhed</hi>”, maatte
jeg vel endog, for vel at fare, vogte mig for det stødende Udtryk; men nu
er den eneste Feil, jeg har fundet hos de <hi rend="italic">Danske</hi> som et
<hi rend="italic">Folk</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax008.jpg" n="IV" ed="A"/>betragtet, netop en
vis <hi rend="italic">Forkiærlighed</hi> for det <hi rend="italic">Fremmede</hi> til <hi rend="italic">daglig Brug,</hi> kien<pb n="146" ed="VU" type="edition"/>delig nok lige fra den Dag, <seg type="comStart" n="com8"/>da “<hi rend="italic"><rs key="myth185" type="myth">Stærk-Odder</rs></hi> slog Krøller paa Næ<pb n="8" ed="Gskv" type="edition"/>sen” ved <hi rend="italic">
<rs key="myth407" type="myth">Inges</rs>
</hi>
Taffel<seg type="comEnd" n="com8"/>, og stor nok til at jeg, som er forelsket i det Danske, maa kalde
det <hi rend="italic">Partiskhed,</hi> hvad jeg dog naturligviis ikke tør
uden at give min egen Forkiærlighed samme Navn. <seg n="com28" type="com">Vist nok</seg> er dette ogsaa en <hi rend="italic">Uartighed,</hi> men hvad
skal jeg arme Menneske giøre, som ikke kan blive min <hi rend="italic">Forkiærlighed</hi> for <hi rend="italic">Dansken</hi> kvit, er
nødt til at giøre alle mine Kiærligheds-Erklæringer
skriftlig, da Fruen hidtil har frabedt sig ethvert Stævne-Møde, og
lang Erfaring har lært mig, det er i det Høieste kun paa <hi rend="italic">Vers</hi> hun taaler at løftes til Skyerne med
Penne-Fier, men anseer al Roes i Brev-Stiil om ikke for <seg n="com9" type="com">Skrømteri</seg>, saa dog for Beviis paa en urimelig <hi rend="italic">partiskhed,</hi> hun er alt for beskeden til at ville og alt
for klog paa sine egne Feil og Mangler til at kunne tilegne sig. Vil Man derfor
kalde det et fortvivlet Indfald af en Elsker, kun tilgiveligt hos en Poet, selv
at kalde sin Kiærlighed <hi rend="italic">partisk,</hi> da har jeg Intet
derimod; thi skiøndt jeg vel er blevet for gammel til enten ret at kunne
regnes til de fortvivlede Elskere eller nyde synderlig godt af den “<hi rend="italic"><seg type="com" n="com10">Poetiske Frihed</seg></hi>”, saa ligger der dog udentvivl noget Sandt til Grund. Ja, naar jeg imellem koldsindig betragter mig selv og hele mit, som det synes, ulykkelige Frieri, da fatter jeg virkelig en stærk Mistanke om min egen <hi rend="italic">Danskhed,</hi> saa hvis Frem-Tidens Bog-Orme give sig Stunder til ret at <seg n="com11" type="com">anatomere</seg> mig og gider smagt paa alle mine Ingredienser, vil de uden Tvivl, trods mine alenlange <seg type="com" n="com12">Slægt-Registre</seg>, fortælle publikum, at han var pokker <hi rend="italic">ingen Dansker,</hi> men i det Høieste en <seg n="com500" type="com">taalelig</seg> <hi rend="italic"><seg type="com" n="com13">fordansket
Angel-Sachser</seg>.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">See, det klinger maaskee ogsaa fortvivlet, men jeg <pb type="text" facs="1836_563_fax009.jpg" n="V" ed="A"/>kan virkelig ikke selv
forklare mig min aabenbar <hi rend="italic">udanske Forkiærlighed</hi>
for <hi rend="italic">Dansken,</hi>
<seg n="com323" type="com">baade hellig og søgn</seg>, uden af en fremmed
Oprindelse, og dog er det saa længe siden, de <hi rend="italic">Fremmede</hi> havde den <seg type="com" n="com14">Syge</seg>, at jeg maa
gaae tilbage til ham, der skrev “<seg n="com15" type="com"><hi rend="italic"><rs key="title326" type="title"><rs key="myth406" type="myth">Bjovulfs</rs>-Drapen</rs></hi></seg>” for mellem dem at finde Medhold, og hvor fortvivlet det end klinger, kunde det dog
give mig et Glimt af Haab, for saavidt det dog var mueligt, at den <hi rend="italic">Danske</hi> Forkiærlighed for <hi rend="italic">det
Fremmede,</hi> der aabenbar engang maa have faldet paa <hi rend="italic">Angel-Sachse<pb n="9" ed="Gskv" type="edition"/>ren,</hi> faldt <hi rend="italic">derpaa</hi> igien, og maatte
da nødvendig komme den taalelig <seg n="com13" type="com">
<hi rend="italic">fordanskede</hi> Angel-Sachser</seg> tilgode.</p>
<p rend="firstIndent">Det er imidlertid, efter min historiske Kundskab, en ligesaa
indviklet Sag med <hi rend="italic">Angel-Sachserens,</hi> som med mit Forhold
til <hi rend="italic">Danskheden;</hi> thi, sandt at sige, seer det <seg n="com400" type="com">ligest</seg> ud til, at <hi rend="italic">Angel-Sachseren</hi> var en gammel poetisk Elsker, som <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> omsider blev kied ad og
ønskede lykkelig<pb n="147" ed="VU" type="edition"/> Reise til <hi rend="italic">
<placeName key="fak5">England</placeName>,</hi> og det vilde ikke
være mig det bedste Varsel, især, da der virkelig findes noget
Tilsvarende i mit Levnets-Løb, saa jeg er somme Tider nær ved at
ærgre mig over den historiske <seg type="com" n="com16">Vidskab</seg>,
der kun synes at giøre Folk kloge paa deres egen Ulykke og
beskiæmme deres Klager over Skæbnen. Som en trofast Elsker skal
det imidlertid trøste mig, at den samme <seg type="com" n="com16">Vidskab</seg>, langt fra at spaae <hi rend="italic">Dansken</hi> ilde,
meget mere lærer mig, at “<hi rend="italic"><seg type="com" n="com49">Lykken</seg>
</hi>” aabenbar bestandig har viist den en
Gunst, der aldeles svarer til min Forkiærlighed, altsaa, har været
ligesaa <hi rend="italic">partisk</hi> for <hi rend="italic">Dansken,</hi> uden
at jeg kan blive <seg n="com17" type="com">nidkiær</seg> derover, da
“<hi rend="italic"><seg n="com49" type="com">Lykken</seg></hi>” er af de <app type="corrNote" select="yes"><lem wit="B">Himmelske</lem><rdg wit="A">Himɯelske</rdg><witDetail n="0" wit="A">tekstkritik er afhandlet i ACCESS</witDetail></app>, der uden Vederlag giør Lykke paa Jorden. Paa en Maade har jeg
altsaa dog <hi rend="italic"><seg type="com" n="com49">Lykken</seg></hi> og det ret egenlig <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName> <seg n="com49" type="com">Lykke</seg></hi> med mig, hvad ikke kan andet end
aabne mig behagelige Udsigter for Frem-Ti<pb type="text" facs="1836_563_fax010.jpg" n="VI" ed="A"/>den, da det, efter min historiske
Regne-Maade, umuelig kan feile, at min <hi rend="italic">Partiskhed</hi> for <hi rend="italic">Dansken,</hi> som <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com49">Lykken</seg>
</hi> aabenbar deler, jo, selv <hi rend="italic">imod
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
</hi> Villie for
Øieblikket, maatte, ved et <hi rend="italic">Lykke-Træf,</hi>
komme <hi rend="italic">Dansken</hi> tilgode, og dette Lykke-Træf er, om
jeg seer ret, ligesaa gammelt, som <seg type="com" n="com324">
<hi rend="italic">Angel-Sachsernes</hi> Udvandring</seg>; thi <hi rend="italic">Jyden</hi> i det Hele er aabenbar ligesaalidt som jeg, <hi rend="italic">oprindelig</hi> Dansk, men en endnu kun meget maadelig <hi rend="italic">fordansket Angel-Sachser,</hi> altsaa ret egenlig en gammel, trofast Elsker
af <hi rend="italic">Dansken,</hi> hvem Fruen for længe siden har
tilgivet hans <seg type="com" n="com18">kiendelige</seg> Partiskhed for Alt hvad
hendes er og tilladt ham at betragte det som sit Eget. See, det var en Lykke for
<hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> og kanskee
for mig med, thi <hi rend="italic">Jyden</hi> og jeg er lige langt fra at
være forelskede enten i <hi rend="italic">Tydsken</hi> eller i noget
andet <hi rend="italic">Fremmed</hi> end i <hi rend="italic">Dansken,</hi> som
vi, med Fruens gunstige Tilladelse fra Ungdoms-Aarene, kalde <pb n="10" ed="Gskv" type="edition"/>vort Eget,
saavelsom hendes, og her klarer det sig da, at vel er vi for gamle til at kaldes
fortvivlede Elskere, men dog for unge til ligegyldige at lade os <seg n="com19" type="com">stikke ud</seg> enten af <hi rend="italic">Tydsken</hi> eller af
<hi rend="italic">Franskmanden</hi> eller selv af <hi rend="italic">Engelsk-Manden:</hi> vor egen fortvivlede Halv-Broder, end sige da af den
<hi rend="italic">Latinske Død-Bider,</hi> som nu ikke kan
giøre Andet end “<hi rend="italic">bare <seg type="com" n="com20">Stile</seg>
</hi>” og hvis store Bedrifter i gamle Dage vare
ligesaa mange store Misgierninger.</p>
<p rend="firstIndent">Dog, hermed Nok om <hi rend="italic">Partiskheden</hi> for alt
ægte <hi rend="italic">Dansk,</hi> der ingenlunde er saa stor, at den
giør mig blind for det Gode derudenfor, da jeg tvertimod ogsaa elsker den
<hi rend="italic">Danske Upartiskhed,</hi> naar den blot ikke gaaer saavidt
at sætte noget <hi rend="italic">Fremmed,</hi> af hvad Navn nævnes
kan, <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com42">borgerlig</seg>
</hi> talt, <hi rend="italic">over</hi> det mageløse Danske <hi rend="italic">Fiir-Kløver: Konge og Folk, Fædrene-Land og Moders-Maal,</hi>
og fordi Historien lærer mig, at <hi rend="italic">saavidt</hi> er
Danskens <hi rend="italic">Partiskhed</hi> for det Fremmede <pb type="text" facs="1836_563_fax011.jpg" n="VII" ed="A"/>vel stun<pb n="148" ed="VU" type="edition"/>dum
<hi rend="italic">tilsyneladende,</hi> men i <hi rend="italic">Grunden</hi> dog <hi rend="italic">aldrig</hi> gaaet, derfor kan jeg vel i <seg n="com21" type="com">Støde-Tal</seg> ligne en fortvivlet Elsker, men finder dog
min Forkiærlighed saa vel grundet, at troede jeg ikke, der var <seg type="com" n="com22">en Kiertel ved alt Kiød</seg> og en <seg type="com" n="com23">Lyde</seg> selv ved vore bedste Følelser, da
vilde jeg <hi rend="italic">ikke</hi> kalde den <hi rend="italic">Partiskhed,</hi> uden af en vis Artighed mod Fremmede, især <seg n="com1" type="com">Historie-Skriveren</seg>, der kræver en lignende
Artighed af dem, nødvendig maa
beflitte sig paa.</p>
<p rend="firstIndent">Naar jeg derfor i de følgende Blade giør mine
Lands-Mænd opmærksomme paa dette <hi rend="italic">Fiir-Kløvers</hi> Deilighed og den medfølgende <hi rend="italic">Lykke,</hi> da tvivler jeg intet Øieblik paa deres
hjertelige Bifald; men vel finder jeg det lidt fortvivlet under
nærværende Omstændigheder at “<hi rend="italic">skrive</hi>” om, <hi rend="italic">hvad</hi> der, efter min
Tanke-Gang, maa <hi rend="italic">giøres,</hi> for <app type="corrNote" select="yes">
<lem wit="B">at</lem>
<rdg wit="A">ar</rdg><witDetail n="0" wit="A">tekstkritik er afhandlet i ACCESS</witDetail></app> den sjeldne og fine Blomst, langt fra at henvisne, kan <seg n="com25" type="com">størkes</seg> og sætte <hi rend="italic">Hoved</hi>
til Markens Ære. I denne Henseende veed jeg nemlig, at min Tanke-Gang er
saa forskiellig fra den, der <hi rend="italic">sidst</hi> herskede og tildeels
<seg n="com310" type="com">alt</seg> længe herskede herinde, at jeg
neppe skulde havt Mod til at udvikle eller dog Glimt af <hi rend="italic">Haab</hi> om at møde den, dersom ikke min historiske Fortrolighed
med “<hi rend="italic">Tidens Tegn</hi>” viiste mig, at alle <seg type="com" n="com26">Mærker</seg> maatte slaae feil, om ikke med
Oprettelsen af det <hi rend="italic">
<seg n="com27" type="comStart"/>Folkelige
<pb n="11" ed="Gskv" type="edition"/>Stats-Raad<seg n="com27" type="comEnd"/> Bladet</hi> havde vendt sig i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
</hi> Historie, saa herefter
vil min <hi rend="italic">
<seg n="com42" type="com">borgerlige</seg>
</hi>
Tanke-Gang ingenlunde findes fremmed paa Marken, men efterhaanden blive den
herskende, <seg n="com28" type="com">vist nok</seg>
<hi rend="italic">ikke</hi> fordi den er <hi rend="italic">min,</hi> men fordi
den er <hi rend="italic">Folkets,</hi> der kun hos mig paa en Maade kom for
tidlig. Paa en Maade, siger jeg, thi jeg er alt for gammel en Beundrer af <hi rend="italic">Forsynets Styrelse,</hi> til at tænke, at nogen Ting i
Grunden kommer enten for tidlig eller for seent, og jeg kiender Nok til <hi rend="italic">Menneske-Naturens</hi> Love, for at vide, det hører til
dem, at der indtræder aldrig noget <pb type="text" facs="1836_563_fax012.jpg" n="VIII" ed="A"/>Nyt i Hoved-Folkenes
Hverdags-Liv uden forud at have meldt sig poetisk, kiender ogsaa Nok til
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName> poetiske Literatur for at vide,
jeg er langt fra at være den Eneste, der meldte, at hele Livet snart
vilde gestalte sig efter den herlige Fir-Dobbelthed af <hi rend="italic">Konge
og Folk, Fædrene-Land og Moders-Maal.</hi> Hvad jeg var ene om, det
var <hi rend="italic">kun</hi> mine særegne <hi rend="italic">Mis-Greb,</hi> deels med at ville <hi rend="italic">udrette</hi> ved <hi rend="italic">Pennen</hi> hvad der hører en anderledes Pen og gode
Munde til, og deels med at sammenblande min <hi rend="italic">kirkelige,
videnskabelige</hi> og <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com42">borgerlige</seg>
</hi> Tanke-Gang til en stor Urimelighed, der havde
ondt nok ved at findes <hi rend="italic">poetisk taalelig</hi> og kunde umuelig
finde <seg type="com" n="com42">borgerligt</seg> Medhold. Efterhaanden har jeg
imidlertid lært, i det Mindste som Tænker og Skribent, at tage
Verden, <hi rend="italic">som den er,</hi> og lade Hver beholde Sit, saa jeg er
tem<pb n="149" ed="VU" type="edition"/>melig vis paa, Man skal i disse Blade <hi rend="italic">ikke spore Partiskhed</hi> for nogen Verdens Ting, undtagen,
som sagt, for <hi rend="italic">Danskheden</hi> paa sin rette Hylde, i sit eget
Hjem, hvor den unægtelig har Ret til at herske. Maatte det derfor kun
lykkes mig, saa jævnt og klart, som jeg ønsker, eller dog som der
behøves, at udtrykke mine Tanker om <hi rend="italic">Rigets Tarv</hi>
for Øieblikket, da frygter jeg slet ikke for, <seg type="com" n="com29">de jo vilde</seg> møde venlig Modtagelse og behørig
drøftede findes værd at benytte; men hvorvidt det allerede <hi rend="italic">denne Gang</hi> vil lykkes mig, derom er jeg <hi rend="italic">Halv-Dansker</hi> efter megen i mine egne Øine spildt Umage endnu
saa tvivlraadig, at ansaae jeg det ikke for min <hi rend="italic">Borger-Pligt,</hi> med Pennen, som mit eneste Middel, at giøre mit
Bedste for det elskede Fædrene-Land, skulde vist ingen
Skrive-Kløe, der hos mig har Afledninger Nok, <pb n="12" ed="Gskv" type="edition"/>bevæge mig til at
uleilige <seg n="com30" type="com">min <hi rend="italic">Censor</hi>
</seg> med
min <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com31">Overvættes</seg>
Danskhed.</hi>
</p>
</div>
<div type="Kongen og Folket">
<pb type="text" facs="1836_563_fax013.jpg" rend="supp" n="9" ed="A"/>
<!-- hvordan angives tavs paginering? -->
<head rend="3">Kongen og Folket.</head>
<lg>
<l><hi rend="size-1">Tal aldrig om <hi rend="italic">Frihed,</hi> hvor <hi
rend="italic">Fyrsten</hi> er <hi rend="italic">Træl,</hi>
</hi></l>
<l><hi rend="size-1">Men <seg n="com325" type="com">Sjunger</seg>, Smaa-Fugle,
om <hi rend="italic">
<placeName key="poet219">Dannemarks</placeName>
</hi> Held,</hi></l>
<l><hi rend="size-1">Hvor <hi rend="italic">
<seg n="com32" type="com">Fredegods-Tiden</seg>
</hi> sig klarlig fornyer,</hi></l>
<l><hi rend="size-1">Hvor Friheden hersker og Trældommen flyer,</hi></l>
<l><hi rend="size-1">Hvor <hi rend="italic">Kongen</hi> og <hi rend="italic"
>Folket,</hi> med Mund og med Haand,</hi></l>
<l><hi rend="size-1">Til Skyerne løfte “<hi rend="italic">
<seg n="com33" type="com">Fuldkommenheds Baand</seg>
</hi>”!</hi></l>
</lg>
<fw type="shortLine"/>
<p rend="noIndent">
<hi rend="initial">H</hi>vor Man før sagde: <hi rend="italic">Kongen</hi>
eller <hi rend="italic">Øvrigheden, Rigets Vel</hi> eller <hi
rend="italic">det almindelige Bedste,</hi> siger Man nu sædvanlig
“<hi rend="italic">Staten</hi>” er eller har eller
kræver det og det; men det er en Feil, og selv, naar det kun er en <hi
rend="italic">Sprog-Feil,</hi> ingenlunde ligegyldig; thi det fordunkler
ikke blot Talen, men fordærver tit Meningen og kan efterhaanden let
forvirre hele den <seg n="com42" type="com">Borgerlige</seg> Tanke-Gang. Naar
Man nemlig nævner <hi rend="italic">Kongen</hi> eller <hi rend="italic"
>Øvrigheden,</hi> da veed Man, hvem de er, og hvad der passer <app
type="corrNote" select="yes">
<lem wit="B">sig at</lem>
<rdg wit="A">sig at sig at</rdg><witDetail n="0" wit="A">tekstkritik er afhandlet i ACCESS</witDetail></app> sige om dem, og naar Man nævner <hi rend="italic">Rigets Vel</hi>
eller det <hi rend="italic">almindelige Bedste,</hi> da har <pb type="text"
facs="1836_563_fax014.jpg" n="10" ed="A"/>Man noget <hi rend="italic"
>Bestemt</hi> at tænke paa; men hvem kan sige os: <hi rend="italic"
>hvad “Staten”</hi> egenlig <hi rend="italic">er</hi> og hvad
<hi rend="italic">Den</hi> har “<hi rend="italic">Ret</hi>” til at kræve? Her befinde vi os i det “<hi rend="italic">Ubestemte</hi> og <hi rend="italic">Grændseløse</hi>”,
som altid er en Ulykke for det “<hi rend="italic">
<seg type="com" n="com34">Borgerlige Selskab</seg>
</hi>”, og formaaede mine Bønner Noget, vilde jeg derfor, ei blot
paa <hi rend="italic">Moders-Maalets</hi> men ogsaa paa <hi rend="italic"
>Fædrene-Landets</hi> Vegne, bede<pb n="150" ed="VU" type="edition"/>
alle offenlige Talere og Penne-Førere, hvor Talen er om: <hi
rend="italic">hvem Dannemænd</hi> skal ære og lyde, eller <hi
rend="italic">hvad</hi> de skal see paa og giøre <hi rend="italic"
>Opoffrelser for,</hi> aldrig at nævne hvad der <hi rend="italic">i
denne Sammenhæng</hi> er en “Uting eller et Utyske”,
men altid igien, som før: <hi rend="italic">Konge</hi> og <hi
rend="italic">Øvrighed, Fædrene-Land, Rigets Vel, det
almindelige Bedste,</hi> eller dog: den “<hi rend="italic">Danske
Stat</hi>”, som Man veed hvad vil sige eller kan dog ordenlig
betænke sig paa. Naar Man saaledes siger: ingen <hi rend="italic"
>Stat,</hi> ingen <hi rend="italic">Eiendom,</hi> altsaa har <hi
rend="italic">Staten Over-Eien<pb n="13" ed="Gskv" type="edition"
/>domsret,</hi> da kan Man vel, som <seg n="com35" type="com">den gode
Dannemand i <hi rend="italic">Roskilde,</hi>
</seg> trøstig vende Sætningen om og sige: ingen <hi rend="italic"
>Eiendom,</hi> ingen <hi rend="italic">Stat,</hi> altsaa har <hi
rend="italic">Eiendommen Over-Statsret;</hi> men det Hele er dog i Grunden
kun et Ord-Spil, som <seg type="com" n="com42">borgerlige</seg> Ting er meget
for vigtige til at afgiøres med, og Man skulde derfor paa begge Sider
undgaae et Udtryk, der ved sin Ubestemthed og Grændseløshed
frister til alle muelige Paradoxer.
</p>
<p rend="firstIndent"><pb type="text" facs="1836_563_fax015.jpg"
n="11" ed="A"/>
<seg type="com" n="com36">Ordet “<hi rend="italic">Stat</hi>” er
nemlig, som vi veed, et <hi rend="italic">fremmed</hi> Ord</seg>, og betyder
desuden i sig selv kun en vis “<hi rend="italic">Stilling</hi>”,
ligemeget hvilken, mellem Øvrighed og Undersaatter og mellem Disse
indbyrdes, og anvendes derfor ligesaavel paa <seg n="com37" type="com">det <hi
rend="italic">Tyrkiske</hi> Sultanat</seg> og paa <seg type="com"
n="com38">det <hi rend="italic">Mexikanske</hi> Anarki</seg>, som paa
Konge-Riget <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> og denne Sprog-Forvirring
er virkelig for en Deel Skyld i den ligesaa sørgelige som latterlige
Tvist og Trætte, der nuomstunder føres om “<hi
rend="italic">Stats-Forfatninger</hi>”, som om
Hoved-Spørgsmaalet slet ikke var, <hi rend="italic">hvordan</hi> Magten
anvendtes, men i <hi rend="italic">hvis</hi> Hænder den hvilede, ikke om
<hi rend="italic">hvilke</hi> Love, Man maatte lyde, men <hi rend="italic"
>hvem</hi> der gav dem, kort sagt: ikke om hvor godt eller slet <seg
n="com34" type="com">det <hi rend="italic">Borgerlige Selskab</hi>
</seg> var faren, men om <hi rend="italic">hvem</hi> der i <hi rend="italic"
>Statens</hi> Navn kunde byde og befale hvad de lystede.</p>
<p rend="firstIndent">Dog, skiøndt jeg virkelig troer, at en stor Deel af
<seg n="com41" type="com">Giæringen i <hi rend="italic">
<placeName key="fak12">Europa</placeName>
</hi>
</seg> vilde ophøre, naar Man gjorde sig det klart: <hi rend="italic"
>hvad</hi> det i <seg type="com" n="com42">Borgerlig</seg> Henseende er
Umagen værdt at trættes og Faren værdt at strides om, saa
lader det sig dog heller ikke nægte, at med Undtagelse af <hi
rend="italic">
<seg n="com43" type="com">Arilds-Rigerne i <placeName key="fak24"
>Norden</placeName>
</seg>,</hi> er Stillingen overalt meget vanskelig, fordi de <hi
rend="italic">
<seg type="com" n="com34">Borgerlige Selskaber</seg></hi> enten er
forældede <hi rend="italic">
<seg n="com44" type="com">Konst-Værker</seg>
</hi> fra Middel-Alderen, eller nye <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com45">Prøve-Stykker</seg>
</hi> i Skolemester-Stil, og selv i de Nordiske Riger blev Forholdene gjennem
Middel-Al<pb type="text" facs="1836_563_fax016.jpg" n="12" ed="A"/>deren saa
forkonstlede, at Man i <seg n="com46" type="com">Nyaars-Tiden</seg> maatte
føle Trang til en <hi rend="italic">Reformation,</hi> der, uden
nøiere Kundskab til Folke-Historien og Menneske-Naturens Love, end Man
hidtil besad, var næsten uiværksættelig.</p>
<p rend="firstIndent">Hvordan nu de <hi rend="italic">Fremmede</hi> slippe ud af
det, bliver saameget mere deres egen Sag, som de sidst spørge os til
Raads; men hvordan vi slippe<pb n="151" ed="VU" type="edition"/> ud af det maa
ogsaa saameget mere blive vor<pb n="14" ed="Gskv" type="edition"/> egen Sag, som
de <hi rend="italic">Fremmede,</hi> skiøndt tildeels gavmilde nok paa
allehaande Raad, <app type="corrNote" select="yes">
<lem wit="B">dog</lem>
<rdg wit="A">døg</rdg><witDetail n="0" wit="A">tekstkritik er afhandlet i ACCESS</witDetail></app> sædvanlig er aldeles ubekjendte med <hi rend="italic">vor</hi>
særegne <hi rend="italic">Natur</hi> og <hi rend="italic">Historie.</hi>
Vor Opgave er imidlertid lykkeligviis ikke heller nær saa vanskelig, som
<hi rend="italic">deres,</hi> der er sammenæltede af femten
Folke-Færd og hvis <seg type="com" n="com47">Arilds-Lov</seg> er <seg
n="com48" type="com">Spydstage-Retten</seg>, saa hos os giælder det
egenlig kun om Mod og <seg n="com49" type="com"> Lykke </seg> til at
“seile vor egen Sø”, og Lykken stod os hidtil saa kiendelig
bi, at Modet burde aldrig fattes. Ja, <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
<seg type="com" n="com49">Lykke</seg>
</hi> er bestemt mageløs, det har ingen mere Kald til at paastaae, end
<hi rend="italic">
<seg n="com1" type="com">Historie-Skriveren</seg>,</hi>
<app type="corrNote" select="yes">
<lem wit="B">som</lem>
<rdg wit="A">søm</rdg><witDetail n="0" wit="A">tekstkritik er afhandlet i ACCESS</witDetail></app> nys efter <seg n="com51" type="com">en lang Udenlands-Reise</seg>, der
gav rigelig Stof til Sammen-Ligning, pludselig opdagede, hvad han endnu ikke
havde mærket, at <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> ved <seg type="com" n="com52">to <hi rend="italic"
>Kæmpe-Skridt</hi>
</seg> i al Stilhed havde tilbagevundet sin <hi rend="italic">oprindelige,</hi>
altsaa <hi rend="italic">naturlige Forfatning,</hi> den Bedste under Solen, saa
det <hi rend="italic">Konge-Rige</hi> har nok, før vi ret vidste det,
lykkelig overstaaet sin Krisis, og behøver blot i al <pb type="text"
facs="1836_563_fax017.jpg" n="13" ed="A"/>Magelighed at følge den
Vei, Det nu er paa, for at blive til Alt hvad Det har Anlæg og kan faae
<seg n="com49" type="com">Lykke</seg> til, altsaa, efter alle Mærker,
om ikke til noget meget Stort, saa dog til noget meget Godt, der giver om ikke
den største Ære, saa dog den største Glæde.</p>
<p rend="firstIndent">Vi behøve nemlig blot at læse <persName
key="pe237">Saxos</persName>
<hi rend="italic">
<rs type="title" key="title83">Danmarks Krønike</rs>
</hi> med lidt Opmærksomhed, for at see, at “<hi rend="italic"
>Kongens Ene-Herredømme</hi>” og “<hi rend="italic"
>Folkets aabenlydte <seg type="com" n="com53">Stemme-Frihed</seg>
</hi>” er Rigets <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com47">Arilds-Lov</seg>,</hi> vel ikke med “Pen og
Blæk”, men hvad der er meget meer: i <hi rend="italic"
>Virkeligheden,</hi> og ihvorvel jeg ikke tør indestaae for, det var
lige “<seg type="com" n="com54">fjorten og fyrretyve Aar førend
<hi rend="italic">
<placeName key="his302">Troie-Borg</placeName>
</hi> vunden var</seg>”, at Kong <hi rend="italic">
<rs key="myth138" type="myth">Dan</rs>
</hi> kom til at staae for Styret, saa har dog</p>
<lg>
<l>
<seg n="com55" type="comStart"/>
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>, deiligst Vang og
Vænge,</l>
<l>Lukt med Bølgen blaa,<seg n="com55" type="comEnd"/>
</l>
</lg>
<p rend="noIndent">aabenbar fra umindelige Tider været et saadant <hi
rend="italic">frit Konge-Rige,</hi> der vel under visse
Omstændigheder kunde forandre Skikkelse, men tabde aldrig sin Natur og
blev aldrig de <hi rend="italic">Fremmedes</hi> Bytte. Saadanne Ting, som <hi
rend="italic">Folke-Naturen</hi> og den deraf <pb n="15" ed="Gskv"
type="edition"/>udspringende <hi rend="italic">oprindelige</hi> Forfatning,
regner Man <seg n="com28" type="com">vist nok</seg> endnu i vore Dage saa godt
som for ingen Ting, ligesom Man finder det ligegyldigt, om Landets <hi
rend="italic">Indfødte</hi> fra Arilds-Tid har forsvaret deres <hi
rend="italic">Eiendoms-Ret,</hi> eller gjordes i Tidens Løb til
Trælle <pb type="text" facs="1836_563_fax018.jpg" n="14" ed="A"/>af
fremmede Erobrere; men Man lærer nok efterhaanden, hvad Forskiel det
giør, og lader de <hi rend="italic">Skolemester-Nykker</hi> fare at kunne
giøre af hvilketsomhelst Folk hvad det skal være.<pb n="152"
ed="VU" type="edition"/>
</p>
<p rend="firstIndent">Dog, det gaae med Lærdommen, som det vil, saa er det
mærkeligt at see, hvorledes det <hi rend="italic">Danske Folk,</hi>
udentvivl det <hi rend="italic">bøieligste</hi> og <hi rend="italic"
>foranderligste</hi> af alle Folk under Himlen, dog i Grunden er det Samme
under <persName key="pe96">
<hi rend="italic">Fredrik</hi> den <hi rend="italic">Sjette</hi>
</persName> som under <hi rend="italic">
<rs key="myth67" type="myth">Skjold</rs>
</hi>
<app type="corrNote" select="yes">
<lem wit="B">og</lem>
<rdg wit="A">øg</rdg><witDetail n="0" wit="A">tekstkritik er afhandlet i ACCESS</witDetail></app>
<hi rend="italic">
<rs type="myth" key="myth137">Frode</rs>,</hi> saa ikke blot <hi
rend="italic">Skjaldene</hi> synge deres gamle Vise, men hele Riget
tilbagevinder sin gamle Skikkelse, og Tusind-Konstnerne i <hi rend="italic">
<placeName key="fak34">London</placeName>
</hi> og <hi rend="italic">
<placeName key="fak103">Paris</placeName>,</hi> for ei at tale om dem i <hi
rend="italic">
<placeName key="fak101">Madrid</placeName>
</hi> og <hi rend="italic">
<placeName key="fak102">Lissabon</placeName>,</hi> kunde da aabenbar
høit trænge til at høre en god Forelæsning over <hi
rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName> Historie.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">
<hi rend="italic">Middel-Alderen,</hi> veed Man jo nok, var “<hi
rend="italic">Skiærsilds-Tiden</hi>”, men vore Skole-Mestere
tage det endnu meget for overfladelig med deres mange Kundskaber; thi at <hi
rend="italic">den</hi> Skiærs-Ild, Paven smed Folk i efter
Døden, var ingen Ting imod den, <hi rend="italic">Hans Hellighed</hi>
selv, saavelsom alle Folk, maatte udstaae i levende Live, og som han selv ikke
gjennemgik nær saa godt som <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi>, det enten seer Man ikke, eller det glemmer Man over “<hi
rend="italic">Bøgerne</hi>”, og dog veed vi, der kom over de
“Halvtreds”, som jeg kalder Menneske-Forstandens
“Skiels-Aar og <pb type="text" facs="1836_563_fax019.jpg" n="15" ed="A"
/>Alder”, meget godt, at endnu har alle “<hi rend="italic"
>midaldrende</hi>” Folk, som <hi rend="italic">kan
brænde,</hi> en <hi rend="italic">Skiærs-Ild</hi> at
gjennemgaae, der kan være slem nok.</p>
<p rend="firstIndent">I denne <hi rend="italic">Skiærs-Ild</hi> kom da ogsaa
<hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>, med sin Konge-Magt</hi> og <hi
rend="italic">Folke-Stemme, Fædrenelands-Kiærlighed</hi> og
<hi rend="italic">Moders-Maal, Samvittigheds-</hi> og <hi rend="italic"
>Nærings-Frihed,</hi>
<rs key="myth408" type="myth">Hjarne</rs>-Viser og <rs type="title"
key="title327">Bjarke-Maal</rs>, kort sagt: med al sin <hi rend="italic"
>Arilds-Herlighed,</hi> og <hi rend="italic">den</hi> Skiærs-Ild
kunde Paven ligesaalidt kaste i som udløse af; thi da <hi rend="italic">
<rs key="myth59" type="myth">Odin</rs>
</hi> havde sagt os Farvel i <hi rend="italic">
<rs type="myth" key="myth409">Braavalle-Slaget</rs>,</hi> da Aanden var
udmattet, <hi rend="italic">
<rs key="myth115" type="myth">Skjoldungerne</rs>
</hi> uddøde, og <hi rend="italic">Ungdoms-Tiden forbi,</hi> da kom <hi
rend="italic">Middel-Alderen</hi> af sig selv, med al sin Urolighed og <pb
n="16" ed="Gskv" type="edition"/>store Foranderlighed, hist som den <seg
n="com59" type="com">“rige Fugl” kommer susende, kommer
brusende over Bjerge og over Dale, og her som “den fattig
Fugl” kommer hinkende, kommer linkende over Agre og over Enge</seg>.
Dette er <hi rend="italic">Menneske-Naturens</hi> Orden hos <seg type="com"
n="com148">Enkelt-Manden</seg> til alle Tider, som ogsaa nødvendig
maa følges i <hi rend="italic">Folkenes</hi> og hele <hi rend="italic"
>Slægtens</hi> Levnets-Løb, og kan ikke giøre ved, at
de Lærde oversee den, fordi “<hi rend="italic"
>Classikerne</hi>” ikke har ført den til Bogs; thi “<hi
rend="italic">Livet</hi>”, som er meer end “Maden”, er
dog visselig ogsaa meer end “<hi rend="italic"
>Bøgerne,</hi>” og maa nødvendig <hi rend="italic"
>studeres,</hi> naar Man vil samle “<hi rend="italic"
>Menneske-Kundskab</hi>”, hvor<pb type="text"
facs="1836_563_fax020.jpg" n="16" ed="A"/>til Bøgerne vel kan
være gode Hjelpe-Midler, men er dog, som Man veed, slet ikke <hi
rend="italic">Mennesker</hi> og meget daarlige Surrogater for dem.</p>
<p rend="firstIndent">Det er <hi rend="italic">Christendommen,</hi> vi ikke blot
skylde vore <hi rend="italic">Bøger,</hi> men hele vor <hi rend="italic"
>Dannelse,</hi> thi den har aabenbar udviklet hele den <hi rend="italic">ny
Folke-Verden;</hi>
<pb n="153" ed="VU" type="edition"/> men den har ligesaalidt skabt <hi
rend="italic">Konge-Riget <placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi>
som det <hi rend="italic">Danske Folk,</hi> saa vore <seg type="com" n="com60"
>Konger “af <hi rend="italic">Guds Naade</hi>”</seg>, er
hverken Konger af Pavens og Geistlighedens <seg n="com62" type="com">eller
engang af den “<hi rend="italic">ny</hi>” Guds Naade, men kun
af “<hi rend="italic">den Gamle</hi>”, der ikke heller blandt
<hi rend="italic">
<placeName key="fak24">Nordens</placeName> Hedninger</hi> lod sig selv
uden Vidnesbyrd</seg>, men var saare godgiørende mod vore
Fædre: gav dem fra Himlen baade Regn og Dugg og frugtbare Tider, <seg
n="com61" type="com">skabde Mad efter Munde og Hjertens-Glæde efter
<hi rend="italic">Hjerte-Rummet.</hi>
</seg> Uagtet derfor det <hi rend="italic">skiønsomme</hi>
<placeName key="fak14">Danmark</placeName> maa erkiende, at mellem alle de <hi
rend="italic">Fremmede,</hi> der gjæstede vore Kyster for at <hi
rend="italic">indtage Landet,</hi> havde Ingen saa gode Hensigter eller
gjorde Riget saa væsenlige Tjenester, som <hi rend="italic"
>Christendommen,</hi> saa havde den dog <hi rend="italic">ingen Ret</hi> til
at <hi rend="italic">trælbinde</hi> enten Høie eller Lave, Store
eller Smaa, og da jeg træffer til at være mine Lands-Mænd
bekjendt baade som en <hi rend="italic">Tilbeder af <persName key="pe45"
>Christus</persName>
</hi> og en <hi rend="italic">Prædikant</hi> af hans <hi rend="italic"
>Evangelium,</hi> skylder jeg baade min Tro, mit Kald og mit
Fædrene-Land høitidelig <pb type="text" facs="1836_563_fax021.jpg"
n="17" ed="A"/>at forsikkre, det laae heller ingenlunde i <hi rend="italic"
>Christendommens</hi> Natur eller i den store <hi rend="italic">Mesters</hi>
Hensigt, men kun i hans Sendebuds Utroskab eller Vankundighed og i Tidens
Pinagtighed, at <hi rend="italic">Troen</hi> blev en <hi rend="italic">tvungen
Sag,</hi> hvorved de Danske leed et betydeligt Skaar saavel i deres <hi
rend="italic">Samvittigheds</hi> som i deres <pb n="17" ed="Gskv"
type="edition"/>
<hi rend="italic">Nærings-Frihed.</hi> Hvor dyb og mægtig den
Følelse har været i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> at <hi rend="italic"
>Troen</hi> er en <hi rend="italic">fri Sag,</hi> seer Man ogsaa klarlig
deraf, at <hi rend="italic">Christendommen</hi> vel ingensteds fik saa
ubehindret Lov til at udbrede sig ved sine egne Midler, men heller ingensteds
saa seent <hi rend="italic">blev Lov</hi> i Landet, thi der er jo hele <hi
rend="italic">tohundrede</hi> Aar mellem <seg n="com63" type="com">
<hi rend="italic">
<persName key="pe17">Ansgars</persName>
</hi> Komme</seg> og <seg type="com" n="com64">
<persName key="pe335">
<hi rend="italic">Knud</hi> den <hi rend="italic">Stores</hi>
</persName> Død</seg>, og dog er det først et <hi
rend="italic">halvt</hi> Aarhundrede senere, <seg n="com65" type="com">under
<persName key="pe450">
<hi rend="italic">Knud</hi> den <hi rend="italic">Hellige,</hi>
</persName> Man kan sige, <hi rend="italic">Christendom</hi> blev Folk <hi
rend="italic">paatvunget</hi>
</seg> herinde. Dog, Ulykken kommer immer <hi rend="italic">tids nok,</hi> og
<seg type="com" n="com66">det sande Ord-Sprog lægger til: kommer
sjelden alene</seg>, hvad vi vel maae sande, naar vi see, at den samme
Konge, der gjorde det store Brudd paa <hi rend="italic">Folke-Friheden,</hi> en
ædel og dygtig Høvding for Resten, faldt som et Offer for sin
Vildfarelse og lagde en <seg type="com" n="com68">svar</seg>
<hi rend="italic">Blod-Skyld</hi> paa det af Naturen fredeligste og
nænsomste Folks Hoved. Herved tabde da <hi rend="italic"
>Folke-Samvittigheden</hi> baade sin <hi rend="italic">Frihed</hi> og sin
<hi rend="italic">Fred,</hi> og <hi rend="italic">Kongen</hi> tabde, med sin
<hi rend="italic">Tillid</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax022.jpg" n="18" ed="A"/>til <hi rend="italic"
>Folket</hi> og Agtelsen for dets <hi rend="italic">Stemme,</hi> tillige sit
<hi rend="italic">Ene-Herredømme,</hi> altsaa baade sin <hi
rend="italic">Magt</hi> og sin <hi rend="italic">Frihed;</hi> thi
skiøndt Folket endnu i gamle Kong <hi rend="italic">
<persName key="pe216">Volmers</persName>
</hi> Tid søgde at berolige sig med den Tanke, at <seg n="com69"
type="com">Kong <hi rend="italic">
<persName key="pe450">Knud</persName>
</hi> var ingen Helgen i sit Liv, men blev det først ved sin
Død</seg>, og skiøndt Kong <hi rend="italic">
<persName key="pe216">Volmer</persName>
</hi> vandt Folkets Beundring og holdt saavel Herremænd som Bisper i Ave,
saa var Folke-Renselsen dog kun<pb n="154" ed="VU" type="edition"/> en snavset
Undskyldning og Kronens Glands kun et glimrende Blænd-Værk. Der
vil nemlig ganske andre Offere end Vittigheder til at afsone Oprør og
Konge-Mord, og den Folke-Gunst, Roes og Magt, gamle Kong <hi rend="italic">
<persName key="pe216">Volmer</persName>
</hi> aabenbar maatte takke <hi rend="italic">Biskop <persName key="pe223"
>Axel</persName>
</hi> (<persName key="pe223">Absalon</persName>) og <seg type="com" n="com70"
>hans mægtige <hi rend="italic">Adels-Slægt</hi>
</seg> for, var langt fra at være <hi rend="italic">hans Eiendom.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">Ved at nævne <hi rend="italic">Biskop <persName
key="pe223">Axel</persName>
</hi>
<seg n="com71" type="com">”Stor-Kors af Dannebrog”</seg> og hans
mægtige Frænder: <seg type="com" n="com318">
<hi rend="italic">
<persName key="pe224">Skjalm Hvides</persName>
</hi> i alle Maader <hi rend="italic">høiadelige</hi>
Slægt</seg>, gives det noksom tilkiende, at denne Pen vil hverken
sværte <placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
<hi rend="italic">Geistlighed</hi> eller <hi rend="italic">Adel</hi> fra <hi
rend="italic">Middel-Alderen,</hi> der tvertimod ogsaa turde findes
mageløse i deres Slags; men hvor <hi rend="italic">Geistlighed</hi> og
<hi rend="italic">Adel</hi> er saagodtsom Alt, der er dog <hi rend="italic"
>Konge og Folk</hi> saagodtsom Intet, og der er <hi rend="italic"
>Fæderne-Land</hi> og <hi rend="italic">Moders-<pb n="18" ed="Gskv"
type="edition"/>Maal</hi> med alt <hi rend="italic">Folkeligt</hi> i <hi
rend="italic">Skiærs-Ilden.</hi>
<placeName key="fak14">Danmark</placeName> er tillige saa vidunderlig <hi
rend="italic">historisk</hi> et Rige, at Man ordenlig kan angive
Aars-Tallet, da <pb type="text" facs="1836_563_fax023.jpg" n="19" ed="A"/>
<hi rend="italic">Folke-Munden</hi> gik i Bag-Laas med en <seg type="com"
n="com73">Stamihak</seg>, thi det var aabenbar <hi rend="bold">1147,</hi> da
<seg n="com74" type="com">Sællandsfaren</seg>
<hi rend="italic">
<persName key="pe451">Ole Stam</persName>
</hi> kun forgiæves med gammel Bande stræbde at hindre <hi
rend="italic">Folke-Stemmens Selv-Modsigelse</hi> og <hi rend="italic"
>Konge-Magtens Deling <note type="footnote">
<p rend="noIndent">
<persName key="pe237">Saxos</persName>
<rs key="title83" type="title">Danmarks Krønike</rs>
<hi rend="bold">III</hi>. 130. <persName key="pe7">Suhms</persName>
<rs type="title" key="title321">Danmarks Historie</rs>
<hi rend="bold">VI</hi>. 1.</p>
</note>.</hi> Hvordan de derpaa følgende “<hi rend="italic"
>Borger-Krige</hi>” for en Tid afbrødes under Kong <hi
rend="italic">
<persName key="pe216">Volmer</persName>
</hi> og hans Sønner, og hvor godt Stil-Standen benyttedes til at
ødelægge <seg type="com" n="com75">de <hi rend="italic"
>Slaviske</hi> Røver-Reder søndenfor <hi rend="italic">
<placeName key="fak26">Øster-Søen</placeName>,</hi>
</seg> der truede <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> med Undergang, det lærer <rs key="title83" type="title">Danmarks
Krønike</rs>; men dermed <hi rend="italic">slutter</hi> den ogsaa, et
sikkert Tegn om ikke paa <hi rend="italic">Folke-Død</hi> i
strængeste Forstand, saa dog paa en Afmagt og Dvale, der ligner den, og
maatte, uden stærke <hi rend="italic">Læge-Midler,</hi> ende sig
dermed.</p>
<p rend="firstIndent">Naar <hi rend="italic">Folket</hi> er <hi rend="italic"
>forstummet</hi> og <hi rend="italic">Kongen</hi> staaer med <hi
rend="italic">bundne</hi> Hænder, da har det <hi rend="italic">fri
Konge-Rige</hi> ingen Historie meer, og de, der dele Byttet, seer det helst
begravet i Mørke, hvordan de bær dem ad, saa det er intet Under,
vi veed saa lidt om, hvordan <hi rend="italic">Adel</hi> og <hi rend="italic"
>Geistlighed</hi> saagodtsom opslugde hele den <hi rend="italic">fri
Bonde-Stand,</hi> saa den tabde sig blandt sine Trælle. Her, som
allevegne, tog Præsterne <hi rend="italic">Sjælen</hi> og
Herremændene <hi rend="italic">Kroppen,</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax024.jpg" n="20" ed="A"/>medens de
trættedes om: enten <hi rend="italic">Jorden</hi> skulde betragtes som en
<seg type="com" n="com77">Sjæle-Gave</seg> eller som <seg n="com78"
type="com">Sagefald</seg> og <seg type="com" n="com79">Rette-Bod</seg>; men
<seg type="com" n="com305">til Lykke</seg> var <hi rend="italic">vor
Adel</hi> og <hi rend="italic">Geistlighed</hi> dog for det Meste selv <hi
rend="italic">bondefødt,</hi> saa, skiøndt de af slette <hi
rend="italic">Tydske</hi> Exempler lod sig forlede til at benytte
Leiligheden, og havde i “<persName key="pe453">den kullede
Greves</persName>” Tid nær ødelagt hele Riget, meende
de det dog i Grunden ikke nær saa ilde, som det lod, og <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> kan aldrig glemme, at ligesom den <hi rend="italic">Sællandske</hi>
Bisp og Herremand, <seg n="com75" type="comStart"/>
<hi rend="italic">
<persName key="pe223">Axel</persName>,</hi>
<pb n="155" ed="VU" type="edition"/> tæmmede de uvane <hi
rend="italic">Slaver,</hi>
<seg n="com75" type="comEnd"/> saaledes blev <seg type="comStart" n="com82"/>den <hi rend="italic"
>Jydske</hi> Herre-Mand, <hi rend="italic">
<persName key="pe452">Niels Ebbesen</persName>
</hi> paa <hi rend="italic">
<placeName key="his104">Nørre-Riis</placeName>,</hi> Rednings-Manden
fra <hi rend="italic">plattydsk Tyranni<seg n="com82" type="comEnd"/>.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">
<hi rend="italic">Middel-Alderen</hi> slutter med det <hi rend="italic"
>Fjortende</hi> Aarhundrede; thi i det <hi rend="italic">Femtende</hi>
begynde <hi rend="italic">
<seg n="com83" type="com">Tyrkerne</seg>, <seg type="com" n="com84"
>Krudtet</seg>
</hi> og <hi rend="italic">
<seg n="com85" type="comStart"/>Bogtrykker-<pb n="19" ed="Gskv" type="edition"
/>Konsten<seg n="com85" type="comEnd"/>
</hi> at give hele <hi rend="italic">Christenheden</hi> en ny Skikkelse, og <hi
rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> med sin besynderlig
historiske Puls, valgde sig da ogsaa en <hi rend="italic">ny Konge-Stamme,</hi>
der, under Navn af “<hi rend="italic">
<seg type="com" n="com86">det Oldenborgske Huus</seg>
</hi>” snart <hi rend="italic">i fire Aarhundreder</hi> har viist langt
bedre end <seg n="com330" type="com">Slægt-Registrene</seg> kunde, at den
randt af <hi rend="italic">
<rs key="myth115" type="myth">Skjoldung</rs>-Rod;</hi> thi Den lod sig ikke
blot snart fordanske, men hvilede ikke, før den havde tilbagevundet <hi
rend="italic">Konge-Rigets gamle Skikkelse,</hi> og vil, tør vi
haabe, ei heller hvile, før Den <pb type="text"
facs="1836_563_fax025.jpg" n="21" ed="A"/>har tilbagevundet <hi
rend="italic">Dets Glands,</hi> som <placeName key="fak24"
>Nordens</placeName> Perle.</p>
<p rend="firstIndent">I det <hi rend="italic">Sextende</hi> Aarhundrede kom <hi
rend="italic">Reformationen,</hi> og den var ingensteds mere <hi
rend="italic">folkelig</hi> end i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> men det vil just ikke sige
stort; thi hvor den <hi rend="italic">ikke</hi> var <hi rend="italic"
>tyrannisk</hi> eller <hi rend="italic">pøbelagtig,</hi> var den dog
kun lidt <hi rend="italic">borgerlig,</hi> lidt <hi rend="italic">adelig,</hi>
lidt <hi rend="italic">kongelig</hi> og meget <hi rend="italic"
>sprænglærd,</hi> saa de stakkels <hi rend="italic"
>Bønder,</hi> som var ingen af Delene, skulde for det Første
ikke <seg n="com87" type="com">rose af Gildet</seg>, og holdt derfor, ligesom
<hi rend="italic"><seg type="com" n="com326">Kæmpen</seg> <persName key="pe454">Søren
Norby</persName>
</hi> og <hi rend="italic">Historie-Skriveren <persName key="pe455">Christen
Pedersen</persName>,</hi> med den ulykkelige <persName key="pe456">
<hi rend="italic">Christian</hi> den Anden</persName>, <placeName
key="fak14">Danmarks</placeName> forulykkede Reformator, en Fusker for
Resten, der paa Timen <seg type="com" n="com88">overhuggede enhver Knude, han
ikke kunde løse</seg>.</p>
<p rend="firstIndent">For Øieblikket <hi rend="italic">syndes</hi> ogsaa
virkelig <hi rend="italic">Reformationen, <seg type="com" n="com42"
>borgerlig</seg>
</hi> talt, kun at giøre Ondt værre; thi da <hi rend="italic"
>Geistligheden</hi> tabde hele sin Magt og Rigdom, mistede <hi rend="italic"
>Adelen</hi> sin eneste <hi rend="italic">Modvægt,</hi> og de
ærbare <hi rend="italic">Borger-Mænd,</hi> her som allevegne den
opkommende <hi rend="italic">Middel-Stand,</hi> tabde deres gamle Støtte,
som de i <placeName key="fak14">Danmark</placeName> hverken var rige eller
slebne nok til at kunne undvære.</p>
<p rend="firstIndent">Imidlertid, den “<hi rend="italic">Danske
Adel</hi>” i det <hi rend="italic">Sextende</hi> Aarhundrede var i det
Hele en <hi rend="italic">ædelmodig</hi> Slægt, der offrede <hi
rend="italic">Femtende-Delen</hi> af <pb type="text"
facs="1836_563_fax026.jpg" n="22" ed="A"/>hele sin Formue paa
Fæderne-Landets Alter, og lod for det Meste <hi rend="italic">Kongen</hi>
og de <hi rend="italic">Høilærde</hi>
<seg n="com89" type="com">skifte Arv</seg> efter <hi rend="italic">Bisper</hi>
og <hi rend="italic">Abbeder,</hi> saa efter Omstændighederne kom Riget
øiensynlig til Kræfter; men <seg type="com" n="com90">det <hi
rend="italic">overordenlig</hi> Gode varer aldrig længe</seg>, og
i det <hi rend="italic">Syttende</hi> Aarhundrede, da <hi rend="italic"
>Adelen,</hi> uden at bryde sig stort om Æren, saae paa sin egen
Fordeel, blev det kun alt for klart, at <hi rend="italic">Rigets
Skæbne</hi> laae i <hi rend="italic">Adelens</hi> Haand og var der
<seg type="com" n="com331">intet mindre end</seg> vel forvaret.<pb n="20"
ed="Gskv" type="edition"/>
</p>
<p rend="firstIndent">I hele den første Halv-Deel af dette Aarhundrede havde
<hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> nemlig <persName key="pe231">
<hi rend="italic">Christian</hi> den <hi rend="italic">Fjerde</hi>
</persName> til Konge, en <hi rend="italic">
<seg n="com91" type="com">Jubel-Drot</seg>,</hi> der selv i <placeName
key="fak14">Dan</placeName><pb n="156" ed="VU" type="edition"/><placeName
key="fak14">mark</placeName>
hørde til de Sjeldne, saa havde <hi rend="italic">han</hi> havt <hi
rend="italic">Ene-Herredømme</hi> og <hi rend="italic">Folket <seg
type="com" n="com53">Stemme-Frihed</seg>,</hi> skulde Man synes, der
maatte skeet <hi rend="italic">Under-Værker,</hi> og vilde den Slutning
end være overilet, blev det under ham dog lige klart, at <hi
rend="italic">Adelen,</hi> som eiede meer end det halve Land og raadte for
det Hele, var en af Hoved-Hindringerne for Rigets Opkomst.</p>
<p rend="firstIndent">De <seg type="com" n="com92">to ulykkelige <hi rend="italic"
>Svenske</hi> Krige</seg>, der <seg n="com93" type="com">skildte <hi
rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> ved <hi rend="italic">Øster-Delen,</hi>
</seg> som Man dog ikke ret veed, hvor egenlig har hjemme, og truede det Hele
med Opløsning, blev imidlertid vor Redning; thi <hi rend="italic">
<placeName key="fak8">Kiøbenhavns</placeName> Borgerskab</hi> havde
ved sin heltemodige Opoffrelse ikke blot vundet <hi rend="italic">Adelskab</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax027.jpg" n="23" ed="A"/>men Ret til at
føre Ordet for det undertrykte Folk, og <hi rend="italic">Adelen,</hi>
som havde døve Øren for <hi rend="italic">Folke-Stemmen,</hi>
maatte da finde sig i, at den vendte sig til <hi rend="italic">Kongen</hi> og at
det første Ord <seg type="com" n="com94">“<rs key="myth50"
type="myth">Mimers</rs> Hoved” eller det nydanske Orakel</seg>
talede, var Kongens <hi rend="italic">Frikiendelse</hi> for al Skyld i Rigets
Ulykke, hvorpaa <hi rend="italic">Frigivelsen</hi> naturligviis fulgde, da en
uskyldig Konge hverken bør <seg type="com" n="com327">staae med <hi
rend="italic">bundne Hænder</hi>
</seg> eller kan i den Stilling hjelpe sit Folk.</p>
<p rend="firstIndent">See, det var <seg n="com95" type="com">
<hi rend="italic">Kæmpe-Skridtet</hi> 1660</seg>, hvorved <hi
rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> øiensynlig tilbagevandt Hælvden af sin gamle, naturlige
Forfatning, og i Grunden, som Tiden har viist, den Hele, saa nu kan det
være os det Samme, om Skridtet var mere voveligt end alle <hi
rend="italic">Kæmpe-Skridt</hi> maae være, for at hjemle sig
det Hæders-Navn, til Forskiel fra “det sædvanlige
Trav”, hvorved Man Intet synes at
vove<!-- ordet er utydeligt i trykket -->, men vinder heller Intet og staaer
meget Fare for at tabe Mod og Magt til alt Andet. Dog, selv om
Kæmpe-Skridtet ikke nær saa aabenbar havde havt <seg n="com49"
type="com">Lykken</seg> med sig, vilde <hi rend="italic">Hoved-Stadens
Borgerskab</hi> og den <hi rend="italic">Danske Geistlighed,</hi> som gjorde
det, ligefuldt fortjene <seg n="com97" type="com">det Lov</seg>: at have, under
fortvivlede Omstændigheder, valgt det <hi rend="italic">voveligste</hi>
Skridt, kun fordi det aabenbar var det <hi rend="italic">Bedste,</hi> og <seg
type="com" n="com49">Lykken</seg>, som fulgde det, var ingenlunde
Slumpe-Træf, men et straalende Vidnesbyrd om, at det <hi rend="italic"
>Bedste</hi> er ikke <pb type="text" facs="1836_563_fax028.jpg" n="24"
ed="A"/>blot i Grunden altid det <hi rend="italic">Smuk<pb n="21" ed="Gskv"
type="edition"/>keste</hi> men ogsaa det <hi rend="italic"
>Klogeste,</hi> saa det er kun den <hi rend="italic">kortsynede</hi>
Verdens-Klogskab, forblindet af Øieblikkets Tillokkelser, der fraraader
enten <seg n="com148" type="com">Enkelt-Mænd</seg> eller hele
Folke-Færd at vise sig saa <hi rend="italic">eiegode</hi> og <hi
rend="italic">livsalige</hi> som mueligt.</p>
<p rend="firstIndent">Vel er det nemlig ganske sandsynligt, at <hi rend="italic"
>Geistlighed</hi> og <hi rend="italic">Borgerskab</hi> 1660 kunde givet <hi
rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> omtrent hvad Forfatning, de vilde: kunde tiltaget sig <hi rend="italic"
>Adelens</hi> Magt, bestukket Bønderne med Ran fra den og afspiist
den nøisomme Konge med tomme Høfligheder; men ligesom det havde
været <hi rend="italic">uædelt</hi> og <hi rend="italic"
>udansk,</hi> og i Grunden kun forandret <hi rend="italic">Navnet</hi>
paa<pb n="157" ed="VU" type="edition"/> Rigets Ulykke, saa maa Man vel
spørge, hvad Følgen rimeligviis vilde blevet for <hi rend="italic"
>Geistligheden</hi> og <hi rend="italic">Borgerskabet</hi> selv, i <persName
key="pe457">
<hi rend="italic">Ludvig</hi> den <hi rend="italic">Fjortendes</hi>
</persName> og <hi rend="italic">
<persName key="pe458">Femtendes</persName>
</hi> Dage? Havde nemlig <persName key="pe459">
<hi rend="italic">Christian</hi> den <hi rend="italic">Femte,</hi>
</persName> der aabenbar deelde de jævnaldrende Fyrsters Lyst til at
raade sig selv, <seg n="com327" type="com">fundet sine <hi rend="italic"
>Hænder bundne,</hi>
</seg> hvor han stod med <hi rend="italic">
<persName key="pe460">Griffenfeld</persName>
</hi> til sin Tjeneste, da vilde de Baand udentvivl snart brustet, enten de saa
havde været gamle eller nye, og havde han i Kampen med overmodige <hi
rend="italic">Præster</hi> og <hi rend="italic"
>Borger-Mænd</hi> fundet sine naturlige <seg type="com" n="com98"
>Bunds-Forvandte</seg> i en <hi rend="italic">krænket</hi> Adel, med
<hi rend="italic">
<seg n="com312" type="com">Julerne</seg>
</hi> i Spidsen, da vilde jeg i det Mindste ikke været i <hi
rend="italic">Præsternes</hi> Sted. Paa saa<pb type="text"
facs="1836_563_fax029.jpg" n="25" ed="A"/>dan en høihjertet, munter
og lunefuld Herre seer Man det derfor allerbedst, hvilken mærkelig
Forskiel det giør, om <hi rend="italic">Ene-Herredømmet</hi> er
<hi rend="italic">selvtaget</hi> til Brug efter eget Tykke, eller det er <hi
rend="italic">modtaget</hi> af et trohjertigt Folk til <hi rend="italic"
>landsfaderlig</hi> Anvendelse; thi det falder os Alle naturligt at
værge et Gode med samme Midler, som det er vundet, og naar Hoved-Stadens
Borgere ikke meer havde rakt Hovedet ud af Vindvet og raabt: <hi rend="italic"
>Skaal, Kong <persName key="pe459">Christian</persName>!</hi> vilde <seg
type="com" n="com100">vor førstefødte Enevolds-Konge</seg>
udentvivl følt sig meget ulykkelig. Saaledes staaer da <hi rend="italic"
>Faderligheden</hi> hos <hi rend="italic">vore</hi> Enevolds-Konger i
allernøieste Forbindelse med <hi rend="italic">Barnligheden</hi> hos
deres Undersaatter, og naar Man alligevel, som jeg slet Intet har imod, helst
giver “<hi rend="italic">
<seg n="com329" type="com">Gud Æren</seg>
</hi>”, da skulde Man dog ikke her anvende Ord-Sproget: <seg n="com101"
type="com">vor Herre er Daarers Formynder</seg>, men heller Skrift-Sproget:
<seg type="com" n="com102">Børnenes Engle see altid den himmelske
Faders Ansigt</seg>!</p>
<p rend="firstIndent">
<pb n="22" ed="Gskv" type="edition"/>At det nu heller ikke blot var Kongernes
Ædelmodighed, men tillige <hi rend="italic">Ham,</hi> der i Grunden er
<seg n="com103" type="com">den “<hi rend="italic">eneste
Gode</hi>”</seg>
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
<hi rend="italic">Præster</hi> og <hi rend="italic">Borgere</hi> stolede
paa, det gav de selv tilkiende, ved udtrykkelig at forbeholde sig “<hi
rend="italic">deres Tro</hi>”; thi til de <hi rend="italic">Lutherske
Præsters</hi> Tro hørde iblandt Andet, at de havde
guddommeligt Kald til at tale <hi rend="italic">Sandhed <seg n="com104"
type="com">uden Persons-Anseelse</seg>,</hi> og at de netop <pb
type="text" facs="1836_563_fax030.jpg" n="26" ed="A"/>i <persName
key="pe459">
<hi rend="italic">Christian</hi> den <hi rend="italic">Femtes</hi>
</persName> Tid maae kiendelig have fulgt dette Kald, derpaa kan vi ikke
forlange et mere umistænkeligt Vidne end <seg type="com" n="com322">
Engelsk-Manden <hi rend="italic">
<persName key="pe462">Molesworth</persName>,</hi>
</seg> der med sin fortvivlede Lyst til at see <hi rend="italic">Despoti</hi>
allevegne, dog ikke blot til sin Ærgrelse maatte savne det i “<hi
rend="italic">Høieste-Ret</hi>”, men ogsaa i “<hi
rend="italic">Kirken</hi>”, hvor Præsternes <hi rend="italic"
>Fritalenhed</hi> var ham aldeles <hi rend="italic">uforklarlig.</hi> Os er
det derimod meget begribeligt, at et <hi rend="italic">Præsteskab,</hi>
der lever halv af Kongens Naade og halv af Folkets Godhed, og har, ved at
indestaae Folket for en mild og christelig Regiering, kraftig bidraget til at
skaffe Kongen Enevolds-Magten, at et <hi rend="italic">saadant
Præsteskab</hi> en Tidlang vil være baade Thronens fornemste
Støtte og<pb n="158" ed="VU" type="edition"/> Folkets bedste
Talsmænd. Vi behøve heller ingenlunde Skumlerens Vidnesbyrd derom,
at <seg type="com" n="com328">“<hi rend="italic">Mester <persName
key="pe463">Ole Vind</persName>
</hi>”</seg> ogsaa efter 1660 havde velærværdige
Brødre blandt de “<hi rend="italic">Danske
Hof-Præster</hi>”, men vi vil lægge til, at naar En af dem
tog Bladet fra Munden og sagde: <hi rend="italic">Folket sukker</hi> efter
Beviis paa en mild og christelig Regiering, da var den Danske <hi rend="italic"
>Enevolds-Konge</hi> sjelden langt fra at <hi rend="italic"
>græde,</hi> sjelden eller aldrig engang nær ved at fnyse.</p>
<p rend="firstIndent">Dog, enhver Ting har sin Tid, og ingen Ting sædvanlig
knappere end Hof-Præsters Fritalenhed, saa det er sikkert
mageløst, at vi kan spore den lige til <persName key="pe232">
<hi rend="italic">Christian</hi> den <hi rend="italic">Sjettes</hi>
</persName> Hof, hvor <hi rend="italic">Dansken,</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax031.jpg" n="27" ed="A"/>uagtet Kongens
Fromhed, ei dertil stod høit nok anskrevet; men derfor savnede <hi
rend="italic">Folke-Stemmen</hi> ikke desmindre en opladt Mund, da
Præsternes forstummede, og den Haarde-Knude, som herved knyttedes, var
det først <persName key="pe96">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Sjette</hi>
</persName> forbeholdent at løse ved Oprettelsen af <seg type="com"
n="com27">det <hi rend="italic">Folkelige Stats-Raad.</hi>
</seg>
</p>
<p rend="firstIndent">Dette var altsaa det <hi rend="italic">andet
Kæmpe-Skridt,</hi> hvorved <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi>
<pb n="23" ed="Gskv" type="edition"/>tilbagevandt sin naturlige Forfatning, saa
nu staaer det for hele Verdens Øine som det <hi rend="italic">fri
Konge-Rige,</hi> det var fra Arilds-Tid, og var vor nærværende
<hi rend="italic">Stats-Forfatning</hi> da end ikke, som jeg dog tør
paastaae, i sig selv <hi rend="italic">den Bedste</hi> under Solen, saa er den
dog aabenbar den Bedste <hi rend="italic">for os,</hi> og er fornyet paa saa
mageløs deilig en Maade, som nogen Skjald kan ønske at synge sig
udødelig paa. Hos os er nemlig, som vi Alle veed, <hi rend="italic"
>Ene-Herredømmet Folkets</hi> og <hi rend="italic">
<seg n="com53" type="com">Stemme-Friheden</seg> Kongens</hi> Venne-Gave,
hvad ikke blot maa findes deiligt, men er høist velsignet; thi det
gammeldanske Ord-Sprog, at <seg n="com108" type="com">hvem der tager sine Gaver
igien, hans Børn blive sorte</seg>, var endnu ikke glemt i min
Barndom, og behøver da neppe at opfriskes, for at lade os Alle
føle, at her har <hi rend="italic">Konge</hi> og <hi rend="italic"
>Folk</hi> ei Andet at strides om end Rangen i Gavmildhed, men Alt at kappes
om, for at vise Verden, hvem der bedst kan ære og bruge den <seg
type="com" n="com109">uskatterlige</seg> Gave, <pb type="text"
facs="1836_563_fax032.jpg" n="28" ed="A"/>klarest
retfærdiggiøre den giensidige, <hi rend="italic">udenfor</hi>
<placeName key="fak14">Danmark</placeName> mageløse, <hi rend="italic"
>Faderlige</hi> saavelsom <hi rend="italic">Barnlige, Tillid!</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">
<seg n="com110" type="com">Hvor nu <hi rend="italic">Naturen</hi> saa smukt
gaaer over Optugtelsen</seg> og det over saa unaturlig en Optugtelse, som
baade Konger og Folk giennem mange Aarhundreder nød, der vil
upaatvivlelig <hi rend="italic">Naturen</hi> i alle Henseender <seg type="com"
n="com306">indtale sine Rettigheder</seg> og klarlig bevise, det var meget
uforskyldt, den ringeagtedes, saa nu har det, efter min Anskuelse, i Grunden
slet ingen Nød, at vi skulde udslettes af det store Mand-Tal over <hi
rend="italic">Adels-Fol<pb n="159" ed="VU" type="edition"/>kene</hi> paa
Jorden. <seg n="com28" type="com">Vist nok</seg> bliver Troen svag, naar jeg
betænker, hvilken <hi rend="italic">Række af Mirakler</hi> der maa
skee, før vi blive alt det kvit, der falder <hi rend="italic">Danske Folk
unaturligt;</hi> men da det er lutter <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com111">naturlige Mirakler</seg>,</hi> skammer jeg mig
dog ved at tvivle derom, og det <hi rend="italic">
<seg n="com27" type="com">Folkelige Stats-Raads</seg>
</hi> første Møde, i <seg type="com" n="com112">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
<hi rend="italic">gamle Hoved-Stad,</hi>
</seg> har saa klarlig beskæmmet alle Tvivlere og saa kiendelig styrket
alle Troende, at <seg n="com113" type="com">jeg, som var En af de <hi
rend="italic">Vantroe,</hi>
</seg> nu ordenlig er nødt til at sige: ja, kunde den <hi rend="italic"
>Danske Natur</hi> giøre <hi rend="italic">det</hi> Mirakel, da baade
kan og vil den bestemt gienføde Markens Grøde!</p>
<p rend="firstIndent">En saadan <hi rend="italic">virkelig Folke-Stemme,</hi> der,
trods sin splinterny <pb n="24" ed="Gskv" type="edition"/>Tone, ikke just meget
velklingende, dog i Grunden var den <hi rend="italic">Ældgamle,</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax033.jpg" n="29" ed="A"/>
<seg n="com1" type="com">Historie-Skriveren</seg> ei kunde miskiende, en saadan
Folke-Stemme i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> saa tør prosaisk,
som den vel maatte være hvor i sexhundrede Aar ingen Skjald sang for
Folkets <hi rend="italic">Øren,</hi> ja, saa vindtør, at jeg
lyttede til den i <seg type="com" n="com114">fem Maaneder</seg>, uden at
høre mere end <hi rend="italic">to</hi> Ord-Sprog, hvoraf det Ene endda
var uægte, aandløs, om Man vil, men dog <hi rend="italic">ikke
liv-løs,</hi> tør men dog ikke kiedsommelig, ivrig men <seg
n="com7" type="com">billig</seg>, frimodig men sømmelig, og
næsten uden Undtagelse <hi rend="italic">taktfast</hi> for
Fæderne-Land og Moders-Maal, for det Ordenlige, Fri og Naturlige; en
saadan Folke-Stemme, dannet <seg n="com115" type="com">paa fri Haand</seg> af
<seg type="com" n="com116">
<hi rend="italic">Herremænd, Borgere</hi> og <hi rend="italic"
>Bønder</hi> omkring paa <hi rend="italic">Øerne,</hi>
</seg> det overgik saa langt min Forestilling om Muelighederne, skiøndt
jeg ansaae mig selv for en Kæmpe i Troen paa <hi rend="italic">Danske
Vidundere,</hi> at nu maa jeg ansee Alt hvad jeg har drømt om i tyve
Aar, for Hverdags-Begivenheder efter <hi rend="italic">Naturens</hi> Orden <hi
rend="italic">hertillands.</hi> Sin <hi rend="italic">naturlige
Stilling</hi> maatte Folket og det <seg n="com34" type="com">Borgerlige
Selskab</seg> i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> have igien, før de kunde komme i deres gamle Folder, og nu, da de
har faaet den, følger Resten vist af sig selv, saa det giælder kun
om den <hi rend="italic">ny</hi> Maade at leve <hi rend="italic">gammeldags</hi>
paa, der naturligviis maa svare til den <hi rend="italic">ny Mund,</hi> den
gamle <hi rend="italic">Folke-Stemme</hi> fik af <hi rend="italic">Kongens
Haand.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">Med denne <hi rend="italic">ny Mund,</hi>
<seg type="comStart" n="com27"/>det <hi rend="italic">Folkelige</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax034.jpg" n="30" ed="A"/>Stats-Raad<seg type="comEnd" n="com27"/>,
seer Man nu strax, det har en egen Beskaffenhed, i det <hi rend="italic"
>Konsten</hi> er kommet <hi rend="italic">Naturen</hi> til Hjelp, uden dog
at forgribe sig paa den, saa det er baade en <hi rend="italic">konstig</hi> og
dog en <hi rend="italic">naturlig Folke-Mund,</hi> fordi alle <hi rend="italic">
<seg n="com120" type="com">Eiendommerne</seg>
</hi> og endeel <seg type="com" n="com121">
<hi rend="italic">Fæstere</hi> paa <hi rend="italic">Livs-Tid</hi>
</seg> har paa Kongens allernaadigste Vink <hi rend="italic">
<seg n="com122" type="com">lagt Mund-Lag</seg>
</hi> (ligesom <seg type="com" n="com123">Vogn-Lag</seg>) sammen, saa eet Ord
bliver ikke blot saa godt som fire og tyve, men som Tusinde,
Vidtløftigheden undgaaes og Virkningen bliver den samme. Dette, som <hi
rend="italic">Latinerne</hi> kalde det <hi rend="italic"
>repræsentative System,</hi> er unægtelig en <seg n="com124"
type="com">rar</seg>, jeg troer <seg type="comStart" n="com125"/>engelsk,
Opfindelse fra Middel-<pb n="160" ed="VU" type="edition"/>Alderen<seg type="comEnd" n="com125"/>, men
som naturligviis bliver hæslig misbrugt, hvor Folk <seg n="com401"
type="com">giør “en <hi rend="italic">Pung af</hi> deres <hi
rend="italic">Mund</hi>”</seg>, og som jeg derfor har
ønsket, aldrig at see anvendt i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>;</hi>
<pb n="25" ed="Gskv" type="edition"/>men det er en stor Udyd, vi har lært
i <seg type="com" n="com127">den sorte Skole</seg>: heller at lade det Gode
være ubrugt end tit see det misbrugt; thi fik vi først det System
færdigt og vi havde Magten, da <hi rend="italic">kvalde</hi> vi
naturligviis alle <hi rend="italic">Børn i Fødselen</hi> for at de
ikke skulde misbruge <hi rend="italic">Livet,</hi> den store Guds Gave, som <seg
n="com28" type="com">vist nok</seg> dertil er meget for godt, men som vor
Herre dog meget heller lader Mange misbruge end Alle undvære, saa det er
aabenbar ikke af Ham vi har lært den sorte Konst om mueligt at <hi
rend="italic">forebygge</hi> alle muelige <hi rend="italic">Misbrug.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent"><pb type="text" facs="1836_563_fax035.jpg" n="31" ed="A"/>Nu, vi skal heller ikke sige, vi har lært det af <hi
rend="italic">
<persName key="pe96">vor Konge</persName>;</hi> thi Han vidste jo godt, at
ved den konstige Dannelse af Folke-Stemmen var Misbrug uundgaaelige, men Han
fandt Brugen god og stolede saa sikkert paa sit Folk, at Han forsmaaede alle de
Midler, Man udenlands betjener sig af til, som det hedder, at forebygge Misbrug,
og just derfor har vist aldrig ved noget frit Folke-Valg færre og
ubetydeligere Misbrug fundet Sted end ved det første <hi rend="italic"
>Danske,</hi> der sikkert vil blive et staaende Mønster for alle de
Følgende, <seg type="com" n="com129">ligesom <persName key="pe496">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Tredie</hi>
</persName> blev det for sine uindskrænkede
Ætmænd</seg>. Ja, <persName key="pe496">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Tredie</hi>
</persName>, <seg n="com130" type="com">Høilovlig Ihukommelse</seg>,
bør saameget mere nævnes i denne Sammenhæng, som vi veed,
Han tænkde allerede paa <seg type="com" n="com131">hvad <persName
key="pe96">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Sjette</hi>
</persName> iværksatte</seg>, og hvad først nu var mueligt; thi “<hi rend="italic">
<seg n="com132" type="com">Provincial-Stænder</seg>
</hi>” som nu kun er et saare uegenligt Navn paa det <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com27">Folkelige Stats-Raad</seg>,</hi> vilde i <persName
key="pe496">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Tredies</hi>
</persName> Dage kun været alt for passende, og vedligeholdt de
Skille-Rum, <hi rend="italic">Ene-Herredømmet</hi> maatte lade falde med
Tiden, før det kunde opkalde <hi rend="italic">Folke-Stemmen</hi> af
Graven. Saalænge der nemlig var en <hi rend="italic">Adel-Stand,
Præste-Stand</hi> og <hi rend="italic">Borger-Stand,</hi> der skulde
forestille Folket, da vilde det ikke engang hjulpet, om <hi rend="italic"
>Bonde-Standen,</hi>
<seg n="com133" type="com">ligesom i <hi rend="italic">
<placeName key="fak92">Sverrig</placeName>,</hi>
</seg> var blevet føiet dertil, der kunde dog umuelig <pb type="text"
facs="1836_563_fax036.jpg" n="32" ed="A"/>kommet nogen <hi rend="italic"
>Folke-Stemme</hi> ud, med mindre Stænderne havde opløst sig
selv, hvad neppe kunde skee paa anden Maade, end den Sørgelige, hvorpaa
<seg type="com" n="com134">
<hi rend="italic">Borger-Standen i <placeName key="fak106"
>Frankrig</placeName>
</hi> opslugde Resten og anmassede sig Folke-Stemmen</seg>. Vi see det ogsaa
strax ved at kaste Øiet paa <pb n="26" ed="Gskv" type="edition"/>det
Danske <seg n="com27" type="com">Stats-Raad</seg>, at hvad der gjorde det eneste
Skaar i den beundringsværdige Enighed, var de svage Efter-Veer fra <hi
rend="italic">Middel-Alderen,</hi> saa førend <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com135">Stavns-Baandets Løsning</seg>
</hi> og <seg n="com136" type="com">
<hi rend="italic">Beskattelsen</hi> af den saakaldte <hi rend="italic">fri
Hovedgaards-Taxt,</hi>
</seg> kan vi slet ikke tænke os en Sammen-Smeltning af <hi rend="italic">
<seg n="com120" type="com">Eiendommernes</seg>
</hi> og <hi rend="italic">Fæsternes</hi> Røst til en <hi
rend="italic">Dansk Folke-Stemme.</hi>
<pb n="161" ed="VU" type="edition"/>
</p>
<p rend="firstIndent">
<hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
</hi> Enevolds-Konger er da lovlig undskyldte for ei tidligere at have fuldendt
Stor-Værket, og hvor landsfaderlig de har stræbt, saavidt mueligt,
at bøde paa Savnet, skal taknemmelig ihukommes; thi De lod det ingenlunde
være Nok at ynde fritalende Præster, de modtog Alle gierne baade
<hi rend="italic">Bøn-Skrifter</hi> og velmeente <hi rend="italic"
>Forslag</hi> fra deres troe Undersaatter, og var Alle i Sammen-Ligning
udmærket tilgiængelige, om end ikke <hi rend="italic">i den
Grad</hi>
<persName key="pe96">som vor nærværende <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com91">Jubel-Drot</seg>,</hi>
</persName> der i den Henseende vel skildres bedst ved <seg n="com137"
type="com">den bekiendte Vittighed</seg> om Stymperen, som bad <hi
rend="italic">Majestæten</hi> allernaadigst forskaffe ham Audiens hos
En af Ministrene. <pb type="text" facs="1836_563_fax037.jpg" n="33" ed="A"/>Ja,
ikke det alene, men saasnart det blev <hi rend="italic">Meningen i <placeName
key="fak12">Europa</placeName>,</hi> at den <hi rend="italic"
>Folke-Stemme,</hi> der passede til vor Tid, var den saakaldte “<hi
rend="italic">offenlige Stemme</hi>” paa <hi rend="italic"
>Papiret,</hi> da forbausedes jo <hi rend="italic">
<placeName key="fak12">Europa</placeName>
</hi> ved at see <persName key="pe96">den <hi rend="italic">Danske
Enevolds-Konge</hi>
</persName> skiænke alle sine Undersaatter <seg n="com139" type="com"
>saagodtsom uindskrænket <hi rend="italic">Trykke-Frihed</hi>
</seg> og giennem en heel Menneske-Alder taalmodig bære over med dens
grove Udsvævelser, og sattes der nu end ikke paa den heldigste Maade
Skranker for Disse, saa skal dog vore Børn og Børnebørn
velsigne dem, som Anledningen til, at <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> fik en<hi rend="italic"> virkelig,</hi> ægte og <hi rend="italic"
>levende Folke-Stemme,</hi> hvad aldrig kunde skeet, saalænge den
søgdes, hvor den ei var at finde.</p>
<p rend="firstIndent">At nu den ægte <hi rend="italic">Folke-Stemme ei</hi>
er at finde i <seg type="com" n="com140">
<hi rend="italic">Anonymers</hi> eller <hi rend="italic">selvgjorte</hi>
Ord-Føreres Penne-Fostre</seg>, det indseer vel Enhver, men at den
<hi rend="italic">slet ikke</hi> er at finde i <hi rend="italic"
>Literaturen,</hi> uden Man <seg n="com310" type="com">alt</seg>
<hi rend="italic">forud</hi> kiender den, det flyder ikke blot deraf, at vi
Alle, med Hensyn paa de <hi rend="italic">rette Vælgere,</hi> maae agtes
for <hi rend="italic">selvgjorte Ord-Førere,</hi> men ogsaa deri, at til
en <hi rend="italic">virkelig Stemme</hi> hører den “<hi
rend="italic">levende Røst</hi>”, som Bogstaverne
unægtelig fattes. Jeg anfører dette ikke blot fordi jeg selv har
staaet i den vrange For<pb n="27" ed="Gskv" type="edition"/>mening, at der med
lidt <hi rend="italic">Konst</hi> lod sig af Pennene udlokke en <hi
rend="italic">of<pb type="text" facs="1836_563_fax038.jpg" n="34" ed="A"
/>fenlig Stemme,</hi> tilforladeligere end Folkets Egen, en Vildfarelse, jeg
nu med Glæde paa det Bestemteste frafalder; men ogsaa fordi det
giør mig ondt, at <hi rend="italic">
<seg n="com141" type="com">Folke-Stemmen i <placeName key="fak22"
>Roeskilde</placeName>
</seg>,</hi> miskiendende sig selv, tillagde <seg type="com" n="com142">
<hi rend="italic">vort</hi> Skriveri</seg> en <hi rend="italic"
>borgerlig</hi> Vigtighed, det paa ingen Maade fortjener. Vist nok var det
en <seg n="com143" type="com">almindelig “<hi rend="italic"
>Politi-Censur</hi>” der stod for Stats-Raaderne som “<hi
rend="italic">et sørgeligt
Skrække-Billede</hi>”</seg>, og skiøndt den under
nærværende Omstændigheder turde være det mere for
<hi rend="italic">Politiet</hi> end for <hi rend="italic">Folket,</hi> har
dog <seg type="com" n="com144">ti Aars Erfaring</seg> lært mig, det er
kun i <hi rend="italic">Fortvivlelse</hi> en virkelig Forfatter <hi
rend="italic">bliver ved</hi> at skrive under “<hi rend="italic"
>Politi-Censur</hi>”; men havde <hi rend="italic">
<seg n="com27" type="com">Stats-Raadet</seg>
</hi> ikke langt <seg type="com" n="com145">overskattet Frihaands-Skriftens <hi
rend="italic">borgerlige</hi> Vigtighed</seg>, vilde Det sikkerlig
foreslaaet et kraftigt Middel til at <hi rend="italic">hemme</hi> den <hi
rend="italic">al<pb n="162" ed="VU" type="edition"/>mindelige</hi>
Trykke-Friheds <hi rend="italic">grove</hi> Misbrug, der <seg type="com"
n="com28">vist nok</seg> ingenlunde er nær saa <seg type="com"
n="com42">borgerlig</seg>
<hi rend="italic">farlige,</hi> som Man tænker, men er dog for en <hi
rend="italic">virkelig Konge</hi> i Længden utaalelige, og
Literaturen omtrent ligesaa skadelige som Politi-Censur. Selv da jeg ansaae
Literaturen for Folke-Stemmens rette Organ, maatte jeg derfor kalde <seg
n="com146" type="com">
<hi rend="italic">almindelig</hi> Trykke-Frihed, hvorfra <hi rend="italic"
>Anonymiteten</hi> er uadskillelig</seg>, en <hi rend="italic"
>Uting,</hi> der blandt Andet vil berøve os sand “<hi
rend="italic">Skrive-Frihed</hi>”, i det Grændserne maae
drages og Straffene sættes med særdeles Hensyn paa <pb type="text"
facs="1836_563_fax039.jpg" n="35" ed="A"/><hi rend="italic">Umyndige</hi> og <hi rend="italic">Æreløse,</hi>
saa naar de skal dele vor Frihed, maae vi dele deres Kaar. Udnævnede
derimod <hi rend="italic">Majestæten</hi> sine <hi rend="italic"
>Videnskabelige, Geistlige,</hi> og hvem Han ellers behagede af sine <hi
rend="italic">Embeds-Mænd,</hi> til deres <hi rend="italic">egne og
Andres Censorer,</hi> saa der i <hi rend="italic">Regelen</hi> Intet maatte
trykkes uden paa <hi rend="italic">deres</hi> Ansvar, da vilde ikke blot de <hi
rend="italic">grove</hi> Misbrug af sig selv bortfalde, men en <hi
rend="italic">Skrive-Frihed</hi> med langt videre Grændser og
passende Bod for ringe Forseelser være den <hi rend="italic"
>naturlige</hi> Følge. Havde <hi rend="italic">Folke-Stemmen</hi>
erklæret sig for et saadant ligesaa uskadeligt som virksomt Middel til at
frembringe en <hi rend="italic">sømmelig</hi> Tone i Literaturen, da
vilde <hi rend="italic">Majestæten</hi> sikkert baade laant Øre
dertil og klarlig beviist, det er ikke <hi rend="italic">Skrive-Friheden</hi>
hos dem, der har baade Forstand i Panden, Aar paa Bagen og Ære i Livet,
den <hi rend="italic">fri Folke-Stem<pb n="28" ed="Gskv" type="edition"
/>mes</hi> Kongelige <hi rend="italic">Skaber</hi> misunder sit Folk; men
her er naturligviis Finger-Peget af en <seg type="com" n="com148"
>Enkelt-Mand</seg>, selv under Politi-Censur, <hi rend="italic">
<seg n="com42" type="com">borgerlig</seg>
</hi> dødt og magtesløst, og tjener kun til <hi rend="italic"
>historisk</hi> Oplysning om den himmelvide Forskiel mellem en virkelig
Folke-Stemme og vore Krage-Tæer.</p>
<p rend="firstIndent">Naar jeg imidlertid beundrer den nydanske Folke-Mund, da
indseer Man let, det er langt mere for hvad den lover i Tidens Løb end
for hvad den øie<pb type="text" facs="1836_563_fax040.jpg" n="36" ed="A"
/>bliklig ydede, og naar jeg maa bekiende, at selv Dette langt overgik min
Forestilling om <seg type="com" n="com111">Mirakler af Naturens Orden</seg>, saa
nægter jeg dermed ingenlunde, at dertil ligesaavel hørde <hi
rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
</hi> overordenlige <hi rend="italic">
<seg n="com49" type="com">Lykke</seg>,</hi> som <hi rend="italic"
>Danskhedens</hi> naturlige Fortrin, saa havde det ikke netop været
<hi rend="italic">Ridder-Kongen, <seg type="com" n="com91">
Jubel-Drotten</seg>, <seg n="com151" type="com">Bøndernes
Skyts-Aand</seg>,</hi> der gav <seg type="com" n="com53"
>Stemme-Friheden</seg>, eller havde ikke baade <seg type="com" n="com152">
<hi rend="italic">Drosten</hi> og <hi rend="italic">Laug-Manden</hi>
(Commissaren og Præsidenten)</seg> saa at sige været <seg
n="com153" type="com">tostemmig udkaarede: baade af <hi rend="italic">
<persName key="pe96">Kongen</persName>
</hi> og <hi rend="italic">Folket,</hi>
</seg> og været deres Post saa besynderlig voxne, da var Naturen aabenbar
<seg type="com" n="com154">kommet til Forkort</seg>. <hi rend="italic"
>Kæmpe-Skridtet</hi> er denne Gang <hi rend="italic">
<persName key="pe96">Kongens</persName>,</hi> ligesom det 1660 var <hi
rend="italic">Folkets,</hi> og skal dets Følger blive det Forriges
værdige, da maae <hi rend="italic">Folke-Friheden</hi> og den <hi
rend="italic">levende Virksomhed</hi> i alle <hi rend="italic">gavnlige</hi>
Retninger udvikle sig lige saa <hi rend="italic">rolig</hi> og <hi rend="italic"
>læmpelig, velgiørende</hi> og <hi rend="italic"
>fuldstændig</hi> af den fri<pb n="163" ed="VU" type="edition"/>
<hi rend="italic">Folke-Stemme,</hi> som <hi rend="italic">Folke-Ligheden,
Rets-Pleien</hi> og hele den <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com42">borgerlige</seg> Orden</hi> udviklede sig af det
landsfaderlige <hi rend="italic">Ene-Herredømme,</hi> uden at vi tabe det
Mindste af hvad vi derved har vundet. Dette seer Man let er et <hi rend="italic"
>Stor-Værk,</hi> der selv hos et Folk med de heldigste Anlæg
umuelig kan lykkes, med mindre <hi rend="italic">
<seg n="com118" type="com">Konsten</seg>
</hi> kommer <hi rend="italic">Naturen</hi> til Hjelp, og er nu tillige <hi
rend="italic">
<seg n="com53" type="com">Stemme-Friheden</seg>
</hi> i vore Dage <pb type="text" facs="1836_563_fax041.jpg" n="37" ed="A"/>ei
mindre udsat for stærke <hi rend="italic">Fristelser,</hi> end <hi
rend="italic">Ene-Herredømmet</hi> var i det <hi rend="italic"
>Syttende</hi> Aarhundrede, da var det Daarskab at stole paa <placeName
key="fak14">Danmarks</placeName>
<seg type="com" n="com49">Lykke</seg>, naar <hi rend="italic">ikke</hi> en <hi
rend="italic">folkelig</hi> Dannelse <hi rend="italic">i kongelig Aand</hi>
kom til at gaae Haand i Haand med det <hi rend="italic">
<seg n="com27" type="com">Folkelige Stats-Raad</seg>
</hi>.</p>
<p rend="firstIndent">Der gives nu to Indretninger, hvorigiennem <hi rend="italic">
<seg n="com118" type="com">Konsten</seg> levende</hi> kan komme <hi
rend="italic">Naturen</hi> til Hjelp, som i vort borgerlige Sprog <pb n="29"
ed="Gskv" type="edition"/>kaldes “<hi rend="italic">Kirke og
Skole</hi>”, og for dem Begge har vore Enevolds-Konger sørget
med den mest udmærkede landsfaderlige <seg type="com" n="com155"
>Omhug</seg>; men begge Dele er <hi rend="italic">uden Folke-Stemmens</hi>
Oplysning fortvivlede Sager for en <hi rend="italic">Konge</hi> at behandle, da
de, netop naar Han øver <hi rend="italic">Selv-Fornægtelse,</hi>
blive efter <hi rend="italic">Præsternes</hi> og <hi rend="italic"
>Skole-Mesternes</hi> Hoved og Hjerte, hvormed Folket tit er meget ilde
tjent. Saa soleklart det nemlig end i Grunden er, at al <hi rend="italic"
>velgiørende</hi> Virkning paa Næstens <hi rend="italic">Hoved
og Hjerte</hi> maa skee med hans <hi rend="italic">gode Villie,</hi> saa har
dog baade <hi rend="italic">Præster</hi> og <hi rend="italic"
>Skole-Mestere</hi> giennem en Række af Aarhundreder havt den Grille
at ville giøre Folk fromme og oplyste <hi rend="italic">imod deres
Villie,</hi> og dette <hi rend="italic">Papisteri</hi> er saa langt fra at
komme <hi rend="italic">Naturen til Hjelp,</hi> at det meget mere
nødvendig enten bringer den i Oprør eller underkuer den. Det
Sidste blev Tilfældet hos os og skiøndt <persName key="pe96">vor
nærværende Konge</persName>
<pb type="text" facs="1836_563_fax042.jpg" n="38" ed="A"/>ogsaa har gjort et
Kæmpe-Skridt til dette <hi rend="italic">Papisteries</hi> Afskaffelse, er
der dog endnu mange Levninger tilbage, der hindre <hi rend="italic">Kirkens</hi>
og <hi rend="italic">Skolens</hi> velgiørende Virksomhed, saa dersom de
ikke snart kunde ventes bortryddede, turde jeg hverken spaae <hi rend="italic">
<persName key="pe96">Kongen</persName>
</hi> eller <hi rend="italic">Folket</hi> nogen varig Glæde af den <hi
rend="italic">bedste</hi> Stats-Forfatning; men jeg mener ogsaa, de under
den vil <seg n="com156" type="com">hardtad</seg> bortfalde af dem selv.</p>
<p rend="firstIndent">Hvad nu først <seg type="com" n="com157">det <hi
rend="italic">tvungne</hi> Kirke-Væsen</seg> angaaer, da er <hi
rend="italic">Tvangen</hi>
<seg n="com28" type="com">vist nok</seg> til uberegnelig <hi rend="italic"
>Skade</hi> for <hi rend="italic">Folke-Livet,</hi> men til <hi
rend="italic">umiddelbar</hi> Gavn for <hi rend="italic">det</hi> vil Kirken
dog heller ikke i sin <hi rend="italic">fri</hi> Virksomhed blive; thi den <hi
rend="italic">Christne Kirke</hi> er kun beregnet paa <hi rend="italic"
>Menneske-Naturen</hi> i det Hele, og <seg n="com158" type="com">den <hi
rend="italic">Nordiske Naturalisme</hi>
</seg> har uigienkaldelig tabt sin levende <hi rend="italic">Kirke-Form.</hi> Da
<hi rend="italic">Christendommen</hi> imidlertid, med sin mageløse
Kraft til at hæve og forædle <hi rend="italic"
>Menneske-Naturen,</hi> der indslutter alle ædle <hi rend="italic"
>Folke-Naturer</hi> i sig, ingensteds har fundet det saa <hi rend="italic"
>hjemligt</hi> som i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> vil Den sikkert endnu ad en
Omvei giøre den <hi rend="italic">Danske Natur</hi> væsenlige<pb
n="164" ed="VU" type="edition"/> Tjenester, naar blot <hi rend="italic">ikke
Præsterne,</hi> ved at ville <hi rend="italic">herske</hi> i Dens
Navn, tilintetgiøre Dens fri Virksomhed.</p>
<p rend="firstIndent">I det <hi rend="italic">Hele</hi> taget, maae vi imidlertid
huske, hvad Alting minder om, at <hi rend="italic">Kirke-Tiden</hi> i <hi
rend="italic">
<seg type="com" n="com42">borgerlig</seg>
</hi> Forstand er saa godt <pb n="30" ed="Gskv" type="edition"/>som ganske <hi
rend="italic">forbi,</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax043.jpg" n="39" ed="A"/>thi det er aabenbar
<hi rend="italic">Skole-Tiden,</hi> vi leve i, og i <hi rend="italic"
>Skolen</hi> maa derfor ethvert <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com42">Borgerligt</seg> Selskab</hi> herefter søge
sin ypperste Støtte, hvorfor vi ogsaa see, at det <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com27">Folkelige Stats-Raad</seg>
</hi> ved sit første Møde <seg n="com161" type="com">“saae
Kirken og gik den forbi”</seg>, men bad <hi rend="italic">
<persName key="pe96">Majestæten</persName>
</hi> indstændig om <seg type="com" n="com162">en <hi rend="italic">Skole
for Livet.</hi>
</seg> At nu <seg n="com27" type="com">Stats-Raadet</seg> saa reent gik <hi
rend="italic">Kirken forbi,</hi> der dog godt fortjende <hi rend="italic"
>den</hi> Opmærksomhed, de <seg n="com163" type="com">syv
velærværdige Præster</seg> ønskede, kalder jeg
naturligviis en Forseelse, men er dog <seg n="com7" type="com">billig</seg> nok
til at indrømme, det haster fuldt saameget med at faae en <hi
rend="italic">Skole for Livet</hi> som med at faae <hi rend="italic"
>Sogne-Baandet løst.</hi> Det Første er imidlertid lige saa
<hi rend="italic">vanskeligt,</hi> som det Andet er <hi rend="italic"
>let,</hi> og havde jeg ikke saa stærk en Tro baade paa <hi
rend="italic">Danskheden</hi> og paa <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
<seg n="com49" type="com">Lykke</seg>,</hi> maatte jeg, som Stjerne-Kiger
paa Folke-Himlen, sige: det er <hi rend="italic">umueligt;</hi> thi til Skoler
“<hi rend="italic">for Døden</hi>” og, om Man vil,
“for det andet Liv” har vi Byg-Mestere i Tusind-Tal, men til en
taalelig Skole for “<hi rend="italic">dette Liv</hi>”, som
aabenbar her maa være Meningen, <seg n="com332" type="com">er gode Raad
unægtelig dyre</seg> og har endda, efter sædvanlig Regning,
kun liden Udsigt til at blive fulgt.</p>
<p rend="firstIndent">Dog, hvor der nys er gjort et saadant <hi rend="italic"
>Kæmpe-Skridt</hi> som i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> der er aabenbar gjort en
stor Streg i den <hi rend="italic">sædvanlige</hi> Regning, og naar Man
nys har seet et Riges <hi rend="italic">Lykke-Stjerne</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax044.jpg" n="40" ed="A"/>staae <hi
rend="italic">lodret</hi> over Folke-Issen, da faaer Man, kan jeg
mærke, Mod til at haabe urimelige Ting, og derfor vil jeg trøstig
pege paa, hvordan vi, naar <seg type="com" n="com164">“Lykken hun vil
føie”</seg> kan slippe nemt til en Skole for det <hi
rend="italic">Danske Folke</hi> og <hi rend="italic">Borger-Liv,</hi> som
unægtelig er, hvad vi savne og nu næsten intet Øieblik godt
kan undvære.</p>
<p rend="firstIndent">Foreløbig vil jeg kun anmærke, at naar Talen er
om en “<hi rend="italic">
<seg n="com321" type="com">Skole for Livet</seg>
</hi>”, maa al den <hi rend="italic">Tvang,</hi> der kun har hjemme i
<seg type="com" n="com333">Skolen “<hi rend="italic">for
Døden</hi>”</seg> tænkes borte, og at <seg
n="com27" type="com">det <hi rend="italic">Folkelige Stats-Raad</hi>
</seg> bestandig maa staae os levende for Øie, naar vi tænke paa
en Skole for det <hi rend="italic">Danske</hi> Folke og Borger-Liv, thi blev den
ikke derpaa beregnet, var den aabenbar, i <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com42">borgerlig</seg>
</hi> Henseende, aldeles unyttig.</p>
<p rend="firstIndent">Heraf følger imidlertid nødvendig, at det er <hi
rend="italic">ingen “Drenge-Skole”,</hi> jeg vil <seg
type="com" n="com165">give Anslag paa</seg>, thi til Drenge hører
Tugt, <pb n="31" ed="Gskv" type="edition"/>og <seg n="com166" type="com">med
Kvinder og Børn, siger Engelsk-Manden rigtig, skal Man nødig
tale om <hi rend="italic">Stats-Anliggender,</hi>
</seg> men det er en <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>
</hi> for vor <hi rend="italic">borgerlige Ungdom,</hi> hvorved<pb n="165"
ed="VU" type="edition"/>
<hi rend="italic">den</hi> Dannelse og Oplysning, vi maae ønske baade hos
<hi rend="italic">
<seg type="com" n="com27">Stats-Raadet</seg>
</hi> og Dets <hi rend="italic">
<seg n="com167" type="com">Vælgere,</seg>
</hi> omhyggelig fremmes. Den eneste <hi rend="italic">gode Drenge-Skole</hi>
for <hi rend="italic">Borger-Livet,</hi> jeg har nogen Forestilling om, er <hi
rend="italic">dygtige</hi> og <hi rend="italic">driftige</hi> Borgeres<pb
type="text" facs="1836_563_fax045.jpg" n="41" ed="A"/>Huse, hvor Drengene
kan faae baade Lyst til Syslerne, de siden skal drive og Greb paa dem, medens al
Indspærring i <seg type="com" n="com168">skolastiske
Forbedrings-Huse</seg> er for det virksomme Borger-Liv den rene
Fordærvelse: Indpodning af Kiælenskab, Dovenskab, Ubehjelpsomhed,
Bogorme-Væsen og alle <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com42">borgerlige</seg> Udyder.</hi>
</p>
<fw type="longLine"/>
</div>
<div type="Fæderne-Landet og Moders-Maalet">
<pb type="text" facs="1836_563_fax046.jpg" n="42" ed="A" rend="supp"/>
<!-- stum paginering -->
<head rend="3">Fæderne-Landet og Moders-Maalet.</head>
<lg>
<l>
<seg n="com307" type="com">Rede har Fuglen og Ræven har Grav</seg>,</l>
<l><hi rend="italic"><rs key="myth22" type="myth">Geffion</rs></hi> Gamle kun <seg n="com169" type="com">Pose og Stav</seg>!</l>
<l>
<hi rend="italic">Dronningen</hi> tigger for hver Mands Dør,</l>
<l>Har dog sit <hi rend="italic">Væsen</hi> endnu som før;</l>
<l>
<hi rend="italic">Marken</hi> var hendes med Ager og Eng,</l>
<l>
<hi rend="italic">Arvingen</hi> lever, den liden Smaa-Dreng,</l>
<l>Ham gienner Ingen af <seg type="com" n="com170">Vangen</seg> med Staal,</l>
<l>Kunde han bare sit <hi rend="italic">Moders-Maal!</hi>
</l>
</lg>
<fw type="shortLine"/>
<p rend="noIndent">
<hi rend="initial">V</hi>el er jeg ingen Ven af at udtvære
Skjalde-Sproget, men skal ovenstaaende <hi rend="italic">Rune</hi> ikke
være de fleste Læsere aldeles <hi rend="italic">mystisk,</hi> maa
jeg dog nok finde mig i at tilføie, at ved “<hi rend="italic"><rs type="myth" key="myth22">Geffion</rs> Gamle</hi>”, i Kong <hi rend="italic">
<rs key="myth67" type="myth">Skjolds</rs>
</hi> Dage <hi rend="italic">
<seg n="com171" type="com">
<placeName key="fak16">Leire</placeName>-Dronning</seg>,</hi> menes her “<hi rend="italic">Fæderne-Landet</hi>” i moderlig Skikkelse og ved
“hendes lille Søn” folkelig “Dannelse og
Oplysning” der, uden ret Fortroelighed med <hi rend="italic">Moders-Maalet,</hi> umuelig kan komme til Kræfter.</p>
<p rend="firstIndent">Hvad nu dette vort <hi rend="italic">Fæderne-Land</hi>
angaaer, da kiender neppe nogen <hi rend="italic">Bog-Orm</hi> det bedre end
jeg, fra Yderst til Inderst; thi <seg type="comStart" n="com172"/>jeg er født i
<hi rend="italic">Skoven</hi> og legede som Barn mellem <hi rend="italic">
<placeName key="fak15">Sællands</placeName>
</hi>
<pb type="text" facs="1836_563_fax047.jpg" n="43" ed="A"/>Bøge<seg type="comEnd" n="com172"/>,
<seg n="com173" type="com">voxde saa op paa <hi rend="italic">
<placeName key="fak76">Jyllands</placeName>
</hi> sorte Hede</seg> og morede mig
<pb n="32" ed="Gskv" type="edition"/>kostelig med Lyng og Krat og <seg type="com" n="com174">Lyse-Klyne</seg>,
sværmede i min <seg n="com175" type="com">Ungdom paa <hi rend="italic">
<placeName key="fak3">Langeland</placeName>
</hi>
</seg> ved
Hav-Fruens Trylle-Bælte, og <seg type="com" n="com176">graaner nu i <hi rend="italic">
<placeName key="fak8">Hoved-Staden</placeName>
</hi>
</seg> ved det stoute <hi rend="italic">
<placeName key="fak110">Øre-Sund</placeName>,</hi> medens
Runerne fra <seg n="com177" type="com">Brænd-Old</seg> og <seg type="com" n="com178">Høi-Old</seg> og Munke-Bogstaverne fra Middel-Alderen i
deres <hi rend="italic">livligste</hi> Skikkelse (altsaa <hi rend="italic">Fæderne-Landets Historie</hi>) var i <hi rend="italic">tredive</hi>
Aar mine Yndlinger. <seg type="com" n="com28">Vist nok</seg> er jeg <hi rend="italic">partisk</hi> for <seg n="com180" type="com">“<placeName key="fak14">Danmarks</placeName> frugtbare Herlighed”</seg>, og
kiender af egen Erfaring kun lidt til <hi rend="italic">fremmede</hi> Lande, men
i Bøgerne om de Ypperste er jeg dog temmelig be<pb n="166" ed="VU" type="edition"/>vandret, og i mine <hi rend="italic">mest</hi> upartiske, <hi rend="italic">mindst</hi> patriotiske <seg n="com181" type="com">Løbe-Dage</seg>
gjorde jeg dog <seg type="com" n="com179">en udflugt over <hi rend="italic">
<placeName key="fak111">Nord-Søen</placeName>
</hi>
</seg> og
sammenlignede ret koldsindig <hi rend="italic">Hav-Fruen</hi> ved <hi rend="italic">
<placeName key="fak110">Øre-Sund</placeName>
</hi> med
<hi rend="italic">
<seg n="com334" type="com">Ælve-Dronningen</seg>
</hi> ved <hi rend="italic">
<placeName key="fak108">Thæmsen</placeName>,</hi>
<placeName key="fak112">Frederiksberg-Bakke</placeName> med <placeName key="fak107">Richmond-Hill</placeName>, <hi rend="italic">
<placeName key="fak113">Møens Klint</placeName>
</hi> med “<seg type="com" n="com182">Albions hvide Kyster</seg>”, og det <hi rend="italic">Danske</hi> Paradis i <hi rend="italic">
<placeName key="fak15">Sælland</placeName>
</hi> med det <hi rend="italic">Engelske</hi>
i <hi rend="italic">
<placeName key="fak114">Devonshire</placeName>.</hi> Herved
fandt jeg virkelig udenlands det Kiønne meget mindre og kun det Stygge
meget større, saa naar jeg undtager Politiets elskværdige
Beskedenhed, Endeel af Fortougene i <hi rend="italic">
<placeName key="fak34">London</placeName>
</hi> og Veiene overalt, <hi rend="italic">Ligegyldigheden</hi> for alt det <hi rend="italic">Fremmede,</hi> Man ei
med <hi rend="italic">Fordeel</hi> kan tilegne sig, men først og sidst
<hi rend="italic">Kræfternes fri og levende <pb type="text" facs="1836_563_fax048.jpg" n="44" ed="A"/>Virksomhed</hi> i alle
Retninger, lutter Ting som her lod sig ypperlig efterligne, da veed jeg slet
ikke hvad det lille <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> skulde misunde det store, berømte,
hovedrige <hi rend="italic">
<placeName key="fak5">England</placeName>;</hi> men
næst dets <seg n="com183" type="com">urimelige <hi rend="italic">Stats-Forfatning,</hi>
</seg> der kun passer for de “<hi rend="italic">Urimeligste</hi> af alle Mennesker”, var der vist intet
<hi rend="italic">Engelsk,</hi> vi nødigere skulde efterlignet, end
det eneste <hi rend="italic">Tvungne</hi> paa Øen, nemlig <hi rend="italic">Fattig-Væsenet,</hi> denne <seg type="com" n="com119">konstige</seg> <seg n="com185" type="com">Afgrund, der kan opsluge selv <hi rend="italic">
<placeName key="fak5">Englands</placeName></hi> Rigdom, uden at den
fylder det Mindste deri.</seg><note type="footnote"><p rend="noIndent">Vil Man see overflødigt Beviis, da læse Man den Parlamentariske Oplysning: <hi rend="bold"><hi rend="romanType"><seg type="com" n="com187">Report of the Poor Laws</seg>.</hi></hi></p></note></p>
<p rend="firstIndent">Komme vi nu til <hi rend="italic">Moders-Maalet,</hi> da er
jeg saa gammel en Arbeider deri baade med “<hi rend="italic">Mund og
Pen</hi>”, at Man neppe vil nægte mig <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com316">Stemme-Ret,</seg>
</hi> og skiøndt jeg i
dette Stykke naturligviis er <hi rend="italic">uhyre partisk,</hi> og har ret
med Flid lige til over “<hi rend="italic">de Fyrre<pb n="33" ed="Gskv" type="edition"/>tive</hi>”,
skyet selv kun at “tydskes”, saa har jeg dog endnu Smagen i Munden
af den forgiftige <hi rend="italic">Latin,</hi> jeg for en heel Menneske-Alder
siden spyttede ud, sværmede siden en Tidlang for <hi rend="italic">Islandsken,</hi> har været drevet af min historiske Natur og Syssel
til at befatte mig endeel med fremmede Sprog, og har omsider i en Række
af Aar <pb type="text" facs="1836_563_fax049.jpg" n="45" ed="A"/>ordenlig lagt
mig efter <hi rend="italic">Engelsk,</hi> som er det Sprog en <hi rend="italic">Dansk Latiner</hi> bedst kan faae i sin Magt, og efter alt dette tør
jeg godt vove at gientage <hi rend="italic">alle</hi> mine Lov-Taler over <hi rend="italic">Moders-Maalet,</hi> uden at frygte for noget
Skulder-Træk af Fremtidens anderledes veloplyste Sprog-Granskere. Jeg
troer saaledes virkelig, at alt <hi rend="italic">Smukt</hi> og <hi rend="italic">Godt</hi> lader sig oversætte paa <hi rend="italic">Dansk</hi> uden at tabe det Mindste, medens det <hi rend="italic">bedste
Danske</hi> ei lader sig oversætte paa noget Sprog, end ikke paa <hi rend="italic">Engelsk,</hi> uden i det Mindste at tabe det Halve, thi det
gaaer med <hi rend="italic">Hav-Fruens</hi> Sprog, ligesom med Havet, der er <hi rend="italic">levende tilbunds</hi> og lige <hi rend="italic">naturligt</hi>
i alle sine mangfoldige Skikkelser: fra det mildeste Hav-Blik til den mest
oprørte Sø-Gang.<pb n="167" ed="VU" type="edition"/>
</p>
<p rend="firstIndent">Dog, Man skrive kun frit Saameget heraf som Man lyster paa min
<hi rend="italic">Partiskheds</hi> Regning, thi jeg har dog endnu ikke
truffet nogen <hi rend="italic">Fremmed</hi> med mindste <hi rend="italic">
<seg n="com316" type="com">Stemme-Ret</seg>,</hi> der <seg n="com188" type="com">jo</seg> strax indrømmede, at</p>
<lg>
<l rend="center">
<seg n="com55" type="comStart"></seg>
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>, deiligst Vang og Vænge,</l>
<l rend="center">Lukt med Bølgen blaa,<seg n="com55" type="comEnd"></seg>
</l>
</lg>
<p rend="noIndent">er et meget <hi rend="italic">smukt Land,</hi> og <hi rend="italic">Dansken,</hi> især paa vort <hi rend="italic">smukke
Kiøns</hi> Læber, et sødt Sprog, i vore <hi rend="italic">Skjalde-Bøger</hi> vidunderlig rigt og dybt,
bøieligt og klangfuldt, saa blev Sagen rigtig drøftet, kan jeg
neppe tvivle om, de <hi rend="italic">Fremmede</hi> jo Alle, <pb type="text" facs="1836_563_fax050.jpg" n="46" ed="A"/><hi rend="italic">næst</hi> deres <hi rend="italic">Eget,</hi> vilde
prise <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> og <hi rend="italic">Dansken,</hi>
<seg n="com189" type="com">ligesom de Græske Høvdinger <hi rend="italic">
<persName key="pe464">Themistokles</persName>.</hi>
</seg>
Men selv om Dette var for meget sagt, har dog det smukke <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> og det søde <hi rend="italic">Moders-Maal</hi> unægtelig for <hi rend="italic">Danske
Folk</hi> det mageløse Fortrin at være <hi rend="italic">deres
Eiendom,</hi> saa det var Synd at fortænke dem i, at de i Grunden,
ligesom alle andre Folk, foretrække dem vidt for hele den øvrige
Verden med alle Dens Tunge-Maal. Dette <hi rend="italic">Grund-Træk,</hi>
der er uadskil<pb n="34" ed="Gskv" type="edition"/>leligt fra enhver <hi rend="italic">Folke-Natur</hi> i <hi rend="italic">levende</hi> Live, skulde jeg derfor slet ikke udhæve,
men kun forudsætte, dersom ikke denne naturlige <hi rend="italic">Forkiærlighed</hi> for <hi rend="italic">Fæderne-Land</hi> og
<hi rend="italic">Moders-Maal,</hi> med Alt hvad dertil hører, sagdes
at være forsvundet hos os for mange Tider siden.</p>
<p rend="firstIndent">Gierne gjorde jeg en Spas deraf, og spurgde, hvor <hi rend="italic">den Forkiærlighed</hi> da vel skulde være
vandret hen, da Man dog ingensteds udenlands har sporet den; men dertil er <hi rend="italic">Skinnet</hi> dog for meget <hi rend="italic">imod <placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> og Sagen for alvorlig, derfor maa
jeg nævne det Vigtigste, Man kan anføre for den
Æventyrligste af alle Udvandringer og vise, det er <seg type="com" n="com305">til Lykke</seg> dog kun et, trods al Sandsynlighed, urimeligt og
ved sin umaadelige Længde høist kiedsommeligt <hi rend="italic">Æventyr.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">Man siger nemlig, at Alting i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> sy<pb type="text" facs="1836_563_fax051.jpg" n="47" ed="A"/>nes med den største <hi rend="italic">Selv-Fornægtelse</hi> at være indrettet deels
efter de <hi rend="italic">Fremmedes Bekvemmelighed</hi> og deels efter deres
<hi rend="italic">Smag,</hi> og at det er aabenbar i <hi rend="italic">Folkets Aand</hi> eller Aandløshed, da de Dannede sædvanlig
veed meget bedre hvad alle <seg type="com" n="com190">Departementerne i <hi rend="italic">
<placeName key="fak106">Frankrig</placeName>
</hi>
</seg> og
Gouvernementerne i <hi rend="italic">
<placeName key="fak137">Rusland</placeName>
</hi> hedde, end hvor <hi rend="italic">
<placeName key="fak116">Salling</placeName>
</hi> og <hi rend="italic">
<placeName key="fak117">Thy</placeName>
</hi> er at finde, og er nær ved at
bede selv <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com192">Rus</seg>
</hi> og <hi rend="italic">Polak</hi> om Forladelse fordi de ikke kan tale hans Sprog,
medens de vilde finde det latterligt, om nogen <hi rend="italic">Fremmed</hi>
undskyldte sig for, at han <hi rend="italic">ei</hi> kunde <hi rend="italic">deres.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">Paa lidt Overdrivelse nær er dette nu <seg n="com28" type="com">vist nok</seg> en <hi rend="italic">Kiends-Gierning,</hi> og
Kiends-Gierninger, siger Engelsk-Manden med Rette, er haardnakkede<pb n="168" ed="VU" type="edition"/> Krabater <hi rend="romanType">
<hi rend="bold">(<seg n="com193" type="com">facts are stubborn things,</seg>)</hi>
</hi> saa det vil
jeg helst lade staae ved sit Værd, til det, som jeg haaber, falder bort
af sig selv; men jeg paastaaer dristig, at jo mere Skinnet er imod os, des
stærkere maa Forkiærligheden i Grunden have været, siden vi
<hi rend="italic">endnu</hi> har et selvstændigt <hi rend="italic">Fæderne-Land</hi> og et i Bog som i Mund fra ethvert Andet med
Æren kiendeligt <hi rend="italic">Moders-Maal.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">Var nemlig end vort <hi rend="italic">Fæderne-Land</hi>
ligesom Engelsk-Mandens, <hi rend="italic">aldeles</hi> “<seg type="com" n="com194">lukt med Bølgen blaa</seg>”, saa kan Man dog nok
begribe, at havde vor <hi rend="italic">Føielighed</hi> mod de Fremmede,
vor Om<pb n="35" ed="Gskv" type="edition"/>hyggelighed <pb type="text" facs="1836_563_fax052.jpg" n="48" ed="A"/>for
deres Bekvemmelighed og vor Beundring af deres Smag været <hi rend="italic">grændseløse,</hi> da vilde de for længe
siden have giæstet os saa <hi rend="italic">mandstærke,</hi> at
der til deres <hi rend="italic">Bekvemmelighed</hi> og ifølge deres <hi rend="italic">Smag</hi> maatte være udøvet en <hi rend="italic">ganske anden</hi> Selv-Fornægtelse og foretaget langt
anderledes <hi rend="italic">giennemgribende Forandringer</hi> “fra
Borgen til Hytten”, end dem vi har været <seg n="com195" type="com">artige</seg> nok til selv at falde paa eller føielige nok
til at finde os i. At “<seg type="com" n="com196">Bølgen
blaa</seg>” ligesaa vel aabner som lukker for slige selvbudne
Giæster, det har <hi rend="italic">
<placeName key="fak5">England</placeName>
</hi> fordum inderlig følt, og senere klarlig
beviist, ogsaa for os, og da nu desuden, som det lyder i Visen “<seg n="com197" type="com">
<hi rend="italic">Leddet</hi> er <hi rend="italic">af
Lave</hi>
</seg>” ved <seg n="com308" type="com">det andet
Marke-Skiel</seg>, saa kan det dog umuelig være Andet end
Blænd-Værk med et lille Folks Mangel paa <hi rend="italic">Fædernelands-Kiærlighed,</hi> der under saa farlige
Omstændigheder selv ligesom vinkede ad de <hi rend="italic">Fremmede,</hi> og dog er blevet det <hi rend="italic">ældste</hi>
aldrig undertvungne, <hi rend="italic">selvstændige Folk i <placeName key="fak12">Europa</placeName>. Engelsk-Manden</hi> følde det
ogsaa selv <seg type="com" n="com198">den første <hi rend="italic">Skiær-Thorsdag</hi> i det <hi rend="italic">Nittende</hi>
Aarhundrede</seg>, at vor bekiendte <hi rend="italic">Føielighed</hi>
først indtraadte, da han gav efter, og da han siden “for at lette
os den” særdeles baade anstrængede og skyndte sig, svarede
den dog ingenlunde til hans Forventning; thi at <hi rend="italic">
<placeName key="fak8">Hoved-Staden</placeName>
</hi> heller vilde lægges i
Aske og miste sine <seg n="com199" type="comStart"/>flydende Mil<pb type="text" facs="1836_563_fax053.jpg" n="49" ed="A"/>lioner<seg n="com199" type="comEnd"/>, end lade sig med
Trudsel giøre værgeløs, og at <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> heller vilde udholde en aldeles
fortvivlet <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com200">Syvaars-Krig</seg>,</hi>
end tage <hi rend="italic">
<seg n="com201" type="com">
<placeName key="fak15">Sællands</placeName>-Toget</seg>
</hi> for <hi rend="italic">
<seg n="com233" type="com">Venne-Besøg</seg>,</hi> det er et <hi rend="italic">verdenshistorisk</hi> Vidnesbyrd om grundig <hi rend="italic">Fædernelands-Kiærlighed,</hi> hvori <seg type="com" n="com202">Mellem-Spillet med “<placeName key="fak74">Kiøge</placeName> Høns”</seg> giør ikke
mindste Skaar. <seg n="com203" type="com">Hunger er et haardt
Sværd</seg>, siger Ord-Sproget med Rette, og har <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> i <seg type="com" n="com200">Syvaars-Krigen</seg> for sin Selvstændighed trodset selv
det, ja, trodsede Mange af Dets Sønner det ret øiensynlig paa <hi rend="italic">
<seg n="com204" type="com">Fange-Skibene</seg>,</hi> da
tør vi nok sige, der er nys lagt et “<hi rend="italic">
<seg type="com" n="com205">Mad-Offer</seg>
</hi>” paa <hi rend="italic">Fæderne-Landets Alter,</hi> der endnu gyldigere end alle de forrige
“<hi rend="italic">
<seg type="com" n="com309">Slagt-Offere</seg>
</hi>” bevidner Hengivenhed til det Yderste, og har
vi, ved Vold paa vor egen<pb n="169" ed="VU" type="edition"/> Natur, selv gjort os dette Offer
tungere end det i sig selv var, da var det <seg type="com" n="com28">vist
nok</seg> et stort Misgreb men forhøier dog Triumphen.<pb n="36" ed="Gskv" type="edition"/>
</p>
<p rend="firstIndent">Ja, hvad det mishandlede og uhyre miskiendte <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> netop i <hi rend="italic">dette</hi> Aarhundrede, med Dets <hi rend="italic">folkelige
Konge,</hi> taalmodig har lidt for sin gamle Selvstændighed, det vil
<hi rend="italic">
<seg n="com49" type="com">Lykken</seg>
</hi> erstatte og
Efter-Slægten beundre, og ved <seg n="com200" type="com">Syvaars-Krigens</seg> Ende, da hele <hi rend="italic">
<placeName key="fak12">Europa</placeName>
</hi> overvældede os som <seg type="com" n="com206">
<hi rend="italic">
<persName key="pe104">Napoleons</persName>
</hi> Med-Skyldige</seg>, skiøndt de hos
os ei fandt en Trevl af hans Bytte men kun <seg type="com" n="com335">Spor af
hans Ørne</seg>, <pb type="text" facs="1836_563_fax054.jpg" n="50" ed="A"/><seg type="com" n="com311">da stod jeg, begeistret for
Fæderne-Landet, midt i Kredsen af <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
</hi> boglærde Ungdom</seg>,
saae deres Øine tindre og deres Kinder gløde saavelsom mine, og
kan virkelig ei skiønne rettere, end at paa første Vink vilde hele
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName> vaabenføre Ungdom indviet
sig til et blodigt Offer, hvis Mage Man forgiæves skulde søgt i
hele Verdens-Historien, og det til et Offer ei engang for <hi rend="italic">Fæderne-Landet</hi> i <hi rend="italic">strængeste</hi>
Forstand, men for det ogsaa mageløse “<hi rend="italic"><seg n="com207" type="com">Tvilling-Rige</seg></hi>” i <placeName key="fak24">Norden</placeName>, der giennem Aarhundreder syndes kun at have
<hi rend="italic">een Sjæl</hi> i to Legemer. <hi rend="italic">
<placeName key="fak41">Norge</placeName>
</hi> var imidlertid dog <hi rend="italic">ingen Deel</hi> af <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> og selv for den kiæreste Broder havde
dette ham unyttige Offer været for stort, saa dømde <hi rend="italic">Forsynet,</hi> og Dets Dom er <seg n="com310" type="com">alt</seg> retfærdiggjort; men det er derfor lige vist, at
skiøndt den <hi rend="italic">Danske
Fædernelands-Kiærlighed</hi> fik Skinnet imod sig, har den dog
Sandheden for sig, hvad heller Ingen vil nægte, saasnart vi kun vove at
vise os til daglig Brug, som vi er, saa <hi rend="italic">Fædernelands-Kiærligheden,</hi> som er <hi rend="italic">Sjælen i vort Folke-Liv,</hi> ogsaa bliver det i alle vore <hi rend="italic">Indretninger</hi> og bliver General-Nævneren til alle
vore Brøker. Og det vil nu sikkert skee, vort Løsen vil blive: <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName> fremfor Alt,</hi>
og saa de <hi rend="italic">Fremmede,</hi> eftersom de skikke sig imod os; thi
hidtil har <hi rend="italic">de</hi> gjort gamle <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> al den Ulykke <pb type="text" facs="1836_563_fax055.jpg" n="51" ed="A"/>de kunde, og kan da, naar de blive
allervredest, <hi rend="italic">ei</hi> giøre det <hi rend="italic">værre,</hi> og det kan ei gaae værre end at <hi rend="italic">vælte,</hi> hvad Enden maatte blive, naar vi blev ved at føie
de <hi rend="italic">Fremmede</hi> paa <hi rend="italic">Fæderne-Landets</hi> Bekostning. Man tale saa meget og saa smukt,
Man vil, om den <hi rend="italic">strænge Retfærdighed</hi> og den
<hi rend="italic">rene Dyd,</hi> men naar <hi rend="italic">Fæderne-Landet</hi> gaaer <hi rend="italic">til Grunde,</hi> hvad
give de <hi rend="italic">Fremmede</hi> og hvad giver den strænge
Retfærdighed saa os og vore Børn <hi rend="italic">for det?</hi>
<seg type="com" n="com208">Giør imod Andre hvad du selv vil hændes
og have</seg>, det <pb n="37" ed="Gskv" type="edition"/>er <hi rend="italic">Folke-Ret</hi> saavelsom <hi rend="italic">Menneske-Ret,</hi> men er det Alt hvad vi kan kræve og
langt meer end vi har nydt af de <hi rend="italic">Fremmede,</hi> hvi skulde vi
da være saa unaturlig haardhjertede eller saa latterlig ærgierrige
at kræve Meer af os selv?</p>
<p rend="firstIndent">See, det var <hi rend="italic">Fæderne-Landet,</hi> og
nu <hi rend="italic">Moders-Maalet!</hi> Hvad det har<pb n="170" ed="VU" type="edition"/>
maattet døie, siden <hi rend="italic">
<persName key="pe237">Saxo</persName>
</hi>
<seg n="com310" type="com">alt</seg> i <hi rend="italic">
<persName key="pe218">Valdemar Seiers</persName>
</hi> Dage skrev <rs key="title83" type="title">
<hi rend="italic">Danmarks</hi> Krønike</rs> paa
udmærket <hi rend="italic">Latin,</hi> det kan min Pen ligesaa lidt
beskrive, som Alt hvad “<hi rend="italic">
<seg n="com209" type="com">hin
gamle Ask</seg>
</hi>” har maattet lide, hvis <seg type="com" n="com210">Bul</seg> trøskes, <seg n="com211" type="com">hvis Blade
afædes, hvis Rod forgnaves, og til hvis Ulykke baade <hi rend="italic">Ørn</hi> og <hi rend="italic">Egern</hi>
</seg>
oplægge Raad; men hvad <hi rend="italic">Dansken</hi> efter <hi rend="italic">sexhundrede</hi> Aars <hi rend="italic">Trældom,</hi>
under <hi rend="italic">Latinens</hi> sønderknusende Aag og <hi rend="italic">Tydskens</hi> ubarmhjertige Svøbe, endnu er og <pb type="text" facs="1836_563_fax056.jpg" n="52" ed="A"/>kan blive, det veed
jeg omtrent, og var det vel mueligt, at <hi rend="italic">Dansken</hi> endnu
kunde være et levende Sprog, ei blot for Bønder og Børn,
men for <hi rend="italic">Kongen</hi> og alle hans <hi rend="italic">Skjalde,</hi> dersom ikke Folket, trods al tilsyneladende Ringe-Agt, dog
havde elsket det ret af Hjertens Grund og holdt det i Hævd som sin
Øie-Steen. Nei, var det til Beundring selv for <hi rend="italic">Engelsk-Mænd,</hi> som de <hi rend="italic">Danske</hi> sloges <seg type="com" n="com212">efter <hi rend="italic">firsindstyve</hi> Aars
Fred</seg>, da skal det visselig blive til Beundring for al Verden, hvordan
de <hi rend="italic">Danske</hi> Skjalde brugde Moders-Maalet i Slutningen af
det <hi rend="italic">Attende</hi> og Begyndelsen af det <hi rend="italic">Nittende</hi> Aarhundrede! Saa <hi rend="italic">folkeligt</hi> og saa <hi rend="italic">fædrelandsk</hi> et <hi rend="italic">Skjalde-Chor,</hi> tør jeg, paa <hi rend="italic">historisk</hi>
Ære og Samvittighed, forsikkre, der blev ei hørt i noget andet
Land, siden Sangerne i <hi rend="italic">
<placeName key="fak118">Hellas</placeName>
</hi> forstummede, og hvad er der dog mellem Himmel
og Jord: fra Tankens høieste Flugt til dens letteste Svæven over
Blomster i Enge, og fra <seg type="com" n="com214">Dønnet</seg>, som
ruller i Sky, til den sagte hviskende Lyd i Hjerte-Kamret, som disse <hi rend="italic">Skjaldes Moders-Maal</hi> ei kunde udtrykke baade levende,
liflig og lystelig! Og hvor fik nu Skjaldene det fra? De forskrev det dog vel
ikke fra fremmede Lande, hvor Ingen forstaaer det! De læste sig dog vel
heller ikke til det i den forbistrede <hi rend="italic">Latinske</hi> Grammatik
og de forgiftige <hi rend="italic">Romerske</hi> Classiker! Med Øret, som
dertil danne<pb type="text" facs="1836_563_fax057.jpg" n="53" ed="A"/>des under
<hi rend="italic">Moders-Hjerte,</hi> opfangede de dog vel hos <hi rend="italic">Folket</hi> hvad Folket forstaaer og erkiender for Sit, <pb n="38" ed="Gskv" type="edition"/>eller
smeddede de Nyt af samme Malm og med samme Klang, da var det dog vel <hi rend="italic">Folke-Aanden,</hi> som lærde dem den Konst. Altsaa er
<hi rend="italic">Folke-Aanden</hi> endnu ligesaa lidt forsvundet, som <hi rend="italic">Folke-Hjertet</hi> er isnet, men har tvertimod netop i vore
Dage, trods den “<hi rend="italic">sorte Død</hi>” som er
“<hi rend="italic">
<seg n="com215" type="com">den Latinske
Stil</seg>
</hi>”, lyslevende beviist ikke blot sin
Nærværelse, men sin <hi rend="italic">Magt:</hi> har ført
det store Ord, saa baade <hi rend="italic">Latinen</hi> og <hi rend="italic">Tydsken</hi> forstummede paa Marken, har ærlig stræbt,
skiøndt hidtil rigtig nok forgiæves, at give <hi rend="italic">Folket</hi> igien hvad <hi rend="italic">Folkets</hi> er: en opladt Mund
til at udtrykke Alt hvad Det har af Naturen eller kan dog levende tilegne sig og
landsforvise Resten. Ja, hvor urimeligt det end klinger, at hele <hi rend="italic">Moders-Maalets</hi> Rigdom i vore <hi rend="italic">Skjalde-Bøger</hi> er fundet i <hi rend="italic">Folke-Munden,</hi>
samlet af<pb n="171" ed="VU" type="edition"/> de Fattiges Skiærve, saa er det dog
nødvendig sandt, og hele Hemmeligheden stikker i <hi rend="italic">Skjalde-Øret,</hi> der er saa <seg type="com" n="com216">letnemt</seg>, at det opfanger enhver folkelig Tone i hele sin naturlige
Klang, og <seg n="com217" type="com">er saa paaholdent</seg>, at det slipper
aldrig nogen Fange løs. Der er saaledes visse Danske <hi rend="italic">Ord-Sprog,</hi> saavelsom mangfoldige ægte Tale-Maader og Udtryk,
som jeg bestemt veed kun at have hørt en eneste Gang, tit kun i min
Barndom, og derfor er <pb type="text" facs="1836_563_fax058.jpg" n="54" ed="A"/>jeg rigtig nok des vissere paa, at blev <hi rend="italic">Folke-Mundens</hi>
sorte Armod ikke endnu i vor Tid afhjulpet med den Rigdom, vi paa en skikkelig
Maade har stjaalet fra den, da kom den aldrig til Opreisning; men det beviser
kun, at <hi rend="italic">Naturen</hi> nu trænger til <hi rend="italic">
<seg n="com118" type="com">Konstens</seg>
</hi> Hjelp, ingenlunde, at
nogen <hi rend="italic">Folke-Natur,</hi> med de <seg type="com" n="com218">konstigste</seg> Fiende-Vaaben <hi rend="italic">imod</hi> sig, hidtil saa
godt som den <hi rend="italic">Danske</hi> har <hi rend="italic">hjulpet sig
selv!</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">Slutningen bliver altsaa, at skiøndt <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> underkuet af <hi rend="italic">Latinen</hi> og hærget af <hi rend="italic">Tydsken,</hi> for mange Aarhundreder siden glemde Navnet paa sin gamle <hi rend="italic">
<seg n="com219" type="com">Dise</seg>,</hi>
<seg type="com" n="com220">Fruen med Fjeder-Hammen</seg>, der lærde
Skjalden Elskovs-Viser, men deelde dog ogsaa daglig paa Kæmpe-Valen halvt
med <hi rend="italic">
<rs type="myth" key="myth59">Odin</rs>;</hi> saa fandtes
dog endnu i det Nittende Aarhundrede <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName> Skjalde</hi> i samme <seg type="com" n="com219">Dises</seg> Fjeder-Ham, mægtige til at fare i den hvorhen de
lystede; paa deres Tunger fandtes de samme smeltende Toner, naar de sang
sødt om Glæden i Løn, sang Dansk om Kiærligheds <seg type="com" n="com49">Lykke</seg>, <pb n="39" ed="Gskv" type="edition"/>uden at dog <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com223">Bjarke-Maalet</seg>
</hi> heller <seg n="com224" type="com">var dem over Magten</seg> eller de for stakaandede til at
blæse Lyd i <hi rend="italic">
<rs key="myth26" type="myth">Gjallar-Hornet</rs>,</hi> saa det kan endnu blive godt med Alt hvad <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi> har lidt og tabt, naar det blot kan faae
Lov til at <hi rend="italic">forplante sig levende</hi>
<seg type="com" n="com225">paa Marken</seg>, som det lever endnu, adspredt hos
Folket, men kun samlet hos sine <hi rend="italic">na<pb type="text" facs="1836_563_fax059.jpg" n="55" ed="A"/>turlige</hi> Præster og
Propheter, som <hi rend="italic">Skjaldene</hi> er. Vi havde ladt os indbilde,
at det kunde skee med “<hi rend="italic">Pen og Blæk</hi>”,
men det er soleklart, at dermed <seg n="com226" type="com">smøres et Folk
kun om Munden</seg> og gaaer Glip ad sit Arve-Gods, har derfor det <hi rend="italic">Danske Folk</hi> endnu mindste <hi rend="italic">Kiærlighed</hi> til sit deilige <hi rend="italic">Moders-Maal:</hi>
til den naturlige, flydende, fyndige Maade at udtrykke sig paa om Alt hvad der
er i deres Hjerte og løber om i deres Hoved, da lægge Det <hi rend="italic">Beslag</hi> paa sine <hi rend="italic">Skjalde,</hi> mens det
har dem levende hos sig og pine paa en skikkelig Maade ud af dem Alt hvad de paa
samme Maade har stjaalet, til de blev rige, og som de dog meget heller maa give
de rette Eiermænd tilbage, mens de leve, end tage i Graven med sig eller
grave ned i Bøgerne og gaae igjen <seg n="com227" type="com">som
Spøgelser at vende</seg>! Ja, nu vil det rigtig nok vise sig, om det
er med <hi rend="italic">Folkets Minde,</hi> at <hi rend="italic">Latinen</hi>
har hersket herinde <hi rend="italic">sexhundrede</hi> Aar, men saasandt som
<seg type="comStart" n="com229"/>de i <hi rend="italic">
<placeName key="fak22">
Roskilde</placeName>
</hi> hver<pb n="172" ed="VU" type="edition"/>ken talde <hi rend="italic">Latin</hi>
<seg type="comEnd" n="com229"/> eller <seg n="com230" type="com">stemmede
for den</seg>, saa vist vil <hi rend="italic">Folke-Stemmen</hi> ogsaa
være for en <hi rend="italic">Dansk <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>,</hi> jo før jo heller, hvor <hi rend="italic">Alting</hi> dreier sig om <hi rend="italic">Konge</hi> og <hi rend="italic">Folk, Fæderne-Land</hi> og <hi rend="italic">Moders-Maal,</hi> og hvor <hi rend="italic">Skjaldene,</hi> som besang <hi rend="italic">Konge</hi> og <hi rend="italic">Fæderne-Land,</hi> med
<hi rend="italic">Ordet,</hi> de tog <hi rend="italic">Folket</hi> af <hi rend="italic">Munden,</hi> nødes til at giøre Gavn baade for
Føden og for Æren, men <pb type="text" facs="1836_563_fax060.jpg" n="56" ed="A"/><hi rend="italic">nødes</hi> naturligviis, som <hi rend="italic">fribaarne</hi> Dannemænd og <hi rend="italic">
<seg n="com232" type="com">lunefulde</seg>
</hi> Personer, kun dertil af <hi rend="italic">Folke-Aanden,</hi> drives kun af <hi rend="italic">Fædernelands Kiærligheden</hi> som giæster, og af
Udsigten til <hi rend="italic">Udødelighed</hi> paa <hi rend="italic">Folkets Tunge,</hi> som fortryller dem.</p>
<p rend="firstIndent">Man kan nok tænke, jeg veed, hvor <hi rend="italic">latterligt</hi> det vil forekomme Mange at tale om “<hi rend="italic">Skjaldene</hi>”, som <hi rend="italic">Folkets Lærere;</hi> men kunde ikke engang jeg hæve mig over den Latter, hvordan skulde da Folket, saa jeg vil ikke giøre Andet for at dæmpe den, end ganske tørt anmærke, at Talen jo her slet ikke er om <pb n="40" ed="Gskv" type="edition"/>at opelske Læse-Heste eller at forberede til “<hi rend="italic">Examen</hi>”, men blot om at vække og nære <hi rend="italic">Fædernelands-Kiærlighed </hi>og skaffe Styrke og Rigdom i <hi rend="italic">Moders-Maalet,</hi> og havde de <hi rend="italic">Classiske Lærde</hi> været dygtigere dertil end
de <hi rend="italic">Danske Digtere,</hi> da havde de dog vist skrevet bedre
baade paa og for <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi> og for længe siden
talt godt Dansk paa <seg type="com" n="com231">Høi-Skolen</seg>
istedenfor slet Latin. Vil Man altsaa i vore Dage have en Dansk <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>, hvor <hi rend="italic">Fædernelands-Kiærlighed</hi> skal aande og <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi> blomstre, da maa Man takke Gud for Skjaldene og tillade
dem, om de kan, ogsaa at afvinde Folket lidt Yndest baade for deres
fædrelandske Viser og hvad der ellers findes i deres
Skjalde-Bøger. Og hvem kan heller have Noget derimod at indvende, uden
saa forhærdede <hi rend="italic">La<pb type="text" facs="1836_563_fax061.jpg" n="57" ed="A"/>tinere,</hi> som <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> dog vel
umuelig kan have fostret, da selv de mest Forhærdede tilstaae, af uagtet
<hi rend="italic">Digternes</hi> Sværmeri og Overtro, Løshed
og Letsindighed, kan <hi rend="italic">Latin-Skolen</hi> dog for <hi rend="italic">Smagens,</hi> for <hi rend="italic">Livlighedens</hi> og <hi rend="italic">Sprog-Rigdommens</hi> Skyld ikke undvære dem; thi kan
selv Skolen “for Døden” ikke undvære de
“døde” Digtere, da kan Skolen “for Livet” aabenbar endnu langt mindre undvære de <hi rend="italic">Levende.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">Misforstaaelse frygter jeg heller ikke; thi hvad jeg
før har sagt, gjentager jeg naturligviis her med Flid, at <seg type="com" n="com27">det <hi rend="italic">Folkelige Stats-Raad,</hi>
</seg> som
giør en <hi rend="italic">Dansk <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>
</hi> aldeles nødvendig, ogsaa ved dens
Indretning maa staae os levende for Øine; og kunde Man end tiltroe mig
det <seg type="com" n="com234">Daarekiste-Ønske</seg>, at <seg n="com27" type="com">Stats-Raadets</seg> Medlemmer skulde være <hi rend="italic">Dilettanter i Æsthetiken,</hi> saa seer Man dog nok af
min Roes over <seg n="com235" type="com">Dets første, høist <hi rend="italic">upoetiske</hi> Møde</seg>, at det er langt fra min
Mening. At de derimod<pb n="173" ed="VU" type="edition"/> skal være saa godt som mueligt
oplyste om <hi rend="italic">Folke-Naturen, Stats-Forfatningen</hi> og <hi rend="italic">Fæderne-Landet i alle Henseender,</hi> er et
Ønske, som baade <hi rend="italic">
<persName key="pe96">Kongen</persName>
</hi> og <hi rend="italic">Folket</hi> maa dele med mig,
og her er god Leilighed for <hi rend="italic">Flere</hi> end Skjalde til at
giøre deres Bedste, men deels maa denne Oplysning dog ikke fattes det
høiere Præg, som <hi rend="italic">Folke-Aanden</hi> giver, deels
vilde den uden <pb type="text" facs="1836_563_fax062.jpg" n="58" ed="A"/><hi rend="italic">Fædernelands-Kiærlighed</hi> holde op at virke
velgiørende, og endelig er den hverken tænkelig eller brugelig
uden Styrke i <hi rend="italic">Moders-Maalet,</hi> <pb n="41" ed="Gskv" type="edition"/>saa <hi rend="italic">Skjaldene</hi> kan umuelig undværes. Hertil kommer endnu at
“<hi rend="italic">Oplysningen</hi>”, for at være
ægte, maa for største Delen udspringe af <seg n="com148" type="com">Enkelt-Mandens</seg> eget Liv eller dog prøves derpaa; men
“<hi rend="italic">Stemningen</hi>”, som gestalter hans eget
Liv, “<hi rend="italic">Øiet</hi>”, hvormed han opfatter
dets Begivenheder, og “<hi rend="italic">Tonen</hi>”, hvori han
udtrykker sine Erfaringer, dem trænger han til fra Ungdommen af at
føre med sig ind i Livet, og det er en af <hi rend="italic">Hoved-Grundene</hi> for en <hi rend="italic">folkelig <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>.</hi> Hvem kan saaledes ei godt
forstaae, det var en fortvivlet Sag for alle dem, der har kun Dagen og Veien, og
for hele Riget, hvis <hi rend="italic">
<seg n="com120" type="com">Eiendommerne</seg>,</hi> som med <hi rend="italic">Rette</hi>
vælge og udgiøre <hi rend="italic">
<persName key="pe96">Kongens</persName>
<seg type="com" n="com27">Stats-Raad</seg>,</hi> ei blev kloge paa Andet end
deres personlige og øiebliklige Fordeel, ei stedse bedre lærde at
paaskiønne og benytte deres ligesaa <hi rend="italic">ærefulde</hi> som vigtige Stilling, stedse dybere at føle og
klarere at vise sig som Rigets<hi rend="italic">
<seg type="com" n="com236">ny “Ridder-Stand af
Dannebrog”</seg>,</hi> der sætter sin Ære i det <hi rend="italic">almindelige Bedste</hi> og giør med Glæde de
Opoffrelser, <hi rend="italic">det</hi> kræver. Børn maatte vi
være i Forstand, om vi tænkde, at alt Saadant bestandig vilde
komme ved et Slumpe-Træf, eller at selv den bedste <hi rend="italic">Folke-Natur</hi> paa sine <pb type="text" facs="1836_563_fax063.jpg" n="59" ed="A"/>gamle Dage kunde undvære en <hi rend="italic">Konst,</hi>
der, uden at ville forkue eller beherske den, kommer den venlig til Hjelp, som
en <hi rend="italic">Daatter</hi> sin aldrende <hi rend="italic">Moder!</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">At der nu ved en saadan <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg> tillige, saavidt mueligt, burde være
Leilighed til at erhverve sig de Kundskaber enten i fremmede Sprog eller andre
Grene, som Enkelte kunde ønske sig, er vel ganske rigtigt, men betegnes
dog her med Flid som en <hi rend="italic">Bisag,</hi> fordi det nuomstunder
netop er den store Anstøds-Steen paa Skole-Veien til Forstand paa Livet,
at Man over det <hi rend="italic">Enkelte</hi> lettelig glemmer det <hi rend="italic">Hele,</hi> over de <hi rend="italic">adskildte</hi> Baner det
<hi rend="italic">fælles</hi> Bedste, eller sprænger dog sig
Selv for at giøre <hi rend="italic">Umueligheder.</hi> At Man ved at
betragte sit <hi rend="italic">Borger-Liv</hi> fra den <hi rend="italic">høiere</hi> Syns-Punkt, <hi rend="italic">Folke-Aand</hi> og <hi rend="italic">Fædernelands-Kiærlighed</hi> skabe, baade
fører det langt ædlere og finder det langt mere
fyldestgiørende, det lærer baade <seg n="com237" type="com">den
gamle og den ny Verdens</seg>
<hi rend="italic">Erfaring;</hi> men at Man, ved at <hi rend="italic">drive</hi>
sine <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com42">borgerlige</seg> Sysler</hi>
fra en <pb n="42" ed="Gskv" type="edition"/>saakaldet høiere <hi rend="italic">videnskabelig Stand-Punkt,</hi>
som<pb n="174" ed="VU" type="edition"/> blotte Forsøg, driver dem med mere Nytte og
Fornøielse, det er kun en <hi rend="italic">Tydsk</hi> Grille, som hidtil
har havt al <hi rend="italic">Erfaring imod sig,</hi> saa Man giør
sikkert klogest i først at <hi rend="italic">see</hi> det <hi rend="italic">Tydske</hi> Borger-Liv (i anden Potens) slaae Sparto til det
<hi rend="italic">Engelske,</hi> inden Man kimser ad Dette og griber efter
<pb type="text" facs="1836_563_fax064.jpg" n="60" ed="A"/>Hint.
Længere fra mine Tanker end Solen fra Jorden, er da det Indfald, at vor
<seg type="com" n="com42">Borgerlige</seg>
<seg type="com" n="com238">
<hi rend="italic">Dannelse</hi> skulde baseres paa
<hi rend="italic">Mathematiken,</hi>
</seg> med samme <hi rend="italic">strænge</hi> Videnskabelighed, som den Lærde paa de
døde Sprog; thi for at <hi rend="italic">uddøe</hi> behøver
Borger-Livet hos os aabenbar ingen Skole, og at det i alt Fald maa være
ganske andre Folk end de <hi rend="italic">Danske,</hi> som enten <hi rend="italic">Mathematiken</hi> eller nogen <hi rend="italic">stræng</hi> Videnskabelighed kan <hi rend="italic">giøre
levende,</hi> føle de vist selv bedre end jeg kan sige det. Desuden
var det jo ligesaalidt Mathematik eller nogen <hi rend="italic">stræng
Videnskabelighed,</hi> som <hi rend="italic">Latinen,</hi> Man
ønskede Mere af i <hi rend="italic">
<placeName key="fak22">Roskilde</placeName>,</hi> men lykønskede sig tvertimod rettelig
med, at have ladet alle <hi rend="italic">Theorier</hi> fare og taget Verden,
som den er, og betragtede vi ikke <seg n="com27" type="com">det <hi rend="italic">Folkelige Stats-Raads</hi>
</seg> Fornødenheder og
Prydelser som <hi rend="italic">Høiden</hi> af vor <hi rend="italic">folkelige</hi> og <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com42">borgerlige</seg>
</hi> Dannelse, da var vi jo uhelbredelige Daarer. <hi rend="italic">Hoved</hi> og <hi rend="italic">Hjerte</hi> for sin vigtige og
ærefulde Stilling, som den levende Forbindelse mellem den
uindskrænkede <hi rend="italic">Konge</hi> og det fribaarne <hi rend="italic">Folk,</hi> saa lyst et Hoved og saa varmt et Hjerte som
mueligt for dette <hi rend="italic">høieste Borger-Kald,</hi> det
kræve vi af <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com27">Stats-Raadet</seg>;</hi> men det Lys og den Varme udspringer aabenbar
hverken af Mathematik eller nogensomhelst stræng Videnskabelighed, men af
Fædernelands-Kiærlighed og en jævn Dansk Tanke-<pb type="text" facs="1836_563_fax065.jpg" n="61" ed="A"/>Gang, der holder sig
til det <hi rend="italic">virkelige Liv</hi> og laaner Kraft af Folke-Aanden. De
samme Egenskaber som vi kræve hos <hi rend="italic">
<seg n="com27" type="com">Stats-Raadet</seg>,</hi> maae vi, om end i ringere Grad,
forudsætte hos <hi rend="italic">
<seg n="com167" type="com">Vælgerne</seg>
</hi> og ønske hos Alle, og saaledes faae
vi et klart Begreb om en <hi rend="italic">folkelig</hi> Dannelse, der slet
Intet har med den <hi rend="italic">Lærde</hi> at giøre, uden
forsaavidt den <hi rend="italic">lærde Dannelse,</hi> langt fra at
bestride den <hi rend="italic">Folkelige</hi> eller skyde den fra sig, maa
stræbe at indslutte den i sig, naar den ikke vil tabe Folkets Yndest,
hvoraf den dog i Grunden ene lever, ei blot ud<pb n="43" ed="Gskv" type="edition"/>vortes, <seg type="com" n="com240">som <hi rend="italic">
<persName key="pe172">Holberg</persName>
</hi> lod
Latinerne høre at de spiste Dansk Brød</seg>, men ogsaa <hi rend="italic">indvortes,</hi> da det visselig <hi rend="italic">ikke</hi> er
<hi rend="italic">af</hi> Bøgerne eller af <hi rend="italic">
<seg n="com241" type="com">Blækhornet</seg>,</hi> men af <hi rend="italic">Folke-Livet,</hi> al <hi rend="italic">levende</hi>
Videnskabelighed drager sin Næring.</p>
<p rend="firstIndent">Kun saaledes <seg type="com" n="com242">i en Sum</seg> vil jeg
her udtrykke den <hi rend="italic">lærde</hi> Dannelses rette Forhold til
den <hi rend="italic">Folkelige,</hi> der visselig ikke medfører, at
betragte <hi rend="italic">Folke-Naturen</hi> som Moder til lutter
Fæ-Hoveder, Man kun med <hi rend="italic">Mathematik</hi> eller <hi rend="italic">Latin,</hi> med boglig Konst og det dertil hørende
“<hi rend="italic">naturlige <seg n="com243" type="com">Handværk</seg>
</hi>” kan forvandle til Mennesker. At vor
lærde Dannelse hidtil<pb n="175" ed="VU" type="edition"/> var saa <hi rend="italic">udansk</hi> som mueligt og kan derfor slet <hi rend="italic">ikke
følges,</hi> men maa aldeles tilsidesættes ved Indretningen af
en “<hi rend="italic">Dansk</hi>” <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>, det er soleklart; men at <hi rend="italic">“Latinerne” her<pb type="text" facs="1836_563_fax066.jpg" n="62" ed="A"/>inde</hi> i Almindelighed dog tænke langt mere <hi rend="italic">folkelig</hi> end de til daglig Brug vil være bekiendt,
har Mødet i <hi rend="italic">
<placeName key="fak22">Roskilde</placeName>
</hi> ogsaa beviist, saa de finde det vist allerede
ganske klogt af mig, at jeg itide har stræbt at <hi rend="italic">fordanske</hi> mig selv.</p>
<p rend="firstIndent">Imidlertid seer det unægtelig fortvivlet ud med at faae
en “<hi rend="italic">Folkelig <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>
</hi>” i et Land, hvor den “<hi rend="italic">Classiske Jord-Bund</hi>” meer end <hi rend="italic">noget</hi> andet Sted, har giældt for de <hi rend="italic">Lærdes Fæderne-Land</hi> og <hi rend="italic">Latinen</hi>
for deres <hi rend="italic">Moders-Maal,</hi> ja, hvor Man endnu ei kan blive
“Student” uden at giøre “<seg n="com215" type="com">Latinsk Stiil</seg>” eller <seg n="com245" type="com">
<hi rend="italic">Dansk Præst</hi> uden at snakke <hi rend="italic">Latin,</hi>
</seg> saa her synes ei at være andet Raad end <seg type="com" n="com247">den fortvivlede <hi rend="italic">Engelsk-Mands: hjelp
jer selv!</hi>
</seg> Var der nu intet Andet, maatte vi naturligviis
ogsaa gribe til det, saa de af os, hvis Løsen er “<hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName> til
Domme-Dag</hi>”, lagde sammen hvad vi havde, Hoveder saavelsom
Skillinger, til det store Øiemed; thi fordi de Lærde var
uheldigviis blevet <hi rend="italic">Latinere,</hi> maatte <hi rend="italic">gamle <placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> dog ikke aandelig
forgaae; men under saa folkelig en <hi rend="italic">Konge,</hi> som <persName key="pe96">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Sjette,</hi>
</persName> ei ubekiendt med <persName key="pe231">
<hi rend="italic">Christian den</hi> Fjerdes</persName>
<seg n="com267" type="com">Martyr-Krone</seg> for <hi rend="italic">Fæderne-Landet,</hi> giennem <hi rend="italic">halvtredsindstyve</hi> Aar <hi rend="italic">Moders-Maalets,</hi> de <hi rend="italic">Danske</hi> Skjaldes og <hi rend="italic">Nordisk</hi>
Videnskabeligheds mageløse Velynder og Velgiører, <pb type="text" facs="1836_563_fax067.jpg" n="63" ed="A"/>under <hi rend="italic">Hans</hi>
Septer maa det Danske Raad “<hi rend="italic">gaae til
Kongen</hi>” dog langt foretrækkes! Gid derfor kun <seg type="comStart" n="com27"/>det <pb n="44" ed="Gskv" type="edition"/>
<hi rend="italic">Folkelige Stats-Raad,</hi>
<seg type="comEnd" n="com27"/> som ogsaa i
denne Henseende slog den rette Vei ind, havde vidst saa god Beskeed med <hi rend="italic">
<seg n="com317" type="com">Danmarks Krønike</seg>
</hi>
som En af os, da vilde <hi rend="italic">Majestæten</hi> vist gierne
laant Øre til <hi rend="italic">Danskens</hi> Bøn om at faae
tilbage hvad aabenbar fra Arilds-Tid var <hi rend="italic">ikke</hi> Latinen men
<hi rend="italic">Dansken</hi>
<seg type="com" n="com248">tilkeiset</seg>. Dog, ogsaa <hi rend="italic">ubedet</hi> har Kong <persName key="pe96">
<hi rend="italic">Fredrik</hi>
den <hi rend="italic">Sjette</hi>
</persName> gjort <hi rend="italic">Dansken</hi> alt det Gode, Han kunde optænke og som <hi rend="italic">Forsynet</hi> satte i Hans Magt; saa jeg formoder, at mit
Finger-Peg, altid ubetydeligt, er her aldeles overflødigt. Da jeg
imidlertid er vant til at betragte hele min Person som <hi rend="italic">overflødig i <placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> uden
derfor selv at tilintetgiøre den, saa lader jeg ogsaa mine sagtens
overflødige Penne-Strøg gaae for hvad de er og giøre lidt
Gavn, om de kan, naar de, efter min Overbeviisning, allenfalds giør ingen
Skade.</p>
<p rend="firstIndent">For at Læseren imidlertid ikke skal tage feil og
tænke, jeg er saa stærk i <hi rend="italic">Selv-Fornægtelse</hi> og drives af saa <hi rend="italic">rene</hi>
Bevæg-Grunde til Skrive-Dyden, som Ovenstaaende, strængt taget,
kunde lade formode, vil jeg dog betroe ham i Hemmelighed, at jeg paa en Maade
<seg n="com336" type="comStart"/>offenlig (det vil<pb n="176" ed="VU" type="edition"/> sige: paa
Tryk der er som Manuskript for Venner)<seg n="com336" type="comEnd"/> har <hi rend="italic">spaaet</hi> om at det <seg type="com" n="com250">
<placeName key="fak7">
<hi rend="italic">Ridderlige Academi</hi> i <hi rend="italic">Sorø</hi>
</placeName>
</seg> blev snart til <pb type="text" facs="1836_563_fax068.jpg" n="64" ed="A"/>en <hi rend="italic">Dansk <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>,</hi> og <seg n="com249" type="com">da Man dog nødig vil være en “falsk
Prophet”, naar Man har spaaet noget Godt, er det ganske naturligt, at
jeg <hi rend="italic">peger</hi> alt hvad jeg kan, for at blive en sand
Spaamand</seg>, thi halter det end lidt med Prophetien, naar Man selv
arbeider paa Dens Opfyldelse, hvad da? meget heller halte end slet ikke
gaae!</p>
<p rend="firstIndent">I <hi rend="italic">
<seg n="com251" type="com">Gylden-Aarets</seg>
</hi> Morgen-Røde (ved <seg type="com" n="com252">
<persName key="pe96">Kongens</persName> Fødsels-Dag
1834</seg>) da jeg stod og kigede Stjerner paa min Viis og nynnede ved mig
selv:</p>
<seg n="com302" type="comStart"></seg>
<lg>
<l>Hvad er det for en Lille,</l>
<l>Der vugges nu paa Hav,</l>
<l>Hvor Bølger ikkun trille,</l>
<l>Hvor alle Storme tav?</l>
<l>Hvad staaer der i hans Stjerne?</l>
<l>
<pb n="45" ed="Gskv" type="edition"/>Hvad slumrer i hans Hjerne?</l>
<l>Hvad smiler i hans Drøm?</l>
</lg>
<seg n="com302" type="comEnd"></seg>
<p rend="noIndent">Da ahnede det mig ikke blot, hvad rigtig slog til, at <hi rend="italic">det Aar</hi> vilde krone <persName key="pe96">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Sjettes</hi>
</persName> Kongelige Værk og blive <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com254">Gylden-Tallet</seg>
</hi> i den <hi rend="italic">Danske</hi> Almanak; men inden jeg vidste det, var hele Stuen
fuld af Fremmede (<hi rend="italic">figurlig</hi> talt), og jeg kunde ikke bare
mig for, blandt mange andre løierlige Complimenter, at sige
halvhøit:</p>
<lg>
<l><seg n="com302" type="comStart"/>Ja, <seg n="com256" type="com">
<hi rend="italic">
<rs key="myth8" type="myth">Brage</rs>
</hi> Bænke-Pryder</seg>!</l>
<l>Jeg øiner dig i <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com257">
<placeName key="fak13">Soer,</placeName>
</seg>
</hi>
</l>
<l>Hvor klarlig du udtyder,
</l>
<l><pb type="text" facs="1836_563_fax069.jpg" n="65" ed="A"/>Hvad der er <hi rend="italic">Stort i Nord,</hi>
</l>
<l>Hvad der er <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
givet,</hi>
</l>
<l>Hvad der er godt for <hi rend="italic">Livet,</hi>
</l>
<l>Og klogt for <seg n="com258" type="com">
<hi rend="italic">
<rs key="myth5" type="myth">Askurs</rs>
</hi> Æt</seg>!</l>
</lg>
<lg>
<l>Et Lys sig da udbreder,</l>
<l>Som trindt i Mark og Skov</l>
<l>Om Liv og Sandhed freder,</l>
<l>Forklarer <hi rend="italic">Friheds Lov,</hi>
</l>
<l>Som <seg type="com" n="com259">Idræt</seg>, Ord og Tanker</l>
<l>Kun holder saa i Skranker,</l>
<l>At <hi rend="italic">Frihed</hi> kan bestaae!<seg n="com302" type="comEnd"/></l>
</lg>
<p rend="noIndent">Det var dumt af mig, vil Man kanskee sige, men det er dog ikke
min Anskuelse, thi jeg mener netop, det var snildt, naar jeg vilde slippe nemt
til at blive en sand Spaamand; thi jeg maa fortælle Læseren, hvad
han dog sagtens veed, at jeg er hvad Man kalder lidt “<hi rend="italic">overtroisk</hi>” af mig, hvad selv de Lærde mene, jeg, som
<hi rend="italic">Digter,</hi> har Lov til at være,<pb n="177" ed="VU" type="edition"/> og jeg troer blandt Andet stærkt paa <hi rend="italic">For-Varsler,</hi> skiøndt kun paa <seg n="com260" type="com">et eget
Slags</seg>, der har stadfæstet sig saa tit for mine Øine, at
jeg leer ad dem, der lee ad <hi rend="italic">min</hi> Over-Tro.<pb n="46" ed="Gskv" type="edition"/>
</p>
<p rend="firstIndent">Dog, jeg vil være ganske aabenhjertig, saa
Læseren selv kan see, hvad <hi rend="italic">Kneb</hi> jeg bruger, naar
jeg <hi rend="italic">spaaer,</hi> saa det skal ikke let slaae feil, og
dømme <pb type="text" facs="1836_563_fax070.jpg" n="66" ed="A"/>da selv,
om det var <hi rend="italic">dumt</hi> af mig at spaae om den <hi rend="italic">Danske <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg> i <seg type="com" n="com257">Soer</seg>!</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">I Kong <hi rend="italic">
<persName key="pe216">Volmers</persName>
</hi> Dage, som vi bestandig komme tilbage til, naar
vi vil vide hvad den <hi rend="italic">gamle</hi> Danmarks-Historie <hi rend="italic">endte</hi> med, var, som bekiendt, Biskop <hi rend="italic">
<persName key="pe223">Axel</persName>
</hi> saa at sige Manden for det
Hele, og blandt sine mange “<hi rend="italic">gode
Gierninger</hi>” til det <hi rend="italic">almindelige Bedste,</hi> var
det vel i hans Øine den Ypperste, at han lagde Grunden til det store <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com261">Munke-Bur</seg></hi> i <hi rend="italic"><seg type="com" n="com257"><placeName key="fak13">Soer</placeName></seg>;</hi> thi eftersom han var en <hi rend="italic">Catholsk Biskop,</hi> troede han, det vilde være til Gavn baade for hans egen og hans kiære Forfædres Sjæle, saa de slap taalelig ud af <hi rend="italic">Skiærs-Ilden.</hi> Da han imidlertid skal have paalagt Munkene i <hi rend="italic"><seg type="com" n="com257"><placeName key="fak13">Soer</placeName></seg></hi> ikke blot at messe Latin men ogsaa at skrive <hi rend="italic">
<seg n="com262" type="com"><rs key="title84" type="title">Danmarks Krønike</rs></seg>,</hi> og <seg type="com" n="com265">da Man
virkelig under vor <persName key="pe41">
<hi rend="italic">første</hi>
Oldenborgske Konge</persName> i samme <hi rend="italic">
Munke-Bur
</hi> fandt</seg> den “<seg type="com" n="com262"><hi rend="italic"><rs key="title84" type="title">Danske Rim-Krønike</rs></hi>
</seg>”, der ikke blot blev <seg n="com264" type="com">den <hi rend="italic">første</hi> Danske Bog, Man lod prænte, men blev, giennem hele det Sextende Aarhundrede, <hi rend="italic"><placeName key="fak14">Danmarks</placeName></hi> almindelige <hi rend="italic">Læse-Bog</hi></seg> og er virkelig den
<hi rend="italic">ægteste danske</hi> Bog, jeg i alle mine Dage har
læst; saa var allerede Dette i mine Øine et <hi rend="italic">stort Forvarsel</hi> om, at <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com257">
<placeName key="fak13">Soer</placeName>
</seg>
</hi> skulde hjelpe
gamle <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> ud af
<hi rend="italic">Skiærs-Ilden</hi> og i <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com46">Nyaars-Tiden</seg>
</hi> aabenlyst, som i <hi rend="italic">Middel-Alderen</hi> hemmelig, nære en saadan
mageløs <hi rend="italic">jævn</hi> Begeistring for <hi rend="italic">Fæ<pb type="text" facs="1836_563_fax071.jpg" n="67" ed="A"/>derne-Land</hi> og <hi rend="italic">Moders-Maal,</hi> som <hi rend="italic">
<rs key="title84" type="title">Rim-Krøniken</rs>
</hi>
aander fra Først til Sidst.</p>
<p rend="firstIndent">Det var imidlertid langt fra at blive derved, thi da <hi rend="italic">Kloster-Godset</hi> ved Reformationen var blevet <hi rend="italic">
<seg n="com266" type="com">Kron-Gods</seg>,</hi> fattede
allerede <persName key="pe231">
<hi rend="italic">Christian</hi> den <hi rend="italic">Fjerde</hi>
</persName> den ypperlige Ide om et <seg n="com250" type="com">
<placeName key="fak7">“<hi rend="italic">Ridderligt Academi</hi>” i <hi rend="italic">
Soer,</hi>
</placeName>
</seg> hvor den
haabefulde Ungdom skulde lært at lyde og at ligne <hi rend="italic">Kongen,</hi> der baade kiendte og elskede <hi rend="italic">Fæderne-Landet,</hi> til hvis Bedste Han ikke blot vovede men
opoffrede sit daadfulde Liv, og havde <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi>
prægtig i sin Magt. Nu, <persName key="pe231">
<hi rend="italic">Christian</hi> den <hi rend="italic">Fjerde</hi>
</persName> blev i
denne som i enhver Henseende vor <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com267">kronede Martyr</seg>,</hi> der først efter Døden
høstede Frugt af sine Kongelige Bestræbelser, og Man skal ikke let
kunne sige, <pb n="47" ed="Gskv" type="edition"/>hvad der var umueligst: enten at faae det <hi rend="italic">Syttende
Aarhundredes</hi> Danske <hi rend="italic">Latinere</hi> til at tale deres
<hi rend="italic">Moders-Maal</hi> eller at faae samme Aarhundredes <hi rend="italic">Adelsmænd</hi> til at elske deres <hi rend="italic">Fæderne-Land.</hi>
<hi rend="italic">
<seg type="com" n="com250">Ridder-Academiet</seg> i <seg type="com" n="com257">Soer</seg>
</hi> under <persName key="pe231">
<hi rend="italic">Christian</hi> den <hi rend="italic">Fjerde</hi>
</persName> var altsaa et “<hi rend="italic">utidigt
Foster</hi>”, der kun fik Navn i Moders<pb n="178" ed="VU" type="edition"/> Liv og
kom til at hvile som et dødfødt Barn i sin Kongelige Faders Arm; men i <persName key="pe496">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Tredie</hi>
</persName>efterlod <persName key="pe231">vor <hi rend="italic">store
Christian</hi>
</persName> sig dog en levende Søn, der passede til
sin Tid, som Mor<pb type="text" facs="1836_563_fax072.jpg" n="68" ed="A"/>gen-Stjernen til Natten, og begyndte, saasnart han blev Septeret
mægtig, en underfuld Opvækkelse af sin Faders mange herlig
undfangede men i Fødselen kvalte Børn, <seg type="com" n="com268">der nødvendig i Tidens Løb ogsaa maatte strække sig
til <hi rend="italic">
<placeName key="fak7">Ridder-Academiet</placeName> i Soer.</hi>
</seg>
</p>
<p rend="firstIndent">Og see, saasnart <hi rend="italic">Normanden</hi>
<persName key="pe172">Ludvig <hi rend="italic">Holberg</hi>
</persName> havde
slaaet sig til Ridder paa det “<hi rend="italic">Classiske
Uvæsen</hi>” og vakt <hi rend="italic">Moders-Maalets</hi>
Genius af Dvale, ligesom hans gamle Lands-Mand, <seg n="com269" type="com">
<rs key="myth410" type="myth">
<hi rend="italic">Erik</hi>
Ordkræng</rs>, slog sig til Ridder paa <hi rend="italic">
<rs key="myth411" type="myth">Greppernes</rs>
</hi> søde <hi rend="italic">Moder</hi>
</seg> og <seg type="com" n="com270">vakde <hi rend="italic">
<rs key="myth137" type="myth">Fredegod</rs>
</hi> af
Dvale</seg>, da <seg n="com403" type="com">oprettede Kong <persName key="pe251">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Femte</hi>
</persName>
<hi rend="italic">Ridder-Academiet i Soer
</hi> paa Ny</seg>, <seg type="com" n="com272">
<hi rend="italic">
<persName key="pe172">Holberg</persName>
</hi>
skiænkede det sit <hi rend="italic">
Friherskab,</hi>
</seg> ærlig tjent ved munter Skrift
paa <hi rend="italic">Moders-Maalet,</hi> og det blev virkelig en <hi rend="italic">Patriotisk <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>.</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">Det var kun et <seg type="com" n="com274">Veirlys</seg>, kan
Man sige, men det var dog ikke blot meget smukt, det var virkelig et ganske eget
Slags <hi rend="italic">Nordlys,</hi> der gjennem en heel Menneske-Alder
udbredte en vis mild patriotisk Oplysning og Varme, der vel ikke gjorde nogen
Sommer, men spaaede dog om Vaarens Nærmelse, som naar <seg n="com275" type="com">
<hi rend="italic">Peder</hi> kaster den varme Steen i
Vandet</seg>.</p>
<p rend="firstIndent">Dog, da vi her kun har med “<hi rend="italic">Varsler</hi>” at giøre, hvortil saadanne <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com274">Veirlys</seg>
</hi> unægtelig
høre, vil vi her slet ikke indlade os paa: hvad <hi rend="italic">
<placeName key="fak7">Ridder-Academiet</placeName>
</hi> under <persName key="pe251">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Femte</hi>
</persName> og <pb type="text" facs="1836_563_fax073.jpg" n="69" ed="A"/><persName key="pe105">
<hi rend="italic">Christian</hi> den <hi rend="italic">Syvende</hi>
</persName> mere var eller ikke var, og om det <hi rend="italic">især</hi> var Dets <hi rend="italic">Fortrin</hi> eller
Dets <hi rend="italic">Mangler,</hi> det maatte takke for sin <seg type="com" n="com277">Helsot</seg>, hvortil aabenbar <hi rend="italic">begge</hi> Dele
bidrog; men jeg vil blot tilføie, at <seg n="com276" type="com">da jeg,
for henved <hi rend="italic">tredive</hi> Aar siden, første Gang
giæstede <hi rend="italic"><placeName key="fak13">Soer</placeName>,</hi></seg>
<seg n="com278" type="comStart"/>hvor den <hi rend="italic">Patriotiske Høi-Skole
</hi> stod tom og
<pb n="47" ed="Gskv" type="edition"/>øde<seg n="com278" type="comEnd"/>, men hvor de talrige Minder om det Ædle, det
Kraftige og Kiække i Fæderne-Landet, lige fra Kong <hi rend="italic">
<persName key="pe216">Volmers</persName>
</hi> Dage til nu,
sammenklyngede sig i det kiærligste Moder-Skiød, jeg har seet, og
syndes mig der i Opstandelsens visse Haab kun at smile ad Døden, da
gjorde det saa vidunderlig <hi rend="italic">Dansk</hi> et <hi rend="italic">Indtryk</hi> paa mig, at jeg for Alvor fik Lyst til at <hi rend="italic">fordanske</hi> mig selv, hvad neppe heller mislykkedes.</p>
<p rend="firstIndent">Om jeg med saadanne Varsler for Øie havde vovet at
sige: Kong <persName key="pe96">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Sjette</hi>
</persName> opretter vist den <hi rend="italic">Danske <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg> i <seg type="com" n="com257">Soer,</seg>
</hi> som Biskop <hi rend="italic">
<persName key="pe223">Axel</persName>
</hi> allerede for sexhundrede Aar siden
udlagde <hi rend="italic">Grunden</hi> til, som <persName key="pe231">
<hi rend="italic">Christian</hi> den <hi rend="italic">Fjerde</hi>
</persName> gav Navn og <persName key="pe251">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Femte</hi>
</persName> sin
første Skikkelse, og hvis blotte <hi rend="italic">Skygge</hi> var en
Pillegrims-Reise værd for alle<pb n="179" ed="VU" type="edition"/>
<hi rend="italic">Danske</hi> Unger-Svende; da kunde Man have kaldt det omtrent
hvad Man vilde; men da jeg hverken har sat Navn eller Aars-Tal til min <hi rend="italic">Spaadom</hi> om <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com257">
<placeName key="fak13">Soer,</placeName>
</seg>
</hi> men blot sagt:
der bliver <hi rend="italic">med det Første</hi> saa vist en <hi rend="italic">Dansk <pb type="text" facs="1836_563_fax074.jpg" n="70" ed="A"/><seg type="com" n="com231">Høi-Skole,</seg>
</hi> som den
allerede var der, saa indseer Læseren vel, jeg har Intet vovet, men kun
øvet mig lidt i den <hi rend="italic">historiske Spaadoms-Konst,</hi> der
ei er at foragte.</p>
<p rend="firstIndent">Altsaa, slaae ikke alle historiske Mærker feil, som de
neppe kan, uden <hi rend="italic">Forsynet,</hi> som Det ikke kan, havde
forregnet sig, da faae vi snart en <hi rend="italic">Dansk <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg> i <seg type="com" n="com257">
<placeName key="fak13">Soer,</placeName>
</seg>
</hi> som det sig
bør, baade <hi rend="italic">Høi-Kongelig</hi> og <hi rend="italic">fri-folkelig,</hi> og der vil Man lære, hvordan <hi rend="italic">gamle <placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> kan leve
op i en splinterny Skikkelse, ligesom <seg type="com" n="com279">det gamle
Lands-Thing ved <hi rend="italic">
<placeName key="his119">Iis-Øre</placeName>
</hi>
</seg> levede op paa <seg n="com280" type="com">Palaiet i <hi rend="italic">
<placeName key="fak22">Roskilde</placeName>,</hi>
</seg> og den Lærdom vil mangen
Dansk Unger-Svend finde saa fornøielig (især da han <hi rend="italic">ikke</hi> skal examineres i den), at naar han kommer hjem, vil
han ikke blot søge at udbrede den, men fremfor Alt prøve paa sig
selv, om den holder Stik, og naar han seer det, med Fornøielse arbeide
paa, at hele Verden kan faae det at see paa en skikkelig Maade, uden just at
<seg type="com" n="com281">falde med Dørren ind i Huset</seg> til os,
men at den ogsaa kan faae det at see paa <hi rend="italic">den Maade,</hi> naar
den endelig vil. Det kalder Man “<hi rend="italic">søde
Drømme</hi>” nuomstunder, og det er ganske rigtigt, de
følge med den “<hi rend="italic">søde
Søvn</hi>”, som her har hjemme; men der er <pb n="49" ed="Gskv" type="edition"/>meget <hi rend="italic">mere Sødt </hi> i <placeName key="fak14">Danmark</placeName> end <hi rend="italic">Søvn</hi> og <hi rend="italic">Drømme;</hi> thi
det Ene svarer til det Andet, saa <hi rend="italic">Danne-Kvinden</hi> er ogsaa
<hi rend="italic">sød,</hi> baade som <pb type="text" facs="1836_563_fax075.jpg" n="71" ed="A"/><hi rend="italic">Moder</hi> og <hi rend="italic">Ægte-Fælle,</hi>
og <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi> er da naturligviis paa deres
Læber <hi rend="italic">sødt</hi> tilgavns, og naar de seer, at
<hi rend="italic">Dannemænd</hi> vil ikke mere være enten <hi rend="italic">Latinere</hi> eller <hi rend="italic">Tydskere,</hi>
<hi rend="italic">Franskmænd</hi> eller <hi rend="italic">Engelsk-Mænd,</hi> men dem selv i <hi rend="italic">Tro og
Ære,</hi> da vil de vist saaledes forsøde os Livet, at alle
Offere falde os lette, og at naar de og Fæderne-Landet, vor fælles
søde Moder, igien kom i Fare, da var “<hi rend="italic">Seier
eller Død</hi>” os den <hi rend="italic">sødeste</hi>
Tanke!</p>
<lg>
<l>Hvor <hi rend="italic">
<persName key="pe223">Axel</persName>
</hi> hviler</l>
<l>
<seg type="com" n="com283">I lyse Chor</seg>,</l>
<l>Hvor <hi rend="italic">
<persName key="pe172">Holberg</persName>
</hi>
smiler</l>
<l>Ad Feil i Nord:</l>
<l>Fra <hi rend="italic">
<placeName key="fak15">Sællands</placeName>
</hi>
Hjerte,</l>
<l>Kong <hi rend="italic">
<rs key="myth137" type="myth">Frodes</rs>
</hi>
Ark,</l>
<l>Kast, <seg type="com" n="com285">Minde-Kierte</seg>,</l>
<l>Paa <hi rend="italic">Daners</hi> Mark</l>
<l>Dit Lys det milde!</l>
<l>Blus op, skiøndt silde,</l>
<l>Dog ret tilpas!<pb n="180" ed="VU" type="edition"/>
</l>
</lg>
<fw type="shortLine"/>
<p rend="firstIndent">Saaledes vilde <hi rend="italic">Saga-Skjalden</hi> sluttet
<hi rend="italic">Talen,</hi> men <hi rend="italic">Bog-Ormen,</hi> som
daglig mere spiller Mester i Huset, anmærkede spydig, at en <hi rend="italic">Tale,</hi> som ingen Begyndelse har, behøver heller
ingen Slut<pb type="text" facs="1836_563_fax076.jpg" n="72" ed="A"/>ning, medens
en <hi rend="italic">Bog,</hi> der vil tækkes Læseren, aldrig
kunde ende daarligere end med at pege paa “<hi rend="italic">ubeskrivelige</hi>” Følelser. Det er maaskee endog,
tilføiede Bog-Ormen i en myndig Tone, allerede en Feil, at han
“<hi rend="italic">med Munden</hi>” har faaet Lov til at
føre sine Indfald til Bogs, men Slutningen maa overlades mig, eller jeg
flytter ud af Huset.</p>
<p rend="firstIndent">Læseren kan aldrig troe, hvor ondt en stakkels Pen har
det, som skal <seg n="com286" type="com">tjene saadanne “<hi rend="italic">to Herrer</hi>”</seg>, saa det var høilig at
ønske, de kunde skilles ad paa en skikkelig Maade, ved det <hi rend="italic">Skjalden</hi> kom til at bruge sin <hi rend="italic">Mund,</hi> som tjener baade ham og <pb n="50" ed="Gskv" type="edition"/>Tilhørerne bedst, og <hi rend="italic">Bog-Ormen</hi> beholdt <hi rend="italic">Pennen,</hi> som ene
passer til ham, men da det ogsaa netop er denne <seg type="com" n="com314">“<hi rend="italic">Skiften</hi> og <hi rend="italic">Delen</hi>”</seg> begge Arvinger, hver af sine Aarsager paastaaer og
hver paa sin Viis anbefaler, syndes det ikke meer end <seg n="com7" type="com">billigt</seg>, at de, som her i Huset Begge er indskrænkede til <hi rend="italic">Pennen,</hi> fik Lov til, saavidt mueligt, med den at vise,
<hi rend="italic">hvem</hi> den med Rette tilhører.</p>
<p rend="firstIndent">At <hi rend="italic">slutte</hi> Bogen kan derimod ikke
tilkomme Nogen af Parterne, men <app type="corrNote" select="yes">
<lem wit="B">kun</lem>
<rdg wit="A">kuu</rdg><witDetail n="0" wit="A">tekstkritik er afhandlet i ACCESS</witDetail></app> den <hi rend="italic">Upartiske,</hi> som <hi rend="italic">Historie-Skriveren</hi> skal stræbe at nærme sig, og ham
bedes nu Læseren skiænke et Øiebliks
Opmærksomhed!</p>
<p rend="firstIndent">Et <hi rend="italic">Folk</hi> uden <hi rend="italic">Moders-Maal</hi> er som en <hi rend="italic">Konge</hi> uden <hi rend="italic">Rige,</hi> og Begge er i Grunden lige <pb type="text" facs="1836_563_fax077.jpg" n="73" ed="A"/>ilde tjent med at deres
Besiddelser kun staae “<hi rend="italic">paa Papiret</hi>”, det er
en ubestridelig Erfarings-Sætning, og at et <hi rend="italic">aandløst</hi> Sprog i <hi rend="italic">Folke-Munden</hi> svarer til
et <hi rend="italic">magtesløst</hi>
<seg n="com287" type="com">Spir</seg> i <hi rend="italic">Konge-Haanden,</hi> er
heller ingen stor Hemmelighed; thi er det “<hi rend="italic">
<seg type="com" n="com288">Almeen-Aanden</seg>
</hi>” der giør
Riger stærke, og er <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi> hos alle <hi rend="italic">naturlige</hi> Folk Dens Legeme og Liv-Udtryk, da vil intet
Rige blomstre, med mindre <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi> i sin bedste og
kraftigste Skikkelse ret egenlig <hi rend="italic">hersker.</hi> Det <hi rend="italic">folkelig</hi> og <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com42">borgerlig</seg>
</hi> velgiørende ved <hi rend="italic">Reformationen</hi> i det <hi rend="italic">Sextende</hi> Aarhundrede var
derfor <hi rend="italic">Moders-Maalets</hi> Indsættelse i sine naturlige
Rettigheder; men kun i <hi rend="italic">
<placeName key="fak5">England</placeName>
</hi> var Denne nogenlunde fuldstændig; thi i
<hi rend="italic">
<placeName key="fak21">Tydskland</placeName>
</hi> og hos
os kom <hi rend="italic">Latinen</hi> til at herske i <hi rend="italic">Skolen,</hi> og da <hi rend="italic">Skolen</hi> igien <hi rend="italic">beherskede Kirken,</hi> og Moders-Maalet ikke som i <hi rend="italic">
<placeName key="fak5">England</placeName>
</hi> havde noget <seg type="com" n="com337">Rygstyd</seg> i en ligesaa offenlig som fri <hi rend="italic">Folke-Stemme,</hi> nedsank Det nødvendig i den
Aandløshed og Ringe-Agt, hvori det <hi rend="italic">Attende</hi>
Aarhundrede forefandt Det. Giennem hele dette Aarhundrede stræbde Det vel
med <hi rend="italic">Pennen</hi> at giøre sig giældende og kom
derved virkelig til Hæder og Ære <hi rend="italic">paa
Papiret,</hi> men det var ogsaa Alt, og maa<pb n="181" ed="VU" type="edition"/>
nødvendig blive Alt, naar ikke enten <hi rend="italic">Livet,</hi> som i
<hi rend="italic">
<placeName key="fak5">England</placeName>,</hi> kan
udvikle sig aldeles uafhængig af <hi rend="italic">Sko<pb type="text" facs="1836_563_fax078.jpg" n="74" ed="A"/>len,</hi> eller <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi> virkelig kommer til at <hi rend="italic">herske</hi> i <hi rend="italic">Den.</hi> Man har derfor ogsaa giennem det
Attende Aarhundrede paa en Maade <hi rend="italic">indført</hi> <pb n="51" ed="Gskv" type="edition"/>det i
alle Skoler, men ingenlunde som <hi rend="italic">Herre,</hi> kun som <hi rend="italic">Træl,</hi> i de lærde Skoler som <hi rend="italic">Træl</hi> for <hi rend="italic">Latinen</hi> og i alle
Skoler som <hi rend="italic">Træl</hi> for <hi rend="italic">Bogstav-Skriften,</hi> der dog, naar den er allerbedst, kun er <hi rend="italic">Moders-Maalets Skygge,</hi> der skal <hi rend="italic">følge, ingenlunde</hi> beherske <hi rend="italic">Legemet.</hi>
Under saadanne Omstændigheder seer det virkelig fortvivlet ud; thi
Kløften mellem <hi rend="italic">Menig-Mand</hi> og de <hi rend="italic">Bog-Lærde</hi> er giennem Aarhundreder voxet til et svælgende
Dyb, der synes knap i Skjaldens Fjeder-Ham at kunne overfares, og enhver
Bro-Lægning vilde sikkert ogsaa mislykkes, hvor ikke den <hi rend="italic">virkelige Folke-Stemme</hi> havde tilbagevundet sin naturlige
Stilling ved <hi rend="italic">Majestætens</hi> Øre; men dette maa
indgyde de <hi rend="italic">Bog-Lærde</hi> en saadan <hi rend="italic">Ærbødighed</hi> for <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi> og
avle saa levende en Overbeviisning om <hi rend="italic">Mundens</hi> For-Ret og
For-Trin til at <hi rend="italic">føre Ordet,</hi> at de ei længer
kan ansee deres egen <hi rend="italic">fremmede</hi> Betragtning og <hi rend="italic">døde</hi> Behandling af <hi rend="italic">Moders-Maalet</hi> enten for en Fuldkommenhed eller en Ubetydelighed, men
for en stor <hi rend="italic">Ulykke,</hi> hvorpaa det ligesaavel er dem som
Folket høist magtpaaliggende, der saa godt og saa snart som mueligt
raades Bod. Hvor afgiort en Sag det <pb type="text" facs="1836_563_fax079.jpg" n="75" ed="A"/>da end <hi rend="italic">før</hi> vilde været,
at de <hi rend="italic">Bog-Lærde,</hi> med faa Undtagelser, vilde af al
Magt fraraade og frabede sig en saadan <hi rend="italic">fri</hi> og <hi rend="italic">folkelig <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>,</hi> som her er foreslaaet, vil de dog <hi rend="italic">nu,</hi> naar de kun forstaae deres <hi rend="italic">egen
Fordeel,</hi> finde den høist ønskelig, som det eneste Middel,
hvorved de <hi rend="italic">Bog-Lærde</hi> efterhaanden kan tilbagevinde
det manglende <hi rend="italic">Mesterskab i Moders-Maalet</hi> og derved den
<hi rend="italic">levende</hi> Indflydelse paa Folke-Meningen og
Folke-Stemmen, der ene kan erstatte dem det uretmæssige <hi rend="italic">Herredømme</hi> derover, de nu for bestandig har mistet.
Lægger Man nu hertil den <hi rend="italic">Fædernelands-Kiærlighed</hi> og “<hi rend="italic">
<seg type="com" n="com313">Lyst til Livet</seg>
</hi>”, Man i alt
Fald hos de yngre Bog-Lærde kan giøre sikker Regning paa, da vil
Man finde, at en <hi rend="italic">Dansk <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>
</hi> for <hi rend="italic">Fæderne-Land</hi> og <hi rend="italic">Moders-Maal</hi> er langt fra
at være en luftig Drøm, da det meget mere er et nødvendigt
<hi rend="italic">Folke-Ønske,</hi> som baade Regieringen og de
Bog-Lærde vinde usigelig meget ved baade saa snart og saa godt som
mueligt at tilfredstille, medens vi skal takke Gud, vi <pb n="52" ed="Gskv" type="edition"/>tilhøre et Folk,
der hverken vil være ubeskedent i sine Fordringer eller <seg type="com" n="com289">uskiønsomt</seg> mod sine venlige Ledere paa den naturlige
Vei til Oplysning om hvad <hi rend="italic">Det ønsker</hi> at kiende, og
til et Lyksaligheds-Maal, <hi rend="italic">Det selv</hi> har <hi rend="italic">Lyst</hi> til at naae. Sagen er naturligviis vanskelig, men <hi rend="italic">Prøven</hi> er <hi rend="italic">nødvendig,</hi>
<seg n="com290" type="comStart"/>Lysten <pb type="text" facs="1836_563_fax080.jpg" n="76" ed="A"/>driver Værket<seg n="com290" type="comEnd"/>, og<pb n="182" ed="VU" type="edition"/>
<hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
<seg n="com49" type="com">Lykke</seg>
</hi> er mageløs, saa der lykkes
sjelden det <seg type="com" n="com291">Rimeligste</seg>, men altid <hi rend="italic">det Bedste</hi>.</p>
<p rend="firstIndent">Ja, <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
<seg type="com" n="com49">Lykke</seg>
</hi> er <hi rend="italic">mageløs,</hi> thi <seg n="com292" type="com">
<hi rend="italic">Latinens Afskaffelse,</hi> selv i den lærde Skole, der alt har fundet Sted i <hi rend="italic">Frankrig,</hi>
</seg> nuomstunder det <hi rend="italic">Romanske</hi>
Hoved-Land, vil i <hi rend="italic">
<placeName key="fak5">England</placeName>,</hi>
<hi rend="italic">
<placeName key="fak21">Tydskland</placeName>
</hi> og <hi rend="italic">
<placeName key="fak24">Norden</placeName>
</hi> følge af
sig selv, og ved <hi rend="italic">Moders-Maalets</hi> Herredømme bliver
Dannelsen ogsaa af sig selv paa en Maade <hi rend="italic">folkelig,</hi> det
være sig med eller uden <hi rend="italic">Aand</hi> og <hi rend="italic">Hjerte.</hi> Andensteds kan dette <hi rend="italic">Uafvendelige</hi> blive
en meget betænkelig Sag baade for <hi rend="italic">Regieringen</hi> og
de <hi rend="italic">Boglærde,</hi> men i det ældgamle <hi rend="italic">Konge-Rige</hi>
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>, saa at sige ægteviet til <hi rend="italic">Historiens Aand</hi> og dermed til al<hi rend="italic">
menneskelig Videnskabelighed,</hi> vil det ligesaavel være <hi rend="italic">Kongens</hi> og de <hi rend="italic">Lærdes</hi> som
<hi rend="italic">Folkets</hi> Triumph, naar blot ikke det Aandløse
og Dyriske, men det Aandfulde og Menneskelige faaer Overhaand. Medens nemlig den
<hi rend="italic">Romerske Historie</hi> og <hi rend="italic">Poesi</hi> var
den <hi rend="italic">forgiftigste</hi> Sjæle-Føde, Man kan
tænke sig baade for “<hi rend="italic">Kongelige</hi>” Embeds-Mænd og “<hi rend="italic">Nordiske</hi>” Lærde, vil <hi rend="italic">Dansken</hi> aabenbar være den bedst
muelige for Begge, saa her vil <hi rend="italic">Moders-Maalets</hi>
Herredømme og <hi rend="italic">Oplysningens Folkelighed</hi>
nødvendig skabe et <hi rend="italic">
<seg n="com251" type="com">Gylden-Aar</seg>
</hi> for <pb type="text" facs="1836_563_fax081.jpg" n="77" ed="A"/>alt Ædelt og Godt baade hos Høie og Lave, hos
Læg og Lærd.</p>
<p rend="firstIndent">De <hi rend="italic">Danske</hi> er det <hi rend="italic">fredeligste</hi> af alle Folk, og lade sig heller forkue, end de <hi rend="italic">daglig</hi> vil <seg type="com" n="com293">stimes</seg> med
Nogen, derfor er det meget mueligt, at selv naar hele <hi rend="italic">
<placeName key="fak12">Europa</placeName>
</hi> kom i Oprør,
vilde <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> sidde
stille; men var det ikke i Forveien levet op, ved at løses af Baandene,
hvori Det taber baade Mod og Kraft, da vilde Det opsluges af Naboerne, og <hi rend="italic">Dronningen</hi> i <placeName key="fak24">Norden</placeName>
ende med at <hi rend="italic">trælle,</hi> ventelig for <hi rend="italic">Tydsken.</hi> Dette vilde sikkert blevet Enden, hvis ikke <hi rend="italic">
<persName key="pe96">Majestæten</persName>,</hi> efter
forgiæves at have anvendt alle de andre Midler, der, efter kloge Folks
Mening, kun<pb n="53" ed="Gskv" type="edition"/>de vække <hi rend="italic">
<seg type="com" n="com288">Almeen-Aanden</seg>
</hi> og oplive <hi rend="italic">Virksomheden,</hi>
havde grebet det <hi rend="italic">Rette,</hi> ved at skabe den fri <hi rend="italic">Folke-Stemme</hi> en <hi rend="italic">ny Mund</hi> efter
Tidens Tarv; men Dette vil sandsynlig ikke blot redde <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark,</placeName>
</hi> men hæve det
til samme Glands i <hi rend="italic">
<seg n="com46" type="com">Nyaars-Tiden</seg>,</hi> som aabenbar engang i <hi rend="italic">
<seg n="com32" type="com">Fredegods-Tiden</seg>,</hi> hele <hi rend="italic">
<placeName key="fak24">Nordens</placeName> Guld-Alder,</hi> maa have
omstraalet Det. Kun er det soleklart, at <hi rend="italic">Folke-Stemmen</hi>
umuelig kan udrette saa store Ting, med mindre en <hi rend="italic">Folkelig
<seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>
</hi> kiærlig
uddanner og veileder den, saa Alt i Riget efterhaanden kan gestalte sig i
levende Sammenhæng dermed. Det er nemlig ikke blot umueligt, at <seg n="com27" type="com">det Folkelige Stats-Raad</seg> kan opfylde sin Be<pb type="text" facs="1836_563_fax082.jpg" n="78" ed="A"/>stemmelse, uden stedse
bedre at blive bekiendt med Folke-Naturens og Fæderne-Landets Tarv og
faae Moders-Maalet i sin Magt, men det er ligesaa umueligt, at <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>
</hi> kan<pb n="183" ed="VU" type="edition"/> blomstre, uden først at løses af den <seg n="com157" type="com">Kirke-Tvang</seg>, <seg type="com" n="com294">Skole-Tvang</seg> og <seg n="com295" type="com">Almisse-Tvang</seg>, der Altsammen er af fremmed
Oprindelse og forknytter saa ømfindtligt og <seg type="com" n="com304">spærlemmet</seg>, saa kiærligt og kvindeligt et <hi rend="italic">Folke-Liv,</hi> som det <hi rend="italic">Danske</hi> altid
har været og altid maa blive!</p>
<lg>
<l><seg type="comStart" n="com296"/>Gik alle Konger <seg type="com" n="com297">end</seg> paa Rad,</l>
<l>I deres Magt og Vælde,</l>
<l>De mægted dog ei mindste Blad</l>
<l>At sætte paa en Nælde,<seg n="com296" type="comEnd"/></l>
</lg>
<p rend="noIndent">og hvad er dog en Nælde mod et Menneske! hvor langt
hemmeligere, friere og forunderligere en Ting er ikke <hi rend="italic">Menneske-Livet,</hi> end Urternes paa Marken! Intet Under da, at <hi rend="italic">Skole-Mesterne,</hi> ved at ville omskabe alle Folks Liv efter
deres Hoved og Bogstav-Skrift, kun, saavidt mueligt, har slaaet alle Folk
aandelig ihjel, og hvad det <hi rend="italic">Danske Folk</hi> angaaer, da synes
Det vel, ligesom <hi rend="italic">Kvinden,</hi> at kunne giøres til hvad
Man behager, men er netop derfor ogsaa, ligesom <hi rend="italic">Kvinden,</hi>
i Grunden <hi rend="italic">aldeles uforanderligt.</hi> Hvem der har deres
Styrke i <hi rend="italic">Hovedet</hi> faaer ikke let Udseende af at have
undergaaet en <hi rend="italic">Hoved-Forandring,</hi> men det faaer Den meget
let, der, som <hi rend="italic">Kvinden</hi> og det <hi rend="italic">Dan<pb type="text" facs="1836_563_fax083.jpg" n="79" ed="A"/>ske</hi> Folk, <pb n="54" ed="Gskv" type="edition"/>kun
har sin Styrke i <hi rend="italic">Hjertet,</hi> uden at det dog er Andet end et
tomt Skin med Forandringen og er kun Sandhed, at <hi rend="italic">Hjertet</hi>
derved enten <hi rend="italic">brister</hi> eller <hi rend="italic">bløder!</hi>
</p>
<p rend="firstIndent">Naar jeg tænker paa, hvor langt dette er fra den <hi rend="italic">Latinske</hi> og <hi rend="italic">Tydske Tanke-Gang,</hi> der
i hele <hi rend="italic">sex</hi> Aarhundreder baade giennem <hi rend="italic">Kirke</hi> og <hi rend="italic">Skole</hi> har bemægtiget sig vore
<hi rend="italic">Hoveder,</hi> og, naar <hi rend="italic">Hjertet</hi>
knurrede eller krympede sig dog ved det <hi rend="italic">Unaturlige,</hi>
<seg n="com298" type="com">kiøs</seg> det med “<hi rend="italic">Bibel og Christendom</hi>”, som om det var disse Over-Naturligheder
“<hi rend="italic"><seg type="com" n="com299">Kiødets Sands</seg></hi>” oprørde sig imod; da finder jeg det vist
nok urimeligt, at selv <hi rend="italic">Engle-Tunger</hi> skulde kunne overtale
den nærværende desuden lidt tunghøre Slægt til saa
ganske at vandre i et “nyt Levnet”, og endnu urimeligere at
tænke, min døvstumme <hi rend="italic">Pen</hi> kunde dertil
bidrage det Mindste. Ja, da staaer <hi rend="italic">Han</hi> mig levende for
Øie, hvem jeg kalder “<hi rend="italic">Herre og
Mester</hi>”, om Hvem alle Tunger bekiende, at <hi rend="italic">som
Han</hi> har intet Menneske havt Ordet i sin Magt, og om hvem jeg troer, at
Han ledsagede sit Ord med mageløse Gierninger af Guddoms-Kraft og
Menneske-Kiærlighed; Han staaer levende for mig, med Taare paa Kind, med
Øiet hæftet paa sit Folks <hi rend="italic">Hoved-Stad,</hi> og
med det vaandefulde Ord paa Læberne: <seg type="comStart" n="com300"/>gid du
dog vidste endnu i Dag <pb type="text" facs="1836_563_fax084.jpg" n="80" ed="A"/>hvad der tjener til din <hi rend="italic">Fred,</hi> men nu er
det skjult for dine Øine!<seg type="comEnd" n="com300"/>
</p>
<p rend="firstIndent">Det er derfor ingenlunde i Drømme eller i nogen Slags
Ruus jeg yttrer det store, tilsyneladende urimelige Haab om <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
</hi> nærmeste<pb n="184" ed="VU" type="edition"/> Frem-Tid, det er kun fordi jeg ved <hi rend="italic">modent Overlæg</hi> fandt langt overveiende Grunde til at haabe det
<hi rend="italic">Bedste,</hi> og fandt det <hi rend="italic">umueligt</hi>
for mig at giøre noget Andet, før jeg saa rolig og saa tydelig,
som jeg kunde, havde peget paa den ny, rosenstrøede Bane, jeg saae aabnet
for det Danske <hi rend="italic">Folke-Liv,</hi> af <hi rend="italic">Dets
Frelser</hi> med <hi rend="italic">Torne-Kronen,</hi> som, efter min
Anskuelse, er Kong <persName key="pe96">
<hi rend="italic">Frederik</hi> den <hi rend="italic">Sjettes</hi>
</persName> rette <hi rend="italic">Borgerlige</hi> Kiendings-Navn. Ved <hi rend="italic">Hans</hi> Haand er
nemlig den <hi rend="italic">Danske Bonde-Stand</hi> frelst fra sin lange,
uforskyldte <hi rend="italic">Trældom,</hi> ved <hi rend="italic">Hans
Livsalighed</hi> fremlokkedes den gamle <hi rend="italic">
<rs key="myth408" type="myth">Hjarne</rs>-Sang,</hi> der laae begravet i <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmarks</placeName>
</hi> Hjerte ligefra <hi rend="italic">
<rs key="myth137" type="myth">Fredegods</rs>
</hi> Dage, og
endelig <pb n="55" ed="Gskv" type="edition"/>
<seg n="com338" type="com">skar</seg>
<hi rend="italic">Han</hi> Folke-Munden for det ulykkelige <hi rend="italic">Tunge-Baand,</hi> der var blevet saa gammelt, at det syndes en
ulægelig Natur-Feil. Det var de tre store <hi rend="italic">Mirakler,
Fornyelsen</hi> krævede, og om deres Muelighed var det naturligt at
tvivle; men hvad der meer behøves er i Sammenligning kun Smaa-Ting, som
<hi rend="italic">Konge-Haanden</hi> uden mindste Fare, naar Den dertil
føler sig bevæget, kan udrette med et <pb type="text" facs="1836_563_fax085.jpg" n="81" ed="A"/><hi rend="italic">Penne-Strøg;</hi> thi paa <hi rend="italic">Tvangen</hi> nær kan næsten alle Indretninger blive, som de
ere, og selv den “<hi rend="italic">Danske <seg type="com" n="com231">Høi-Skole</seg>
</hi>”, har vi seet, er for længe
siden baade stiftet og udstyret, saa den behøver kun at tilbagegives til
sin forfeilede Bestemmelse. Stor nok kan den Forandring i <hi rend="italic">Tanke-Gangen</hi> være, som hertil udkræves, men <hi rend="italic">større</hi> end den, der maatte foregaae i et <hi rend="italic">Præste-Hoved</hi> af den <hi rend="italic">gamle</hi>
Skole, før denne Pen kom til at pege saaledes, er Forandringen dog <hi rend="italic">ikke,</hi> og da den er til det <hi rend="italic">Folkelige</hi> fra <hi rend="italic">Arilds-Tid,</hi> kan den aabenbar i et
Øieblik foregaae hos <hi rend="italic">Dannemænd</hi> i
Hundredtusind Tal, især da den aldrig har holdt op at herske hos vor
Frue: <hi rend="italic">Danne-Kvinden.</hi> Da <hi rend="italic">Præsten</hi> nu tillige paa det Alvorligste tør forsikkre
alle dem, der ændse hans Prædiken, at “<hi rend="italic"><persName key="pe45">Christus</persName></hi>”, langt fra at
have det Mindste mod <hi rend="italic">Kirkens, Skolens</hi> og <hi rend="italic">Godgiørenhedens,</hi> som er <hi rend="italic">Troens,
Haabets</hi> og <hi rend="italic">Kiærlighedens</hi> Frihed,
tvertimod anbefaler den til alle sine Discipler, og vil øiensynlig <hi rend="italic">velsigne det</hi> verdslige <hi rend="italic">Rige,</hi> hvor
den i Sandhed bliver “<hi rend="italic">Lov og Ret</hi>”, saa er
det intet Sværmeri, men en ligesaa rimelig som kiærlig Formodning,
at <hi rend="italic">
<placeName key="fak14">Danmark</placeName>,</hi> efterat
have gjort de første Skridt, som <hi rend="italic">koste,</hi> ogsaa vil
giøre de Følgende, som <hi rend="italic">lønne sig,</hi> og
ingenlunde vægre sig <pb type="text" facs="1836_563_fax086.jpg" n="82" ed="A"/>ved at træde i sine egne ældgamle, priselige Fod-Spor,
da Forstands-Øiet atter opdager dem, og Mellem-Tiden selv har bortryddet
de Hindringer, den optaarnede, ei for at afbryde Banen men for at hindre
ubetimelige Anstrængelser.</p>
<p rend="firstIndent">De eneste <hi rend="italic">virkelige</hi> Hindringer for det
<hi rend="italic">Danske Folke-Livs</hi> glædelige Fornyelse er “<seg type="com" n="com301"><hi rend="italic">Gjælden</hi></seg> og <seg n="com315" type="com"><hi rend="italic">Bonde-Sagen</hi></seg>”, men naar kun de ædle <hi rend="italic">Natur-<pb n="185" ed="VU" type="edition"/>Kræfter</hi> tilbagevinde deres fri Virksomhed i den nyskabte <hi rend="italic">Kongelige Orden,</hi> naar vi ikke sprænge os selv ved at prøve paa Umueligheder, og ei røre meer end høist nød<pb n="56" ed="Gskv" type="edition"/>vendigt ved det ømme Sted, vil sikkert ogsaa disse to gamle Saar læges langt hastigere end Man skulde tænkt, det Ene af <hi rend="italic">Tiden og <seg n="com49" type="com">Lykken</seg></hi> og det Andet af det mageløse <hi rend="italic">Danske</hi> Hjerte. Ja, af Alt hvad der i hedensk Blindhed forgudedes paa Jorden var Intet saa guddommeligt som dette <hi rend="italic">Hjerte,</hi> fra Arilds-Tid fælles for <hi rend="italic">Kongen</hi> og <hi rend="italic">Folket,</hi> hængende fast ved <hi rend="italic">Fæderne-Landet</hi> og liggende paa Tungen i vort liflige <hi rend="italic">Moders-Maal,</hi> saa Det kan giøre større Ting end Disse, og lære hele Folket at synge med Fryd:</p>
<lg>
<l><seg n="com302" type="comStart"/>Mens selvgjort Lyn og Torden,</l>
<l>I Raad-Huus og paa Val,</l>
<l>Bortskræmmed Fred fra Jorden,</l>
<l>Udbredte Død og Kval,</l>
<l><pb type="text" facs="1836_563_fax087.jpg" n="83" ed="A"/>Kun gienlød <hi rend="italic"><placeName key="fak14">Danmarks</placeName></hi> Vange</l>
<l>Af høie Fryde-Sange</l>
<l>Til Freds og <hi rend="italic"><persName key="pe96">Fredriks</persName></hi> Priis!</l>
</lg>
<lg>
<l>Det gienlød vidt paa Jorden:</l>
<l>“<seg type="com" n="com320">Han løser alle Baand</seg>”,</l>
<l>Den ædle Drot i <placeName key="fak24">Norden</placeName>,</l>
<l>Ham driver Friheds Aand;</l>
<l>Han binder kun fra Oven</l>
<l>Urettens Haand med Loven,</l>
<l>Sit Folk med <hi rend="italic">Kiærlighed!<seg type="comEnd" n="com302"/></hi></l>
</lg>
<pb type="periText" facs="1836_563_fax088.jpg"/>
<pb type="periText" facs="1836_563_fax089.jpg"/>
<pb type="periText" facs="1836_563_fax090.jpg"/>
</div>
</body>
</text>
</TEI>
|